|
Her forklares forskjellen på
betegnelsene naturmidler og naturlegemidler. Du finner også litt om
bivirkninger ved bruk av naturmedisin, og lenker til Statens
legemiddelverk der det ligger mer informasjon om naturlegemidler.
Naturmidler og naturlegemidler er fremstilt
av droger fra plante- og dyreriket. Så langt tilbake i historien som vi har
skriftlige kilder, vet vi at naturmidler er blitt brukt for å lindre eller
helbrede sykdom. I eldre tider var det like selvfølgelig blant folk å ha
kjennskap til virksomme medisinplanter som det var å ha kunnskap om matnyttige
vekster.
Ifølge verdens helseorganisasjon, WHO,
dekker 80 prosent av jordens befolkning fremdeles sine behov for medisin gjennom
planter. Folkerike nasjoner som India og Kina samt store deler av det øvrige
Asia, Afrika og Sør-Amerika har et stort forbruk av naturmidler. Her er bruken
av urter dypt forankret i folkeslagenes kultur, og administreres ofte av
sjamaner eller medisinmenn.
Hva er forskjellen mellom et naturmiddel og
et naturlegemiddel?
En lang rekke preparater kalles naturmidler.
Disse inneholder som regel planter i mer eller mindre bearbeidet form. For at et
preparat skal få betegnelsen naturlegemiddel må det være offentlig
godkjent. I Norge er det Statens legemiddelverk som foretar denne godkjenningen,
en ordning som ble innført i 1994.
For å få godkjent et naturpreparat som et
naturlegemiddel, er kravene at:
- det
inneholder reseptfrie stoffer og droger beregnet til egenbehandling
- det
inneholder virkestoff(er) som normalt kommer fra planteriket eller
dyreriket, i sin opprinnelige form eller i bearbeidet form
- preparatet
skal enten tas gjennom munnen, påføres hud eller brukes lokalt på
slimhinner
- det
skal foreligge dokumentasjon for tradisjonell bruk i Europa eller
Nord-Amerika
- det
skal leveres i pakning utviklet for den enkelte forbruker.
Preparater vil ikke bli godkjent som
naturlegemidler hvis de:
- er
tilsatt vitaminer eller mineraler
- inneholder
droger tilsatt kjemisk definerte, virksomme stoffer eller blandinger av
disse, inkludert isolerte kjemisk definerte bestanddeler fra planter eller
dyr
- inneholder
bioteknologisk framstilte virksomme bestanddeler
- inneholder
reseptpliktige eller giftige substanser
- er
øredråper, øyedråper, øyesalve, eller er beregnet på injeksjon
Godkjente naturlegemidler virker vanligvis
svakere enn tradisjonelle legemidler, eller de har en mer generell effekt. Til
gjengjeld er risikoen for bivirkninger mindre ved bruk av naturlegemidler enn
ved syntetisk framstilte legemidler. Til forskjell fra naturmidler (som ikke er
godkjent av Statens legemiddelverk) kan naturlegemidlene markedsføres som
virksomme mot en del milde symptomer. Statens legemiddelverks krav til
naturlegemidler er konsentrert om produktets kvalitet, og kravene er like
strenge som for vanlige legemidler. Forskjellen mellom legemidler og
naturlegemidler er at det ikke stilles krav til naturlegemidlets effekt. Det er
tilstrekkelig å dokumentere folkemedisinsk bruk av planten eller drogen.
Naturlegemidler skal merkes i samsvar med de til enhver gjeldende retningslinjer
for merking av farmasøytiske spesialpreparater. I tillegg skal pakningene ha følgende
merking:
- Naturlegemiddel
godkjent av Statens legemiddelverk.
- Naturlegemiddel
tradisjonelt brukt i folkemedisinen.
- Bruksområde.
- Doseringsanvisning.
En oversikt over godkjente naturlegemidler i Norge finnes
her.
Myndighetene krever ikke at naturmidler
skal være godkjent av Statens legemiddelverk. Det finnes heller ingen krav om
at de skal selges gjennom apotek. Dette har medført at det finnes svært mange
produkter og leverandører på markedet. Det er tryggest å kjøpe naturmidler
fra anerkjente produsenter og hos forhandlere som er faglig godt oppdatert om
produktene.
Bivirkninger ved bruk av urtemedisin
De fleste vet at legemidler kan gi
bivirkninger, noe som også gjelder for naturlegemidler og naturmidler. Generelt
vil uønskede bivirkninger av naturproduktene opptre sjeldnere og være mildere enn de man ofte
opplever fra syntetiske medisiner. Dette skyldes at de naturlige midlene som
regel er helplanteprodukter der de ulike innholdsstoffene i plantene virker
balanserende på preparatet, og kan bidra til å dempe eventuelle bivirkninger
som måtte oppstå av de mest aktive virkestoffene.
Gravide og ammende er de som bør utvise størst
forsiktighet ved bruk av både vanlige medisiner og naturmedisin. De fleste
naturmidlene er rimelig trygge å bruke også for gravide og ammende, men siden
det sjelden foreligger dokumentasjon på at så er tilfelle, rådes man til å
innta en føre-var-holdning ved å utvise forsiktighet. Ved bruk av naturmedisin
er det, på samme måte som for vanlig medisin, viktig å følge produsentens
anbefalinger når det gjelder dosering.
Liste
over medisinplanter
For å definere hvilke urter som
klassifiseres som legemidler, er det utarbeidet en urteliste. Denne inneholder
over 700 urter, der plantene er inndelt i tre kategorier: 'Ikke legemiddel' (tidligere
kalt 'Handelsvare'), 'Legemiddel'
og 'Reseptpliktig legemiddel'. Om lag 40 prosent er legemidler, hvorav noe under
halvparten er reseptbelagte. Eksempler på slike reseptbelagte urter er
belladonnaurt, misteltein, revebjelle og opiumsvalmue. De øvrige plantene under
kategorien legemidler kan selges uten resept på apotek. Urter som er definert
som ikke legemiddel kan selges fritt. Ca. 300 av de urtene som er oppført på
listen burde kunne skaffes gjennom apotek, men bare de vanligste er lagervare.
I våre dager opplever vi imidlertid at apotekene ikke klarer å fremskaffe
mange av disse urtene, og det er en situasjon som har forverret seg etter at
apotekene ble privatisert. Urtelisten finnes på hjemmesiden
til Legemiddelverket, og du kommer til den ved å klikke
her.
|
