Tusenfryd er hjemmehørende i Europa og Vest-Asia, men er blitt spredd med mennesker over store deler av verden. I Norge regnes ikke arten som opprinnelige viltvoksende, men har vært dyrket som hageplante i lang tid og har spredt seg til omkringliggende åpen grasmark der konkurransen om lyset er liten. Bestandene er ofte varige, da de nedtrykte bladrosettene i bare liten grad ødelegges av plenklipping. Tusenfryd finnes relativt vanlig i kyststrøk fra Oslofjorden til Trøndelag, og forekommer hist og her videre nordover helt til Sør-Varanger. Planten er særlig vanlig i de ytre strøkene av Vestlandet. Tusenfryd foretrekker fuktig, frisk og næringsrik jord, og vokser gjerne i plener, parker og beitemark, og i tillegg på strandenger, veikanter og kirkegårder. Mange opplever tusenfryd som et problematisk ugras i plenen.

Det er primært friske eller tørkede blomsterhoder som blir anvendt som medisin, men bladene kan også brukes. Blomstene plukkes om våren og sommeren, og brukes helst friske i uttrekk eller liniment. De kan også tørkes, og samles da før de når full blomstring slik at de ikke faller fra hverandre under tørkeprosessen. Blomstene plukkes i tørt vær og man tar med bare 1 cm av stilken. De tørkes i skygge eller med kunstig varme opp til 35 °C, og oppbevares i tette bokser. Bladene plukkes om våren og sommeren, og brukes friske i avkok, liniment eller omslag. Hageformer av tusenfryd har vanligvis større, fylte og mer fargesterke blomster som går i rødt og rosa. Disse sortene brukes ikke som medisin. Både blomstene og bladene av tusenfryd er spiselige.

Innholdsstoffene i tusenfryd omfatter saponiner, eterisk olje, garvestoffer, slimstoffer, flavonoider, bitterstoffer, organiske syrer, harpiks og inulin. Disse stoffene gir tusenfryd astringerende og slimløsende egenskaper. De aktive innholdsstoffene finnes i alle delene av planten.

Slimløsende, hostedempende, urindrivende, svettedrivende, fordøyelsesfremmende, svakt avførende, bløtgjørende, astringerende, sårhelende, krampeløsende, smertestillende og betennelseshemmende.

Det vitenskapelige slektsnavnet Bellis kan komme fra det greske ordet bellus, som betyr vakker, mens perennis betyr flerårig. Den enkelte blomsten til tusenfryd ligner en liten prestekrageblomst, og i tidligere tider var det vitenskapelige artsnavnet på tusenfryd Bellis minor (minor = liten), mens prestekrage het Bellis major (major = stor).

Tusenfryd som medisinplante

Tusenfryd har betennelseshemmende og mildt astringerende egenskaper, og virker stimulerende på fordøyelsen. Innvortes kan urten brukes i form av te mot betennelser i de øvre luftveier (forkjølelse, bronkitt og irritabel tørrhoste), ved plager i fordøyelseskanalen (appetittløshet, magekatarr, diaré, lever- og galleblæreplager, og milde forstoppelser), ved smertefulle og kraftige menstruasjoner, og ved blærekatarr og andre betennelser i urinveiene. For å gi bedre virkning ved problemer i urinveiene, bør man ha et væskeinntak på minst 2 liter daglig.

Kombinert med andre urter kan tusenfryd også brukes i betennelseshemmende og blodrensende urteteer ved atopisk eksem (kronikk eksem med innvendig opprinnelse), urinsyregikt og kroniske revmatisk plager. 

Ved utvortes bruk har tusenfryd hatt godt ry som et sårhelende middel på friske sår. Urten brukes i form av våte kompresser eller omslag, og kan i tillegg til på sår og verkesår også anvendes på mindre hudbetennelser, utslett, eksem, blåmerker og byller. Saften som kan presses ut av friske stengler er blitt smurt på kviser, og et filtrert uttrekk av urten har vært anvendt som øyebad ved såre og tårefylte øyne. Tinktur av tusenfryd kan anvendes til pensling av kviser, og som munnvask og gurglemiddel ved tannkjøttbetennelser og sår hals. Å tygge på friske blad kan også være til hjelp ved munnsår. Et varmtvannsuttrekk av tusenfrydblomster i badevannet om våren kan bidra til å gi nytt liv til vinterslapp hud.

Anvendelse og dosering

Til urtete bruker man 2 teskjeer tørkete blomsterhoder til 1 kopp kokende vann, og lar det trekke i 10 minutter før urten siles fra. Av dette uttrekket kan man drikke 3 små kopper daglig.

Tusenfryd som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Bellis lages av friske, blomstrende planter av tusenfryd. Bellis brukes til behandling av slitasje og skader i muskler, åreknuter og blodstuvning i årene, eventuelt i forbindelse med fysisk arbeid. Middelet gis også for å lindre smerter og gi raskere bedring etter en operasjon. Bellis benyttes videre i behandlingen av bloduttredelser, byller og eksem, og når det dannes svulster på steder for gamle skader. Det kan være et nyttig middel etter skader som gjør at lymfekjertlene hovner opp, eller at lemmene blir hovne og kalde. For kvinner er Bellis utmerket til å lindre smerter og sårhet i livmoren under graviditet og etter en abort.

Tusenfryd kan spises

Unge blad, blomsterknopper og kronblad av tusenfryd har en behagelig smak og kan spises rå i salater eller tilsettes i supper. I folkemedisinen er det blitt anbefalt å spise friske blad i en vårsalat, da bitterstoffer i urten stimulerer næringsopptaket. Blomsterknopper av tusenfryd kan sursyltes i eddik og brukes som erstatning for kapers (Capparis spinosa). På grunn av den skarpe smaken på plantesaften, vil ikke husdyr beite på tusenfryd, og insekter vil heller ikke angripe plantene.

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Vær oppmerksom på at tusenfryd tilhører kurvplantefamilien, og enkelte personer kan reagere allergisk på arter i denne familien.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.