Antioksidanter

Startside > Urtemedisin > Urtemedisinske ord og uttrykk > Antioksidanter

 

Næringsmidler som har et høyt innhold av antioksidanter hjelper til å redusere mengden av frie radikaler. Her kan du lese om hva det betyr.

Et populært emne i våre dagers helsedebatt er hvilken rolle frie radikaler spiller for mange sykdommer. Spesiell oppmerksomhet har vært rettet mot aldersrelaterte plager som åreforkalkning, Alzheimers sykdom og aldersbetinget synsnedsettelse (makuladegenerasjon). Frie radikaler kan også spille en rolle ved andre sykdommer som forekommer hyppig i våre dager, inkludert hjerte-karsykdommer og kreft.

Frie radikaler er grupper av atomer som raskt inngår i kjemiske reaksjoner uten at de selv blir forandret. Det er stoffer som dannes i kroppen som et biprodukt av stoffskiftet. Vi produserer alle frie radikaler, men har også stoffer i kroppen som holder dem i sjakk, de såkalte antioksidantene. Normalt dannes det frie oksygenradikaler i så små mengder at kroppen klarer å ta hånd om dem, men når frie radikaler opptrer i store mengder, kan de naturlig forekommende antioksidantene i kroppen bli overbelastet med den følge at det kan oppstå skader på cellene. I vårt moderne samfunn finnes det mange kilder til økt produksjon av frie radikaler. Det kan f.eks. være alkoholbruk, sigarettrøyk og miljøforurensninger som sprøytemidler i landbruket. Mengden av frie radikaler kan også øke ved overeksponering for ultrafiolett stråling fra solen. Stress og kroniske sykdommer kan dessuten føre til økt dannelse av frie radikaler. Man skal også huske at vårt naturlige forsvarssystem vil svekkes med alderen og da vil frie radikaler ha større mulighet til å forårsake skade. For å fange opp og uskadeliggjøre de frie radikalene slik at de ikke gir skader på kroppen, har vi behov for god tilgang på antioksidanter som kan hindre oksidering. Kroppen produserer selv antioksidanter, men det vil være til god hjelp å tilføre slike stoffer gjennom maten vi spiser. Rike kilder for antioksidanter er bær, frukt og grønnsaker, og særlig bær inneholder mer antioksidanter enn alle andre matvarer. De viktigste antioksidantene i frukt og bær er vitamin C, flavonoider og polyfenoler, og med meste av disse stoffene finnes i skallet på bærene og fruktene. Bærslag med særlig mye antioksidanter er blåbær, krekling, solbær, markjordbær, bjørnebær, bringebær, svarthyllbær, molte, tyttebær og tranebær.

Næringsmidler som har et høyt innhold av antioksidanter kan derfor være til hjelp for å redusere mengden av frie radikaler. For eksempel vil mat og kosttilskudd med vitamin C og E, betakaroten og mineraler som sink, selen og mangan bidra til å øke mengden av antioksidanter i kroppen. Spesielt viktige er de såkalte bioflavonoidene (ofte bare kalt flavonoider) som finnes i mange spiselige planter (inklusive bær og urter) og vanlige matvarer. Disse stoffene er noen av naturens mest kraftfulle antioksidanter. Den viktigste undergruppen av flavonoider er antocyanene, som gir bær og frukt rød, fiolett og blå farge, og særlig bær med mørk blå farge er rike på antocyaner.

For å sørge for at kroppen har nok antioksidanter, er det gunstig å øke inntaket av matvarer med et høyt innhold av flavonoider. Flere tusen forskjellige naturlig forekommende flavonoider er kjent, og mange av disse finnes i frukt og bær. Flavonoider hjelper blant annet til med avgiftning av kroppen, de styrker immunforsvaret, hjelper til å senke et høyt blodtrykk, hemmer blodplatenes tendens til å klebe seg sammen og hjelper til å bekjempe bakterier og virus. Høyt inntak av flavonoider gjennom maten er derfor knyttet til en lavere risiko for å pådra seg hjerte-karsykdommer som blodpropp og hjerneslag. Nyere data gjør at vi også kan inkludere kreftbeskyttelse som en effekt av antioksidanter, og her har grønn te kommet spesielt i søkelyset.

Mat og urter som har et høyt innhold av isoflavonoider (noen ganger kalt fytoøstrogener), slik som soya og rødkløver, kan ha virkninger som gjør at kvinner kan bruke dem som et alternativ til hormonbehandling ved menopausen.

De helsebringende egenskapene til flavonoidene har vært kjent i urtemedisinen i mange år. Mange urter har komplekse flavonoidstrukturer som medisinsk aktive innholdsstoffer. Det gjelder f.eks. blåbær, kamille, hagtorn, tempeltre og mariatistel. Etter at det har vært forsket på hvordan de ulike flavonoidene virker i kroppen, har man også kommet fram til en organspesifikk effekt til mange av dem. Her er noen eksempler:

Medisinplante

Bioflavonoid

Kroppssystem

Blåbær

Anthocyaner

Øynene, blodåresystemet

Hagtorn

Oligomere procyanidiner

Hjertet, blodåresystemet

Tempeltre

Ginkgoflavonglykosider

Hjernen, nervesystemet, blodåresystemet

Mariatistel

Silymarin

Lever og galleblæren

Flavonoider har blitt et satsningsområde innen medisinsk forskning. Disse viktige innholdsstoffene i mat og urter vil trolig være sentrale for å forstå både de beskyttende og terapeutiske effektene til antioksidanter, særlig når det gjelder kreft og hjerte-karsykdommer.

Tilbake til ordlisten

   © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal