Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RØSSLYNG   

RØSSLYNG
Calluna vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Lyng, bustelyng, brysslyng, bulyng, grålyng, hestelyng, rubbelyng, røssbærløng, røskjelyng. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Calluna vulgaris (L.) Hull
Erica vulgaris L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ljung, Höstljung.
DANSK:  Hedelyng, Lyng.
ISLANDSK:  Beitilyng.
FINSK:  Kanerva, Kanverva.
ENGELSK:  Heather, True heather, Broom heather, Scots heather, Common heath, Ling, Common ling.
TYSK:  Heidekraut, Besen-Heide.
FRANSK:  Callune vulgaire, Bruyère commune, Fausse bruyère, Brande.
SPANSK:  Brecina.
 
FAMILIE
Lyngfamilien  (Ericaceae)
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av røsslyng
Røsslyng avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Røsslyng er en sterkt forgreinet lyngplante med korte, tettbladete sidekvister. Plantene kan bli opptil 50 år gamle. De vintergrønne bladene er små, nåleformede og sitter korsvis motsatt i fire rader. Det sitter tallrike små blomster på hvert årsskudd. Det mest synlige i blomstene er de rødfiolette begerbladene. Kronen er fribladet og med samme farge. Røsslyng blomstrer i Norge fra slutten av juli, og i august og september. Frukten består av en tørr kapsel med mange frø.
 
UTBREDELSE
Utbredt i tempererte områder over hele den nordlige halvkule. Røsslyng finnes i hele Norge, hvor den vokser i lynghei, torvmyr og på steder med skrint jordsmonn, i kysttraktene gjerne i tette bestand. Planten er også vanlig i fjellet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Callunae herba: Røsslyng urt. Callunae flores (syn. Ericae flores): Røsslyngblomster. Drogene dufter svakt aromatisk og har en bitterskarp smak. Når man høster røsslyngblomster, er det enklest å klippe av de blomstrende toppene med en saks og legge dem utover til tørk. Når greinene er tørre, løsner blomstene lett.

Røsslyng er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Røsslyng inneholder flavonglykosidene quercitrin og myricitrin. Dessuten finnes arbutin, ericolin (harpiks), ursol- og fumarsyre, garvestoff, slim, silisium (kiselsyre), saponiner, karotin og andre stoffer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Antiseptisk, mildt beroligende, krampeløsende, søvndyssende, astringerende (sammentrekkende), urindrivende, rensende på urinveiene og svakt svettedrivende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Urinveisinfeksjoner, nyresykdommer, blærestein, søvnløshet, tarmkatarr, diaré, godartet prostataforstørrelse (BPH), urinsyregikt og revmatisme. Bachmiddelet Heater kan benyttes av personer som er selvsentrert, selvopptatt, snakkesalige, ensomme, lider av hypokondri og ved umodenhet.
 
OMTALE AV RØSSLYNG

Røsslyng mot urinveisplager

Røsslyng er et eldgammelt middel mot urinveisproblemer. Den er god mot betennelser i uringangene, mot prostataplager og ved nyre- eller blærestein. Urinveiene desinfiseres, mens urinproduksjonen økes litt. Te av røsslyngblomster har også en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr, og ved diaré.

Røsslyng ved revmatiske plager

I de seinere år har man, særlig i Tyskland, begynt å bruke røsslyng mot revmatiske smerter, og dette har vært vellykket. Årsaken er antageligvis at røsslyng inneholder et stoff som fjerner overflødig urinsyre i kroppen. Ved revmatiske smerter er leddene ofte angrepet av nettopp urinsyre. Røsslyng virker i tillegg både antiseptisk og avgiftende. Å lage en sterk urtete av røsslyng som tilsettes badevannet virker visstnok fortreffelig ved gikt og revmatisme. Et varmt omslag av blomstene er ellers et tradisjonelt middel mot frostknuter og revmatisme.

Sovemedisin

Røsslyngte inntatt om kvelden kan brukes som innsovningsmiddel. Slik te tilberedes ved å bruke 1-2 teskjeer urt per kopp kokende vann. Dette får trekke i 10 minutter før blomstene siles fra og teen eventuelt søtes med litt honning. Drikk teen i små slurker mens den er varm, like før du kryper til køys. Da røsslyng virker urindrivende, er det ikke lurt å overdrive inntaket av denne teen sent på kvelden, for da blir man kanskje tvunget til å stå opp og tisse i løpet av natten, noe som vil virke forstyrrende på nattesøvnen. I en finsk urtebok heter det at te på røsslyngblomster har en mild narkotisk virkning, men jeg kjenner ikke til at dette er dokumentert. Som sovemedisin kan man også bruke røsslyng som fyll i hodeputen.

Bachmiddelet Heather

Røsslyng er en av de plantene som dr. Edward Bach brukte når han fremstilte sine blomstermedisiner. Det aktuelle Bach-midlet kalles Heather, og kan brukes av mennesker som er selvsentrert og som snakker mye og bekymrer seg kun om seg selv. Brukes Heather, lærer man seg å lytte til andre og å hjelpe uten å tenke på seg selv.

Tradisjonell bruk av røsslyng

I Telemark er det rapportert at røsslyng er brukt som et blodstillende middel, noe man kanskje har lært av bjørnen som sies å velte seg i lyngen når den er blitt såret.

Røsslyng var i tidligere tider mye brukt til plantefarging. Den ga gul eller gulbrun farge, hvis det ikke var noen andre tilsetninger. Planten har ellers vært brukt som værmerke, både i Norge og utlandet. Allerede Simon Paulli (1603 - 1680) kommer inn på lyngens bruk som værvarsler. Han skriver at man får en streng vinter hvis lyngen blomstrer mye i toppen, men blomstrer den ikke helt til topps, blir vinteren mild.

Overtro

Enkelte ganger hender det at man finner røsslyng med hvite blomster. Disse plantene tillegges forskjellig betydning. I utlandet anses slik røsslyng for å være lykkebringende, mens det fra Norge (Langesund) er blitt sagt at ”der en finner hvit lyng, har det foregått en ugjerning”. I Sverige finnes det ellers en forestilling om at det bringer uhell å pynte med røsslyng innendørs.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen advarsler er funnet i tilknytning til bruk av røsslyngblomster som middel mot de plagene som er nevnt over, og urten regnes som svært trygg å bruke. Røsslyng må ikke forveksles med klokkelyng (Erica tetralix), som også er en vanlig plante langs kysten.

 
Les også en artikkel om røsslyng skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av røsslyng
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Svanberg, Ingvar: Människor och växter.  Stockholm, Bokförlaget Arena 1998.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter. Elfte upplagen.  Stockholm, Litteraturförlaget 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.03.2016