Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SENNES  

SENNES
Cassia senna
 
ANDRE NORSKE NAVN
Senna.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cassia senna L.
Senna alexandrina P. Mill.
Senna angustifolia (Vahl) Batka
Senna officinalis Roxb.
Cassia acutifolia Delile
Cassia angustifolia Vahl.
Cassia elongata Lam.
Cassia lanceolata DC.
Cassia lenitiva Bisch.
Cassia medica Forssk.
Cassia medicinalis Bisch.

Cassia senna og Cassia angustifolia er i nyere tid blitt betraktet som to forskjellige arter, men er oftest blitt ansett for å være samme art.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Senna.
DANSK:  Sennestræ.
FINSK:  Intiansenna.
ENGELSK:  Senna, Alexandrian senna, Tinnevelly senna, Bombay senna, India senna, True senna.
TYSK:  Alexandrinische Senna, Alexandriner Senna, Sennesblätter, Kassie, Gewürzrinde.
FRANSK:  Canéficier, Casse, Séné d'Alexandria, Séné d'Alexandrie, Séné de l'Inde, Séné d'Egypte.
SPANSK:  Sen de España, Sena alejandrina.
KINESISK:  Fan xie ye.
 
FAMILIE
Erteblomstfamilien  (Fabaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sennes

BOTANISK BESKRIVELSE
Sennesplanten er en flerårig halvbusk med tynne, parvise, blekgrønne småblad, gule blomster og særpregete, avlange, flate fruktbelger.
 
UTBREDELSE
Sennes er utbredt i Asia, Midt-Østen og Nord-Afrika.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene og frøbelgene benyttes. 4-8 g er kraftig avførende, 1-3 g er mildt avførende, 0,5-1 g er svakt avførende.

Cassia-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har derfor omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Sennesblad inneholder sennosidene A og B (som er basert på aglykonene sennidin A og sennidin B), sennosidene C og D (som er glykosider av heterodianthroner av aloe-emodin og rhein), palmidin A, rheinanthron, aloe-emodinglukosider, og noen frie anthraquinoner. Fruktene av sennes inneholder sennodiene A og B, og det beslektede glykosidet sennosid A1. Andre sekundære metabolitter er flavonoider, garvestoffer og bitterstoffer. Måten som plantematerialet blir tørket på har innflytelse på mengden glykosider, og dermed på kvaliteten til produktet.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Avføringsmiddel, parasitthemmende, candidahemmende, fordøyelsesstimulerende og skjoldbruskkjertelregulerende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Forstoppelse, innvollsorm, leverplager, galleblæreproblemer, parasitter, candida, hemoroider, dårlig åndedrett og svak fordøyelse.
 
OMTALE AV SENNES

Et effektivt avføringsmiddel

Sennes regnes som en av våre mest avførende legeplanter, og brukes både innen skolemedisinen og naturmedisinen. Drogen (fol. sennae eller frukt. sennae, som fås kjøpt på apotek) brukes vanligvis som te ved akutt forstoppelse. Anbefalt daglig dosering er 1,5-6 g av tørkede sennesblad, eller 0,5-2 g av frøbelgene. Teen lages ved å helle kokende vann over urten og la det stå å trekke i 10 minutter før teen siles. Kok aldri sennes, da det kan føre til overdosering, noe som er meget ubehagelig. Bruk ikke sennes som slankemiddel eller mot kronisk forstoppelse. Reguler i stedet dietten så den får et høyere vann- og fiberinnhold og en høyere kvalitet, og sørg for å få mosjon. Vær i det hele tatt forsiktig med avførende midler som inneholder glykosider.

Slik virker sennes

Sennesglykosidene blir først virksomme i tarmen, hvor de nedbrytes til aktiv form av tarmfloraen. De er tykktarmsspesifikke, d.v.s. at de kun virker på tykktarmen og ikke på tynntarmen. Anthronene virker hemmende på opptaket av væske fra tykktarmen og virker dessuten lett irriterende på slimhinnen, noe som fører til aktivering av tarmbevegelsene. Virkningen inntrer 8-10 timer etter inntak.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Sennes bør ikke brukes ved diaré, betennelser i tarmsystemet eller andre sykdommer knyttet til tarmene. Urten bør unngås ved samtidig bruk av hjertemedisiner som inneholder digoxin, ved bruk medisiner mot hjertearytmi og urindrivende medisiner som brukes ved hjerteforstyrrelser.

For høy dosering kan føre til forstyrrelser i tarmfunksjonen, og dosering over 5 g blad eller frøbelger kan fremkalle kvalme, oppkast og magesmerter. Som ved alle avføringsmidler av glykosidtypen, er det ved bruk av sennes risiko for mineraltap (spesielt kalium) ved overdreven bruk, da mye væske (og dermed mineraler som er oppløst i den) går tapt med avføringen. Ved overdosering opptrer det videre kolikkaktige smerter og diaré av meget tynn konsistens. De aktive stoffene i sennes utskilles via morsmelken, og det er grunnen til at man ikke bør bruke sennes, eller for den saks skyld rabarbrarot (Rheum palmatum), aloe vera (Aloe vera), purshiana (Cascara sagrada) eller trollhegg (Frangula alnus), som inneholder lignende stoffer, når man ammer. Dessuten øker disse midlene blodtilstrømmingen til underlivet kraftig, og bør derfor heller ikke brukes under menstruasjon eller graviditet. Ved lengre tids bruk av sennes er det fare for at man pådrar seg kronisk forstoppelse, da tarmen venner seg til "sparket" fra glykosidene og til slutt ikke kan fungere uten. Derfor bør ikke sennes brukes i mer enn to uker sammenhengende. Urten må ikke gis til barn under 10 år. Og så må man huske på at avføringsmidler aldri skal benyttes hvis forstoppelsen skyldes tarmslyng.

 
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
Heinrich, Michael, Joanne Barnes, Simon Gibbons & Elisabeth M. Williamson: Fundamentals of Pharmacognosy and Phytotherapy.  Churchill Livingstone 2004.
McMullen, Mic: Örtmedicin. Naturens läkande kraft.  Väddö, NNFS HB.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 27.11.2010