Bildegalleri medisinplanter
Medisin-, krydder- og matplanter fotografert av Rolv Hjelmstad

Startside > Bilder > Medisinplanter > Åkersnelle / Kjerringrokk  

Åkersnelle / Kjerringrokk
Equisetum arvense
 Sporebærende vårstengler av åkersnelle. Disse brukes ikke som urtemedisin.
Sommerstengler av åkersnelle
Sommerstengler av åkersnelle
Et tett bestand av åkersnelle
Et stort bestand av åkersnelle
Tørket urt av åkersnelle / kjerringrokk
Fire av de viltvoksende snelleartene i Norge kan være vanskelige å skille fra hverandre, og de blir ofte forvekslet. Det er bare åkersnelle som bør brukes som medisin.

Åkersnelle Engsnelle Myrsnelle Skogsnelle
Equisetum arvense Equisetum pratense Equisetum palustre Equisetum sylvaticum
De to snelleartene som oftest forveksles er åkersnelle (til venstre) og engsnelle (til høyre).
Hos åkersnelle er greinene robuste og peker skrått oppover. Hovedstengelen er markert furet, men glatt å ta på. Greinene er utpreget kantete, og kantene er spisse nesten som vingekanter.
Hos engsnelle er greinene tynnere og mykere, og står rett ut eller henger litt nedover. Det innerste leddet i hver greinkrans er gjerne bøyd og greinene er ofte småkrokete (se bildet under). Hovedstengelen er rund og finstripet og sandpapiraktig ru å ta på. (Hos skogsnelle har greinene sidegreiner, noe som gjør at den er lett å skille fra disse to artene).
En annen skillekarakter mellom åkersnelle og engsnelle er at hos åkersnelle (planten til venstre) er nederste leddet på greinene lengre enn tannkransen på hovedskuddet, mens det hos engsnelle (planten til høyre) er like langt eller noe kortere enn tannkransen på hovedskuddet.
Her vokser åkersnelle og engsnelle sammen. Engsnelleplantene har tynnere og noe hengende greiner, mens greinene på åkersnelle peker skrått oppover.
Åkersnelle (til venstre) og myrsnelle (til høyre) er også lett å forveksle. Her er det viktig at man ikke tar feil, da myrsnelle anses som temmelig giftig.
Hos åkersnelle (planten til venstre) er nederste leddet på greinene lengre enn kransen på hovedskuddet, mens det hos myrsnelle (planten til høyre) er mye kortere enn kransen på hovedskuddet.
Hos myrsnelle har greinene i hver krans ofte ulik lengde, men planten kan også mangle greinkranser. Noen ganger sitter det et sporehus i toppen av stengelen. Myrsnelle vokser helst på myr og i veigrøfter.
Dette bildet viser typiske eksemplarer av engsnelle (til venstre), åkersnelle (i midten) og myrsnelle (til høyre).
Sommerstengelen av åkersnelle (kjerringrokk) inneholder kiselsyre som er delvis vannløselig, og avkok brukes ved sykdommer i nyrene og urinveiene, samt ved vannansamlinger i kroppen (ødemer). Åkersnelle er også svært astringerende og kan være et fint blodstillende og sårhelende middel. Innholdsstoffene i åkersnelle fremskynder helingen av bindevev og øker dets styrke og elastisitet, samtidig som de har en styrkende virkning på hud og hår. Derfor brukes urten mye i urtebaserte skjønnhetsprodukter og hårsjampoer. Mange anvender dessuten urtete av åkersnelle som et generelt fordøyelsesfremmende middel.
Faktaside om åkersnelle

Bildeoversikt medisinplanter

Foto ©:  Rolv Hjelmstad

OBS!  Bildene må ikke kopieres, lastes ned, eller publiseres andre steder uten skriftlig tillatelse fra fotografen.
ATTENTION!  Images may not be copied, downloaded, or used in any way without a written permission of the photographer.