|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tusenfryd er en flerårig, lavvokst urt som danner nye skudd fra de
krypende jordstenglene, og kan på den måten opptre svært tallrikt på
vokseplassene. Bladene er snaue eller korthåra og sitter i en tett
rosett som ofte er trykt ned mot bakken. Bladplatene er omvendt
eggrunde eller spadeformede, grovt rundtannete, og nederst
avsmalnende mot den brede bladstilken. Den ca. 10 cm høye
blomsterstengelen er bladløs og bærer i toppen en 15-30 mm bred,
flat eller halvkuleformet blomsterkurv som kan minne om en liten
prestekrageblomst. Kurven har hvite eller svakt rødlige randkroner
som ofte er purpurrøde på undersiden, og gule, rørformede
midtkroner. Tusenfryd kan blomstre fra mai til november, men
blomstringen er rikest om våren. |
|
|
UTBREDELSE |
Tusenfryd er
hjemmehørende i Europa og Vest-Asia, men er blitt spredd med
mennesker over store deler av verden. I Norge regnes ikke arten som
opprinnelige viltvoksende, men har vært dyrket som hageplante i lang
tid og har spredt seg til omkringliggende åpen grasmark der konkurransen
om lyset er liten. Bestandene er ofte varige, da de nedtrykte
bladrosettene i bare liten grad ødelegges av plenklipping. Tusenfryd
finnes relativt vanlig i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag, og
forekommer hist og her videre nordover helt til Sør-Varanger.
Planten er særlig vanlig i de ytre strøkene av Vestlandet. Tusenfryd
foretrekker fuktig, frisk og næringsrik jord, og vokser gjerne i
plener, parker og beitemark, og i tillegg på strandenger, veikanter
og kirkegårder. Mange opplever tusenfryd som et problematisk ugras i
plenen. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det er primært
friske eller tørkede blomsterhoder som blir anvendt som medisin, men
bladene kan også brukes. Blomstene plukkes om våren og sommeren, og
brukes helst friske i uttrekk eller liniment. De kan også tørkes, og
samles da før de når full blomstring slik at de ikke faller fra
hverandre under tørkeprosessen. Blomstene plukkes i tørt vær og man
tar med bare 1 cm av stilken. De tørkes i skygge eller med kunstig
varme opp til 35 °C, og oppbevares i tette bokser. Bladene plukkes
om våren og sommeren, og brukes friske i avkok, liniment eller
omslag. Hageformer av tusenfryd har vanligvis større, fylte og mer
fargesterke blomster som går i rødt og rosa. Disse sortene brukes
ikke som medisin. Både blomstene og bladene av tusenfryd er
spiselige.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Innholdsstoffene i
tusenfryd omfatter saponiner, eterisk olje, garvestoffer,
slimstoffer, flavonoider, bitterstoffer, organiske syrer, harpiks og
inulin. Disse stoffene gir tusenfryd astringerende og slimløsende
egenskaper. De aktive innholdsstoffene finnes i alle delene av
planten. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Slimløsende,
hostedempende, urindrivende, svettedrivende, fordøyelsesfremmende,
svakt avførende, bløtgjørende, astringerende, sårhelende,
krampeløsende, smertestillende og betennelseshemmende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes mot forkjølelse, hoste, bronkitt, mye slim i
luftveiene, appetittløshet, magekatarr, tarmbetennelser, diaré,
lever- og galleblæreplager, milde forstoppelser, smertefulle og
kraftige menstruasjoner, blærekatarr, atopisk eksem, urinsyregikt,
revmatisme. Utvortes på skrubbsår, kutt, mindre skader, blåmerker,
byller, kviser, utslett, eksem, hudproblemer, åreknuter, trøske,
tannkjøttbetennelse, munnsår og på såre og tårefylte øyne. |
|
|
 |
|
TUSENFRYD |
Det vitenskapelige
slektsnavnet Bellis kan komme fra det greske ordet bellus,
som betyr vakker, mens perennis betyr flerårig. Den enkelte
blomsten til tusenfryd ligner en liten prestekrageblomst, og i
tidligere tider var det vitenskapelige artsnavnet på tusenfryd
Bellis minor (minor = liten), mens prestekrage het
Bellis major (major = stor).
Tusenfryd som medisinplante
Tusenfryd har
betennelseshemmende og mildt astringerende egenskaper, og virker
stimulerende på fordøyelsen. Innvortes kan urten brukes i form av te
mot betennelser i de øvre luftveier (forkjølelse, bronkitt og
irritabel tørrhoste), ved plager i fordøyelseskanalen
(appetittløshet, magekatarr, diaré, lever- og galleblæreplager, og
milde forstoppelser), ved smertefulle og kraftige menstruasjoner, og
ved blærekatarr og andre betennelser i urinveiene. For å gi bedre
virkning ved problemer i urinveiene, bør man ha et væskeinntak på
minst 2 liter daglig.
Kombinert med andre urter kan
tusenfryd også brukes i betennelseshemmende og blodrensende urteteer ved
atopisk eksem (kronikk eksem med innvendig opprinnelse), urinsyregikt og
kroniske revmatisk plager.
Ved utvortes bruk har
tusenfryd hatt godt ry som et sårhelende middel på friske sår. Urten
brukes i form av våte kompresser eller omslag, og kan i tillegg til på
sår og verkesår også anvendes på mindre hudbetennelser, utslett, eksem,
blåmerker og byller. Saften som kan presses ut av friske stengler er
blitt smurt på kviser, og et filtrert uttrekk av urten har vært anvendt
som øyebad ved såre og tårefylte øyne. Tinktur av tusenfryd kan anvendes
til pensling av kviser, og som munnvask og gurglemiddel ved
tannkjøttbetennelser og sår hals. Å tygge på friske blad kan også være
til hjelp ved munnsår. Et varmtvannsuttrekk av tusenfrydblomster i
badevannet om våren kan bidra til å gi nytt liv til vinterslapp hud.
Anvendelse og
dosering
Til urtete bruker man 2
teskjeer tørkete blomsterhoder til 1 kopp kokende vann, og lar det
trekke i 10 minutter før urten siles fra. Av dette uttrekket kan man
drikke 3 små kopper daglig.
Tusenfryd som
homeopatisk middel
Det homeopatiske
middelet Bellis lages av friske, blomstrende planter av
tusenfryd. Bellis brukes til behandling av slitasje og skader i
muskler, åreknuter og blodstuvning i årene, eventuelt i forbindelse med
fysisk arbeid. Middelet gis også for å lindre smerter og gi raskere
bedring etter en operasjon. Bellis benyttes videre i behandlingen
av bloduttredelser, byller og eksem, og når det dannes svulster på
steder for gamle skader. Det kan være et nyttig middel etter skader som
gjør at lymfekjertlene hovner opp, eller at lemmene blir hovne og kalde.
For kvinner er Bellis utmerket til å lindre smerter og sårhet i
livmoren under graviditet og etter en abort.
Tusenfryd kan
spises
Unge blad,
blomsterknopper og kronblad av tusenfryd har en behagelig smak og kan
spises rå i salater eller tilsettes i supper. I folkemedisinen er det
blitt anbefalt å spise friske blad i en vårsalat, da bitterstoffer i
urten stimulerer næringsopptaket. Blomsterknopper av tusenfryd kan
sursyltes i eddik og brukes som erstatning for kapers
(Capparis spinosa). På grunn av den
skarpe smaken på plantesaften, vil ikke husdyr beite på tusenfryd, og
insekter vil heller ikke angripe plantene. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen rapporter om
kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes
forskriftsmessig. Vær oppmerksom på at tusenfryd tilhører
kurvplantefamilien, og enkelte personer kan reagere allergisk på
arter i denne familien. |
|
 |
Flere bilder av
tusenfryd |
|
KULTUR |
Atha, Anthony: Prismas stora
örtabok. Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002. |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness,
Lesley: Den store urteboken. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Burman, Eva & Henry Eriksson:
Mariablomster. Raben & Sjögren 1989. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.
London, A&C Black Publishers Ltd. 2008. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva
ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 9. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Lockie,
Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.
Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Lysebraate,
Inger Anne: Jomfru Maria og blomstene. Legedom og legender.
Oslo, Kolibri Forlag 1988. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Podlech, Dieter: Legeplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag A.S 1991. |
Potterton, David (ed.):
Culpeper's Colour Herbal. Berkshire, Foulsham 2007. |
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera
Nicová:
The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 13.11.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|