Høsting og oppbevaring av medisinplanter

URTEKILDEN

Startsiden > Urtemedisin > Høsting og oppbevaring

I mange tilfeller får man best resultat når man bruker friske, nyplukkede urter, men for å ha et lager av urter til bruk i vinterhalvåret bør man tørke noe plantemateriale. Her er noen huskeregler for høsting og tørking av medisinske planter.

Høsting

  • Du må være hundre prosent sikker på at det er rett planteart du plukker. Noen arter har nære slektninger som er giftige. Dette gjelder særlig innen skjermplantefamilien. Og du må ikke tro at en plante er ugiftig selv om dyr spiser den. Mange dyr har annen fysiologi enn oss, og kan tåle å spise planter som er giftige for mennesker. For eksempel er det mange fugler som kan spise giftige bær.

  • Du må vite hvilke deler av planten du har behov for, slik at du ikke høster mer av planten enn du trenger. Dette er særlig viktig med tanke på roten, for hvis det ikke er nettopp denne som skal brukes, bør du unngå å ta opp planten med rot.

  • Plukk bare friske, rene planter som er uten angrep av sykdommer eller skadedyr.

  • Høst ikke planter på steder som er forurenset, eller på kultivert mark som behandles med kunstgjødsel og sprøytemidler.

  • Samle helst plantene på formiddagen etter at nattedoggen har fordampet og helst når sola skinner. Fuktige urter mugner lett under tørkingen og må i tillegg ha lengre tørketid.

  • Plukk ikke mer av en urt enn det du vet at du vil ha bruk for i løpet av det kommende året. Det er dumt å samle inn store mengder av en lite anvendbar urt, for så å måtte kaste mesteparten et år eller to seinere.

  • Plukk ikke alle individene av en art på det aktuelle voksestedet. Noen planter må stå igjen slik at arten kan formere seg. Plukk helst ikke store mengder urter på det samme stedet år etter år.

  • Sjeldne og truede plantearter må ikke samles til medisin. Som regel finnes det andre planter som kan brukes i stedet for sårbare arter.

  • Husk å spørre grunneier om tillatelse før du samler planter på privat grunn.

  • Samle den delen av planten du har bruk for. Hos noen planter er enkelte plantedeler spiselige, mens andre deler er giftige. For eksempel har svarthyll spiselige bær, og blomster som kan brukes til te, mens resten av planten er giftig.

  • Unngå å klemme blomster og blad under plukkingen.  Bruk gjerne en saks til å klippe av stengler, blad og blomster.

  • Bruk en kurv eller papirposer å samle urtene i, og helst ikke plastposer eller plastbeholdere. Urter i plast vil ”svette” og bli svarte under tørkingen.

  • Blomsterdroger høstes når planten begynner å blomstre.

  • Blad høstes før og under blomstringen, mens mye av livskraften fremdeles finnes i bladene.

  • Røtter tas opp tidlig om våren eller om høsten.

  • Frukter og frø plukkes når de er modne og før de begynner å drysse. Det kan være lurt å klippe av hele blomsterstander og legge dem åpne i papirposer eller tøyposer for tørk. Da er det lett å få samlet opp frøene når de har falt ut av blomsterstanden. Dette gjelder særlig når man skal høste frø av arter i skjermplantefamilien, som karve og koriander.

Tørking og oppbevaring

Når en plante plukkes, vil den etter hvert visne og dø. Den har ikke lenger tilgang på vann og næringsstoffer, noe som forstyrrer de biokjemiske prosessene i cellene. Cellene brytes ned og nye reaksjoner som kan forringe de virksomme stoffene i planten starter. På dette stadiet har også bakterier og andre mikroorganismer lettere for å invadere plantematerialet. Derfor er det viktig at man så raskt som mulig behandler det friske plantematerialet slik at det får en form som er holdbar. Her følger noen råd for hvordan man tørker og oppbevarer innsamlede urter.

  • Mange urter kan gjerne fryses friske, man da må de brukes umiddelbart etter at de har tint opp.

  • Urter skal normalt ikke vaskes før de tørkes, men de kan deles opp.

  • Skal du høste mye urter lønner det seg å investere i et tørkeapparat med termostatstyrt varmevifte (f.eks. den utmerkede urtetørkeren fra Stöckli). Alternativt lufttørker man urtene ved å spre dem utover på brett, papir eller tøystykker, eller bunter urtene sammen i passende store knipper for opphenging. Det er lurt å bruke gummistrikker når man bunter sammen urter som skal henges opp, da vil ikke buntene så lett falle fra hverandre når urtene blir tørre. Når buntene skal henges på en snor, er det smart å brette ut en binders slik at det blir en S-formet krok. Så kan man hekte den ene enden av kroken under gummistrikken og den andre over snora. Både bindersene og gummistrikkene kan brukes flere ganger. Hvis urtene lufttørkes, må dette skje på et varmt (inntil 35 °C) og mørkt sted.

  • Urter som inneholder eteriske oljer eller andre flyktige stoffer, tørkes ved temperaturer mellom 20 og 40 °C. Bark, røtter og ved tåler vanligvis temperaturer opptil 70 °C.

  • Bruk ikke mikrobølgeovn til tørking av urter, da "dreper" du i tilfelle all livskraft i plantene!

  • Sørg for at alle urtene blir merket med navn og høstedato før de legges til tørk, etterpå kan det være vanskelig å huske hva man hengte opp eller la i tørkeren. Ferdig tørkede urter må også merkes med artsnavn og høstingstidspunkt før de settes bort og lagres.

  • Tørketiden er avhengig av plantens utforming og hvilken plantedel man har samlet. Vekten av en tørket droge skal være ca. en åttedel av vekten planten hadde i frisk tilstand.

  • Urtene oppbevares i mørke glass, pappesker eller papirposer. Unngå plast- og metallemballasje ved oppbevaring.

  • Lagre urtene i egnet emballasje så snart de er tørre, slik at de ikke ligger og samler fluer og spindelvev. Bare helt tørre urter (maks 5 % vanninnhold) kan lagres trygt.
  • Urtene taper sin legende kraft med alderen. Kortest holdbarhet har urter med høyt innhold av eteriske oljer. Høst derfor helst nye urter hvert år.

  • Kvaliteten forringes raskere når urtene utsettes for lys og varme. Oppbevar derfor tørkede urter i et mørkt og kjølig skap, i stedet for i vinduskarmen eller på kjøkkenbenken.

  • Hele droger holder seg lenger enn de som er findelt. Når drogen er pulverisert, er overflaten stor og fuktighet tas lettere opp. Det vil kunne framskynde oksidasjonsprosesser og risikoen for fordamping av flyktige virkestoffer. Findeling av drogen bør derfor først skje rett før den skal anvendes.

 

  © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal