Dyrking av kinesiske medisinplanter i Norge

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Kinesisk urtemedisin > Dyrking av kinesiske medisinplanter i Norge (en studie)

 

Rolv Hjelmstad ved Urtekilden har vinteren 2005/2006 gjennomført en studie for å kartlegge muligheten for å dyrke kinesiske medisinplanter i Norge. Det er gitt noe økonomisk støtte til studien gjennom NAFKAM, Universitetet i Tromsø.

Bakgrunn

Tradisjonell kinesisk medisin er overveiende basert på urter. Ved kinesiske sykehus som praktiserer tradisjonelle behandlingsmetoder benyttes urtemedisin i langt større utstrekning enn akupunktur og andre behandlingsmetoder som tai chi og chi gong. I Norge er forholdet motsatt ved at det er langt flere utøvere av akupunktur enn av kinesisk urtemedisin. Dette skyldes bl.a. at den kinesiske urtemedisinen bygger på andre prinsipper enn vestlig medisin, og at det er krevende å lære seg kinesisk urtemedisin på en så god måte at terapien kan brukes på en forsvarlig måte. Med årtuseners erfaring har imidlertid den kinesiske urtemedisinen vist seg å være en svært effektiv terapiform som det vil være av stor verdi å inkorporere også blant de vestlige terapiformene. Hindringer som står i veien for at det skal kunne skje, er bl.a. mangel på muligheter for relevant utdannelse og ofte vanskelig tilgang på de urtene og urteblandingene som benyttes mest.

Mange av de mest brukte kinesiske urtene er i dag klassifisert som legemidler og kan av den grunn ikke selges fritt. Det har også vært vanskelig å kvalitetssikre de urtene som importeres fra Kina til vestlige land. Jeg har ved selvsyn sett hvordan kineserne dyrker medisinske urter, og hvordan de omsettes i Kina. Ut fra våre krav til hygiene og renhet er det berettiget å ha et kritisk blikk på urter som importeres fra Kina. Hvis kinesisk urtemedisin skal praktiseres i større grad enn nå i Norge, kreves det både bedre muligheter for å utdanne terapeuter og sikrere tilgang til rene urter av høy kvalitet.

Formål

Mange av de mest brukte urtene i kinesisk urtemedisin er hardføre vekster som med hell kan dyrkes i Norge. Jeg har selv, ved min tid som daglig leder ved Svinviks arboret i Todalen på Nordmøre, dyrket en rekke arter av kinesiske medisinplanter. Med disse erfaringene, knyttet sammen med dyrkingserfaringer som er gjort i Finland, og samarbeid med Planteforsk (avd. Kise gjennom forsker Steinar Dragland), har det vært mulig å kartlegge hvilke arter av kinesiske medisinplanter som vi selv kan produsere på en trygg måte her i landet. Dette vil på sikt kunne danne grunnlaget for en nisjeproduksjon på små enheter i landbruket. En del av de mest aktuelle urtene forventes å bli populære innslag også i urtebaserte preparater som selges i Norge, noe vi allerede ser begynnelsen på gjennom bruk av urter som schisandra (Schisandra chinensis), kinesisk kvann (Angelica sinensis) og reishi (Ganoderma lucidum) i ferdigpreparater som selges i helsekostbutikker.

Det er også et stort behov for saklig, norskspråklig informasjon om de kinesiske medisinplantene, slik at både frambydere av produkter og forbrukere kan få tilgang til lettforståelig kunnskap om de aktuelle urtene.

De som kan ha nytte av resultatene fra dette prosjektet er nåværende og framtidige utøvere av kinesisk urtemedisin i Norge, forskningsinstitusjoner som vil utvikle dyrkningsmetoder tilpasset norske forhold (for eksempel Planteforsk, som allerede har utvist interesse for et slik prosjekt), produsenter og frambydere av urter og urtebaserte produkter basert på kinesiske medisinplanter, og til slutt forbrukere som ønsker kunnskap om egenskaper og anvendelse for disse urtene / preparatene.

Gjennomføring

Prosjektet har bestått i innsamling av nødvendig bakgrunnsinformasjon om dyrking og bruk av kinesiske medisinplanter, og å sammenstille resultatene i tabeller og skriftlige presentasjoner som er offentliggjort på Urtekildens hjemmeside på internett. En rekke bøker om kinesisk urtemedisin er gjennomgått for å finne fram til aktuelle urter og opplysninger om dyrking av disse. Ca. 350 ulike arter av kinesiske medisinplanter er vurdert.

Prosjektleder har hatt kontakt med Bertalan Galambosi ved Agrifood Research Finland, Steinar Dragland ved Planteforsk på Kise og Arne Kausland som er utøver av kinesisk urtemedisin i Trondheim. Hjelmstad deltok også på kongressen ”TCM at the Crossroads between China and Europe”, avholdt i Odense i Danmark 16. – 19. oktober 2005.

Resultat

Studien har gitt et godt grunnlag for å vurdere hvilke arter av kinesiske medisinplanter som kan være aktuelle å dyrke i Norge. I vurderingen er det tatt hensyn til i hvilken grad artene har anvendelse i dagens urtemedisin, om urtene er klassifisert som legemiddel eller handelsvare, og om de ut fra dyrkingsmessige krav er egnet for dyrking i Norge. Blant de 350 artene av kinesiske medisinplanter som ble vurdert finnes det også 23 arter som i utgangspunktet er viltvoksende i Norge. Til de fleste av disse, og mange av de andre urtene som er vurdert, er det laget omfattende faktasider. Ingen av de 23 artene som vokser vilt i Norge er funnet kommersielt interessante i denne sammenhengen.

Av de mest brukte urtene i kinesisk urtemedisin er det nok ingen som vi i Norge har bedre forutsetninger for å dyrke enn det kineserne selv har. Det finnes imidlertid noen arter som også bør kunne gi gode avlinger her i landet. Av de vurderte artene mener jeg at de mest aktuelle i så måte er følgende:

Achyranthes bidentata Codonopsis pilosula Platycodon grandiflorum
Agrimonia pilosa Dianthus chinensis Rheum palmatum
Angelica dahurica Eleutherococcus senticosus Salvia miltiorrhiza
Artemisia annua Leonurus artemisia Schizonepeta tenuifolia
Astragalus membranaceus Paeonia lactiflora Scutellaria baicalensis
Chrysanthemum morifolium Perilla frutescens
 

   ©  URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal