Bildegalleri medisinplanter
Medisin-, krydder- og matplanter fotografert av Rolv Hjelmstad

Startside > Bilder > Medisinplanter > Chaga / Kreftkjuke  

Chaga / Kreftkjuke
Inonotus obliquus
Det er vanlig at barken på bjørka får en rustrød farge nedenfor der chagasoppen sitter.
Chaga / kreftkjuke vokser oftest på bjørk. Soppen er gjerne lettest å finne om vinteren når bjørka mangler blad.
Bildet viser et bjørketre som har knekt i vinden på det stedet hvor en chagasopp har gitt en råteskade, trolig fordi treet tidigere har hatt en skade på dette stedet.
Bildet viser en chagasopp som vokser på gråor, noe som er svært sjelden. Det antas at sopper som har vokst på bjørk har størst medisinsk virkning.
Soppen ser ut som en forkullet rirkule. Bildet ble tatt 11/8 2009.
Her er chagasoppen gjennomskåret mens den ennå sitter på treet. Man ser at soppen er gul- og brunmarmorert innvendig og har en korkaktig konsistens.
Bildet viser såret på bjørkestammen etter at hele chagasoppen er hogd av (11/8 2009).
Bildet viser såret på bjørka fire år etter at chagasoppen ble hogd av (se bildet over). Soppen har nå vokst delvis ut igjen og dannet en tynn "sårskorpe" på treet. Bildet er tatt 29/9 2013. Dette viser at hvis treet ikke dør, vil soppen etter hvert kunne vokse ut igjen, men det vil ennå gå mange år før den er stor nok til eventuelt å kunne høstes på ny. Når man tar av en chaga, er det (som vist på bildet nedenfor) gunstig å la det sitte igjen litt sopp rundt kantene, for da har chagaen bedre mulighet til fortsatt å kunne vokse, og vil etter hvert kunne dekke til og "reparere" såret som er påført treet.
Når man høster chaga, er det viktig at man får med både det svarte og oppsprukne laget ytterst og den gulbrune og korkaktige indre delen av soppen. Den svarte overflaten på soppen ser lite delikat ut, men inneholder mye melanin, som er et viktig helsebringende stoff.
Den fertile (sporeproduserende) delen av chagasoppen ses sjelden. Den utvikler seg under barken på bjørka når treet er dødt og vil etter hvert presse barken løs fra stammen. De svarte klumpene på høyre side av trestammen er chagasoppen slik vi er vant med å se den, men når treet er dødt vil disse sopputvekstene tørke inn og bli harde og sprø, og da egner de seg ikke lenger til medisinsk bruk.
Når barken bøyes til side kommer den fertile delen av soppen bedre til syne.
Bildet viser den fertile (sporeproduserende) delen av chagasoppen og en inntørka chaga på venstre side av treet.
Nærbilde av den fertile (sporeproduserende) delen av chagasoppen.
Ofte finner man på bjørkestammer halvkuleformede utvekster med mørk farge og som er treharde innvendig (bildet over). Disse utvekstene, som kalles rirkuler eller kåter, må ikke forveksles med chagasopp.
Tørket og grovt oppmalt chagasopp.
Ferdig kokt chagate. Teen får en svart farge og smaker faktisk ganske godt, slik at den gjerne kan være en erstatter for både kaffe og svart te.

Helt tilbake til 1500-tallet finnes det opptegnelser som viser at chaga har vært anvendt i folkemedisinen. I Russland og andre østeuropeiske land har soppen tradisjonelt vært brukt som middel mot kreft, dårlig fordøyelse, magesmerter, lever- og hjertesykdommer, innvollsorm, sår og tuberkulose, og som et innvendig og utvendig rensemiddel. I 1958 fant man gjennom vitenskapelige studier i Finland og Russland at chaga hadde en epokegjørende effekt ved brystkreft, leverkreft, livmorkreft og magekreft, i tillegg til å motvirke høyt blodtrykk og diabetes. Urtelegen David Winston hevder at chaga er den kraftigst virkende antikreft-soppen som finnes. Chaga har ellers immunstyrkende, betennelseshemmende og virushemmende effekt mot influensavirus og HIV, og skal være den kraftigste antioksidanten som er funnet i naturen.

Faktaside om kreftkjuke

Bildeoversikt medisinplanter


Foto ©:  Rolv Hjelmstad

OBS!  Bildene må ikke kopieres, lastes ned, eller publiseres andre steder uten skriftlig tillatelse fra fotografen.
ATTENTION!  Images may not be copied, downloaded, or used in any way without a written permission of the photographer.