Startside > Bilder > Medisinplanter > Poleimynte  

Å bruke poleimynte som medisin var mer vanlig i tidligere tider, og urten var kjent for å kunne fordrive lopper, derav det alternative navnet "loppeurt". De sterkt aromatiske bladene og blomstene til poleimynte har antiseptiske, krampeløsende, svettedrivende, menstruasjonsdrivende, beroligende og stimulerende egenskaper, og virker sammentrekkende på slimhinnene. Poleimynte kan, særlig når den kombineres med andre urter, brukes innvortes i form av urtete ved dårlig fordøyelse og mye tarmgass. Urten kan også være et aktuelt middel mot hodepine og mindre alvorlige luftveisinfeksjoner som katarrer, og i form av en svettedrivende varm te kan urten bidra til å dempe feber og lindre forkjølelse og influensa. Poleimynte stimulerer livmorens muskulatur og setter i gang menstruasjonen, og urten har blitt brukt ved ulike menstruasjonsplager og som et abortfremkallende middel. Urten er tidligere også anvendt utvortes som et omslag på sår, skabb, hudbetennelser, eksem, kløe og kribling i huden, samt på revmatiske smerter inkludert urinsyregikt. Siden poleimynte er potensielt giftig, brukes urten lite i våre dagers urtemedisin.

Den eteriske oljen fra poleimynte inneholder det svært giftige stoffet pulegon, noe som gjør at både innvortes og utvortes bruk av oljen blir frarådd. Oljen må under ingen omstendighet anvendes under svangerskap.

Foto ©:  Rolv Hjelmstad