SOLBLOM |
Arnica montana |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Gullblom, jonsokblom, sankthansblom,
slåtteblom, slåttermann, snusblad, tobakksblom, ringblom, hundablom,
hestablom, hestafivel, hestesoleie, stokksveve, ølkong. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Arnica montana
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Slåttergubbe / Arnika / Hästfibbla / Bergfibbla. |
DANSK: Almindelig
guldblomme
/ Arnika / Volverlej. |
ISLANDSK: Fjallagullblóm. |
FINSK:
Etelän arnikki
/ Arnikki. |
ENGELSK: Arnica
/
European arnica / Mountain arnica
/ Cure all / Leopard's bane / Mountain daisy / Mountain tobacco / Sneezewort
/ Tumblers / Wolf's bane / Lambskin / Fallherb. |
TYSK: Arnika
/ Berg-Wohlverleih / Berg-Arnika / Blutblume / Bruchkraut
/ Fallkraut / Johannisblume / Kraftrose / Kraftwurz / Mahderblume / Mutterwurz
/ Mägdeblum / Niessblum / Stichkraut / Wohlverleih / Wundkraut. |
FRANSK: Fleurs
d'arnica. |
SPANSK:
Arnica. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien
(Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Solblom er en flerårig,
20-60 cm høy urt. De grunnstilte bladene er ovale til elliptiske, oftest bredest
ovenfor midten, kjertelhårete på oversiden. Stengelbladene fåtallige,
oftest bare to, motsatte og linje-lansettformede. Blomsterkurvene er gule,
prestekragelignende, 50-80 mm i diameter, og sitter enkeltvis på lange stilker.
Planten har en aromatisk duft, men en meget bitter smak. Blomstrer i mai - august. Vokser på nøytral eller svakt sur jord
i fuktige skogsenger. |
|
|
UTBREDELSE |
Solblom er utbredt i fjellstrøk i
Mellom-, Sør- og Øst-Europa og i Sibir. I Norge kan man finne solblom viltvoksende i lavereliggende strøk i
Sør-Norge, men planten har etter hvert blitt så sjelden i naturen at den nå er
angitt som "sterkt truet" i Rødlista til Artsdatabanken (endret fra
"sårbar" (VU) til "sterkt truet" (EN) siden Rødlista i 2015, en
endring som har kommet på grunnlag av endret kunnskap om arten). Planten
finnes på steder der en kan se tydelige spor etter mennesker, og
arten vil ikke overleve på
marker som blir gjødslet med kunstgjødsel. Solblom framstår som
selve symbolet for en slåtte- eller beitemark i tradisjonell hevd og
med lang kontinuitet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Arnicae
flos: Kronbladene av solblom. |
Arnicae radix: Roten av
solblom. |
Arnicae folia: Bladene av solblom. |
Arnicae herba:
Hele
urten av solblom. |
Arnicae tinctura:
Arnikatinktur. |
Blomstene samles i begynnelsen av blomstringstiden, røttene om høsten. Blomstene tørkes ved 40-45
°C, røttene ved 70 °C. Man kan lage et oljeuttrekk med f.eks.
olivenolje av blomstene til solblom, og denne oljen kan brukes til
massasje og hudpleie. Solblom brukes også i
homeopatisk fortynning, og fås kjøpt som
homeopatmiddelet Arnica. Dette middelet fås i ulike potenser, og
Arnica D6 er det vanligste til "husbruk".
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bitterstoffer, eteriske oljer, chinoner, garvestoffer, inulin
og kolin. I blomsterdrogen er det rikelig med flavoner og andre
stoffer. Innholdsstoffet helenalin
virker i små doser stimulerende på hjerte og åndedrett, samtidig som
blodtrykket senkes, men stoffet er et allergen som kan forårsake hudbetennelser hos noen personer. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smertestillende,
betennelseshemmende, antibiotisk, bakteriedrepende, galledrivende,
urindrivende, hjertestyrkende og
blodtrykkssenkende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Arnikatinktur:
Forstuvninger, støt, kvestelser, bloduttredelser, blåmerker, slagskader,
brannskader, opphovninger, herpes,
kviser, revmatisme, artritt, hemoroider, insektstikk, slimhinnebetennelser i munn og svelg,
og betennelse i hårsekker og neglerot. Homeopatisk Arnica:
Sjokk, smerter, sår, forbrenning, insektstikk og kramper. |
|
|
|
|
SOLBLOM |
Solblom brukes sjelden i form av urtete. Det er som
tinktur (sprituttrekk), salve, gel og homeopatisk middel at planten har
oppnådd sin popularitet.
Arnika er et populært middel over hele verden, men produkter med urten
har særlig stor anvendelse i Europa. Bare i Tyskland skal det visstnok
finnes omkring 300 ulike arnika-preparater tilgjengelig.
Arnikatinktur
Arnikatinktur var
i Norge et vanlig husråd helt opp til for få år siden, og er fremdeles
å få kjøpt på apotek. Tinkturen skal fortynnes med vann før den
brukes til omslag. I salver, eller som tilsetning til fotbad eller i badevannet i
et badekar, brukes den ufortynnet.
Ved utvortes bruk
medfører arnikatinktur en lokal irritasjon av vevet, noe som øker
blodgjennomstrømningen. Dessuten er den eteriske oljen
i urten betennelseshemmende og bakteriedrepende. Virkningen skyldes innholdet av
flavonoider og seskviterpenlaktoner. Ved hyppig og langvarig utvortes
anvendelse kan det forekomme hudbetennelse med blæredannelse, noe som
skyldes en allergisk reaksjon. Av den grunn bør arnikatinktur ikke brukes ukritisk. Det var tidligere
vanlig å bruke solblom innvortes som hjertestyrkende middel,
men dette må kraftig frarådes da seskviterpenlaktonene i urten er meget giftige.
Solblom i form av arnikatinktur,
kremer eller geler brukes primært til
behandling av forstuinger, opphovninger, bloduttredelser, kvestelser med intakt hud, revmatiske smerter,
betennelse i hårsekker og neglerøtter, infiserte insektstikk og
brannskader. Mot halsvondt, heshet og slimhinnebetennelser i munn og svelg,
kan den brukes som gurglevann. Man bruker da et halvt glass vann tilsatt
10 dråper arnikatinktur. Brukt utvortes kan solblom også
framskynde heling av beinbrudd. Ved akutt betente hemoroider kan det hjelpe
med et omslag med fortynnet arnikatinktur.
Ved lettere brannskader
(overflatiske og med mindre utstrekning enn en håndflate) kan arnika
motvirke at det dannes blemmer, under forutsetning at den anvendes
umiddelbart etter brannskaden. Først må imidlertid huden avkjøles med
kaldt vann. Deretter kan man lage et omslag med gasbind som dynkes med
fortynnet arnikatinktur. Dette våte omslaget kan sitte på et døgn, og
det har smertelindrende virkning. En forutsetning for å kunne bruke
arnika på forbrenninger, er at det ikke har gått hull på huden.
Tilberedning av
arnikapreparter
For å lage et uttrekk,
bruker man 1 spiseskje (ca. 2 g) tørkede eller friske blomster av
solblom til 1 dl kokende vann. Dette får trekke under lokk i 5-10
minutter, og uttrekket kan da brukes til omslag eller som gurglevann.
Tinktur lages av blomster i 70 % sprit i forholdet 1 vektdel blomster
til 10 volumdeler sprit. Denne tinkturen blandes med 10 deler vann når
den skal brukes til omslag eller gurglevann.
Man kan lage en arnikaolje ved
å bruke 1 del blomster til 5 deler olivenolje. Umiddelbart etter at man
har plukket blomstene blandes de med oljen for ekstraksjon, og det er
viktig at blomstene inneholder minst mulig fuktighet for at oljen ikke
skal begynne å gjære. Glasset med solblom-blomster og olje bør stå i et
solrikt vindu i ca. tre uker før oljen siles å tappes på mørke flasker.
Arnikaolje kan blandes i en massasjeolje, og er velgjørende og varmende
på overanstrengte muskler, f.eks. etter trening og lange vandringer,
eller hvis man har et arbeid der man går og står mye. Oljen kan også
virke lindrende ved kløe. Arnikatinktur har imidlertid en mer kraftfull
og umiddelbar virkning enn oljeuttrekket. Salver med
solblom kan lages enten med arnikatinktur eller med arnikaolje.
Homeopatmiddelet
Arnica
Homeopatisk Arnica tas helst
innvortes og brukes ved smerter, sår og andre skader, samt blødning
forårsaket av skader. Arnica virker på mykt vev og blodårene i vevet, og
hjelper kroppen å absorbere bloduttredelser etter skader. Derfor passer
middelet utmerket ved blåmerker, forstuvninger og etter operasjoner, når
det er blod i vevet. For foreldre med barn er dette et nyttig middel, da
det virker hurtig og effektivt på barn som har falt og slått seg. Arnica
er det viktigste homeopatiske middelet ved skader og sjokk etter fall og
ulykker, og det er også fint mot stølhet. Hvis skadene er små, kan man
gjerne bruke solblom i form av salve eller tinktur, men hvis skadene er
mer omfattende, er det lurt å bruke homeopatiske piller med Arnica.
Derfor burde homeopatmiddelet Arnica være en selvskreven medisin
å ha for hånden i barnehager, skoleklasser og i alle hjem med aktive
barn og ungdommer. Middelet kan dessuten brukes ved følelsesmessige sjokk, f.eks. ved en
persons bortgang.
Arnica passer også ved kroniske
tilstander som oppstår etter traumer, som posttraumatisk artritt, gikt,
hjerteproblemer og nevrologiske skader, men også ved depresjoner eller
hudutslett. Ved hjernerystelse og andre traumer mot hodet, er
homeopatisk Arnica
den første medisinen man bør tenkte på. Den er også virksom under og
etter fødsel. Den fremmer fødselen, letter smertene og hjelper til å
kontrollere blødninger.
At Arnica kan dempe muskelstivhet,
er vist i en norsk studie på maratonløpere. Under Oslo Maraton i
1995 brukte 50 deltagere homeopatisk Arnica kvelden før løpet, rett før løpet,
etter gjennomført løp samt morgen og kveld tre dager etter løpet.
Konklusjonen av forsøket, som ble betalt av Norges Forskningsråd, var at
maratonløperne som fikk Arnica var mindre plaget av muskelstivhet
den siste delen av løpet og mindre støle etter endt løp. Dette er en
velkjent virkning av Arnica og midlet anbefales derfor ved store
fysiske anstrengelser. Da Cato Zahl-Pedersen og hans venner gikk på ski
til Sydpolen, hadde de også med seg Arnica og tok middelet hver
dag mot stølhet. Homeopatisk Arnica
brukes helst i potensene D6, D12 eller D30. Tre piller får smelte under
tunga, og det er viktig at man ikke spiser eller drikker noe i halvtimen
etter at man har inntatt et homeopatmiddel.
Arnica er et av de mest solgte homeopatiske
midlene.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Solblom brukes ikke innvortes annet enn i homeopatisk form.
Utvortes skal arnikapreparater ikke brukes ved rifter
eller åpne sår i huden. De må heller ikke brukes utvortes over lang tid sammenhengende,
da det kan gi
betennelsesreaksjoner i huden, ødemer, blæredannelser eller allergisk
betinget eksem. Utvortes bruk må avsluttes umiddelbart ved tegn
til hudreaksjoner. Det er ingen restriksjoner på utvortes bruk for gravide og ammende,
og ingen interaksjoner med medisiner er kjent. Innvortes bruk av
solblom er farlig, og hvis gravide inntar urten er det stor fare for
skade på fosteret.
Forgiftninger
har forekommet etter inntak av større doser sprituttrekk av planten (Arnikatinktur).
Symptomene har vært irritasjon i munn, svelg og magetarmkanal,
brekninger, feber, pustebesvær, lammelser og bevisstløshet. Behandling på
sykehus består av ventrikkelskylling, medisinsk kull og symptomatisk
behandling.
Solblom har vært overbeskattet i naturen, og
regnes nå som en utrydningstruet art i Norge. Derfor bør man ikke samle denne
urten på de få voksestedene som fremdeles finnes, men heller lage arnika-produkter fra dyrkede planter. |
|
|
Flere bilder av
solblom |
|
KILDER |
Atkins, Rosie, et al.:
Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale
International Ltd. 2006. |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bruset,
Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999. |
Christophersen, Erling:
Norske medisinplanter. Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs
and
Related Remedies. Fourth edition.
New York &
London,
The
Haworth Herbal Press 1999. |
Hayfield,
Robin: Homeopati for vanlige plager.
Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993. |
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett
friskare liv. Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget
1999. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Mabey,
Richard: Politikens bog om helbredende urter.
Politikens Forlag 1989. |
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.
St. Louis, Elsevier 2005. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Pahlow,
M.: Mitt eget planteapotek. Oslo, Kolibri
Forlag 1986. |
Treben, Maria: Health from God's Garden.
Rochester, Thorsons Publishing Group 1987. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 19.04.2024 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|