Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SOLBLOM   

SOLBLOM
Arnica montana
 
ANDRE NORSKE NAVN
Gullblom, jonsokblom, sankthansblom, slåtteblom, slåttermann, snusblad, tobakksblom, ringblom, hundablom, hestablom, hestafivel, hestesoleie, stokksveve, ølkong.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Arnica montana L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Slåttergubbe, Arnika, Hästfibla.
DANSK:  Almindelig Guldblomme, Arnika, Volverlej.
FINSK:  Etelän arnikki, Arnikki.
ENGELSK:  Arnica, European arnica, Mountain arnica, Cure all, Leopard's bane, Mountain daisy, Mountain tobacco, Sneezewort, Tumblers, Wolf's bane, Lambskin, Fallherb.
TYSK:  Arnika, Berg-Wohlverleih, Berg-Arnika, Blutblume, Bruchkraut, Fallkraut, Johannisblume, Kraftrose, Kraftwurz, Mahderblume, Mutterwurz, Mägdeblum, Niessblum, Stichkraut, Wohlverleih, Wundkraut.
FRANSK:  Fleurs d'arnica.
SPANSK:  Arnica.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av solblom

BOTANISK BESKRIVELSE
Solblom er en flerårig, 20-60 cm høy urt. De grunnstilte bladene er ovale til elliptiske, oftest bredest ovenfor midten, kjertelhårete på oversiden. Stengelbladene fåtallige, oftest bare to, motsatte og linje-lansettformede. Blomsterkurvene er gule, prestekragelignende, 50-80 mm i diameter, og sitter enkeltvis på lange stilker. Planten har en aromatisk duft, men en meget bitter smak. Blomstrer i mai - august. Vokser på nøytral eller svakt sur jord i fuktige skogsenger.  
 
UTBREDELSE
I fjellstrøk i Mellom-, Sør- og Øst-Europa og i Sibir. I Norge kan man finne solblom viltvoksende i lavereliggende strøk i Sør-Norge, men planten har etter hvert blitt så sjelden at den nå er angitt som 'sårbar' i Rødlistebasen. Planten vil ikke overleve på marker som blir gjødslet med kunstgjødsel.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Arnicae flos: Kronbladene av solblom. Arnicae radix: Roten av solblom. Arnicae folia: Bladene av solblom. Arnicae herba: Hele urten av solblom. Arnicae tinctura: Arnikatinktur. Blomstene samles i begynnelsen av blomstringstiden, røttene om høsten. Blomstene tørkes ved 40-45 °C, røttene ved 70 °C.

Solblom brukes også i homeopatisk fortynning, og fås kjøpt som homeopatmiddelet Arnica. Dette middelet fås i ulike potenser, og Arnica D6 er det vanligste til "husbruk".

Solblom er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bitterstoffer, eteriske oljer, chinoner, garvestoffer, inulin og kolin. I blomsterdrogen er det rikelig med flavoner og andre stoffer. Innholdsstoffet helenalin virker i små doser stimulerende på hjerte og åndedrett, samtidig som blodtrykket senkes, men stoffet er et allergen som kan forårsake hudbetennelser hos noen personer. 
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smertestillende, betennelseshemmende, antibiotisk, bakteriedrepende, galledrivende, urindrivende, hjertestyrkende og blodtrykkssenkende. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Arnikatinktur: Forstuvninger, støt, kvestelser, bloduttredelser, blåmerker, slagskader, brannskader, opphovninger, herpes, kviser, revmatisme, artritt, hemoroider, insektstikk, slimhinnebetennelser i munn og svelg, og betennelse i hårsekker og neglerot. Homeopatisk Arnica: Sjokk, smerter, sår, forbrenning, insektstikk og kramper. 
 
OMTALE AV SOLBLOM

Arnikatinktur

Solblom brukes sjelden i form av urtete. Det er som tinktur (sprituttrekk), salve, gel og homeopatisk middel at planten har oppnådd sin popularitet. Arnika er et populært middel over hele verden, men produkter med urten har særlig stor anvendelse i Europa. Bare i Tyskland skal det visstnok finnes omkring 300 ulike arnika-preparater tilgjengelig.

Arnikatinktur var i Norge et vanlig husråd helt opp til for få år siden, og er fremdeles å få kjøpt på apotek. Tinkturen skal fortynnes med vann før den brukes til omslag. I salver, eller som tilsetning til fotbad eller i badevannet i et badekar, brukes den ufortynnet.

Ved utvortes bruk medfører arnikatinktur en lokal irritasjon av vevet, noe som øker blodgjennomstrømningen. Dessuten er den eteriske oljen i urten betennelseshemmende og bakteriedrepende. Virkningen skyldes innholdet av flavonoider og seskviterpenlaktoner. Ved hyppig og langvarig utvortes anvendelse kan det forekomme hudbetennelse med blæredannelse, noe som skyldes en allergisk reaksjon. Av den grunn bør arnikatinktur ikke brukes ukritisk. Det var tidligere alminnelig å bruke solblom innvortes som hjertestyrkende middel, men dette må kraftig frarådes da seskviterpenlaktonene i urten er meget giftige.

Solblom i form av arnikatinktur, kremer eller geler brukes primært til behandling av forstuinger, opphovninger, bloduttredelser, kvestelser med intakt hud, revmatiske smerter, betennelse i hårsekker og neglerøtter, infiserte insektstikk og brannskader. Mot halsvondt, heshet og slimhinnebetennelser i munn og svelg kan den brukes som gurglevann. Man bruker da et halvt glass vann tilsatt 10 dråper arnikatinktur. Brukt utvortes kan solblom også framskynde heling av beinbrudd. Ved akutt betente hemoroider kan det hjelpe med et omslag av fortynnet arnikatinktur.

Ved lettere brannskader (overflatiske og med mindre utstrekning enn en håndflate) kan arnika motvirke at det dannes blemmer, under forutsetning at den anvendes umiddelbart etter brannskaden. Først må imidlertid huden avkjøles med kaldt vann. Deretter kan man lage et omslag med gasbind som dynkes med fortynnet arnikatinktur. Dette våte omslaget kan sitte på et døgn, og det har smertelindrende virkning. En forutsetning for å kunne bruke arnika på forbrenninger, er at det ikke har gått hull på huden.

Tilberedning av arnikapreparter

For å lage et uttrekk, bruker man 1 spiseskje (ca. 2 g) tørkede eller friske blomster av solblom til 1 dl kokende vann. Dette får trekke under lokk i 5-10 minutter, og uttrekket kan da brukes til omslag eller som gurglevann. Tinktur lages av blomster i 70 % sprit i forholdet 1 vektdel blomster til 10 volumdeler sprit. Denne tinkturen blandes med 10 deler vann når den skal brukes til omslag eller gurglevann. Man kan også lage arnikaolje ved å bruke 1 del blomster til 5 deler olivenolje. Salver med solblom kan lages enten med arnikatinktur eller med arnikaolje.

Homeopatmiddelet Arnica

Homeopatisk Arnica tas helst innvortes, og brukes ved smerter, sår og andre skader, samt blødning forårsaket av skader. Arnica virker på mykt vev og blodårene i vevet, og hjelper kroppen å absorbere blodansamlinger etter skader. For foreldre med barn er dette et nyttig middel, da det virker hurtig og effektivt på barn som har falt og slått seg. Arnica er det viktigste homeopatiske middelet ved skader og sjokk etter fall og ulykker, og det er også fint mot stølhet. Hvis skadene er små, kan man gjerne bruke solblom i form av salve eller tinktur, men hvis skadene er mer omfattende, er det lurt å bruke homeopatiske piller med Arnica. Middelet brukes også ved følelsesmessige sjokk, f.eks. ved en persons bortgang.

At Arnica kan dempe muskelstivhet, er vist i en norsk studie på maratonløpere. Under Oslo Maraton i 1995 brukte 50 deltagere homeopatisk Arnica kvelden før løpet, rett før løpet, etter gjennomført løp samt morgen og kveld tre dager etter løpet. Konklusjonen av forsøket, som ble betalt av Norges Forskningsråd, er at maratonløperne som fikk Arnica var mindre plaget av muskelstivhet den siste delen av løpet og mindre støle etter endt løp. Dette er en velkjent virkning av Arnica, og midlet anbefales derfor ved store fysiske anstrengelser. Da Cato Zahl-Pedersen og hans venner gikk på ski til Sydpolen, hadde de også med seg Arnica og tok middelet hver dag mot stølhet. Homeopatisk Arnica brukes helst i potensene D6, D12 eller D30. Tre piller får smelte under tunga, og det er viktig at man ikke spiser eller drikker noe i halvtimen etter at man har inntatt et homeopatmiddel. Arnica er et av de mest solgte homeopatiske midlene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Brukes ikke innvortes annet enn i homeopatisk form. Utvortes skal arnikapreparater ikke brukes ved rifter eller åpne sår i huden. De må heller ikke brukes utvortes over lang tid sammenhengende, da det kan gi betennelsesreaksjoner i huden, ødemer, blæredannelser eller allergisk betinget eksem. Utvortes bruk må avsluttes umiddelbart ved tegn til hudreaksjoner. Det er ingen restriksjoner på utvortes bruk for gravide og ammende, og ingen interaksjoner med medisiner er kjent. Innvortes bruk av solblom er farlig, og hvis gravide inntar urten er det stor fare for skade på fosteret.

Forgiftninger har forekommet etter inntak av større doser sprituttrekk av planten (Arnikatinktur). Symptomene har vært irritasjon i munn, svelg og magetarmkanal, brekninger, feber, pustebesvær, lammelser og bevisstløshet. Behandling på sykehus består av ventrikkelskylling, medisinsk kull og symptomatisk behandling.

Solblom har vært overbeskattet i naturen, og regnes nå som en utrydningstruet art. Derfor bør man ikke samle denne urten på de få voksestedene som fremdeles finnes, men heller lage arnika-produkter fra dyrkede planter.

 

Flere bilder av solblom
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Hayfield, Robin: Homeopati for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Treben, Maria: Health from God's Garden.  Rochester, Thorsons Publishing Group 1987.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.03.2016