Urtemedisin i Sør-Amerika

Startside > UrtemedisinUrtemedisinens historie > Urtemedisin i Sør-Amerika   

Innledning 

Urtemedisin er en del av de innfødte folkeslags kamp for å overleve i Sør-Amerika. De forsøker å beskytte sin kultur og sine naturområder. Etter hvert som de store regnskoger forsvinner, mister vi tusenvis av plantearter, hvorav noen kunne hatt stor medisinsk verdi. 

Når man tenker på urtemedisin i Sør-Amerika, forestiller man seg kanskje sjamanistiske ritualer og tusenvis av ennå ukjente planter under regnskogens tykke dekke. Med det er bare to aspekter av kontinentets medisinske tradisjoner, nemlig de fra Amazonas og Orinoco-området. Det finnes helt andre planter og skikker i andre områder, f.eks. på Andes-høysletten i Bolivia, på Paraguays fuktige sletter og i byer som Rio de Janeiro. 

Planter i mengder

Helt siden den spanske erobringen i det tidlige 16. århundre, har europeiske forfattere kommentert den kjempestore variasjonen av urtemedisin som ble brukt av de innfødte folkeslagene. Den viktigste av disse var kinatreet (Chinchona spp.), i Andesfjellene et tradisjonelt middel mot feber som først ble oppdaget av spanjolene omkring 1630. Stoffet kinin som fremstilles av dette treet, ble de neste 300 årenes viktigste malariamiddel og brukes fremdeles som styrkende middel, bitterstoff og muskelavslappende middel. Av andre viktige planter fra Sør-Amerika kan nevnes poteten (Solanum tuberosum) som inkaene dyrket over 60 sorter av. Den brukes til vidt forskjellige ting, men den viktigste bruken som medisin er som omslag mot hudsykdommer. Ipecacuanha (Cephaelis ipecacuanha) ble brukt mot amøbedysenteri av de brasilianske innfødte. Maté (Ilex paraguariensis) som vokser på kontinentets vestlige del, brukes til en stimulerende drikk som inntas som te. Maté er blitt så populær at den i våre dager også dyrkes i Spania og Portugal. 

Siden 1950-årene har etnobotaniske spesialister bodd i innfødte samfunn, spesielt i Amazonas, hvor de fleste stammer har en høyt utviklet viten om legeplanter. Deres arbeid har resultert i en enorm viten om artene i Amazonas. Pareira (Chondrodendron tomentosum), en slyngplante fra regnskogen, inneholder giften curare, som brukes til jakt og tas innvortes mot ødemer, kvestelser og sinnssyke. Dessverre er mange arter truet fordi regnskogen er i ferd med å forsvinne. 

Bevissthetsendrende stoffer

Koka (Erythroxylum coca) er beryktet i Vesten som kilde til kokain, men er i Sør-Amerika et viktig middel mot kvalme og oppkast, tannpine og astma. Planten er også vevd inn i kulturen hos de innfødte i Amazonas og Andesfjellene, og illustrerer det unike forholdet de innfødte folkene har til planteverdenen. Mange forskjellige myter stadfester kokaens hellige og eldgamle opprinnelse i Sør-Amerika, og bladene tillegges stor rituell betydning. De blandes med lesket kalk og tygges. Denne blandingen nedsetter appetitten og øker utholdenheten. 

Det brukes mange hallusinogene planter i de sjamanistiske samfunn i Sør-Amerika, særlig ayahusaca (Banisteropsis caapi). Denne kraftige ”medisinen” setter sjamanen (presten) i stand til å kommunisere med åndeverdenen og kurere pasientens sykdom. 

Europeisk innflytelse

I de mer vestlig orienterte områdene i Sør-Amerika er urtemedisin ofte en blanding av spanske og lokale tradisjoner. I noen byer, f.eks. La Paz og Quito, finnes store plantemarkeder med et forbløffende utvalg av lokale og europeiske planter. På markedet i Ecuador selges for eksempel anis (Pimpinella anisum), et fordøyelsesfremmende middel som stammer fra Middelhavsområdet, side om side med usedvanlige lokale planter som f.eks. arquitecta (Culcitium reflexum), en urindrivende og avgiftende plante som tradisjonelt brukes til å behandle forgiftning og infeksjoner, herunder syfilis. 

Forskning og nytt håp

Forskning på lokale planter har ført til at man nå bruker noen av plantene i konvensjonell medisin. Brasiliansk forskning på trompetranke (Tabebuia impetiginosa) viser signifikant terapeutisk virkning på soppinfeksjoner, betennelse i halsområdet og kreft. Skjønt trompetrankens verdi i kreftbehandling er tvilsom, benyttes den ofte av lokale leger og på sykehus. 

Utforskningen av urtemedisin ekspanderer, og det finnes nå et klinisk senter i Santa Fe de Bogota i Colombia som utforsker lokale planter. De lokale forskerne er i motsetning til de fleste multinasjonale legemiddelfirmaer villige til å utvikle medisin basert på enkle ekstrakter som til slutt kan vise seg å være mer effektive enn de isolerte kjemikalier som finnes i konvensjonell medisin.

 

    © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal