Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MELBÆR   

MELBÆR
Arctostaphylos uva-ursi
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mjølbær, mjolbær, mildebær, molnebær, mjøltyt.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Arctostaphylos uva-ursi (L.) Sprengel
Arbutus uva ursi L.
Arctostaphylos adenotricha (Fern. & J. F. Macbr.) A. & D. Löve & Kapoor
Arctostaphylos officinalis Wimm.
Uva-ursi uva-ursi (L.) Britt.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gárjamuorji, Beatnatjokŋa.
SVENSK:  Mjölon, Mjölbär.
DANSK:  Hedemelbærris, Melbærris, Bjørnebær, Stedsegrøn Melbær.
ISLANDSK:  Sortulyng.
FINSK:  Sianpuolukka.
ENGELSK:  Uva-ursi, Bearberry, Red bearberry, Bear's grape, Arbutus, Whortberry,  Rockberry, Mountain box, Red box, Kinnikinnik, Manzanita, Mountain cranberry, Upland cranberry, Hog cranberry.
TYSK:  Bärentraube, Echter Bärentraube, Gewöhnliche Bärentraube, Immergrüne Bärentraube.
FRANSK:  Busserole, Raisin d'ours.
SPANSK:  Gayuba.
 
FAMILIE
Lyngfamilien (Ericaceaea).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av melbær

BOTANISK BESKRIVELSE
Melbær er en vintergrønn, krypende halvbusk som ligner mye på tyttebær (Vaccinium vitis-idaea). Planten danner ofte store tepper på marken. Melbærbladene er små, læraktige, glatte og omvendt eggformede eller spatelformede. De er opptil 3 cm lange og 1 cm brede, og har utagget kant. Undersiden er lys grønn og fint nettåret (tyttebærblad er ovale og har prikker på undersiden av bladene). I mai blomstrer plantene med hvite eller lys rosa klokkeblomster i små knipper. På høsten modner de tyttebærlignende bærene, som egentlig er steinfrukter. De er spiselige, men tørre, smakløse og melaktige.
 
UTBREDELSE
Melbær er utbredt i Nord-Europa, Nord-Asia og det nordlige Nord-Amerika. I Norge finnes melbær over hele landet. Plantene vokser på tørre furumoer og lyngheier, bergknauser og sandmark. 
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Uvae-ursi folium: Melbærblad. Drogen er luktfri og har en snerpende, besk smak. Bladene samles lettest ved å bryte eller skjære av hele greiner og la bladene tørke på greinene. De er da lette å raspe av. Innsamlingen kan foretas fra blomstringstidens begynnelse til bærene begynner å modnes, det vil si fra mai/juni til august/september. Te av melbærblad bør framstilles som kaldtvannsuttrekk framfor som avkok, for da blir det med mindre garvestoffer som kan gi bivirkninger.

Det homeopatiske preparatet Uva ursi lages av friske blad og skudd av melbærplanten, som hakkes og trekkes i alkohol før væsken filtreres og potenseres.

Melbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Planten inneholder kinoner (arbutin og metylarbutin), med særlig høyt innhold i august. Det er angitt at innholdet av arbutin i bladene kan være så høyt som 7-9 %. I bladene finnes ellers mye garvestoffer (6-7 %), flavonoider (quercitrin, isoquercitin, myricacitrin, m.fl.), allantoin, harpiks (urvone), organiske syrer og litt eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Melbærblad har urindrivende, antiseptisk, desinfiserende, sårhelende, mykgjørende og astringerende (sammentrekkende) egenskaper.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveisinfeksjon, blærekatarr, nyrebekkenbetennelse, ødemer, nyrestein og andre nyresykdommer.
 
OMTALE AV MELBÆR

Tidligere tiders anvendelse av melbær

Navnet uva-ursi betyr bjørnedrue, og Arctostaphylos betyr omtrent det samme. Siden middelalderen har melbær vært ganske mye brukt i Norden. Først og fremst har man tydd til tørkede blad av denne planten for å rense urinveiene.

Melbær nevnes i norrøne legebøker mot "skjørbuk i munnen". I en islandsk trolldomsbok fra omkring 1400 anbefales det å bære en varm urtepose med melbær på seg mot onde ånder og spøkelser. Etter det vi vet, var de såkalte "Physicians of Myddfai" fra Wales (1200-tallet) de første som tok i bruk melbærblad mot blærebetennelse. Om dette var kjent også i Norden, vet vi ikke. Først omkring 1760 omtales te av bladene mot urinveisinfeksjoner i tysk og østerriksk skolemedisinsk litteratur. Melbær fikk snart en bred plass i europeiske farmakopéer og i Norge hadde apotekene plikt til å kunne skaffe urten fram til 1963.

Slik virker melbærblad ved urinveisplager

Melbær er et eksempel på en urt hvor virkningsmekanismen er relativt komplisert. Selv om te av melbærblad ofte drikkes som et urindrivende middel, virker ikke urten spesielt fremmende på vannlatingen, men fungere heller som et antiseptikum for urinveiene. Bladene inneholder arbutin og metylarbutin, hvor arbutin regnes som hovedvirkestoffet. Hvis dette stoffet brukes isolert, har det imidlertid dårligere effekt enn om man anvender hele melbærblad. For å virke effektivt, må arbutinet som finnes i bladene omdannes til hydrokinon i urinveiene. Det skjer ved at arbutinmolekylet blir absorbert i intakt form fra tarmene. Hvis arbutin gis som et isolert stoff, vil imidlertid bakterier i tarmen bryte ned mye av arbutinet før det blir tatt opp gjennom tarmveggen. Når man gir melbær som et helplantepreparat, vil andre innholdsstoffer i planten forhindre denne nedbrytningen av arbutinet, noe som fører til økt opptak av de intakte arbutinmolekylene og større mengder arbutin som kan omdannes til hydrokinon som dreper eller hemmer bakteriene i urinveiene. Den kraftige antibiotiske virkningen av arbutin i urinveiene er imidlertid avhengig av at urinen er basisk. Dette er også en grunn til at et helplantepreparat av melbærblad er mer effektivt enn å innta det isolerte stoffet arbutin, da andre stoffer i melbærbladene bidrar til å gjøre urinen basisk.

Anvendelse og dosering

En anbefalt metode for å lage urtete av melbærblad, er å bruke ca. 10 g tørkede blad som får trekke i inntil 1 liter kaldt vann i 24 timer. Deretter fjernes bladene og kaldtvannsuttrekket småkokes til volumet er halvert. Et slikt kaldtvannsuttrekk er å foretrekke framfor varmtvannsuttrekk, da man trekker ut mindre mengder med garvestoffer som kan virke irriterende på magen. Lager man en urtete på vanlig måte ved å trekke bladene i varmt vann, bruker man 1-2 teskjeer tørket urt til en stor kopp kokende vann og lar det trekke i 10-15 minutter før urten siles fra. En slik kopp med te drikkes inntil tre ganger daglig, men husk at den totale mengden tørkede melbærblad som en voksen person anvender daglig ikke må overstige 12 g og at man ikke bruker denne teen sammenhengende i mer enn én uke om gangen. For at kuren skal være effektiv, kreves det at urinen er basisk. Det kan oppnås ved at man spiser mye grønnsaker, og/eller tar 1-2 teskjeer natriumbikarbonat (natron) eller et annet basedannende kosttilskudd i et glass vann daglig.

Hvis man har tilgang på tinktur av melbærblad, er anbefalt dosering av en 1:5 tinktur 4-6 ml i vann inntil tre ganger daglig. Av en flytende ekstrakt med styrke 1:1 (som er fem ganger så konsentrert som en 1:5 tinktur), kan man bruke 0,5-2,0 ml tre ganger daglig.

I våre dager er bruken av melbær begrenset, men enkelte alternative behandlere anvender urten ved kroniske blærekatarrer der andre midler ikke har virket godt nok, eller for å forebygge urinveisinfeksjoner.

En annen urt som har hydrokinon som hovedvirkestoff og som derfor virker på tilsvarende måte som melbær, er bittergrønn (Chimaphila umbellata). Bittergrønn inneholder mindre garvestoffer, er mindre irriterende på kroppen og er et kraftigere urindrivende middel enn melbær, noe som gjør at den passer bedre for langtidsbruk. Men siden bittergrønn er en sjelden og fredet plante i Norge slik at den kan være vanskelig å skaffe, tyr vi her i landet oftest til melbærblad som et kraftigvirkende middel ved gjenstridige betennelser i urinveiene.

Melbær som homeopatmedisin

Av melbærplanten framstilles det et homeopatisk preparat som kalles Uva ursi. Dette benyttes i første rekke ved kronisk blæreirritasjon og betennelser og steiner i nyrene, men kan også være aktuelt å bruke ved forstørret prostatakjertel, fordøyelsesproblemer og luftveisplager.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Melbærblad har et svært høyt innhold av garvestoffer, og disse kan føre til forstoppelse, magesmerter, kvalme og oppkast hvis man inntar større mengder urtete som er laget som varmtvannsuttrekk av bladene. Har man en svak mage bør man derfor ikke bruke melbær, og drogen er generelt ikke anbefalt til barn. Siden hydrokinon er giftig i store doser, kan langvarig bruk av melbærblad være skadelig. Symptomer på forgiftning med hydrokinon kan være kvalme, oppkast, kortpustenhet, en følelse av å bli kvalt, øresus, cyanose (blåfarging av hud og slimhinner), krampetrekninger, delirium og kollaps.  Melbærblad må ikke brukes under graviditet, da urten kan gi sammentrekninger i livmoren og føre til abort.

 
Les også artikkelen Melbærblad mot blærekatarr, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av melbær
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medisinal Plants.  New York, Gramercy Books 2004.
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines!  New York, Signet 2002.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 14.10.2014