Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VÅRADONIS  

VÅRADONIS
Adonis vernalis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Adonis vernalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Våradonis, Arontorpsros.
DANSK:  Vår-Adonis, Vårblomme, Troldøje.
FINSK:  Kevätruusuleinikki, Keväinen ruusuleinikki, Ruusuleinikki.
ENGELSK:  Spring adonis, False hellebore, Pheasant's eye, Spring pheasant's eye, Vernal pheasant's eye, Yellow pheasant's eye, Sweet vernal, Ox-eye.
TYSK:  Frühlings-Adonisröschen, Teufelsauge.
FRANSK:  Adonis du printemps.
SPANSK:  Ojo de perdiz.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av våradonis

BOTANISK BESKRIVELSE

Våradonis er en flerårig urt som vokser i tuer. Rotstokken er kraftig og svartbrun. De 20-30 cm høye stenglene er glatte, men har skjell nederst. Bladene er lysegrønne og 2-3 ganger finnet. De vakre blomstene er 3-7 cm i diameter, klart gule, med 10-20 elliptiske og skinnende kronblad, mens støvbærerne i sentrum av blomsten er noe mattere. Blomstene snur seg hele tiden mot solen og lukker seg hver kveld. De holder seg lukket i overskyet vær og i regnvær. Blomstringstiden i Norden er i mai-juni. Fruktene er mykhårete små nøtter med krokformet spiss, og de sitter i hodelignende samlinger. Frøene spres av maur. Våradonis er en svært vakker og karakteristisk plante når den blomstrer, og det finoppdelte bladverket gjør at planten er lett å kjenne igjen også når den ikke står i blomst.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Våradonis er opprinnelig en steppeplante med en utbredelse som strekker seg fra Svartehavet og østover gjennom det sørlige Sibir og mot Altaifjellene i Sentral-Asia. Arten finnes også i gresskledde fjellområder flere steder i Vest-Europa (bl.a. i Sør-Tyskland, Mellom- og Øst-Frankrike), men er sjelden og derfor fredet i mange land. Våradonis er ikke viltvoksende i Norge, og i Skandinavia finnes planten naturlig bare på tørr, kalkholdig jord på Öland og Gotland, hvor den er fredet. I Sverige blir våradonis ofte kalt Arontorpsros etter landsbyen Arontorp på Öland, der det er en svært berømt forekomst av denne planten.

Våradonis kan gjerne dyrkes som hageplante, og plantene trives best på tørr, kalkholdig og porøs jord på steder med mye sol. Plantene formeres med frø eller ved deling. Frøene spirer svært langsomt og de må ha lys for å spire, så de må ikke dekkes av jord etter såingen.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Adonidis herba: Våradonisurt. De overjordiske delene av planten, bortsett fra den bladløse nedre delen av stengelen, samles inn fra plantene hvert tredje år i det de begynner å blomstre. Det innsamlede materialet må på grunn av giftigheten holdes helt atskilt fra annet plantemateriale under tørkingen. Materialet skal bres ut i et tynt lag og tørkes raskt ved 50-60 °C. Under tørkingen bør man vende plantedelene varsomt flere ganger. Tørket droge er uten lukt. Den må oppbevares i krukker med tett lokk slik at den beskyttes mot lys og fuktighet. Tørket urt brukes til produksjon av tinkturer og flytende ekstrakter. Urten har dårlig holdbarhet, og lagrene bør fornyes hvert år. Mesteparten av plantematerialet som blir brukt medisinsk kommer fra Øst-Europa og Russland. Det lages et homeopatisk middel som kalles Adonis av de overjordiske delene av våradonis.

Våradonis er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som 'Reseptpliktig legemiddel', og har således omsetningsrestriksjoner i Norge.
 
INNHOLDSSTOFFER

Adonisplanten inneholder en rekke hjertestimulerende glykosider (cardenolider), i konsentrasjoner fra 0,2 til 0,5 %. Cymarin er hovedvirkestoffet (hydrolyse gir k-strophantidin og D-cymarose), med mindre mengder adonitoksin (hydrolyse gir adonitoksigenin og L-rhamnose) og 26 andre cardenolider. Dessuten finnes flavonoider (flavon-C-glykosider).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Hjertestimulerende, stimulerer blodsirkulasjonen, blodåresammentrekkende, urindrivende og beroligende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved svekket hjertefunksjon, mitralstenose, lavt blodtrykk og ødemer som skyldes hjertefeil. Har i tidligere tiders folkemedisin også vært brukt ved kjønnssykdommer, menstruasjonssmerter, blærestein, nyrestein, epilepsi, innvollsorm og revmatisme.

 
OMTALE AV VÅRADONIS

Adonis i gresk mytologi

Planteslekta som våradonis tilhører er oppkalt etter Adonis, som i følge legenden var en ung mann av vidunderlig skjønnhet. Han var plantenes gud og ble elsket av kjærlighetsgudinnen Afrodite, men ble drept av et villsvin utsendt av Artemis. I følge myten ble tårene til den sørgende Afrodite forvandlet til den vakre våradonisblomsten. Afrodite fikk overtalt sin far Zeus til å la Adonis tilbringe en del av året hos henne, og en del hos underverdenens gudinne Persefone. Til minne om Adonis innstiftet Afrodite de berømte Adonisfestene. Disse ble feiret når naturen våknet til nytt liv om våren og Adonis kom opp fra underverdenen for atter å forene seg med kjærlighetsgudinnen. Dette passer godt til måten som hagens vidunderlig vakre våradonisplanter spirer fram om våren.

Eldre tiders bruk av våradonis

I eldre tid ble våradonis brukt til å behandle kjønnssykdommer, feber, menstruasjonssmerter, hjerteplager, ødemer (ansamling av væske i kroppsvev eller hulrom), nyre- og blærestein, og som et middel mot innvollsorm. Urten er også brukt som et middel mot epilepsi, og man har prøvd ut urtens virkning mot revmatisme.

En hjertestyrkende urt

Våradonis inneholder hjerteglykosider som ligner de vi finner i revebjelle (Digitalis purpurea). Stoffene bedrer hjertets effektivitet og yteevne, samtidig som de senker hjerterytmen. Urten kan brukes ved svekket hjertefunksjon, mitralstenose (forsnevring av åpningen mellom forkammer og hjertekammer i venstre hjertehalvdel) og ødemer som skyldes hjertefeil eller dårlig blodsirkulasjon. I motsetning til revebjelle, har våradonis en svakt beroligende effekt på hjertet, og preparater med urten foreskrives vanligvis når hjertet slår for raskt eller uregelmessig. Virkningen er raskere enn ved bruk av digitalis, men også mer kortvarig. Våradonis anbefales også ved visse typer lavt blodtrykk. Siden våradonis er mindre giftig enn revebjelle og heller ikke hoper seg opp i kroppen slik som revebjelle kan gjøre, kan urten brukes over lang tid. Den praktiske anvendelsen av våradonis er imidlertid begrenset, ettersom kroppen tar opp stoffene på en ujevn måte.

Når våradonis anvendes som hjertemedisin, er det i form av standardisert pulver, eller sjeldnere som tinktur, og doseringen må være nøyaktig for å unngå negative bivirkninger. Den gjennomsnittlige daglig dosen av adonispulver er 0,6 g. I følge den tyske Commission E må enkeltdoser ikke overstige 1 g, og maksimum daglig dose er 3 g.

Homeopatmiddelet Adonis

Av våradonis fremstilles det et homeopatisk middel som kalles Adonis. De som kan ha nytte av Adonis er gjerne engstelige personer med tendens til skrekkelige drømmer og urolig søvn. Det klassiske symptombildet for Adonis er hjertesvekkelse og angina pectoris. Det kan være smerte og banking i området rundt hjertet. Hjerterytmen kan være unormalt rask, eller langsom og ujevn, evt. pga. skadde klaffer eller fettavleiring. Ødemer som oppstår som følge av dårlig blodomløp og ledsages av lite urin, kan også behandles med Adonis.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Våradonis er giftig, selv i svært små doser. Urten kan brukes på tilsvarende måte som revebjelle, men gir oftere oppkast og diaré enn revebjelle. Urten må brukes med forsiktighet hvis det er betennelser i fordøyelsessystemet. Store doser kan lamme både hjertet og blodårene. Urten, eller stoffer som er utvunnet fra den, må bare anvendes av medisinsk kvalifisert personell, og da i form av standardiserte ferdigpreparater. Våradonis må aldri brukes til selvmedisinering. Planten er fredet i mange land, og innsamling av viltvoksende planter til medisinsk bruk er i disse landene forbudt.

 

Flere bilder av våradonis
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2002.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.

Petersen, Herluf: Den greske gudeverden i hagen. Oslo, Norsk Hagetidend nr. 2-1982.

Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature.  Leicester, Blitz Editions 1998.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 02.05.2015