Tabletter, kapsler eller tinktur. Hva er best?

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Tabletter, kapsler eller tinktur

 

Urtemedisin og kosttilskudd kan inntas i ulike former, som tabletter, kapsler, urtete, tinkturer og andre former for flytende ekstrakter. I hvilken form et naturprodukt blir produsert og solgt, kan være svært avgjørende for hvor godt det virker.

Kapsler og tabletter er for tiden de vanligste tilvirkningsformene for kosttilskudd og naturmedisiner i Norge. Av disse to formene anses kapsler for å være bedre enn tabletter. Grunnen til det er at kapsler, bortsett fra gelatinen eller cellulosen i selve kapselen, ikke inneholder noen bindemidler eller andre unyttige tilsetningsstoffer som noen kan være følsomme eller allergiske overfor. Under produksjonen behandles urtene mer skånsomt i en kapsel enn i tabletter. Ved produksjon av tabletter utsettes innholdet for høyt trykk og høye temperaturer. Videre tas kapslenes innhold lettere opp av kroppen, da det ikke er blandet med unyttig tablettmasse. Dessuten er det enklere å dosere når man bruker kapsler, da de kan åpnes og innholdet fordeles på mindre doser.

Viktig med vegetabilske kapsler

Når det gjelder selve kapslene, er det viktig at disse er vegetabilske. Dette er spesielt viktig å kjenne til for vegetarianere, da det fremdeles kan finnes kosttilskudd i gelatinkapsler på markedet. Det er ikke alle som vet at så godt som all gelatin som anvendes kommersielt, både i gelatinkapsler og godteri, fremstilles av slakteavfall.

Vegetabilske kapsler er et bedre alternativ enn gelatinkapsler også av andre årsaker. Produksjonen av dem er miljøvennlig og økologisk. De inneholder ikke konserveringsmidler (gelatinkapsler inneholder konserveringsmidler for å unngå oppblomstring av bakterier). Vegetabilske kapsler er mer stabile i forhold til høye temperaturer og fuktighet, noe som er særlig viktig i varme land. En siste fordel er at vegetabilske kapsler løser seg raskere opp i magen enn gelatinkapsler. Erfaringer fra ulike steder i verden tyder på at når man bruker gelatinkapsler, kan virkningen av et urtebaserte kosttilskudd hemmes med opptil 50 %.

Vegetabilske kapsler lages av cellulose

Vegetabilske kapsler lages av cellulose fra trær. Cellulosen utsettes for høy temperatur og høyt trykk, noe som gjør at den endres til et polysakkarid som ligner algin eller pektin og får de egenskaper som er nødvendige for kapsler, blant annet at de løser seg raskt opp i kroppen. Denne formen for celluloseprodukter har vært brukt i mat og helseprodukter i flere tiår, bl.a. som bindemiddel i tabletter og for å gjøre tabletter glatte. De er derfor vel utprøvd, og brukes også i bakverk, frosne desserter, salatdressinger mm. Cellulose gir ingen kalorier og deltar ikke i fordøyelsen eller i noen andre kjemiske eller fysiologiske prosesser. Cellulosefiber er også velkjent for sin regulerende virkning på tarmen. Vegetabilske kapsler inneholder verken animalske produkter, stivelse, sukker, allergener eller syntetiske kjemikalier.

I produkter som selges i form av vegetabilske kapsler og hvor de aktive ingrediensene i preparatet ikke fyller hele kapselen, brukes mikrokrystallinsk cellulose som fyllmiddel. Denne består av uløselige vegetabilske fibere som ikke brytes ned i fordøyelsen og heller ikke tas opp i kroppen.

Kapsler bedre enn tabletter

Ut fra det som er angitt, er det klart av urtebaserte produkter i vegetabilske kapsler er å foretrekke framfor tabletter. Vær imidlertid oppmerksom på at hvis det på emballasjen ikke er angitt at det er brukt vegetabilske kapsler, er det stor sjanse for at kapslene er av gelatin. Det aller beste å bruke er imidlertid (etter min mening) produkter som finnes i form av tinkturer.

Tinkturer

Gjennom mange hundre år har alkohol (sprit) i ulike konsentrasjoner vært brukt som et optimalt medium for fremstilling av urtemedisiner, noe som skyldes de mange fordelene man oppnår med alkoholen. Sprit er for det første et utmerket ekstraksjonsmiddel som har evnen til å løse ut flere av de virksomme stoffene i urten enn det varmt vann normalt gjør. En tinktur tar også godt vare på de virkestoffene som kan omdannes eller som går tapt ved tørking. Videre virker alkoholen stabiliserende på de virksomme substansene ved at den stopper enzymatiske og hydrolytiske reaksjoner i urten, og den dreper eventuelle mikrober. I et alkoholuttrekk beholder urtene sin medisinske virkning mye lenger enn de gjør i tabletter og kapsler, slik at en tinktur kan være tilnærmet like god etter flere års lagring som den var da den ble laget. Siden tinkturer tas dråpevis, er de også svært enkle å dosere.

Alkoholens medisinske virkning

I tillegg til sin funksjon som løsnings- og konserveringsmiddel, spiller alkoholen også en rolle som bæresubstans ved stoffenes transport i den menneskelige organismen. Det er også vitenskapelig fastslått at alkohol øker mageslimhinnens gjennomtrengelighet (permeabilitet), mens den gjennom ulike andre mekanismer i tarmveggen letter opptaket av små mengder kjemisk ustabile plantestoffer. Alkoholen forsterker og støtter opp om medisinens effekt på de aktuelle organene. Videre er det eksperimentelt fastslått at alkohol i små doser styrker immunforsvaret og til og med gir en viss beskyttelse mot åreforkalkning i hjertets kransarterier og dermed mot hjerteinfarkt. Flere studier har vist at dødeligheten av hjerteinfarkt er betydelig høyere hos totalavholdsfolk enn hos andre mennesker, og at inntak av en liten mengde alkohol daglig minsker infarktrisikoen betraktelig.

Anvendelse av tinkturer

Ved innvortes bruk av medisiner som inneholder sprit skal daglig mengde alkohol for en voksen person ikke overstige 4-8 g, men da tinkturer vanligvis inntas dråpevis, er det sjelden noe problem at man får i seg for mye alkohol ved bruk av tinkturer. Man skal selvsagt være oppmerksom på spritinnholdet i tinkturer hvis man skal kjøre bil. Dessuten kan det være uheldig å bruke spritbaserte medisiner til gravide, ammende og små barn, men med de små mengdene det her er snakk om, vil dette sjelden være et reelt problem. Vil man helt unngå alkohol, kan man ha tinkturen i kokende vann slik at spriten fordamper før man inntar den.

Sammenlignet med å anvende urter i form av urtete, er tinkturer bekvemme å anvende hjemme, på reiser eller i nødssituasjoner. Du trenger ikke å vente på at vannet skal koke for å lage en te. Har man tilstrekkelig kunnskap om urter og urtemedisin, er det heller ikke noe problem å lage sine egne urte-tinkturer (se f.eks. oppskrift på hvordan man lager rosenrot-tinktur her).

Min anbefaling er derfor at man, hvis det lar seg gjøre, inntar urtemedisiner i flytende form som tinktur eller flytende ekstrakter, framfor som tabletter eller kapsler.

 

   © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal.  Tel. 72 42 46 72