Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SØLVTISTEL  

SØLVTISTEL
Carlina acaulis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Værtistel, dvergtistel, jordtistel, carlinatistel. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Carlina acaulis L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Silvertistel, Stjärntistel.
DANSK:  Lav Bakketidsel, Bjerg Tidsel, Stængelløs Bakketidsel, Sølvbjergtidsel, Sølvtidsel.
FINSK:  Hopeakurho, Tähtikurho.
ENGELSK:  Stemless carline thistle, Stemless thistle, Carline thistle, Dwarf thistle, Silver thistle.
TYSK:  Eberwurz, Grosse Eberwurz, Silberdistel, Stengellose Silberdistel, Sonnwenddistel, Wetterdistel.
FRANSK:  Carline à tige courte.
SPANSK:  Carlina angélica.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sølvtistel

BOTANISK BESKRIVELSE

Sølvtistel er en lav, toårig eller flerårig urt med en lang pelerot og en rosett av stikkende, ca. 30 cm lange blad. Bladene er avlange, fjærflikete, tornete, av og til dunhårete under. De tallerkenformede blomstene, som mangler blomsterstilk, er omgitt av en krans av sølvfargende, papiraktige korgdekkblad slik at hele blomsten blir ca. 12 cm i diameter. Underarten Carlina acaulis ssp. caulescens har forgreinete blomsterstengler og flere blomsterhoder. Blomstene åpner seg bare når sola skinner og kan gjøre tjeneste som barometer. Bladrosetter som bærer blomster dør etter blomstringen.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Sølvtistel er hjemmehørende i fjellområder i Sør- og Mellom-Europa, hvor den vokser på karrig, tørr, steinete og kalkholdig jord på solrike og varme vokseplasser i høyder opp til 2800 moh. Arten er fredet i mange land, og det er en av grunnene til at den nå brukes lite i urtemedisinen. Sølvtistel er imidlertid enkel å dyrke. Den formeres med frø som normalt spirer i løpet av 1-2 måneder ved 15° C. Frøplantene prikles så snart de er store nok til å håndteres, og plantes på sitt blivende voksested i løpet av sommeren. Plantene tåler dårlig å bli flyttet, derfor bør de plantes direkte på sitt blivende voksested. Sølvtistel liker seg i vanlig hagejord på en solrik vokseplass, og etablerte planter er temmelig tørkeresistente.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av sølvtistel er det primært roten som benyttes, men også blad og frø har vært anvendt. Den fingertykke roten graves opp om høsten, vaskes og tørkes for bruk i avkok, flytende ekstrakter og tinkturer. Roten er brun på yttersiden, men lysere innvendig. Den har en ubehagelig duft når den er frisk, men dufter aromatisk når den er tørket. Smaken er bitter og brennende.

Sølvtistel er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som reseptpliktig legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Roten inneholder bl.a. eterisk olje, harpiks, garvestoffer, inulin, antibiotiske forbindelser, carlinoksyd og carlinen.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Roten virker magestyrkende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, galledrivende, antibiotisk, mildt urindrivende, avførende, svettedrivende, menstruasjonsfremmende, febersenkende, antibakteriell, hudrensende, sårhelende og kan fjerne innvollsorm.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Preparater laget av roten kan brukes innvortes ved svak fordøyelse, nyre- og mageproblemer, kramper i fordøyelseskanalen, forstoppelse, galleblære- og leverforstyrrelser, innvollsorm, væskeopphopning (ødemer), impotens og feber knyttet til fordøyelsesproblemer. Roten har også vært brukt til behandling av en rekke hudplager som akne og eksem. Et avkok av roten kan brukes utvortes til å vaske sår, eller som et antiseptisk gurglevann. Sølvtistel har vært brukt i veterinærmedisinen for å stimulere appetitten hos kyr.

 
OMTALE AV SØLVTISTEL

Anvendelse av sølvtistel i tidligere tiders urtemedisin

Sølvtistel var en viktig plante i middelalderen og ble bl.a. brukt som motgift ved forgiftninger. Til dette formålet anvendes urten lite i våre dager, da det finnes mer effektive tistler som benediktinertistel (Cnicus benedictus) og mariatistel (Silybum marianum) som er lettere tilgjengelige. Sølvtistel brukes i det hele tatt sjelden i moderne urtemedisin. I tidligere tider hadde den imidlertid stor anvendelse og ble dyrket i klosterhager. Den ble bl.a. brukt til å behandle innvollsorm, og noen steder ble et pulver laget av roten røkt for å lindre tannpine. Den pulveriserte roten ble drysset på skabb og andre hudplager, som byller, kutt og skrammer. Et kosmetisk avkok ble laget av den pulveriserte roten, eddik og vann.

De medisinske egenskapene til sølvtistel

Sølvtistel brukes i våre dager mer tilfeldig som et magestyrkende middel og til behandling av kramper i fordøyelseskanalen, galleblære- og leverforstyrrelser og væskeansamlinger i kroppen (ødemer). Et avkok av roten kan brukes utvortes til å rense sår, til behandling av en rekke hudplager som akner og eksem, eller som et antiseptisk gurglevann. Urten er vist å virke antimikrobielt mot Staphylococcus aureus. Sølvtistel har vært brukt i veterinærmedisinen for å stimulere appetitten hos kyr.

Planten hadde tidligere ry for å være et afrodisiakum og kunne bli foreskrevet mot impotens. For å lage et uttrekk tas 6 teskjeer av den tørkede og opphakkede roten til en stor kopp kokende vann. Av dette drikkes to kopper daglig. Noe forsiktighet må imidlertid utvises ved bruk av sølvtistel innvortes da for store doser av roten kan virke kraftig avførende og som et brekkmiddel.

Det er gjort lite forskning på sølvtistel, og urtens farmakologi er stort sett ukjent. Mesteparten av informasjonen om bruk av urten er knyttet til folkemedisinske tradisjoner.

Andre anvendelsesområder for sølvtistel

Av andre bruksområder for sølvtistel kan nevnes at blomsterbunnen kan spises som en erstatning for artisjokk. Bladene kan brukes for å få melken til å skille seg (osteløype). Tørkede blomster reagerer på endringer i luftfuktigheten og kan brukes som et hygrometer. De er holdbare og kan anvendes i tørrdekorasjoner.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ved store doser kan urten være kraftig avførende eller virke som et brekkmiddel. Inntil mer forskning er tilgjengelig frarådes gravide og ammende å bruke urten. Den skal heller ikke gis til barn. Siden urten er truet som viltvoksende plante i naturen må det bare benyttes droger fra dyrkede planter.

 

Flere bilder av sølvtistel
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love Potions.  New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991.
Lust, John: The Herb Book.  New York, Bantam Books 1974.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.03.2016