Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PAPAYA   

PAPAYA
Carica papaya
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Carica papaya L.
Carica vulgaris DC.
Carica hermaphrodita Blanco
Carica citriformis Jacq.
Papaya carica Gaertn.
Papaya citriformis (Jacq.) A. DC.
Papaya papaya Karsten
Papaya sativa Tussac
Papaya vulgaris DC.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Papaya, Melonträd.
DANSK:  Papaya, Almindelig Papaya, Melontræ.
FINSK:  Papaija.
ENGELSK:  Papaya, Pawpaw, Papaw, Melon tree, Mamaeiro, Medicine tree.
TYSK:  Papayabaum, Baummelone, Melonenbaum.
FRANSK:  Papaye, Papayer, Papago, Arbre aux melons.
SPANSK:  Papaya, Papayero, Papayo, Mamón, Melón zapote.
KINESISK:  Mukua-wan-shou-kuo.
 
FAMILIE
Papayafamilien (Caricaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av papaya

BOTANISK BESKRIVELSE
Papaya er en treaktig, vanligvis ugreinet plante med innhul stamme som ikke er forvedet. Planten har store, håndformede blad i en bladrosett i toppen, og blomster som sitter blandet med bladene. Planten er enkjønnet med forskjellige hann- og hunnplanter. De spiselige fruktene er pæreformet, først grønne, men de blir gulgrønne når de er modne. Papayaplanten kan bli inntil seks meter høy i løpet av et par år, og bærer normalt frukter det andre året, men i tropiske strøk kan det dannes frukter allerede første året. Hver frukt veier normalt 1/2 - 2 kg, men enkelte kan bli hele 6 kg.
 
UTBREDELSE
Papaya er opprinnelig hjemmehørende i tropisk Sør-Amerika, men dyrkes nå i mange sorter i områder med tropisk klima over hele verden. Visse sorter av papaya er hardføre så langt nord som til Kanariøyene. Plantene formeres med frø og vokser raskt.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Caricae papayae fructus: Papayafrukt. Papainum crudum: Lateks fra melkesaften. Caricae papayae folium: Blad av papayaplanten. Blomstene og frøene av papayaplanten benyttes også. Papaya blir dyrket først og fremst for de velsmakende fruktene, som er svært ømfintlige for støt, trykk og uttørking. De modne fruktene har kort holdbarhet og lagres ved 10-12 °C, og ikke under 8 °C.

Papaya er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Papaya inneholder proteinspalende enzymer (papain og cymopapain) som er gunstige for fordøyelsen. Papain finnes i den hvite melkesaften som utskilles fra den umodne frukten. Mengde papain er svært redusert i modne frukter. Frøene inneholder carpasemin og benzylsenevol. Det er relativt lite energigivende næringsinnhold i papayafrukten (8 % karbohydrater, 0,61 % proteiner og 0,14 % fett). Vitamininnholdet er imidlertid høyt og 100 g fruktkjøtt gir 61,8 mg vitamin C og 0,175 mg vitamin A. Med tanke på mineraler er papaya rik på kalium, kalsium, magnesium, fosfor og jern.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Papaya virker fordøyelsesfremmende, bløtgjørende, antiseptisk, bakteriehemmende, sårhelende, avførende og menstruasjonsfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Papaya anvendes ved dårlig fordøyelse, magesår, magekatarr, galledyspepsi (fordøyelsesbesvær på grunn av problemer med galleveiene), pankreatitt (kronisk bukspyttkjertelbetennelse), tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, kronisk diaré, dysenteri, mellomgulvsbrokk, halsbrann, innvollsorm, akutt prostatabetennelse, byller, vorter, sår, munnsår, blemmer på tannkjøttet, herpes zoster og hemoroider.
 
OMTALE AV PAPAYA

Innledning

Papaya er ofte nevnt i skriftene etter de tidligste oppdagelsesreisende. Colombus observerte at de innfødte i Karibia kunne spise svært tunge måltider med fisk eller kjøtt uten å få problemer med fordøyelsen hvis måltidet ble avsluttet med en dessert med papaya. Magellan betraktet frukten som en verdifull ingrediens i dietten. Chester French fortalte om en gang han led av smertefulle magekramper som forsvant på en nesten mirakuløs måte etter at han hadde spist papaya som ble gitt ham av en innfødt i Guatemala. Mange av de tidlige oppdagelsesreisende observerte også at de innfødte mørnet seigt kjøtt ved å pakke det inn i papayablad og lot det ligge natten over før det ble kokt.

Papain, gunstig for fordøyelsen

Fra melkesaften i umodne papayafrukter blir det utvunnet et proteinnedbrytende enzym som kalles papain. Det lages snitt i den umodne frukten, noe som fører til at det skilles ut en saft som raskt tørker når den eksponeres for luft. Den tørkede saften kalles papayalateks eller råpapain. Fra denne lateksen blir papain isolert.

Bruk av papain har en lang tradisjon som et middel mot fordøyelsesproblemer, og brukes mye i tropiske områder. Det fremmer den enzymatiske fordøyelsen av mat, og ulikt andre enzymer som bare opptrer enten i et surt miljø eller basisk miljø, kan papain virke i både sure, nøytrale og basiske omgivelser. Det virker også på alle tre næringsgruppene; protein, fett og karbohydrater. Disse egenskapene gjør det til et nyttig middel for fordøyelsen, og papain kalles enkelte ganger for "vegetabilsk pepsin".

Papains proteinfordøyende kraft gjør at papaya kan være til hjelp ved halsbrann og generelt dårlig fordøyelse. Blandet med litt honning og inntatt før maten kan det også forebygge halsbrann. Så hvis du er en av dem som ikke kan komme gjennom dagen uten en eller flere tabletter av et syrenøytraliserende middel, da er papaya et middel for deg. Papaya kan inntas som frisk frukt, som saft (en spiseskje når det trengs) eller som tabletter (en tablett inntil tre ganger daglig for å dempe symptomene). Papayatabletter fås kjøpt i Norge. Ved siden av å virke på dårlig fordøyelse, har de i noen tilfeller også vist seg å ha virkning ved behandling av utvortes hemoroider. Man tar normal en tablett hver tredje til fjerde time til hemoroidene eventuelt forsvinner, noe som kan ta inntil én uke (hvis kuren virker).

Papain kan også hjelpe til å fortynne blodet og hindre at det levrer seg. Det kan imidlertid øke den blodfortynnende virkningen av Marevan og andre antikoagulerende midler, så tar du slike midler bør du bruke papain bare i moderate mengder.

Papaya mot innvollsorm

Noen eksperimenter utført på rotter i laboratorier antyder at papayafrø kan reversere infertilitet. En mer anerkjent virkning av frøene og bladene er at de kan brukes til å bekjempe innvollsorm. Effekten av de påståtte egenskapene som middel mot innvollsparasitter er ikke vitenskapelig dokumentert, men da det ikke er knyttet noen risiko til bruk av papayablad, kan det gjerne forsøkes. Det finnes imidlertid andre urter med bedre virkning for slike plager.

Alfred Vogel skriver i sin bok Leveren som sundhedsregulator at papaya ikke bare hjelper til å bryte ned proteinene etter et tungt måltid, men at frukten også kan fordøye tarmparasittenes celleprotein, og på den måten være et godt og ufarlig ormemiddel. Papaya kan også gjøre tilværelsen sur for leveramøber, og etter lengre tids inntak kan frukten bidra til å utrydde den fryktede amøbedysenterien. Ved slike plager må fruktene imidlertid spises umodne eller halvmodne. Vogel mente at hvis man skal bo i subtropiske eller tropiske områder bør man spise papaya regelmessig, da det avlaster leveren og bukspyttkjertelen, og bidrar til å ta knekken på innvollsparasitter.

Utvortes bruk av papaya

Saften av den friske planten kan brukes på sår som har vanskelig for å gro. En historie som bekrefter dette dreier seg om William Scharf som ble alvorlig syk etter en nyretransplantasjon. Bruk av sterke antibiotiske midler mislyktes i å få det infiserte operasjonssåret til å gro. Etter å ha lagt på strimler av frisk papayafrukt over såret, var Scharf frisk etter en uke.

Mange har hatt hell med å fjerne vorter med saften fra papayafrukten. Prøv å dryppe saften på et par ganger om dagen i en ukes tid. De som praktiserer ayurvedisk medisin tror at en maske av knust papaya kan hjelpe ved akner. Papain lindrer stikkene av bier og veps ved at det bryter ned proteinene i giften og gjør dem harmløse.

Kvinner på Tahiti liker å dryppe frisk papayasaft på såre brystvorter. Det fremmer helingen og er trygt å bruke også før amming. For å bløtgjøre ru og tørre hender kan man presse så mye saft som mulig ut av en frisk papaya og holde hendene i saften noen minutter.

Noen andre anvendelsesmåter for papain

Papain kan dempe akutte prostatabetennelser, noe som er blitt vist i en studie utført i Russland.

Flere doble blindforsøk har vist at utvortes behandling med papaya på skader, såre muskler og operasjonssår fremskyndet helbredelsen. Dette gjaldt etter operasjoner i kne, munn og nese.

En vitenskapelig kontrollert studie i Tyskland kom fram til at påføring av papainkrem på hudområder som var angrepet av viruset herpes zoster ga like god smertelindring som acyclovir (Zovirax), sjøl om det tok lengre tid for papain å få kontroll over rødheten. I det store og hele ble papain og acyclovir likestilt i sin effektivitet ved behandling av herpes zoster, men papain ga mindre bivirkninger.

Papain bryter ned gluten i hvete, som er det problematiske stoffet ved sykdommen cøliaki. Noen personer med cøliaki er i stand til å tolerere moderate mengder med hveteprodukter hvis de tar papaintilskudd sammen med måltidet.

Er du plaget av tannstein, kan papaya være til hjelp. Du legger to papayapiller i munnen etter hvert måltid, en på hver side i munnen, og lar dem smelte langsomt. Da fjerner de tannstein og annet grums, dreper bakterier og det virker samtidig positivt på fordøyelsen. Tatt på denne måten skal papayatablettene også ta knekken på små munnsår og blemmer på tannkjøttet.

Frukten kan ha befruktningshindrende effekt ved at stoffer i planten angriper hormonet progesteron. De store, grønne fruktene brukes mye i India og på Sri Lanka som et befruktningshemmende middel. Hvis en kvinne ønsker å bli gravid, unngår hun ganske enkelt å spise papaya.

I likhet med kiwi-frukten, kan også papaya brukes til mørning av kjøtt. Dekk kjøttet med skiver av papaya, og la det godgjøre seg natten over. Å pakke inn kjøttstykket i papayablad gir tilsvarende virkning, men slike blad er vanskelig å få tak i her i landet. Vær oppmerksom på at på grunn av det proteinnedbrytende stoffet papain, kan papaya ikke velegnet å bruke i retter som inneholder gelatin.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Når den spises i moderate mengder vil ikke inntak av moden papaya gjøre noen skade, men sensitive personer kan få allergiske reaksjoner både av frukten og lateksen. Det er også rapportert om sår i spiserøret hos personer som har inntatt store mengder av frukten eller lateksen. Påført utvortes kan papain forårsake utslett hos enkelte sensitive personer. Det er antydet at papain kan være giftig for foster og gi fosterskader, og at enzymet også kan være abortfremkallende. Av den grunn anbefales det å unngå papain under graviditet. Papain er også kontraindikert hos pasienter med unormal blødningstendens, og stoffet kan øke virkningen av blodfortynnende midler.

 
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs.  Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin. Røyse. Norsk Bokforlag AS 2006.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Santelmann, Kirsten: Mat for kroppen, føde for sjelen. Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Vogel, Alfred: Leveren som sundhedsregulator. Teufen, Verlag A. Vogel 1983.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Wicklund, Miriam: Flere kjerringråd for hjem og helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1991.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.11.2010