Antioksidanter er i skuddet som aldri før. I den siste tiden har det dukket opp en te på markedet som kalles rooibos (uttales royboss), og som markedsføres med påstander om at den er svært helsebringende fordi den inneholder store mengder antioksidanter.

Rooibosplanten er en sørafrikansk busk i ertefamilien som man lager en rødfarget te av. Teen inneholder ikke koffein eller teofyllin, svært lite garvestoffer, men mye antioksidanter av polyfenoltypen. Selv om teen foreløpig er lite kjent blant folk flest i Norge, har den vært brukt i generasjoner i områdene ved Cedarbergfjellene i Sør-Afrika. Mange av de som selger teen påstår at den har en rekke positive virkninger på vår helse, og viser til nylig utførte studier som forteller at antioksidantene som finnes i rooibos-teen kan beskytte mot kreft, hjertesykdommer og slag. Men hva ligger det i disse påstandene?

Historisk bakgrunn

Det er mer enn 300 år siden de innfødte i fjellområdene i de vestlige områdene av Sør-Afrika først samlet vill rooibos og brukte den til å lage te av. Disse folkene oppdaget at de kunne brygge en søt og smakfull te av blad og stilker på rooibosplanten. De kuttet av stilkene, knuste dem med en trehammer, la dem i hauger og gjæret dem, for deretter å soltørke plantedelene. Botanikere ble først kjent med rooibos da teen ble introdusert for dem av Khoifolket i 1772.

Rooibos ble en kulturplante tidlig på 1930-tallet, og har blitt dyrket kommersielt siden andre verdenskrig. I våre dager eksporteres rooibos til land over hele verden, inklusive Tyskland, Japan, Nederland, England, Malaysia, Sør-Korea, Polen, Kina og USA. I 1999 ble 29% av Sør-Afrikas totale rooibosproduksjon eksportert til 31 land. Eksporten i 2000 var to og en halv gang så stor som i 1999, og siden da har eksporten bare fortsette å vokse. Den internasjonale etterspørselen etter rooibos har økt mye etter at handelssanksjonene mot Sør-Afrika ble lempet på i løpet av 1990-årene.

Høsting og foredling av rooibos

Når rooibos blir dyrket kommersielt, blir de nålelignende bladene og stilkene høstet om sommeren, som i Sør-Afrika er fra januar til mars. Plantene kuttes om lag 30 cm over bakken, og utvikling av nye greiner og blad vil neste vår starte fra det som står igjen av planten. Rooibos kan behandles på to forskjellige måter, noe som resulterer i to ulike typer te. De grønne bladene og stilkene blir enten tørket umiddelbart for å unngå oksydasjon, eller de blir knust og gjæret. Den tradisjonelle gjærete teen blir laget på prinsipielt samme måte i dag som det de innfødte gjorde for hundrevis av år siden, noe som også gjelder soltørkingen. Redskapene som benyttes i våre dager er imidlertid litt mer sofistikerte. For å sikre at rooibosteen ikke inneholder bakterier eller forurensninger blir teen damp-pasteurisert som et siste trinn før den pakkes og eksporteres.

Den gjærede typen kalles rød te, da gjæringen forandrer fargen på bladene til oransjerød, en farge som også teen får. Det er denne særegne fargen som har ført til det afrikanske navnet rooibos, som betyr rød busk. Den ugjærede typen, ofte kalt grønn rooibos, inneholder høyre nivåer av polyfenol-antioksidanter, da planten mister en del av polyfenolene under gjæringsprosessen.

Begge typene av rooibos er tilgjengelig på verdensmarkedet som ren te eller som te med smakstilsetninger. I Norge er det imidlertid den røde teen som er lettest å få tak i. Teen kan kjøpes i løs vekt eller i teposer, og den kan stamme fra planter som enten er dyrket konvensjonelt eller etter organiske dyrkingsmetoder. Rooibos er gradert etter farge, smak og hvor mye bladene er knust, og den beste kvaliteten kalles ”supergrade”. Teen har en mild smak, er ikke bitter, og kan drikkes både varm og avkjølt. Den ugjærede varianten har en meget mild ”grønn” smak som ligner den hos grønn te, men uten dennes snerpende egenskaper. Den gjærede typen er helt forskjellig, med en sterkere søt og fruktlignende smak. Den milde smaken på rooibos har gjort at teen er populær å bruke i ulike urteteblandinger.

Antioksidanter i rooibos

Man mener at såkalte frie radikaler (ustabile molekyler som har mistet et elektron) kan skade DNA i cellene og bl.a. kunne føre til kreft. De frie radikalene kan også oksydere kolesterolet i blodet, noe som kan føre til avleiringer i blodårene, hjerteinfarkt og hjerneslag. Antioksidanter virker ved at de binder seg til disse frie radikalene før de gjør skade. Noen antioksidanter kalles polyfenoler fordi de inneholder fenolringer i sin kjemiske struktur. Polyfenoler er vanlige i planteriket, og har flere funksjoner. De danner pigmenter som bl.a. kan virke som beskyttelse mot intenst sollys, de kan virke både tiltrekkende og avskrekkende på insekter, og de kan dessuten fungere som antibiotika og antioksidanter. Polyfenolene er inndelt i undergruppene flavonoider og fenolsyrer. Undersøkelser har vist at rooiboste inneholder ganske mye polyfenol-antioksidanter, både som flavonoider og fenolsyrer, som begge er gode til å bekjempe frie radikaler. Også svart og grønn te inneholder polyfenoler, men av en annen type enn i rooibos, slik at det er vanskelig å sammenligne den antioksidative virkningen av de ulike teslagene.

Selv om rooibos påstås å bidra til å forhindre utviklingen av kreft, er lite foreløpig kjent om effekten av rooibos på ulike kreftformer. Forskere trenger å finne ut hvilke antioksidanter i rooibosteen som absorberes av kroppen og hvor mye te som trengs for å få en målbar effekt. I så henseende er ingen studier på mennesker ennå foretatt.

Rooiboste mot mange helseplager

Av de innfødte i Sør-Afrika blir rooiboste ansett for å ha en sterkt helbredende kraft, og er blant dem kjent som "The Miracle Tea".  Mye av tradisjonen som var knyttet til de innfødtes tidligere medisinske bruk av teen har nok gått tapt, og i Sør-Afrika er teen i nyere tid stort sett bare blitt inntatt som en velsmakende drikk. Interessen for teens mange gode egenskaper har imidlertid igjen kommet i fokus i løpet av de siste tiårene. Mange av de som distribuerer rooiboste påstår ofte at den kan hjelpe ved allergier, søvnproblemer, fordøyelsesproblemer, hodepine og andre plager, selv om disse påstandene ikke bestandig er blitt verifisert gjennom vitenskapelige studier.

Den aller største interessen for teens helsebringende effekter kom etter 1968, da en sørafrikansk kvinne, Annekie Theron, fant ut at rooiboste lindret kolikken til hennes baby. Når hun søkte i litteraturen fant hun imidlertid ingen skriftlig dokumentasjon på rooibosteens gode egenskaper, og begynte derfor selv med eksperimenter på babyer som hadde kolikk og allergier. Hun konkluderte med at rooibos hjalp disse barna, og publiserte i 1970 sine oppdagelser i en bok med tittelen ”Allergies - an Amazing Discovery”. Etter det patenterte hun en rooibosekstrakt som nå brukes i kosmetiske produkter, og hun lagde også sin egen serie med helse- og kosmetikkprodukter.

I våre dager anbefaler sørafrikanske leger rooibos mot barnekolikk, og man gir da babyen rooiboste fra tåteflaske. Dette kan dempe krampene, bedre fordøyelsen og gi en dyp og god søvn. I Sør-Afrika brukes rooibos mot oppblåst mage også hos voksne. Siden rooibos inneholder lite garvestoffer, vil den ikke påvirke jern- og proteinopptaket i tarmen i nevneverdig grad. Rooibos vil heller ikke gi halsbrann eller forstoppelse. I tillegg vil kalsium i teen bidra til å styrke tenner og beinbygningen. Sink og magnesiuminnholdet fremmer en frisk hud og et velutviklet nervesystem. Utvortes kan rooiboste påføres for å lindre eksem, hudallergier og bleieutslett. Med bakgrunn i alle disse anvendelsesmåtene kan rooiboste være en fin gave til foreldre med små barn.

Forskning på rooibos

Den folkelige bruken av rooibos har vist at teen har effekt ved mange helseplager, selv om det så langt ikke er gjort særlig mange vitenskapelige undersøkelser som kan bekrefte dette. Man har heller ikke med sikkerhet identifisert de stoffene i teen som kan være årsak til de gode medisinske virkningene ved bl.a. hudplager og fordøyelsesproblemer.

Studier nylig utført i Japan og Sør-Afrika viser at rooibos kan hjelpe til med å bekjempe virus. Denne antivirale egenskapen kan være spesielt nyttig for toppidrettsutøvere som er mer utsatt for virusinfeksjoner enn andre. De samme studiene viste at rooiboste signifikant kunne redusere opphovninger, og rooibos kan i så måte være nyttig for å lindre muskel- og leddbetennelser. Det ble videre funnet at rooiboste har krefthemmende egenskaper. Disse siste resultatene stammer fra laboratorieundersøkelser på dyr, men forskerne tror at rooibos kan ha samme effekt på levende mennesker.

En velsmakende og sunn drikk

Blant de mange gode egenskapene til rooibosteen som ofte trekkes fram, er at den ikke inneholder koffein eller teofyllin, og at den har et lavt innhold av garvestoffer. Mangelen på koffein og teofyllin gjør at teen kan inntas av personer som er redd for disse stoffenes stimulerende effekt, og den kan også inntas i store mengder som en tørstedrikk uten at det gir negative effekter. Rooibos inneholder bare små mengder garvestoff, noe som gjør at den ikke har den samme snerpende virkningen som vanlig te, og at den ikke blir bitter selv om den trekkes lenge. Rooiboste kan derfor anbefales som et godt alternativ til de som foretrekker en lite astringerende te med mild smak, eller for de som får problemer med fordøyelsen etter å ha inntatt te med mye garvestoffer. Rooibos har ellers et høyere fluoridinnhold enn vanlig te, noe man mener kan virke beskyttende mot tannråte. En annen stor fordel med rooiboste er at den er naturlig søt. Det medfører at man ikke trenger å søte den på noe vis, verken med sukker, honning eller annet søtstoff.

Bok om roobibos

I Norge har det kommet ut en bok som beskriver rooibosteens mange velgjørende egenskaper. Den heter ”Rooibos – mer enn vann med te i”, og er skrevet av Kirsten Santelmann. Boka har utførlig omtale av rooibosteen, og en rekke oppskrifter som viser hvordan teen kan benyttes i mat, drikke og hudpleie.

Rooibosteen er rødbrun av farge	Utbredelsen av rooibosplanten i Sør-Afrika.

Litt om rooibosplanten

Rooibos er en buskformet vekst i ertefamilien, og er hjemmehørende i fjellområdene i det vestlige Sør-Afrika. Planteslekta Aspalathus inneholder mer enn 200 arter som er viltvoksende i de sørlige delene av Afrika. Aspalathus linearis, den arten som kalles rooibos, er en svært formrik plante. Mange av variantene som er funnet i naturen er beskrevet i litteraturen, hver og en med et karateristisk utseende og særegen geografisk utbredelse. Noen former er krypende og blir ikke høyere enn 30 cm, mens andre har en opprett vekst og kan nå høyder på 2 meter. De typene av viltvoksende rooibos som har blitt brukt til å lage te av er enkelte ganger blitt benevnt som rød, svart, grå eller rødbrun rooibos. Den rooibosen som dyrkes kommersielt til te, er den røde typen, også kjent som Rockland-typen. Den er hjemmehørende i den nordlige Cedarberg-regionen. Rockland-typen vokser opprett, og blir opp til 1,5 m høy. Den har en enkelt stamme fra basis som deler seg rett over bakkenivå i mange tynne greiner som bærer glinsende grønne, nålelignende blad som er 1 – 4 cm lange. Planten har små gule, gyvel-lignende blomster om våren eller tidlig på sommeren, og fra hver blomst utvikler det seg en ertebelg med ett frø.

Rooibos er tilpasset et næringsfattig, surt jordsmonn og varme, tørre somrer. I tillegg til et nettverk av røtter i jordoverflaten har planten en lang pelerot som kan gå hele to meter ned i bakken og hjelper planten å finne vann under tørkeperioder gjennom sommeren. Siden rooibos er en erteplante, har den nitrogenfikserende bakterieknoller på røttene, noe som gjør at den kan overleve i de karrige Cedarbergfjellene, og disse bakterieknollene reduserer også behovet for nitrogengjødsling på plantasjene. Rooibosplantene skal visstnok kunne tåle noe frost, men vil ikke klare seg utendørs i de kjølige og fuktige vintrene som vi har her i landet, så vi nok bare glemme tanken på å kunne dyrke rooibos i Norge.

Litt om te

Strengt tatt skal ordet te være reservert uttrekk i vann av bladene til den alltidgrønne tebusken (Camellia sinensis), mens uttrekk laget av urter som rooibos, i vitenskapelig treminologi skal kalles tisaner. Gjennom tidene har det imidlertid blitt vanlig å bruke betegnelsen te om varmtvannsuttrekk av mange forskjellig urter, og den utvidete måten å bruke betegnelsen te på anvendes også når det gjelder rooibos. Den blir ofte kalt rød te da den vanligste utgaven av den har en rødbrun farge.

Fordeler med rooiboste

■  Rooiboste er en ren drikk som ikke er tilsatt kunstige fargestoffer, konserveringsmidler eller andre tilsetningsstoffer. Den er naturlig søt og trenger ikke å søtes med sukker, honning eller andre søtningsmidler.

■  Teen har vist god effekt på spedbarnskolikk, og kan lindre mange ulike plager i fordøyelsessystemet hos både barn og voksne, f.eks. forstoppelse, kvalme, oppkast, halsbrann og magesår.

■  Rooibos kan ha en dempende effekt på forskjellige typer allergier som høysnue, eksem og astma.

■  Det høye innholdet av antioksidanter i rooibos gjør at den styrker immunforsvaret og har en positiv effekt i forhold til aldringsprosessen i cellene.

■  Når teen brukes utvortes, kan den ha en velgjørende virkning på huden. Den lindrer kløe og kan lette hudirritasjoner som eksem, bleieutslett og kviser. Vask ansiktet med rooiboste i stedet for vann for å friske opp hudfargen.

■  Rooibos har en generelt beroligende virkning og kan med hell drikkes av folk som plages av søvnproblemer, tendens til nervøsitet og depresjon, hodepine eller høyt blodtrykk. En kopp rooiboste ved leggetid kan bidra til å sikre deg en god natts søvn.

■  Hvis teen ikke tilsettes sukker, vil den inneholde minimale mengder kalorier. Derimot tilfører den kroppen mange viktige vitaminer og mineraler. Da den inneholder svært lite garvestoffer, vil den ikke hemme opptaket av jern eller proteinene i maten slik andre teer kan gjøre. Rooibos inneholder ikke oksalsyre, og kan derfor drikkes uten problemer av personer som lider av nyrestein.

■  I matlagingen kan rooiboste erstatte melk eller vann i nesten alle oppskrifter. Den kan brukes som en base i marinader for kjøtt og kylling, da den er en naturlig kjøttmørner.

■  Rooibos er svært økonomisk i bruk da brukte blad eller teposer kan trekke på nytt i varmt vann uten at det blir dårlig ettersmak. Dette kan gjøres fordi rooibos inneholder lite garvestoffer.

■  Også potteplanter liker rooiboste. Bruk eventuelt overskytende te som er blitt kald til å vanne blomstene med.

■  Bad kjæledyr i rooiboste for å lindre eventuelt eksem. Man kan også tilsette rooiboste til maten deres.

■  Rooibos kan oppbevares i lufttette beholdere over lang tid uten å miste duft og smak.

Av de grunnene som er nevnt over, er rooiboste en fin drikk for både voksne og barn i alle aldre. Også gravide og ammende kvinner kan nyte denne teen uten betenkeligheter. Det er en drikk som passer godt som morgendrikk, som tørsteslukker i løpet av dagen, eller som en avslappende drikk før sengetid.