Naturmidler og naturlegemidler

URTEKILDEN

Startsiden > Urtemedisin > Naturmidler og naturlegemidler

 

Her forklares forskjellen på betegnelsene naturmidler og naturlegemidler. Du finner også litt om bivirkninger ved bruk av naturmedisin, og lenker til Statens legemiddelverk der det ligger mer informasjon om naturlegemidler.

Naturmidler og naturlegemidler er fremstilt av droger fra plante- og dyreriket. Så langt tilbake i historien som vi har skriftlige kilder, vet vi at naturmidler er blitt brukt for å lindre eller helbrede sykdom. I eldre tider var det like selvfølgelig blant folk å ha kjennskap til virksomme medisinplanter som det var å ha kunnskap om matnyttige vekster.

Ifølge verdens helseorganisasjon, WHO, dekker 80 prosent av jordens befolkning fremdeles sine behov for medisin gjennom planter. Folkerike nasjoner som India og Kina samt store deler av det øvrige Asia, Afrika og Sør-Amerika har et stort forbruk av naturmidler. Her er bruken av urter dypt forankret i folkeslagenes kultur, og administreres ofte av sjamaner eller medisinmenn.

Hva er forskjellen mellom et naturmiddel og et naturlegemiddel?

En lang rekke preparater kalles naturmidler. Disse inneholder som regel planter i mer eller mindre bearbeidet form. For at et preparat skal få betegnelsen naturlegemiddel må det være offentlig godkjent. I Norge er det Statens legemiddelverk som foretar denne godkjenningen, en ordning som ble innført i 1994.

For å få godkjent et naturpreparat som et naturlegemiddel, er kravene at:

  • det inneholder reseptfrie stoffer og droger beregnet til egenbehandling
  • det inneholder virkestoff(er) som normalt kommer fra planteriket eller dyreriket, i sin opprinnelige form eller i bearbeidet form
  • preparatet skal enten tas gjennom munnen, påføres hud eller brukes lokalt på slimhinner
  • det skal foreligge dokumentasjon for tradisjonell bruk i Europa eller Nord-Amerika
  • det skal leveres i pakning utviklet for den enkelte forbruker.

Preparater vil ikke bli godkjent som naturlegemidler hvis de:

  • er tilsatt vitaminer eller mineraler
  • inneholder droger tilsatt kjemisk definerte, virksomme stoffer eller blandinger av disse, inkludert isolerte kjemisk definerte bestanddeler fra planter eller dyr
  • inneholder bioteknologisk framstilte virksomme bestanddeler
  • inneholder reseptpliktige eller giftige substanser
  • er øredråper, øyedråper, øyesalve, eller er beregnet på injeksjon

Godkjente naturlegemidler virker vanligvis svakere enn tradisjonelle legemidler, eller de har en mer generell effekt. Til gjengjeld er risikoen for bivirkninger mindre ved bruk av naturlegemidler enn ved syntetisk framstilte legemidler. Til forskjell fra naturmidler (som ikke er godkjent av Statens legemiddelverk) kan naturlegemidlene markedsføres som virksomme mot en del milde symptomer. Statens legemiddelverks krav til naturlegemidler er konsentrert om produktets kvalitet, og kravene er like strenge som for vanlige legemidler. Forskjellen mellom legemidler og naturlegemidler er at det ikke stilles krav til naturlegemidlets effekt. Det er tilstrekkelig å dokumentere folkemedisinsk bruk av planten eller drogen. Naturlegemidler skal merkes i samsvar med de til enhver gjeldende retningslinjer for merking av farmasøytiske spesialpreparater. I tillegg skal pakningene ha følgende merking:

  • Naturlegemiddel godkjent av Statens legemiddelverk.
  • Naturlegemiddel tradisjonelt brukt i folkemedisinen.
  • Bruksområde.
  • Doseringsanvisning.

En oversikt over godkjente naturlegemidler i Norge finnes her.

Myndighetene krever ikke at naturmidler skal være godkjent av Statens legemiddelverk. Det finnes heller ingen krav om at de skal selges gjennom apotek. Dette har medført at det finnes svært mange produkter og leverandører på markedet. Det er tryggest å kjøpe naturmidler fra anerkjente produsenter og hos forhandlere som er faglig godt oppdatert om produktene.

Bivirkninger ved bruk av urtemedisin

De fleste vet at legemidler kan gi bivirkninger, noe som også gjelder for naturlegemidler og naturmidler. Generelt vil uønskede bivirkninger av naturproduktene opptre sjeldnere og være mildere enn de man ofte opplever fra syntetiske medisiner. Dette skyldes at de naturlige midlene som regel er helplanteprodukter der de ulike innholdsstoffene i plantene virker balanserende på preparatet, og kan bidra til å dempe eventuelle bivirkninger som måtte oppstå av de mest aktive virkestoffene.

Gravide og ammende er de som bør utvise størst forsiktighet ved bruk av både vanlige medisiner og naturmedisin. De fleste naturmidlene er rimelig trygge å bruke også for gravide og ammende, men siden det sjelden foreligger dokumentasjon på at så er tilfelle, rådes man til å innta en føre-var-holdning ved å utvise forsiktighet. Ved bruk av naturmedisin er det, på samme måte som for vanlig medisin, viktig å følge produsentens anbefalinger når det gjelder dosering.

Liste over medisinplanter

For å definere hvilke urter som klassifiseres som legemidler, er det utarbeidet en urteliste. Denne inneholder over 700 urter, der plantene er inndelt i tre kategorier: 'Ikke legemiddel' (tidligere kalt 'Handelsvare'), 'Legemiddel' og 'Reseptpliktig legemiddel'. Om lag 40 prosent er legemidler, hvorav noe under halvparten er reseptbelagte. Eksempler på slike reseptbelagte urter er belladonnaurt, misteltein, revebjelle og opiumsvalmue. De øvrige plantene under kategorien legemidler kan selges uten resept på apotek. Urter som er definert som ikke legemiddel kan selges fritt. Ca. 300 av de urtene som er oppført på listen burde kunne skaffes gjennom apotek, men bare de vanligste er lagervare. I våre dager opplever vi imidlertid at apotekene ikke klarer å fremskaffe mange av disse urtene, og det er en situasjon som har forverret seg etter at apotekene ble privatisert. Urtelisten finnes på hjemmesiden til Legemiddelverket, og du kommer til den ved å klikke her.

 

   © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaug, 7340 Oppdal