Kinesiske medisinplanter som kan dyrkes i Norge

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Kinesisk urtemedisin > Kinesiske medisinplanter som kan dyrkes i Norge

 

Oversikten under beskriver de kinesiske medisinplanter som jeg har vurdert som de mest aktuelle for dyrking i Norge.

 

Forklaringer til oversikten:

Omtalene er ordnet alfabetisk etter urtens vanligst brukte vitenskapelige navn.

For de artene der det er angitt en rubrikk "Synonymnavn / erstatningsart" kan det være angitt både synonyme navn på den aktuelle urten, og navn på andre arter som brukes parallelt med den omtalte urten.

Der det i rubrikken "Kinesiske navn" er angitt to navn, dreier det seg enten om to ulike arter, eller ulike deler av en og samme plante.

Hvilke deler av urten det i så fall dreier seg om er angitt i rubrikken "Anvendt del".

Plantefamilien som de ulike artene tilhører er angitt med familiens vitenskapelige navn.

For opplysninger om hardførhetsangivelser og klassifisering, klikk her.

Med tanke på mulighetene for å anskaffe frø av de omtalte artene har jeg sjekket hvorvidt frøfirmaene Richters i Canada og Impecta i Sverige fører frø. Er man på jakt etter frø av de aktuelle artene kan også andre utenlandske frøfirmaer være verdt å kontakte.

En liste over de bøkene som er brukt til å hente opplysninger om de kinesiske medisinplantene finnes etter planteomtalene.

For de artene der det er laget en utdypende faktaside kommer du til den aktuelle siden ved å klikke på lenken Les mer om ...

 


 

Achyranthes bidentata - En art i amarantfamilien

Kinesisk navn: NIU XI
Plantefamilie: Amarantaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Frost hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15.

Jeg har ikke sett angivelse av noe norsk navn på denne planten, men den er nært beslektet med stueplanten Iresine. Dette er en viktig urt i kinesisk urtemedisin, og er blant de mest aktuelle kinesiske medisinplantene i norsk klima. Ved dyrkingsforsøkene i Mikkeli i Finland er arten angitt i kategorien ”velegnet og viktig art”. Arten ble også forsøkt dyrket i Svinviks arboret, men dyrkingen ga heller dårlig resultat der. Om det settes i gang dyrkingsforsøk med kinesiske medisinplanter i Norge, bør denne urten absolutt vurderes.


Agastache rugosa - Koreamynte

Kinesisk navn: HUO XIANG
Plantefamilie: Lamiaceae
Anvendt plantedel: Blad og stengler
Hardførhetsangivelser: Z8 / Frost hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,7,8,9,12,13,14,15.

Koreamynte er en plante som står svært nær anisisop (Agastache foeniculum), og er blitt forsøkt dyrket i urtehager i Norge. Det er en vakker prydplante som også har kulinarisk anvendelse. Jeg har selv dyrket koreamynte i Svinviks arboret, men opplevde dårlig overvintring. Urten regnes ikke som særlig hardfør, og det er nok tryggest å dyrke den som en ettårig plante. Anisisop vurderes som en mer verdifull plante enn koreamynte for norske urtehager. Les mer om koreamynte


Agrimonia pilosa - Russeåkermåne

Kinesisk navn: XIAN HE CAO  (LONG YA CAO)
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Skudd og blad
Hardførhetsangivelser: Ingen funnet
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,5,9,13,14,15.

En plante i rosefamilien som er nært beslektet med vanlig åkermåne (Agrimonia eupatoria), som er viltvoksende i Norge. Russeåkermåne er en hardfør urt som gjerne kan dyrkes i Norge, men den hører ikke med blant de aller viktigste urtene i kinesisk urtemedisin. Dyrket med hell både i Svinviks arboret på Nordmøre og i Mikkeli i Finland, hvor urten er kategorisert som ”velegnet, men lite viktig urt”. Les mer om russeåkemåne


Akebia quinata - Fembladakebie

Synonymnavn / erstatningsart: Akebia trifoliata
Kinesisk navn: YU ZHI ZI / MU TONG
Plantefamilie: Lardizabalaceae
Anvendt plantedel: Nesten modne frukter / Skuddene
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,8,9,10,13,14,15.

En slyngende busk som kan bli 4-5 m høy. Trives best i en varm jord, gjerne ved en husvegg da planten trenger noe å klatre i. Vil kunne klare seg i klimatisk gode strøk langs kysten av Sør-Norge. Hører ikke med blant de ”store” urtene i kinesisk urtemedisin, og jeg anser mulighetene for kommersiell dyrking i Norge som små.


Allium fistulosum - Pipeløk

Synonymnavn / erstatningsart: Allium pstulosum
Kinesisk navn: CONG BAI
Plantefamilie: Liliaceae
Anvendt plantedel: Løken
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten, men dyrkes som grønnsak / krydder og må derfor anses som 'Handelsvare'.
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,9,12,13,14.

En for mange urtedyrkere velkjent grønnsak / krydderplante. Planten er uproblematisk å dyrke, men vil nok i Norge ha større verdi som kulinarisk urt enn som medisinplante.


Angelica dahurica - En kvann-art

Synonymnavn / erstatningsart: Angelica anomala
Kinesisk navn: BAI ZHI
Plantefamilie: Apiaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Ingen funnet
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,3,5,7,8,10,12,14,15.

Dette er en viktig urt i kinesisk urtemedisin. Under dyrkingsforsøkene i Mikkeli i Finland ble urten klassifisert som ”velegnet og viktig art”. Jeg har personlig ingen erfaring med dyrking av denne kvann-arten, men den er sannsynligvis like grei å dyrke som andre Angelica-arter, inklusive vår hjemlige kvann (Angelica archangelica). Hvis arten er som andre kvann-arter, antar jeg at det kan være vanskelig å få frøene til å spire.


Angelica sinensis - Kinesisk kvann

Kinesisk navn: DANG GUI / TANG KUEI
Plantefamilie: Apiaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15.

Kinesisk kvann er en av få kinesiske medisinplanter som har fått et solid innpass i vestlige land, også i Norge. Urten selges i ferdigpreparater i helsekostbutikker, vanligvis under navnet Dong quai, og har ry for å være i klasse med ginseng i virkning, men med energier som er best tilpasset kvinner. Det er rota av planten som benyttes i medisinen, og når man skal dyrke kinesisk kvann må man legge opp til en flerårig kultur. Urten har vist seg å kunne overleve i Norge (bl.a. ved Trondheim), men hvor hardfør den egentlig er for kommersiell dyrking her i landet er foreløpig ukjent. Siden det allerede er en viss omsetning av kinesisk kvann i Norge er dette en urt som bør undersøkes bedre med tanke på mulig kommersiell dyrking. Urten formeres med frø, men som med andre Angelica-arter har jeg erfart at frøspiringen være problematisk. Foster angir at dyrkingen krever kunnskap og tålmodighet. Planter som ble dyrket i Svinviks arboret utviklet seg dårlig og var svært utsatt for insektangrep i rota. Les mer om kinesisk kvann


Artemisia annua - Søtmalurt

Synonymnavn / erstatningsart: Artemisia apiacea
Kinesisk navn: HUANG HUA HAO / QING HAO
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Overjordiske deler
Hardførhetsangivelser: Z8 / Hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,6,7,9,12,13,14,15.

Dette er en kraftigvoksende, ettårig malurtart som er blitt temmelig berømt da den brukes som et effektivt middel mot malaria. Det er således en viktig plante innen urtemedisinen. Det har imidlertid vist seg at mengden av virkestoffet artemisinin i urten varierer svært mye, noe som kan skyldes både genetiske årsaker og klimatiske forhold på vokseplassen. Selv om malaria ikke er noe problem i Norge, vil det kunne være aktuelt å dyrke søtmalurt i Norge, under forutsetning av at analyser viser at planter som dyrkes hos oss vil inneholde like mye av de aktive virkestoffene som planter dyrket i Kina. Jeg har dyrket søtmalurt med stort hell i Svinviks arboret, og når plantene ble gitt en forkultur innendørs oppnådde de en høyde på ca. 2 m i løpet av vekstsesongen. Joleka & Galambosi fører søtmalurt til kategorien ”velegnet, men mindre viktig art” etter dyrkingsforsøk i Mikkeli i Finland. Med tanke på den økende anvendelsen av urten rundt om i verden vil jeg imidlertid ikke nøle med å kalle søtmalurt en ”viktig art”. Les mer om søtmalurt


Astragalus membranaceus - Kinesisk mjelt

Synonymnavn / erstatningsart: Astragalus mongholicus
Kinesisk navn: HUANG QI
Plantefamilie: Fabaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15.

Kinesisk mjelt er en av de aller viktigste urtene i kinesisk urtemedisin. Det er roten av planten som benyttes, og dette er en urt som også har funnet stor anvendelse også i vestlige land. Grunnen til at den ikke er i bruk i Norge er at kinesisk mjelt her i landet er klassifisert som legemiddel, og derfor ikke kan omsettes fritt. Urten kommer i samme kategori som ginseng, russisk rot og schisandra, og den regnes som meget trygg å bruke.

Kinesisk mjelt er enkel å dyrke og klarer seg godt også i norsk jord. Jeg har selv dyrket denne urten uten problemer, og den satte modne frø på friland på Nordmøre. Etter dyrkingsforsøk i Mikkeli i Finland ble urten der plassert i kategorien ”velegnet og viktig art”. Hvis kinesisk mjelt hadde blitt omklassifisert til handelsvare (noe det ikke bør være betenkeligheter med å gjøre) er dette kanskje den av de kinesiske medisinplantene som er mest velegnet å dyrke i Norge. Les mer om kinesisk mjelt


Atractylodes macrocephala - Storatraktylodes

Kinesisk navn: BAI ZHU
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Rhizomene
Hardførhetsangivelser: Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,8,9,11,12,13,14,15.

Jeg har forsøkt å dyrke storatraktylodes i Svinviks arboret uten at det ga særlig godt resultat. Det kan skyldes både klimatiske årsaker og dårlig proviniens på frøene. Jeg tror imidlertid urten lar seg dyrke i Norge, men det kan ikke avgjøres med sikkerhet før det er satt i gang mer systematiske dyrkingsforsøk. Storatraktylodes er en viktig urt i kinesisk urtemedisin. Les mer om storatraktylodes


Bupleurum falcatum - Saiko

Synonymnavn / erstatningsart: Bupleurum chinensis, Bupleurum scorzoneraefolium
Kinesisk navn: CHAI HU
Plantefamilie: Apiaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z3 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,7,8,9,10,11,12,13,14,15.

En viktig urt i kinesisk urtemedisin. Virker styrkende leveren og sirkulasjonssystemet. Saiko er angitt som fullt hardfør, men ble etter dyrkingsforsøkene i Mikkeli opplistet blant ”uegnede arter”. Jeg forsøkte å så saiko i Svinviks arboret i årene 1997 og 1998, men lyktes aldri i å få frøene til å spire. Planter er muligens vanskelige å få fram fra frø, men arten bør være hardfør nok for norsk klima, hvis man bare klarer å få tak i planter. 


Chaemomeles speciosa - Stor eldkvede

Synonymnavn / erstatningsart: Chaenomeles lagenaria, Chaenomeles sinensis
Kinesisk navn: MU GUA
Plantefamilie: Rosaceae
Anvendt plantedel: Fruktene
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten, men fruktene må anses som handelsvare.
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,9,12,13,14,15.

Eldkveder er velkjente prydbusker i Norge, og stor eldkvede er en av de beste artene. Det er de duftende og grønngule fruktene som benyttes i kinesisk urtemedisin. Stor eldkvede kan plantes i allslags god hagejord, men trives best i noe fuktig, næringsrik jord på en vokseplass med full sol. Passer godt å dyrke i skråninger eller inntil en lun vegg. Kan formeres med frø eller grønnstiklinger, men avlegging kan være en sikrere metode enn stiklinger. Plantene kan være utsatt for sykdommen pærebrann. Selv om stor eldkvede er grei å dyrke i Norge, ser jeg ikke for meg at det er formålstjenlig å dyrke planten kommersielt for utnyttelse av fruktene til medisin. For de som er interessert i dyrking bør arten enkelt kunne skaffes gjennom norske planteskoler.


Chrysanthemum morifolium - Krysantemum

Kinesisk navn: JU HUA
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Blomstene
Hardførhetsangivelser: Z4 / Avhengig av kultivar
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11,12,13,14,15,

Krysantemumblomster benyttes mye i kinesisk urtemedisin til å forbedre synet, mot irriterte øyne, til lindring av hodepine og til å bekjempe infeksjoner som forkjølelse og influensa. Videre har forskning påvist at den er et verdifullt legemiddel ved høyt blodtrykk. Planten er i utgangspunktet enkel å dyrke, men siden krysantemum er en såkalt kortdagsplante kan det være vanskelig å få blomster på den hvis dagene er lengre enn 14 timer, noe som kan være tilfelle i Nord-Norge. I Sør-Norge bør planten være aktuell å forsøke, hvis man da klarer å få tak i velegnet plantemateriale.


Cnidium monnieri - Monnierslirekjeks

Kinesisk navn: SHE CHUANG ZI
Plantefamilie: Apiaceae
Anvendt plantedel: Frøene
Hardførhetsangivelser: Ingen angivelse funnet
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,3,5,7,9,10,11,13,14,15.

En skjermplante der frøene benyttes i kinesisk urtemedisin. Jeg dyrket urten uten problemer i Svinviks arboret på Nordmøre, og planten synes ikke å være særlig problematisk i kultur. Ved Mikkeli i Finland ble urten klassifisert som ”velegnet, men mindre viktig art”. Hvis det skulle oppstå behov for frøene av monnierslirekjeks blant norske utøvere av kinesisk urtemedisin skulle det ikke være noe i veien for å dyrke denne arten i Norge. Les mer om monnierslirekjeks


Codonopsis pilosula - Cordonklokke

Synonymnavn / erstatningsart: Codonopsis tangshen
Kinesisk navn: DANG SHEN
Plantefamilie: Campanulaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z6 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15.

Dette er en urt som kommer i samme klasse som kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus) og ginseng (Panax ginseng) når det gjelder virkning og viktighet i kinesisk urtemedisin. Urten er enkel å dyrke, og jeg hadde planter både i veksthus og på friland i Svinviks arboret. Også i Mikkeli i Finland ble cordonklokke ført til kategorien ”velegnet og viktig art”. Det er en plante med vakre, klokkeformede blomster som gjør at den også er en attraktiv prydplante. Cordonklokke er ikke nevnt i ’Urtelisten’ fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel. Hvis urten hadde vært klassifisert som handelsvare (noe som hadde vært fornuftig med tanke på urtens sikkerhet), ville dette vært en urt som med fordel kunne vært dyrket i Norge. Les mer om cordonklokke


Cornus officinalis - Japankornell

Kinesisk navn: SHAN ZHU YU
Plantefamilie: Cornaceae
Anvendt plantedel: Fruktene
Hardførhetsangivelser: Z6 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,8,9,10,11,12,13,14,15.

Dette er en temmelig ukjent kornell-art i Norge, men den står svært nær vårkornell (Cornus mas). Jeg har ingen dyrkingserfaring med japankornell, men hvis den har samme hardførhet som vårkornell bør den kunne dyrkes på gode steder her i landet. Vurderes som lite aktuell for kommersiell dyrking her i landet.


Crataegus pinnatifida - Kinesisk hagtorn

Kinesisk navn: SHAN ZHA
Plantefamilie: Rosaceae
Anvendt plantedel: Fruktene
Hardførhetsangivelser: Z6 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,4,5,9,11,12,13,14,15.

Dette er en hagtornart som er lite kjent i hortikulturen i Norden, men arten er sannsynligvis såpass hardfør at den kan dyrkes her i landet. Spesielt interesserte kan gjerne forsøke å dyrke ”kinesisk hagtorn”, men arten er neppe egnet for kommersiell dyrking i Norge. Det er fruktene av treet som benyttes i kinesisk urtemedisin. Les mer om kinesisk hagtorn


Dianthus superbus - Silkenellik

Synonymnavn / erstatningsart: Dianthus chinensis (Kinesernellik)
Kinesisk navn: QU MAI
Plantefamilie: Caryophyllaceae
Anvendt plantedel: Overjordiske deler
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,6,7,8,12,13,14,15.

Silkenellik og kinesernellik er to arter som brukes om hverandre i kinesisk urtemedisin. Begge er vakre prydplanter som gjerne kan dyrkes i Norge. Plantene trives best i varmt og fuktig klima, i en næringsrik, veldrenert, nøytral eller svakt basisk jord på en solrik vokseplass, men kan overleve også på andre jordtyper. Det er svært vakre planter som vanligvis oppfører seg som toårige, men som kan være flerårige. Siden plantene blomstrer rikest første året, for så å bli dårligere det andre året, dyrkes de vanligvis som ettårige planter.

De formeres med frø som sås sent i mars eller begynnelsen av april. I Sør-Kina sås frøene i september eller oktober. De små frøene blandes med sand før de sås, og dekkes lite. Planten kan også formeres med deling i mars eller tidlig i april. Urten høstes om sommeren når blomsterknoppene svulmer opp, men før de åpner seg. På dyrkningsfelt kan man få to til tre avlinger i året. Les mer om kinesernellik


Dioscorea opposita - Kinesisk yam

Synonymnavn / erstatningsart: Dioscorea batatas
Kinesisk navn: SHAN YAO
Plantefamilie: Dioscoraceae
Anvendt plantedel: Rhizomene
Hardførhetsangivelser: Z10 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,4,5,8,9,10,11,12,13,14,15.

Jeg har ikke dyrket denne urten i Norge, og kjenner ikke til hvor velegnet den vil være for klimaet i Norge. Det er rotknollene som benyttes i medisinen, og urten er relativt viktig i kinesisk urtemedisin. Urten er i Norge klassifisert som handelsvare, og det bør være aktuelt å utføre dyrkingsforsøk med arten. Formeres med rotknoller, og plantemateriale kan være vanskelig å skaffe.


Eleutherococcus senticosus - Russisk rot

Synonymnavn / erstatningsart: Acanthopanax senticosus
Kinesisk navn: CI WU JIA
Plantefamilie: Araliaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z3 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 2,3,6,7,14,15.

Russisk rot er et adaptogen. Planten er svært hardfør og med tanke på klimaforholdene her i landet bør det ikke være vanskelig å dyrke denne arten. Personlig har jeg aldri klart å få fram skikkelig store planter av denne arten. Oftest har frøene ikke villet spire, og de gangene jeg fikk fram småplanter døde de før de kunne plantes ut på sitt permanente voksested.

Russisk rot er klassifisert som handelsvare i Norge og finnes som ingrediens i flere preparater som er i handelen. Med tanke på hardførheten og gode muligheter for å få omsatt urten, bør russisk rot kunne dyrkes kommersielt i Norge. Les mer om russisk rot


Epimedium sagittatum - En bispelue-art

Synonymnavn / erstatningsart: Epimedium grandiflorum, Epimedium brevicornum
Kinesisk navn: YIN YANG HUO
Plantefamilie: Berberidaceae
Anvendt plantedel: Overjordiske deler
Hardførhetsangivelser: Z6 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,9,10,11,12,13,14.

Bispelue tilhører våre beste skyggetålende stauder og passer til bunnplantinger mellom trær og busker og ellers på skyggefulle steder i hagen. De kan stå på samme sted i mange år og være like praktfulle i bladverk og blomster. Det er viktig å gi toppdressing, enten med huminal eller kompostjord av beste kvalitet. Jevn fuktighet er det viktigste for en naturlig og vakker bladutvikling. Jorden må være næringsrik og tørketålende. Lett å formere med deling av rotstokkene i august eller med frø, som har god spireevne. Med bakgrunn i urtens ry som seksualstimulerende middel burde det være interesse for å dyrke bispelue. Urten er ikke nevnt i ’Urtelisten’ fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel. Det vil sette begrensninger på mulighetene for å få omsatt urten i Norge. Les mer om bispelue


Eucommia ulmoides - Guttaperkatre

Kinesisk navn: DU ZHONG
Plantefamilie: Eucommiaceae
Anvendt plantedel: Barken
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11,12,13,14,15.

Dette løvfellende treet er viktig i kinesisk urtemedisin. Treet dyrkes i Vesten mest i botaniske hager og som en botanisk kuriositet i privathager. Jeg har forsøkt å dyrke guttaperkatre i Svinviks arboret, og selv om treet overlevde utendørs et par vintrer er jeg usikker på om treslaget er hardført nok til å kunne dyrkes relativt trygt i Norge. Les mer om guttaperkatre


Eupatorium fortunei - En hjortetrøst-art

Kinesisk navn: PEI LAN
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Overjordiske deler
Hardførhetsangivelser: Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,9,14,15.

Denne arten av hjotetrøst bør kunne være hardfør nok til å dyrkes i Norge, men vil neppe finne anvendelse i vestlig utøvelse av kinesisk urtemedisin. Dyrking må derfor skje bare for kuriositetens skyld.


Foeniculum vulgare - Fennikel

Kinesisk navn: XIAO HUI XIANG
Plantefamilie: Apiaceae
Anvendt plantedel: Frøene
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully to half hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Dagligvarebutikker og norske frøfirmaer
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,8,9,10,12,13,14,15.

Fennikel er en velkjent grønnsak, krydder- og medisinplante også i Vesten. Det er frøene (fruktene) som benyttes som krydder og medisin, mens en egen variant, knollfennikel (Foeniculum vulgare var. azoricum) benyttes som grønnsak. I kinesisk urtemedisin er det frøene som benyttes. Fennikel kan dyrkes i Norge, men det er nok mer regningssvarende å dyrke denne urten under varmere himmelstrøk. Ler mer om fennikel


Forsythia suspensa - Hengegullbusk

Kinesisk navn: LIAN QIAO
Plantefamilie: Oleaceae
Anvendt plantedel: Fruktene
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,12,13,14,15.

Gullbusk er velkjente prydbusker i Norge, som i andre deler av den tempererte verden. Av hengegullbusk er det fruktene som benyttes i kinesisk urtemedisin. Planten er fullt hardfør og kan gjerne dyrkes i Norge, men kommersiell dyrking for å høste fruktene vil trolig være av liten interesse.

Hengegullbusk blir 2-4 m høy, og har en kraftig, bred vekst der greinene etter hvert blir sterkt overhengende. De skinnende gule, hengende blomstene er 2,5 cm brede og kommer i april-mai. Gullbusk er hardfør i kyststrøk i Sør-Norge. Næringsrik, jevnt fuktig jord som inneholder humusstoffer, er best, men jorda må være godt drenert. Gullbusk kan tåle halvskygge, men trives og blomstrer best i sol. Formeres best med grønnstilkinger, som roter seg lett. Vedstiklinger kan også brukes, de roter seg også bra. Planter kan sikkert skaffes fra norske planteskoler. Les mer om hengegullbusk


Gentiana macrophylla - En søte-art

Synonymnavn / erstatningsart: Gentiana straminea, Gentiana crassicaulis, Gentiana tibetica
Kinesisk navn: QIN JIAO
Plantefamilie: Gentianaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Ingen angivelse funnet
Klassifisering: H (Handelsvare)
Omtalt i følgende bøker: 1,4,5,8,9,13,14,15,

Gentiana scabra - En søte-art

Synonymnavn / erstatningsart: Gentiana manshurica, Gentiana triflora, Gentiana regescens
Kinesisk navn: LONG DAN CAO
Plantefamilie: Gentianaceae
Anvendt plantedel: Rot og rhizomer
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,8,9,10,12,13,14,15.

Jeg har ingen dyrkingserfaring med disse to flerårige søte-artene, men antar at de er hardføre nok til å kunne dyrkes i Norge. I Gentiana-slekta er det arten gulsøte (Gentiana lutea) som er mest kjent som medisinplante i Vesten, og hos oss er nok denne arten mer aktuell å dyrke enn de to kinesiske søte-artene. Les mer om Gentiana scabra


Ginkgo biloba - Tempeltre

Kinesisk navn: BAI GUO
Plantefamilie: Ginkgoaceae
Anvendt plantedel: Modne frø
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,6,8,10,11,13,14,15.

Tempeltreet er svært godt kjent innen urtemedisinen, og i USA har tempeltre-preparater vært bestselgende i flere år. Mens vi i Vesten bruker preparater laget av bladene på tempeltreet, er det i Kina de modne frøene fra hunn-trærne som brukes medisinsk. Tempeltreet er hardført nok til å kunne vokse på gode steder langs kysten i Sør-Norge. For å kunne høste bladene og fruktene kreves det imidlertid mange trær av en viss størrelse, og i Norge er det nok svært få plasser hvor forholdene ligger til rette for plantasjer med tempeltrær. Ginkgo er et meget særegent tre og en botanisk kuriositet som mange har glede av å forsøke å dyrke som hageplante, men kommersiell utnyttelse av dette treslaget er neppe aktuelt her i landet. Frø av tempeltre kan skaffes fra ulike frøfirmaer. Tempeltrær finnes til salgs i planteskoler i Norge og selges enkelte ganger også som potteplanter. Les mer om tempeltre


Glycyrrhiza uralensis - Kinesisk lakrisrot

Kinesisk navn: GAN CAO
Plantefamilie: Fabaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,4,5,6,7,8,9,10,11,12,13,14,15.

Dette er nok den mest anvendte av alle kinesiske medisinplanter, da kinesisk lakrisrot er en ingrediens i svært mange resepter i kinesisk urtemedisin. Det er derfor et stort marked for drogen både i Østen og Vesten. Urten ble etter prøvedyrking i Finland klassifisert som ”velegnet og viktig art”. Jeg har forsøkt å dyrke kinesisk lakrisrot i Svinviks arboret, men lyktes ikke med å få til planter med akseptabel størrelse og livskraft. Jeg tror klimaet i Norge ikke er særlig velegnet for verken kinesisk lakrisrot eller vanlig lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), og å satse på kommersiell dyrking av artene vil etter min mening være risikofylt. Kinesisk lakrisrot som kulturplante bør imidlertid ikke avskrives, og dyrkningsforsøk må gjerne gjennomføres. Les mer om kinesisk lakrisrot


Hordeum vulgare - Bygg

Kinesisk navn: MAI YA
Plantefamilie: Poaceae
Anvendt plantedel: Spiret og tørket korn
Hardførhetsangivelser: Hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,9,13,14,15.

I kinesisk urtemedisin brukes bygg i form av spiret og tørket korn. I Norge dyrkes bygg som matkorn og planten har minimal anvendelse i tradisjonell urtemedisin.


Inula britannica - Lodnealant

Synonymnavn / erstatningsart: Inula japonica
Kinesisk navn: XUAN FU HUA
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Blomstene
Hardførhetsangivelser: Z7 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,8,9,10,13,14,15.

Jeg har ingen egenerfaring med dyrking av denne alant-arten, men antar at den er hardfør nok til å kunne klare seg på gunstige vokseplasser i Norge. Arten er kanskje mer interessant for staudesamlere enn for urtedyrkere, da vi har liten tradisjon for å bruke denne planten i urtemedisin i Vesten. Det kan være vanskelig å skaffe tilveie plantemateriale.


Isatis tinctoria - Vaid

Synonymnavn / erstatningsart: Isatis indigota
Kinesisk navn: DA QING YE / BAN LAN GEN
Plantefamilie: Brassicaceae
Anvendt plantedel: Bladene / Roten
Hardførhetsangivelser: Z7 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,8,9,13,14,15.

Vaid er en gammel fargeplante som har vært dyrket her i landet i generasjoner, og som ikke byr på dyrkningstekniske problemer. Jeg har selv ved flere anledninger dyrket vaid i Svinviks arboret på Nordmøre. Anvendelse av vaid i urtemedisinen er begrenset i Vesten, men som fargeplante blir urten fremdeles dyrket av entusiaster. I Kina blir urten brukt mot virusinfeksjoner, og går for å være svært effektiv mot mange sykdomsfremkallende mikroorganismer. Det er litt merkelig at denne bruken ikke har blitt overført til Vesten, men jeg tror at nettopp denne virusdrepende egenskapen gjør urten svært aktuell i framtida. Vi skal derfor ha øynene åpne for vaid som medisinplante i tida framover. Les mer om vaid


Ledebouriella divaricata - En skjermplante-art

Synonymnavn / erstatningsart: Ledebouriella seseloides, Saposhnikovia divaricata
Kinesisk navn: FANG FENG
Plantefamilie: Apiaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Ingen opplysninger funnet
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,5,7,8,9,10,12,13,14,15.

Denne arten i skjermplantefamilien går ofte under navnet Saposnikoba divaricata. Jeg har ikke funnet angivelse av noe norsk navn på denne urten. Den ble etter prøvedyrking i Mikkeli i Finland klassifisert som ”velegnet, men mindre viktig art”. Jeg har forsøkt å dyrke arten i Svinviks arboret, men hadde ikke mye hell med den dyrkinga! Hvis det skulle finnes avsetningsmuligheter for Ledebouriella-rot, kan man imidlertid gjerne forsøke å dyrke planten i Norge.


Leonurus heterophyllus - Kinesisk løvehale

Synonymnavn / erstatningsart: Leonurus artemisia, Leonurus sibiricus
Kinesisk navn: YI MU CAO
Plantefamilie: Lamiaceae
Anvendt plantedel: Overjordiske deler
Hardførhetsangivelser: Ingen opplysninger funnet
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,5,6,7,8,10,12,13,14,15.

Kinesisk løvehale er en parallell art til den europeiske løvehale (Leonurus cardiaca), og de to artene brukes stort sett på samme måte. Det er en viktig medisinplante i kinesisk urtemedisin (regnes med blant de 50 mest essensielle urtene). Kinesisk løvehale bør være like grei å dyrke som den europeiske løvehalen, og hvis det hadde vært avsetning for urten i Vesten ville dette ha vært en aktuelle art for kommersiell dyrking i Norge. I Mikkeli i Finland er den nærstående arten Leonurus sibirica vurdert i kategori ”velegnet og viktig art”. Frø av vanlig løvehale (Leonurus cardiaca) kan enkelt skaffes fra Richters i Canada og Impecta i Sverige, frø av de kinesiske artene kan nok være vanskeligere å skaffe. Les mer om kinesisk løvehale


Lonicera japonica - Japankaprifol

Kinesisk navn: JIN YIN HUA / REN DONG TENG
Plantefamilie: Caprifoliaceae
Anvendt plantedel: Blomstene / stammer og greiner
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,10,12,13,14,15.

Japankaprifol er en livskraftige plante som lett kan spre seg som et ugras i områder med gunstig klima. Dette har bl.a. skjedd etter at planten ble innført til østlige Nord-Amerika. Plantene vokser svært raskt og har stedvis konkurrert ut den opprinnelige vegetasjonen på stedet. På grunn av spredningspotensialet frarådes det sterkt å plante japankaprifol i USA. Det er lite trolig at arten vil kunne bli et så alvorlig ugras her i landet, men siden det er en lett tilgjengelig art på verdensmarkedet ser jeg ingen grunn til å starte produksjon av japankaprifol i Norge. Les mer om japankaprifol


Lycium barbatum - Kinabukketorn

Synonymnavn / erstatningsart: Lycium chinense
Kinesisk navn: GOU QI ZI / DI GU PI
Plantefamilie: Solanaceae
Anvendt plantedel: Fruktene / tørket rotbark
Hardførhetsangivelser: Z6 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,3,4,5,6,8,10,11,12,13,14,15.

En kraftig, hurtigvoksende, høy busk som er delvis klatrende med sine opptil 4 m lange greiner. Bladene er grønne og som oftest eggformede. Purpurfargede, klokkeformede blomster, sittende i opptil 7 cm store blomsterstander, kommer i juni-august og etterfølges av dekorative, ca. 2 cm lange, skarlagensrøde bær. Det er primært disse fruktene som brukes i kinesisk urtemedisin.

Bukketorn regnes i Norge som hardfør nord til Troms. Det er nøysomme busker som stiller små krav til jorden, bare den ikke er for fuktig. Tåler vind og tørke, og passer godt under vanskelige vekstforhold. Kan brukes til hekker og til dekking av murer og tørre skråninger. Bukketorn sprer seg lett ved utløpere, og får et kraftig og dyptgående rotnett, noe som gjør den god til å binde jorden. Trives best i full sol. Formeres med stratifisert frø, treaktige stiklinger, avlegging eller ved fradeling av rotskudd. Tåler sterk beskjæring. Busken sprer seg lett, og det er nødvendig med skjæring og fjerning av rotskudd hvert år for å begrense omfanget.


Morus alba - Hvitmorbær

Kinesisk navn: SANG ZHI / SANG BAI PI
Plantefamilie: Moraceae
Anvendt plantedel: Unge greiner / rotbarken
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,6,9,12,13,14,15.

Hvitmorbær er et vakkert tre som blir plantet som prydtre over hele verden. Det blir normalt 5 - 6 m høyt (kan bli inntil 15 m), og har en vekstform som kan være svært variabel. Opprinnelig viltvoksende i de østlige og sentrale delene av Kina, men dyrkes nå i plantasjer, hager og parker over hele verden, og er naturalisert både i Europa og Nord-Amerika. Morbær trenger en dyp, veldrenert, næringsrik og lett kalkholdig jord med passe tilgang på fuktighet. Vokseplassen må være lun, varm og solrik, særlig hvis man vil prøve å få frem frukter. Som espaliertre må det bindes litt opp til veggen. Trær som dyrkes frittstående, bør få en støttestokk de første årene. Formeres med frø, som spirer forholdsvis raskt, ofte etter bare noen få uker. Stiklinger roter seg lett, både skudd- og vedstiklinger kan brukes. Rotstiklinger og avlegging kan også brukes.

I Norge kan arten dyrkes som et prydtre i strøk med godt klima, men fruktene rekker sjelden å modnes her i landet. Kommersiell dyrking av hvitmorbær er nok enklere i områder med varmere klima enn det vi har å by på i Norge. Les mer om hvitmorbær


Paeonia lactiflora - Kinapeon

Synonymnavn / erstatningsart: Paeonia veitchii
Kinesisk navn: BAI SHAO / CHI SHAO
Plantefamilie: Paeoniaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z6 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11,12,13,14,15,

Av kinapeon er det roten som benyttes i urtemedisinen. Derfor er det lite aktuelt å benytte de peonplantene som mange har som prydplanter i hagen. Hvis man forstyrrer røttene til en peon vil det kunne gå flere år før planten begynner å blomstre på nytt. Skal kinapeon dyrkes for bruk som medisinplanter må nok det helst skje i egne plantasjer.

Peoner tar seg best ut som solitærplanter eller i større plantesamlinger. Jorden må være næringsrik, kalkholdig, litt leirholdig, men med noe sandinnblanding for jordvarmens skyld. Plantene trenger jevn fuktighet i den sterkeste vekstperioden. Peoner er typiske solskinnsplanter, men de tåler også litt skygge. Beste plantetid er i slutten av august. Formeres ved deling av røttene. Delingen utføres slik at det følger med minst 4-5 knopper på hver rotdel. Dette gjøres etter at plantene har visnet ned etter avblomstringen om sommeren. Disse rotdelene kan enten plantes ut direkte på voksestedet eller innpottes i store potter for overvintring i kaldbenk. Frøformering kan også være aktuelt, men det tar mange år før frøplantene er blomstringsdyktige.


Panax quinquefolius - Amerikansk ginseng

Kinesisk navn: XI YANG SHEN
Plantefamilie: Araliaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z3 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,6,7,11,12,13,14,15.

Ginseng (Panax ginseng) er den best kjente av alle kinesiske medisinplanter og har vært brukt i vestlige land i lange tider. Den nære slektningen amerikansk ginseng er også mye brukt i Kina. Begge disse ginsengartene dyrkes i stor stil i egne plantasjer, som om sommeren må dekkes av stråtak. Amerikansk ginseng er noe enklere å dyrke enn den kinesiske / koreanske ginsengen, men begge er svært utfordrende i kultur. Det drives dyrkningsforsøk med amerikansk ginseng i Danmark, og ved forsøksdyrking i Mikkeli i Finland ble amerikansk ginseng plassert i kategorien ”velegnet og viktig art”. Siden det tar 5-6 år fra plantene sås til røttene er høstingsklare mener jeg ginsengdyrking er et altfor langsiktig og risikofylt prosjekt til å sette i gang i Norge. Man bør iallfall vente til forsøksdyrkingen i andre land har vist om det er en kultur som det er verdt å satse på.


Perilla frutescens - Perilla (buskpurpurnesle)

Synonymnavn / erstatningsart: Perilla frutescens var. crispa
Kinesisk navn: ZI SU YE
Plantefamilie: Lamiaceae
Anvendt plantedel: Stengler og blad, evt. frøene
Hardførhetsangivelser: Z8 / Hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Norske frøfirmaer
Omtalt i følgende bøker: 1,2,5,6,8,9,12,13,14,15.

Perilla er blitt kjent i Vesten som et middel ved enkelte allergiske reaksjoner. I Finland er det laget et preparat (Alleramin) for bruk i slike sammenhenger.

Perilla er en ettårig plante som ofte dyrkes på grunn av sine dekorative blad, noe som særlig gjelder kultivarer med purpurfarget bladverk. I rabatter vil plantene med sitt mørke bladverk danne en fin kontrast til andre sommerblomster. Trives i en godt kultivert jord på en solåpen plass. Det er en fordel å pinsere skuddspissene på unge planter når de er 10 cm høye. Frøene sås innendørs i februar-mars ved 18°C. Frøplantene prikles i potter før de plantes ut i mai. Sjelden utsatt for angrep av skadedyr eller sykdommer. Urten anses som velegnet for dyrking i hager i Norge. Les mer om perilla


Phellodendron amurense - Amurkorktre

Synonymnavn / erstatningsart: Phellodendron chinense
Kinesisk navn: HUANG BAI
Plantefamilie: Rutaceae
Anvendt plantedel: Barken
Hardførhetsangivelser: Z3 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,8,9,12,13,14,15.

Amurkorktre er hardført nok til å kunne vokse på lune steder i Norge. Treet står bl.a. i Svinviks arboret på Nordmøre, men det er nok et treslag som det er usikkert å satse på i norsk klima. I urtemedisinen er det barken som benyttes. Den samles inn om vinteren fra trær som er minst 10 år gamle, og tørkes for bruk i avkok. Siden dyrkningskulturen er så langsiktig, og amurkorktre i Norge er klassifisert som legemiddel, er dette et planteslag som er lite aktuelt å dyrke her i landet med tanke på bruk som medisinplante. Les mer om amurkorktre


Platycodon grandiflorum - Flatklokke

Kinesisk navn: JIE GENG
Plantefamilie: Campanulaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Richters og Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,4,5,6,8,9,10,12,13,14,15.

Flatklokke er en plante med store, åpne klokkeformede blomster. De har så stor prydverdi at flatklokke gjerne kan dyrkes i staudebed. Planten regnes som godt hardfør, og jeg har selv dyrket den med stort hell i Svinviks arboret. Formeres enkelt med frø, som fås kjøpt både hos Richters i Canada og Impecta i Sverige. Plantene produserer store mengder frø, så har man først fått tak i planten er det ikke noe problem med å skaffe nye frø. Frøet sås straks etter høsting, eller om våren. Plantes på en dyp, næringsrik og veldrenert jord. Vil gjerne ha høy fuktighet i jorden, særlig om våren. Det er roten som brukes i kinesisk urtemedisin. Flatklokke er i Norge klassifisert som legemiddel, og det er nok små omsteningsmuligheter for denne urten som medisinplante her i landet. Les mer om flatklokke


Polygonatum odoratum var. pluriflorum - Kantkonvall

Synonymnavn / erstatningsart: Polygonatum officinale, Polygonatum vulgare
Kinesisk navn: YU ZHU
Plantefamilie: Polygonaceae
Anvendt plantedel: Rhizomene
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: LR (Reseptpliktig legemiddel)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,4,5,10,13,14,15.

Den varianten av kantkonvall som brukes i kinesisk urtemedisin er en annen enn den som vokser vilt i Norge. Vanlig kantkonvall er hardfør og kan dyrkes, eller høstes i naturen. Om den kinesiske varianten er like hardfør som den norske, vet jeg ikke. Les mer om kantkonvall


Rehmannia glutinosa - Rehmannia

Kinesisk navn: SHENG DI HUANG / SHU DI HUANG
Plantefamilie: Gesneriaceae
Anvendt plantedel: Rå rot / rot kokt i vin
Hardførhetsangivelser: Z9 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11,12,13,14,15,

Rehmannia er en svært viktig art i kinesisk urtemedisin. Jeg har forsøkt å dyrke denne arten i Svinviks arboret, men lyktes dårlig. Hardførheten er usikker, men rehmannia er en av de artene det bør utføres forsøksdyrking med i Norge. Plantene formeres med frø eller ved deling av rhizomene. Frø føres verken av Richters eller Impecta, så det kan nok være vanskelig å skaffe tilveie utgangsmateriale for dyrking.


Rheum officinale - Rabarbra

Synonymnavn / erstatningsart: Rheum palmatum (Prydrabarbra), Rheum tanguticum
Kinesisk navn: DA HUANG
Plantefamilie: Polygonaceae
Anvendt plantedel: Roten og rhizomene
Hardførhetsangivelser: Z7 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Frø kan skaffes fra: Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,6,7,8,9,13,14,15.

Rabarbra er velkjente planter i Vesten. Ulike arter dyrkes for mat og medisin. Det er rotstokkene som benyttes i medisinen. Artene trives godt i kjølig klima og de er velegnet for dyrking i Norge. I dyrkingsforsøkene i Mikkeli i Finland ble Rheum palmatum plassert i kategorien ”velegnet og viktig art”. Jeg har dyrket prydrabarbra i Svinviks arboret uten problemer. Prydrabarbra er en storvokst og vakker plante som gir et fint inntrykk av frodighet. Formeres med frø eller deling av rota. Les mer om prydrabarbra


Salvia miltiorrhiza - Rødrotsalvie

Kinesisk navn: DAN SHEN
Plantefamilie: Lamiaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,7,8,9,11,12,13,14,15.

Rødrotsalvie er en av de viktigste artene i kinesisk urtemedisin. Under dyrkingsforsøk i Mikkeli i Finland ble urten kategorisert som ”velegnet og viktig art”. Jeg har dyrket rødrotsalvie i Svinviks arboret, og det ser ut som om arten har god hardførhet. Dette er en av de mest aktuelle artene å satse på hvis man ønsker å sette i gang dyrking av kinesiske medisinplanter i Norge. Les mer om rødrotsalvie


Sanguisorba officinalis - Blodtopp

Kinesisk navn: DI YU
Plantefamilie: Rosaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Impecta
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,7,9,13,14,15.

Blodtopp har vært dyrket i urtehager i Norge i lengre tid, og kulturen er uproblematisk. Også i Finland ble arten ansett som velegnet. Blodtopp er imidlertid en relativt lite viktig art i urtemedisinen, både i Kina og Vesten, og det vil nok være begrensede avsetningsmuligheter for drogen. Les mer om blodtopp


Saussurea lappa - Kostus

Synonymnavn / erstatningsart: Aucklandia lappa
Kinesisk navn: MU XIANG
Plantefamilie: Asteraceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z7 / Fully hardy
Klassifisering: L (Legemiddel)
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,5,8,9,10,12,13,14,15.

Denne storvokste planten i kurvplantefamilien anvendes både i kinesisk og ayurvedisk (indisk) medisin. Urten er hjemmehørende i det østlige Himalaya, og vokser der i fuktig jord i sol eller halvskygge. Formeres med frø som sås når de er modne, eller ved deling om våren. Røttene graves opp om høsten og våren, og tørkes for bruk i avkok, flytende ekstrakter og pulver, eller viderebehandles for ekstraksjon av eterisk olje. Viltvoksende planter er overbeskattet, og urten står på listen over truede plantearter i naturen. Derfor kan det være aktuelt å dyrke kostus. Jeg har ingen dyrkingserfaringer med planten, og regner med at det kan være vanskelig å skaffe tilveie frø.


Schisandra chinensis - Schisandra

Kinesisk navn: WU WEI ZI
Plantefamilie: Schisandraceae
Anvendt plantedel: Tørkede frukter
Hardførhetsangivelser: Z4 / Fully hardy
Klassifisering: H (Handelsvare)
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,8,9,10,11,12,13,14,15.

Schisandra er en av de adaptogene urtene, og preparater med schisandrafrukter har vært på markedet i Norge noen år. Urten regnes i samme klasse adaptogener som ginseng, russisk rot og rosenrot, og det burde finnes avsetningsmuligheter for schisandra både i Norge og utlandet. Jeg har gjort forsøk med dyrking av schisandra i Svinviks arboret, men fikk ikke særlig god utvikling på plantene. Jeg vet imidlertid at arten er dyrket andre steder i Norge, og selv om hardførheten er i grenseland, vil forsøksdyrking av schisandra kunne være aktuelt. Les mer om schisandra


Schizonepeta tenuifolia - Kjempekattemynte

Kinesisk navn: JING JIE
Plantefamilie: Lamiaceae
Anvendt plantedel: Stengler, blad og blomsterknopper
Hardførhetsangivelser: Ingen angivelser funnet
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,3,5,7,8,9,10,12,13,14,15.

Kjempekattemynte brukes i Kina til å behandle bl.a. vanlig forkjølelse og dens symptomer, frysing, sår hals og hodepine. Hjelper til å senke temperaturen og fremme svetting. Urten har også en antibakteriell funksjon. Kjempekattemynte ble i Mikkeli i Finland kategorisert som ”velegent og viktig urt”. Jeg har rimelig gode erfaringer med å dyrke kjempekattemynte i Svinviks arboret på Nordmøre, og dette er en urt som bør kunne dyrkes med hell over store deler av landet. Om det finnes avsetningsmuligheter for urten er imidlertid mer tvilsomt.


Scutellaria baicalensis - Praktskjoldbærer

Kinesisk navn: HUANG QIN
Plantefamilie: Lamiaceae
Anvendt plantedel: Roten
Hardførhetsangivelser: Z5 / Fully hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Richters
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,4,5,6,7,8,9,12,13,14,15.

Praktskjoldbærer hører med blant de mest brukte urtene i kinesisk urtemedisin. Det er en flerårig plante med vakre blå blomster som passer godt som prydplante i en fjellhage. Jeg dyrket praktskjoldbærer i Svinviks arboret og fikk fram planter som klarte seg godt. Etter prøvedyrking i Mikkeli i Finland ble arten der imidlertid ført til kategorien ”usikre arter”. Jeg tror det er gode muligheter for å dyrke praktskjoldbærer på ulike steder i Norge, men siden urten ikke er nevnt i ’Urtelisten’ fra Statens legemiddelverk er den å betrakte som legemiddel, noe som betyr at det nok ikke er omsetningsmuligheter for urten her i landet. Les mer om praktskjoldbærer


Zea mays - Mais

Kinesisk navn: YU MI XU
Plantefamilie: Poaceae
Anvendt plantedel: Støvbærere og maissilke
Hardførhetsangivelser: Z7 / Half hardy
Klassifisering: Ikke nevnt i Urtelisten
Frø kan skaffes fra: Frøfirmaer i Norge
Omtalt i følgende bøker: 1,2,3,9,13,14,15.

I urtemedisinen er det den såkalte maissilken som benyttes. Urten har anvendelse både i østlig og vestlig urtemedisin. Siden dette er et av de viktigste kornslagene i verden er det rikelig tilgang på råstoff. Det er derfor liten grunn til å starte dyrking av mais for produksjon av maissilke i Norge, da det er heller dårlige klimaforhold for maisdyrking de fleste steder her i landet.


Litteraturhenvisninger:

1. Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
2. Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
3. Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
4. Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
5. Fan, Warner J-W.: A Manual of Chinese Herbal Medicine. Principles and Practice for Easy Reference. Boston, Shambhala Publications 1996.
6. Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
7. Joleka, K. & B. Galambosi: Climatic suitability of chinese medicinal plants in southern Finland. Proceedings of Congress. Actual problems of creation of new medicinal preparations of natural origin. The 8th Int. Cong. Phytopharm 2004, Mikkeli, Finland, 21-23 June, 2004.
8. Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
9. Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
10. Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
11. Teeguarden, Ron: The Ancient Wisdom of the Chinese Tonic Herbs.  New York, Warner Books 1998.
12. Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
13. Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
14. Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
15. Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

  ©  URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal