Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > HAVRE  

HAVRE
Avena sativa
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Avena sativa L.
Avena fatua ssp. sativa (L.) Thell.
Avena byzantina K. Koch
Avena hybrida Peterm. ex Reichenb. p.p.
Avena orientalis Schreb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Havre / Vanlig havre / Vipphavre.
DANSK:  Almindelig havre.
ISLANDSK:  Akurhafrar / Hafrar.
FINSK:  Kaura / Peltokaura.
ENGELSK:  Oat / Common oat / Oats / Side oat / Oatstraw.
TYSK:  Hafer / Saat-Hafer.
FRANSK:  Avoine / Avoine byzantine / Avoine cultivée.
SPANSK:   Avena / Avena común.
KINESISK:  Yen-mai.
 
FAMILIE
Grasfamilien (Poaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av havre

BOTANISK BESKRIVELSE

Havre er et ettårig gras med innhule og snaue strå som blir 70-130 cm høye. Plantene har røtter som går dypt. Bladene er lange, brede og mørkegrønne, med en stengelomfattende slire. Toppen er bred, allsidig og åpen, med hengende to-blomstrede, grågrønne småaks som er 15-25 mm lange og med 2-3 blomster som vanligvis blir selvbestøvet. Ytteragnene er lenger enn inneragnene, som er 12-25 mm, snaue, med svakt kløvd spiss, uten eller med langt snerp. Havre blomstrer i juli-august og bare den ene blomsten kan gi opphav til frø. Frøet kan være svart, grått, gult eller nesten hvitt, avhengig av sorten havre. Av havre finnes det nemlig mange sorter med ulike krav til vekstforhold. Havre er i våre dager et av våre viktigste kornslag og er det mest næringsrike av de fire kornslagene som dyrkes i Norge.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Havre er en gammel kulturplante som ble dyrket i middelhavslandene allerede for omkring 2000 år siden. I Norge var havre vanlig dyrket i vikingtiden. Opprinnelig stammer den dyrkede havren trolig fra de vestlige delene av Asia, der den har utviklet seg fra villhavre.

Havre blir dyrket i nordlige tempererte områder, da kornslaget trenger mer fuktighet enn hvete og misliker tørt vær tidlig på sommeren. Det massive rotsystemet forsyner planten med de betydelige mengdene med vann som planten trenger. Havren er ellers nøysom både når det gjelder jordsmonn og temperatur, og tåler mye regn også på ettersommeren. Kornslaget har derfor et vidt dyrkingsområde, som også strekker seg langt mot nord. I våre dager dyrkes havre hovedsakelig i Nord- og Mellom-Europa (sjelden sør for Alpene), Nord-Amerika og i en viss utstrekning i Australia. Modningstiden for havre er lengre enn for bygg. I alle nordiske land blir store arealer brukt til havredyrking.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Det er primært kornet (frøene) av havre som benyttes, og da i første rekke til mat og dyrefôr. Havre brukes mest til fôr, især til hester, og ikke så mye som brødkorn. Kornet valses til havregryn og havreflak, eller males til havremel.

Hele havrekorn er harde, men hvis de legges i bløt over natten, kan man beregne kortere koketid.

Havregryn er dampet og valset havre, og brukes i grøt, supper, frokostblandinger, brød og kjeks, og er populært som frokost i form av havreflak eller müsli. Frøene kan spires og brukes i salater, eller dyrkes lenger for å presse ut en næringsrik saft av skuddene.

Havrekli brukes i grøt, bakverk og i den skotske nasjonalretten haggis. Havrekli er næringsrikt og kolesterolsenkende.

Av havre blir det laget en laktosefri melk med lavt fettinnhold som brukes som melkeerstatning.

Havrestrå (tørkede stengler) og de grønne toppene av havren anvendes som urtemedisin, da gjerne i form av tørket urt, kapsler, tabletter og tinkturer.

Det homeopatiske middelet Avena lages av de overjordiske delene av havreplanten. Disse høstes mens de ennå er grønne og friske, hakkes i småbiter og trekkes i sprit for å lage en mortinktur. For å lage en homeopatisk fortynning blir denne mortinkturen potensert i ulike fortynningsgrader.

 
INNHOLDSSTOFFER

Frøene (kjernene) inneholder karbohydrater (inklusive β-glukaner, pentosan og oligosakkarider som kestose og neokestose), verdifulle proteiner (ca. 14 %, inklusive gluten), lipider (fet olje og fytosteroler), vitaminer (B1, B2, B12, D, E og P), trigonellin, alkaloidet avenin, glykosidet vanillosid, de steroide saponinene avenacosid A og B, flavonoider, karotenoider, steroler og mineraler (særlig jern, mangan, sink, fosfor, kobber, selen, silisium (ca. 2% i løselig form), magnesium, kalsium- og kalium-salter) og klorofyll.

Havre er det mest næringsrike av kornslagene som vi bruker i Norge. Det inneholder 6-8 % fett, mens andre kornslag inneholder 1-2,5 % fett. Mye av fettet i havren er flerumettet, og derfor kan havre harskne ved lagring. Havre inneholder også mer proteiner og karbohydrater enn hvete. De rikelige mengdene med saponiner kan bl.a. forbedre opptaket av kalsium og andre næringsstoffer. Alkaloidet avenin kan ha en sentralstimulerende virkning, noe man kan se på hester som har fått rikelig med havrefôr. Stivelsen danner et slim som beskytter hud og slimhinner mot mekanisk og kjemisk irritasjon. Havre har også en diaréhemmende virkning som delvis kan bero på det relativt høye kalsiuminnholdet. Avenacosidene har i in vitro forsøk vist en kraftig soppdrepende virkning. Vannløselige polysakkarider kan stå for den kolesterolsenkende effekten, og kan også framvise en mildt immunmodulerende effekt. Havrekorn har tykt skall og i skallet er det 15-20 % cellulose. Saften av spede havreplanter inneholder særlig mye avenin, som dannes ved spiringen.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Omfatter havre brukt både som mat og som medisin: Nærende, generelt stimulerende og styrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, slimdannende, smørende på slimhinnene, mildt avførende, beskyttende mot tarmkreft, nervestyrkende, nerveberoligende, antidepressiv, hjertestyrkende, blodtrykkssenkende, fremmer søvnen, lindrer hals- og brystsmerter, krampeløsende, kolesterolsenkende, blodsukkerstabiliserende, hormonbalanserende, livmorsstyrkende, skjoldkjertelstimulerende, stoppende ved diaré, antioksidant, mykgjørende på huden og sårhelende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Omfatter havre brukt både som mat og som medisin: Brukes innvortes ved nervøs uro, nervøse spenninger, irritabilitet, mentalt stress, mental tretthet, nervøs utmattelse, irriterte og betente nerveender, ved psykiske og fysiske overanstrengelser, søvnløshet, angst, depresjon, høyt blodtrykk, åreknuter, hemoroider, menopausesymptomer, irritasjoner i fordøyelseskanalen, magekatarr, tykktarmsbetennelse (kolitt), utposninger på tarmen, fedme, grus- og steindannelse i urinveiene, urinsyregikt, revmatiske plager, vann i kroppen, influensa, hoste, ved røyke- og narkotika-avvenning, avvenning fra nervemedisiner, helvetesild, herpes, lav seksuell vitalitet, impotens, sterilitet, urininkontinens og utmattelse.

Utvortes ved tørr eller betent hud, atopisk eksem, helvetesild, psoriasis, kløende utslett forårsaket av sopp og virus, melkeskurv hos spedbarn, sår, hemoroider, byller, revmatiske smerter, isjias, kalde og trette føtter.

 
HAVRE
 

Havre er en gammel kulturplante

Havre er opprinnelig hjemmehørende i middelhavsområdet og har vært dyrket i mesteparten av Europa siden rundt 2000 f.Kr. De eldste bevis på at mennesket har brukt havre er funnet i sveitsiske gravkammer fra bronsealderen, men det er først i den tidlige middelalder at kornslaget ble vanlig dyrket, noe slaviske og tyske utgravinger har vist. Fra Norge er det eldste funnet av havre tidfestet til 400-500 f.Kr. og er fra Rygge i Østfold. Havre er omtalt i skrifter fra vikingtiden, blant annet i nordiske lover fra 1100-tallet, der det ble krevd tiende av havre. Kornslagene bygg (Hordeum vulgare) og hvete (Triticum aestivum) har vært dyrket vesentlig lengre her i landet, i minst 4000 år. I Norge kan havre dyrkes nord til Nordland. I perioden 1665-1835 var havredyrkingen på topp i Norge og havre sto for rundt 65 % av kornarealet. Etter det har dyrkingen avtatt og i dag er havrearealet på rundt 800 000 dekar, noe som er rundt 21 % av arealet hvor det dyrkes korn.

Legene i antikkens Hellas benyttet ofte havre som "folkemedisin" mot f.eks. diaré og hoste. Mens grekerne skattet havrens legende kraft svært høyt, foraktet romerne planten. De anså at havregrynsgrøt var mat for germaner. Det var først innen klostermedisinen i middelalderen at havre på ny ble gitt oppmerksomhet, og havre ble til og med betegnet som "edel medisin". Allerede på den tiden, på samme måte som i dag, ble havre brukt utvortes ved hudsykdommer, særlig til oppmyknende omslag på sår. På 1100-tallet betraktet den tyske abbedissen, mystikeren og medisinkyndige Hildegard av Bingen (1099-1179) havre som et verdifullt næringsmiddel, bare overgått av spelt (Triticum vulgare). Hun anbefalte havre til bruk i grøt og i småkaker, som man skulle spise for å legge seg opp styrkereserver til perioder med sykdom eller lavt energinivå. Dessuten priste abbedissen nytten av havrens strå ved tilstander med fysisk svekkelse.

Det har vært vanlig i mange land i Sentral-Europa å sove på en halmmadrass når man lider av nervøsitet eller søvnløshet. Det er mulig at det er noe i denne vanen, ettersom havren inneholder et alkaloid som virker beroligende på nervesystemet.

På 1600-tallet nevner den engelske urtemedisineren Nicholas Culpeper (1616-1654) bruken av havre til baking i hele Nord-England, særlig i "havrekaker", som også var basisføde i Skottland. Culpeper skriver at "havre kokt med eddik fjerner fregner og flekker i ansiktet", noe som viser at havre har vært brukt lenge innen hudpleien.

Havre som næringsmiddel

Havre har et fettinnhold som ofte angis til 6-8 %, og 70 % av dette er umettet fett. Dette gjør at kornet harskner fort og må derfor varmebehandles i en såkalt darra for å gi økt holdbarhet og aroma. Dette kornet anvendes som mat i form av helkorn, havregryn, havremel, marv og kli. Havregryn er den største produktgruppen med hele 95 %. Varmebehandlet havre kalles marv. Når man skal produsere havregryn, varmebehandles kornet en gang til, før det valses til gryn. Lettkokte havregryn er marv som er kuttet i mindre biter og valset, mens store havregryn ikke er kuttet før de er valset. Forskjellen på lettkokte og store havregryn er ikke annet enn at de lettkokte er raskere å tilberede når man skal koke havregrøt, og næringsinnholdet er det sammen i de to typene.

Havre er viktig som matplante, og havresuppe og havregrøt er populært som lettfordøyelig mat, som er særlig nyttig under rekonvalesens. I våre dager er havregryn en viktig ingrediens i frokostblandinger. Havre er et fantastisk næringsmiddel, fullt av proteiner, fett (mer enn i andre kornslag), stivelse, kalsium, magnesium, silisium, kalium, jern og vitaminer. Saponinet som finnes i havre kan bl.a. forbedre opptaket av kalsium og andre næringsstoffer. Næringsstoffene virker generelt oppbyggende på kroppen, gir sterk beinbygning og sterke tenner, og har avgjørende betydning for et sunt nervesystem. Havre er lettfordøyelig og er derfor ideell føde for kronisk syke, rekonvalesenter og barselkvinner. Det hevdes også å kunne styrke livmoren, helbrede sterilitet og impotens, stimulere skjoldkjertelen og påvirke produksjonen av kjønnshormoner. Havrefiber kan i betydelig grad senke kolesterolnivået i blodet, og kan videre være til nytte ved høyt blodtrykk, åreknuter og hemoroider.

Havregrøt lages av én kopp havre og to kopper vann. Kok opp og la det småkoke til havren er myk, tilsett en halv teskje kanel og server med det samme. Den sveitsiske legen Dr. Bircher-Benner mente at havreflak som hadde trukket i vann i 12 timer og deretter blandet med honning, sitronsaft, yoghurt og forskjellige frukter til müsli, forbedrer folks fysiske og psykiske tilstand, gjør håret skinnende og elastisk, og gjør huden glatt og fin. Havre inneholder lite gluten, så hvis man vil bake havrebrød må havren blandes med hvete eller andre melsorter for at bakverket skal heve og henge sammen.

Karbohydratene er de viktigste næringsstoffene i havren, men havre har likevel lav glykemisk indeks, noe som betyr at den stabiliserer blodsukkeret. I tillegg gir havre en god metthetsfølelse som varer lenge. Havregrøt eller havresuppe kan være en viktig kilde til energi om morgenen, noe som vil redusere behovet for inntak av snacks og raske karbohydrater utover formiddagen. På grunn av havrekornets spesielle struktur opptar vi karbohydratene i havre lett, men sakte. Derfor fortsetter havre å gi oss energi i flere timer etter at den er spist. Kokt havre i form av havregrøt vil hjelpe til å beskytte mot hjertesykdommer og diabetes, lindre tretthet, balansere hormonene og motvirke overproduksjon av prostaglandiner (hormoner som virker på blodårene og andre organer i kroppen).

De karbohydratene i havre som utmerker seg, er dekstrin, maltose og glukose. Disse stoffene blir lett opptatt og kroppen omformer dem hurtig til energi. Videre finnes fruktose i små mengder sammen med andre karbohydrater. Fruktose har den egenskap at det ikke behøver insulin for å trenge inn i cellene og bli utnyttet der. Dette gjør at havren er sterkt anbefalt for diabetikere.

Planteslim er en type karbohydrater med geléaktig konsistens som har evnen til å holde på væske. Det utgjør en spesiell type løselig fiber som smører og myker opp fordøyelseskanalen innvendig og er vist å kunne senke kolesterolverdiene, triglyseridene og blodtrykket. Dette gjør at havre er godt for kroppen ved magekatarr og tykktarmsbetennelse (kolitt). Fiber finner vi først og fremst i kornets ytterlag (som er bevart i havregryn). Man kan også spise det separat i form av havrekli. Hovedkomponenten er beta-glukan, et oppløselig derivat fra cellulose. Fiber har en mildt avførende virkning, men først og fremst senker det kolesterolnivået fordi det absorberer og fjerner gallesyrer fra tarmene. Derfor kan havrekli brukes for å senke kolesterolinnholdet i blodet.

Havre er rik på proteiner som er svært lett fordøyelige. De inneholder alle essensielle aminosyrer, selv om fordelingsprosenten ikke er optimal. Havren er forholdsvis fattig på lysin og treonin, mens den har overskudd av metionin. Belgfrukter som kikerter, linser og bønner er derimot rike på lysin og treonin, men mangler metionin. Derfor er kombinasjonen av kornsorter (som havre) og belgfrukter meget fordelaktig, ettersom de utfyller hverandre og utgjør et fullverdig protein.

Fettstoffene i havren har også høy ernæringsverdi. De består av 80 % umettede fettsyrer (inkludert linolensyre) og 20 % mettede fettsyrer At hovedvekten ligger på umettede fettsyrer, har også regulerende virkning på produksjonen av kolesterol.

Medisinske egenskaper til havre

Havre er blant de beste nervestyrkende urtene og er et utmerket hjertetonikum. De som er overarbeidet, stressede eller engstelige, eller som har irriterte eller betente nerveender som skyldes forbrenninger eller hemoroider, bør bruke havre som et fast innslag i kostholdet. Havre styrker et svekket nervesystem og har god virkning ved forstyrrelser i nervesystemet, stress, spenninger, nervøs uro, irritabilitet, depresjon, angst, lav seksuell vitalitet, urininkontinens og utmattelse. Plantens slimdannende egenskaper gjør den spesielt verdifull ved skader i myelinskjedene som dekker og beskytter nervefibrene. Det høye næringsinnholdet gjør havre til et fint allmennstyrkende middel når man er sliten eller skal komme seg etter en sykdom, eller trenger å bedre den generelle helsen og vitaliteten. Det virker best når man inntar havre i jevne doser over lengre tid.

Havrekorn fordøyes lett og kan brukes for å bedre fordøyelsen og som behandling av forstoppelse. Slimet som dannes av stivelsen beskytter hud og slimhinner mot mekanisk og kjemisk irritasjon. Havresuppe og havregrøt kan derfor brukes som et beroligende middel ved irritasjoner i fordøyelseskanalen og ved problemer som utposninger på tarmen, irritert mage og magekatarr. Fibrene i havren binder vann og danner en myk og volumiøs avføring som stimulerer tarmbevegelsene slik at tarminnholdet passerer hurtigere gjennom tarmen, og dermed får tarmveggene mindre kontakt med irriterende og eventuelle kreftfremkallende stoffer. Dette er en av grunnene til at havre hevdes å kunne forebygge kreft i tarmen. Man mener også at havre rent generelt beskytter mot kreft, bl.a. gjennom innholdet av beta-sitosterol. Seleninnholdet i havre er involvert i reparasjon av DNA, som også er knyttet til en redusert risiko for kreft. Noen antioksidantforbindelser som er unike for havre, kjent som avena-anthramider, hjelper til å beskytte mot frie radikaler, som videre reduserer risikoen for hjertesykdommer.

Havre har også ry på seg for å styrke livmoren og hjelpe mot sterilitet og impotens. Man tror den stimulerer skjoldkjertelen, og det har vist seg at den regulerer østrogennivået. Havre har også en diaréhemmende virkning som delvis kan bero på det relativt høye kalsiuminnholdet. En spennende oppdagelse er at havre også er nyttig for diabetikere, fordi den demper blodsukkersvingninger. Den kan også dempe høyt blodtrykk, fedme, åreknuter og hemoroider. Havre er også et nyttig middel mot vann i kroppen.

Havre har et høyt innhold av den essensielle aminosyren tryptofan. Klinisk forskning er tilbøyelig til å bekrefte effekten som en hjelp til bedre søvn, noe som bidrar til å forklare rollen som havre har til å motvirke tretthet. Tryptofan i havre kan også ha betydning i andre sammenhenger, slik som å redusere depresjon, stress og andre nerveproblemer. Tryptofan synes å være knyttet til lave serotonin-nivåer eller aktivitet i hjernen, og har vist et betydelig potensial som et antidepressivt middel, men mer forskning på dette området trengs.

Lag en nærende havredrikk selv

Når havren nettopp har satt aks eller blomstrer, er den på grunn av innholdet av stoffet avenin svært nærende. Den virker styrkende på nervesystemet, påvirker nervecellene og er derfor et svært verdifullt nervemiddel. Man kan fremstille dette nervemiddelet selv ved å hakke opp de blomstrende aksene, helle varmt vann over den grønne grøten og la det stå og trekke et par minutter før den siles. Teen kan søtes med litt honning, sukker eller enda bedre druesaft. Denne havredrikken er et vidundermiddel for opprørte nerver, beroliger dem og gir dem ny kraft.

Havrevann får man etter å ha kokt to spiseskjeer med havregryn i en liter vann i 5 minutter og så siler bort grynene. Vannet som blir igjen kan man søte med honning, og man kan nyte dette havrevannet som leskedrikk gjennom hele dagen.

Den medisinske virkningen av havrestrå og de grønne toppene

Havretoppene (aksene) er svært rike på silisium, kalsium og krom, og er en av de beste kildene til magnesium. Stilkene av havre har også medisinsk virkning, men de er ikke så rike på mineraler som de grønne toppene. Selv om stilkene er rike på silisium og kalsium, er det fruktene (frøene) som først og fremst blir brukt medisinsk. De grønne fruktene inneholder en rekke aktive alkaloider, inklusive trigonellin og gramin (som også finnes i bygg), i tillegg til stivelse og B-vitaminer. Noen anbefaler å bruke stilkene og fruktene sammen, og det er best å høste begge disse plantedelene når de er grønne og ikke helt modne.

I europeisk urtemedisin blir havrestrå brukt primært i form av tinktur eller urtete laget av de grønne stråene og toppene. Havrestrå inneholder i tillegg til mye silisium også flavonoider, saponiner, alkaloidet avenin og større mengder sink, og havrens sammentrekkende og betennelseshemmende virkning antas å komme av et samspill mellom disse virksomme stoffene. Det er vitenskapelig akseptert at man kan bruke havrestrå utvortes ved økt talgkjertelproduksjon, melkeskurv hos spedbarn og betennelsesaktige hudsykdommer, særlig hvis det også er kløe. Ved betent hud kan man bruke et avkok av havrestrå (100 g strå til 2-3 liter vann) som tilsetning i badevannet, eller man bruker avkoket til omslag, klyster eller som gurglevann.

Havrestrå regnes som et viktig beroligende, nervestyrkende og krampeløsende middel som brukes innvortes ved kramper og nervøse forstyrrelser, ved utmattelse og andre former for avkreftelse som skyldes kroniske tilstander. Havre øker energinivået på en forsiktig måte og styrker nervesystemet ved mentalt stress. Urten fremmer mental konsentrasjon, lindrer depresjoner og søvnløshet, og kan være utmerket å bruke ved avvenning fra nervemedisiner. Havrestrå blir videre ansett som anvendbart ved krampetilstander i blæren, og te laget på havrestrå blir verdsatt som et godt urindrivende middel ved grus- og steinlidelser og for mye urinsyre i blodet, og kan således være nyttig ved urinsyregikt og revmatiske plager. Det er også et velprøvd middel mot hoste, hals- og strupehodekatarr, lever-, milt-, tarm- og lungelidelser. Kneipp anbefaler avkoket søtet med honning mot brystlidelser. Den tradisjonelle bruken av havre som et krampeløsende og nervestyrkende middel er i liten grad bekreftet av vitenskapelig forskning.

Både de grønne toppene og stenglene gir en delikat og næringsrik te. Ved innvortes bruk kan man lage te av havre ved å trekke en toppet spiseskje (ca. 3 g) tørkede strå og topper i en kopp varmt vann i 10-15 minutter før teen siles og drikkes. Denne teen kan gjerne blandes med en fruktjuice. Man kan kombinere havre med sitronmelisse (Melissa officinalis) og/eller pasjonsblomst (Passiflora incarnata) til et godt nervestyrkende middel. Kombinert med legevendelrot (Valeriana officinalis) gir urten god søvn, og sammen med bitre urter kan havre være nyttig ved leverplager og oppblåst fordøyelse. Te av havrestrå kan også være nyttig ved influensa og hoste.

Tinktur av havre

Det er den grønne havren som brukes når man lager tinktur. Det er en tinktur som påvirker nervecellene og styrker hele nervesystemet, og kan være til hjelp ved nervøsitet og stress foran oppgaver (eksamensnerver) og når man har behov for å roe seg og klarne tankene. Videre er den nyttig når man ikke får sove fordi man er opprørt av hendelser eller har for mye å tenke på. Barn og dyr som er engstelige og urolige, barn som ikke roer seg om natten eller barn og dyr som blir bilsyke kan også anvende havretinktur. Havretinktur kan dessuten være til hjelp under avvenning fra beroligende og antidepressive midler, og i ayurvedisk medisin er havre blitt brukt til å kurere opiumsavhengighet. Har man tilgang på tinktur av havre, er anbefalt dosering 25 dråper i litt vann tre ganger daglig, eller man følger produsentens eller terapeutens anbefalinger.

Utvortes bruk av havre

Utvortes kan fint havremel brukes som rensende og lindrende grøtomslag eller i badepreparater. Et slikt grøtomslag (eller en kompress) kan brukes på sår, hemoroider og til å trekke ut byller. Havremel er fint til ansiktsvask, og det helbreder og lindrer øm, kløende eller betent hud. Det fjerner gamle hudceller og er en beroligende vask for tørr hud og for å dempe de temporære symptomene på atopisk eksem, helvetesild, psoriasis og utslett forårsaket av sopp og virus. I badepreparater til behandling av revmatiske smerter og isjias kan man bruke et avkok av havrestrå i badevannet, noe som også virker generelt styrkende på huden. Tilsett gjerne noen dråper lavendelolje til badet for å få en skikkelig avslappende opplevelse. Et avkok av havrestrå er ellers fint å bruke i fotbad ved kalde og trette føtter.

En lerretspose med 200-300 g havremel eller finmalte havregryn legges i varmt badevann og trekker inntil vannet er lunkent. Alternativt kan man ha noen spiseskjeer havregryn i posen og binde den over vannkranen når man tapper i badekaret. Et slikt bad, som bør vare 20-30 minutter, virker svært mykgjørende på huden. Sebastian Kneipp (1821-1897) tilsatte havre til badevannet ved hudplager, artritt, revmatisme og leverproblemer. Havrekli eller havremel er gunstig ved vask av svært følsom hud, og ved tilberedning av ansiktsmasker for å rense huden. Det skal blandes med kokt vann til det danner en stiv grøt som legges på ansiktet. Etter 10 minutter vaskes det av med lunkent vann.

Havre som homeopatmiddel

De friske, grønne blomstrende plantene brukes ved fremstilling av det homeopatiske middelet Avena eller Avena sativa. Dette er et middel som brukes ved søvnløshet, for å styrke nervene, ved fysisk og psykisk utmattelse med dårlig konsentrasjon, eller mot bekymringer og engstelse. Det sies at det også hjelper mot impotens, og det er veldig nyttig i behandlingen av nervøsitet og søvnløshet hos alkoholikere og andre som drikker mye. Avena foreskrives mer i form av homeopatisk tinktur enn som homeopatiske piller, vanligvis i potensen D2, og en dose på 3 x 5-10 dråper daglig virker styrkende. Ved søvnløshet tas 15-20 dråper om kvelden før sengetid.

Kjerringråd og folkemedisinske råd med havre

På grunn av havrens avslappende egenskaper, har havrehamser blitt lagt inn i madrassen til barn og andre som hadde søvnproblemer. Når havrestrå ble lagt i madrassen ble det sagt at det var bra for revmatikere.

Det sies at havre kan få en velvoksen hingst i hoppehumør. Havre har egentlig alltid vært et anerkjent maskulint seksuelt stimulerende middel, og mange eksperter oppfordrer menn til å spise ekstra mye havre, f.eks. i form av havregrøt til frokost, hvis fertiliteten skal økes. Denne effekten er sikkert årsaken til at havre har spilt en rolle i fruktbarhetsriter.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Både innvortes og utvortes bruk av havre regnes som trygt, og man kan ikke forvente noen form for bivirkninger ved normalt bruk (hvis man da ikke er allergisk for havre). Tinktur av havre har ingen bivirkninger og virker verken sløvende eller vanedannende. 

Havre inneholder mindre gluten enn de andre kornslagene. Selv om man forsøker å redusere mengde gluten som man inntar hvis man sliter med cøliaki, har forskning antydet at de små mengdene med gluten som finnes i havre vanligvis tolereres godt. Likevel vil enkelte anbefale at personer som er sensitive for gluten unngår havre. Havrestrå og preparater laget av stråene og de blomstrende toppene er ekstremt trygge å bruke.

 

Flere bilder av havre
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Kitchen Medicine. Household remedies for commom ailments and domestic emergencies.  Shropshire, Merlin Unwin Books Ltd. 2010.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Farmer-Knowles, Helen: The Healing Plants Bible.  London, Godsfield 2010.
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.  ISBN 1-883010-51-9
Gladstar, Rosemary: Rosemary Gladstar's Herbal Recipes for Vibrant Health.  North Adams, Storey Publishing 2008.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter.  Oslo, Spektrum forlag 2005.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.  ISBN 87-7250-021-2
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Karalliedde, Lakshman & Indika Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a guide to their safer use.  London, Hammersmith Press Ltd. 2008.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Marcussen, M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.  Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Noël Groves, Maria: Body into Balance. An Herbal Guide to Holistic Self-Care.  North Adams, MA, Storey Publishing 2016.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin.  Røyse, Norsk Bokforlag AS 2006.
Pater Kilian: Lilla Klosterapoteket. Medicinalväxter och huskurer i urval av Pater Kilian.  Wahlström & Widstrand 2007.
Pursell, JJ: The Herbal Apothecary. 100 Medicinal Herbs and How to Use Them.  Portland, Oregon, Timber Press 2016.
Skard, Olav og Svein Grønvold: Jord- og hagebruksvekster - røtter i kulturhistorien.  Oslo, Tun Forlag AS 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
Vasshaug, Jørgen: Nyttevekster i farger.  Oslo, Aschehoug & Co. 1957.
Vogel, A.: Den lille doktor.  Teufen, Verlag A. Vogel 1984.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.  Köln, Könemann 2000.

Wichtl, Max (editor): Herbal Drugs and Phytopharmaceuticals. A Handbook for Practice on a Scientific Basis.  Boca Raton, London, New York, Washington DC, CRC Press 2004.

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.02.2020