Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLETILLA   

BLETILLA
Bletilla striata
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Bletilla striata (Thunb.) Rchb. f.
Bletia hyacinthina R. Br.
Limodorum striatum Thunb. ex Murray
Epidendrum tuberosum
Cymbidium hyacanthinum

I noen deler av det nordlige Kina brukes Bletilla ochracea som erstatningsurt for Bletilla striata.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mikadoblomma.
DANSK:  Mikadoblomst.
FINSK:  Mikadonkämmen.
ENGELSK:  Bletilla, Urn orchid, Chinese ground orchid, Hardy orchid, Hyacinth bletilla. 
TYSK:  Japanorchidee.
JAPANSK:  Shiran.
KINESISK:  Bai ji.
 
FAMILIE
Orkidefamilien (Orchidaceae).

BOTANISK BESKRIVELSE
Bletilla er en jordboende orkide som består av tuer med veike, lansettformede, foldete blad som er opprette, men med hengende spiss. Fra midten av hver tue kommer det en buet blomsterstengel som er 25 cm lang eller mer og strekker seg over bladene. 6-12 blomster, som er 3-5 cm i diameter, kommer fra april til juni, avhengig av klimaet. Når plantene dyrkes i potter innendørs kan de også blomstre midtvinters. Blomstene har fiolette til rosa blomsterblad, men leppen er sterkere purpur og har kruset kant og fem svake ribber.
 
UTBREDELSE
Bletilla vokser i de sørlige og østlige delene av Kina. Hovedproduksjonen av røtter foregår i Guizhou-provinsen. Bletilla finnes dessuten i Japan, Hong Kong og på noen Stillehavsøyer, hvor planten også verdsettes som prydplante. I Europa og USA dyrkes planten både i hager og som potteplante.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Rhizoma Bletillae: Rhizomene (rotknollene) av bletilla. Drogen produseres hovedsakelig i sørlige og sørvestlige Kina. Smårøttene og rotbarken fjernes, rhizomene vaskes og tørkes i sola før de skjæres i skiver eller males til et fint pulver.

Bletilla er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og må betraktes som legemiddel 

 
INNHOLDSSTOFFER
Gelatin, eterisk olje, stilbenoider, blespirol, blespiranol, phenanthrenglykosider, bisphenanthren. 
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, slimløsende, bløtgjørende og hostestillende. Stanser blødninger, bl.a. i lungene og magen, demper bakterieinfeksjoner, redusere opphovninger og fremme heling av sår.  
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Blødninger, oppkast av blod, opphosting av blod, neseblødning og blødninger i tilknytning til traumatiske skader. Kan brukes ved magesår, sår på tolvfingertarmen, livmorblødninger, neseblødning, kronisk hoste, bronkitt, silikose og tuberkulose. Utvortes ved kroniske sår som ikke vil gro, verkesår, oppsprukne hender og føtter, forbrenninger, byller, frostknuter, opphovninger og andre hudlidelser.  
 
OMTALE AV BLETILLA

Innledning

Bletilla er ei planteslekt med ni eller ti arter av jordboende orkideer som er hjemmehørende i Øst-Asia. Slekta er oppkalt etter en spansk botaniker ved navn Don Louis Blet. Arten Bletilla striata er viltvoksende i Kina, Hong Kong, Japan og på enkelte Stillehavsøyer, og er en art som kan dyrkes uten å ha særlig mye erfaring med orkidedyrking. Den er lite hardfør, så her i landet er det tryggest å dyrke den som en potteplante innendørs, noe som er relativt enkelt. Det er imidlertid få orkidedyrkere som kjenner til at dette er en viktig plante i kinesisk urtemedisin.

Bruk av bletilla i kinesisk urtemedisin

Bletilla er klassifisert som en bitter, litt kjølig og noe søt urt (den er først bitter, men blir litt søt når man har tygd på den en stund). Urten demper opphovninger, fremmer nydannelsen av vev og stanser blødninger. Det er en viktig sårhelende urt i tradisjonell kinesisk urtemedisin, og ble første gang beskrevet i medisinsk litteratur ca. 500 e.Kr.

Bletilla brukes i blandinger mot kronisk hoste som skyldes svakhet i Lungene, inklusive tuberkulose og betennelse i luftrøret knyttet til bronkitt. Den brukes også ved opphosting av blod fra lungene, oppkast av blod på grunn av sår i magen, blodig urin, endetarmsblødning, neseblødning og traumatiske blødninger. Utvortes blir pulveriserte rotknoller lagt som omslag på byller, opphovninger, verkesår og oppsprukne hender og føtter. Den er også brukt til behandling av forbrenninger og frostknuter.

Tradisjonelt er roten primært brukt ved lungerelaterte lidelser, og altså som et blodstillende middel ved blødninger. En oppskrift ved blødninger i mage eller tarmer er å innta 6 g pulverisert rot tre ganger daglig for å stanse blødningen. Hvis man hoster opp blod fra lungene, eller det er blødninger fra endetarmen, kan det brukes en kombinasjon av én del bletilla-rot, én del blodtopp (Sanguisorba officinalis) og fem deler russeåkermåne (Agrimonia pilosa). De to siste urtene er også brukt i vestlig urtemedisin for å stanse blødninger. Pulver av de tre artene blandes sammen og lages til en pasta som formes som tabletter som inntas. I kinesisk litteratur er det rapportert om bruk av disse tablettene ved silikose (en lungesykdom som kommer av innånding av kvartsstøv). Fem tabletter ble tatt tre ganger daglig. I 44 tilfeller som ble behandlet fra 3 til 12 uker ble symptomene dempet hos de fleste pasientene, og det ble rapportert at lungenes funksjon ble noe bedre.

Foreløpig forskning har vist at rotknollene av bletilla har en svakt hemmende virkning på Mycbacterium tuberculosis, og urten er brukt til behandling av lungetuberkulose. I en studie ble pulverisert bletilla-rot gitt til 60 kroniske tuberkulosepasienter som ikke hadde respondert på normal terapi. Etter å ha tatt urten i tre måneder var 42 pasienter klinisk friske, 13 viste betydelige forbedringer mens to ikke viste noen forandringer. Lignende resultater er funnet i andre undersøkelser. Ved andre kliniske undersøkelser utført i Kina har man fokusert på bruken av bletilla mot blødende sår, sår i mage og tolvfingertarm, og da har anbefalt dosering vært 3-9 (16) g av den tørkede roten, eller 5-10 g av den tørkede og pulveriserte roten i form av avkok. Som omslag brukes frisk eller tørket rot etter behov.

I vestlige terminologi har roten følgende egenskaper: hostestillende, astringerende, slimløsende og bløtgjørende (som skyldes urtens innhold av slim). Vestlige observatører har notert seg bruken av roten ved dårlig fordøyelse, dysenteri og feber, og utvortes bruk av urten ved ondartede svulster, men urten blir sjelden brukt i vestlig urtemedisin.

Bletilla er relativt enkel å dyrke

Bletilla er en av de enkleste orkideene å dyrke. Plantene liker en varm vokseplass med omkring 50 % skygge, og en fuktig, næringsrik og veldrenert jord som er rik på organisk materiale. I fjellområdene i Kina vokser den ofte i nordhellinger. Plantene formeres ved deling av rotknollene i april eller mai. Hver rotbit må ha minst en knopp (øye) for å kunne danne stengler. Plantene gjødsles et par ganger i løpet av vekstsesongen og vinterdekkes i områder hvor det er fare for frost. Knollene bør ikke utsettes for temperaturer under 5 °C, og planten vil neppe klare seg utendørs gjennom norske vintrer.

Slik behandles drogen

Rotstokkene høstes når plantene er fra ett til tre år gamle. Stilkene og smårøttene fjernes, mens siderøttene deles fra og plantes på nytt for å få nye planter. De hvite røttene må behandles straks, ellers oksiderer de og får en svart farge. Røttene forvelles i kokende vann, eller dampes i 3-5 minutter, og tørkes deretter i solen til de er halvtørre. Så fjernes det ytterste laget (barken). Etter at barken er fjernet tørkes røttene helt. Metallredskaper skal ikke brukes når røttene behandles.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Bletilla-rot må ikke brukes sammen med preparater der Aconitum-arter inngår. Anvendes heller ikke ved kronisk lungebetennelse. Brukt i større doser over lang tid er drogen giftig. Bletilla-rot må bare brukes i samråd med en terapeut som har erfaring med kinesisk urtemedisin.

 
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Wu, Jing-Nuan: An Illustrated Chinese Materia Medica. New York, Oxford University Press 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.12.2010