Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > EDELKASTANJE  

EDELKASTANJE
Castanea sativa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ekte kastanje, kastanje.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Castana sativa Mill.
Castanea vesca Gaertn.
Castanea vulgaris Lam.
Castanea castanea (L.) H. Karst.
Fagus castanea L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Äkta kastanj, Kastanj.
DANSK:  Ægte Kastanie, Ægte Kastanje.
FINSK:  Jalokastanja, Aito kastanja.
ENGELSK:  Sweet chestnut, European chestnut, Spanish chestnut, Chestnut, Sardian nut. Jupiter's nut. Husked nut.
TYSK:  Esskastanie, Essbare Kastanie, Kastanie, Echte Kastanie, Edelkastanie, Cheschtene, Cheste, Keschte, Marone, Maroni.
FRANSK:  Châtaignier, Châtaignier commun.
SPANSK:  Castaño, Castaño común.
 
FAMILIE
Bøkefamilien (Fagaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av edelkastanje
Edelkastanje avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Edelkastanje er et flott, bredkronet, løvfellende tre som kan nå en høyde på 30 meter. Barken er glatt, olivenbrun med lysere barkporer, og blir ruglet og sprukket med alderen. Knoppene er 4-5 mm lange, eggrunde, butte, rødbrune med noen få knoppskjell. De store bladene har 0,5-3 cm lange bladskaft og 10-25 cm lange bladplater som er avlangt lansettformede. De har ca. 20 par tydelige, parallelle bladnerver, og bladkanten er utstyrt med grove, spisse og regelmessige tenner. Oversiden er varmt grønn og blank som lær, mens undersiden er lysere grønn eller litt gråaktig, og dunet om våren. Blomstene dannes i juli, lenge etter at bladene er fullt utviklet. De sitter i to typer rakler som er 6-12 cm lange og opprette eller utoverhengende. Noen av raklene har bare hannblomster, der hver enkelt blomst har åtte hvite eller blekgule støvbærere, og disse blomstene modnes først. Andre rakler har både hann- og hunnblomster. Også her er hovedmengden hannblomster, mens det sitter to eller tre hunnblomster sammen ved basis der raklen er festet til greinen. Fra hunnblomstene, som blir bestøvet av insekter, dannes det etter hvert to eller tre glatte, brune, blanke nøtter (kastanjer) som er innesluttet i en hams som er bløt på utsiden, men dekket av pigger. Den er først grønt, men blir seinere brunaktig og splittes i fire når den modnes.

Edelkastanje vokser seint det første tiåret, dernest raskt til treet er 40-50 år gammelt, så igjen langsommere. Trær som har gode betingelser, kan blir 600 år gamle, og enkelte kjemper i Sør-Europa antas å være betydelig eldre. Blomstring skjer, noe avhengig av miljøforholdene, første gang mellom 20- og 60-årsalderen. Edelkastanje er nært beslektet med bøk (Fagus sylvatica), men derimot ikke med hestekastanje (Aesculus hippocastanum), som har giftige nøtter.

 
UTBREDELSE

Edelkastanje finnes naturlig fra middelhavsområdet til Kaukasus. Treslaget danner gjerne skoger, ofte sammen med eik (Quercus spp.). Edelkastanje dyrkes som prydtre rundt om i Europa, og særlig i Frankrike, Italia og Spania finnes det praktfulle edelkastanjetrær. De medisinske produktene samles fra trær i plantasjer i Øst-Europa og Vest-Asia. Edelkastanje kan dyrkes i Sør-Norge, men kastanjene blir ikke modne på våre breddegrader.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Castaneae folium: Blad av edelkastanje. Disse plukkes i juni og juli når de har best kvalitet. De kan anvendes friske, men tørkes helst for seinere bruk. Bladene har ingen lukt, men en astringerende smak. Enkelte ganger brukes også barken som medisin. Nøttene (kastanjene) er et viktig næringsmiddel, men har også en viss medisinsk virkning. Blomstermedisinen Sweet Chestnut i serien av Bach-midler er laget av edelkastanje.

Edelkastanje er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Bladene og barken inneholder garvestoffer i en mengde på omkring 9 %, hovedsakelig ellagitanniner (bl.a. peduculatin, casuaricitin, tellimagrandin I og II, potentillin, castalagin og vescalagin). Videre finnes flavonoider (rutin, quercetin, myricetin, hesperetin, kaempferol og apigenin), triterpener (ursolinsyre mm.), fenolsyrer (p-cumaroylquininsyre mm.) og fytosteroler.

Kastanjer er en av naturens rikeste kilder til karbohydrater (37,4 %). Karbohydratene er hovedsakelig sammensatt av stivelse (85 %) og sukkrose (15 %), mens det nesten ikke finnes glukose eller fruktose. Kastanjene inneholder også proteiner (2,42 %) og fett (2,26 %), som i hovedsak er en- eller flerumettet. De er rike på C-vitamin og framfor alt B-komplekset: B1, B2, B6 og niacin. Når det gjelder mineraler, utmerker kastanjene seg med sitt høye innhold av kalium (518 mg/100g) og lave innhold av natrium (3 mg/100g), noe som gjør dem egnet å spise for individer med høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer. De inneholder også en betydelig mengde jern (1 mg/100 g), så vel som magnesium, kalsium og fosfor, og sporstoffer som sink, kobber og mangan.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bladene og barken virker astringerende (sammentrekkende), betennelsesdempende, slimløsende, hostedempende og styrkende. Fruktene (kastanjene) er næringsrike og brukes som mat.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Blad av edelkastanje brukes innvortes i form av urtete ved mindre betennelser i fordøyelseskanalen (diaré, blødninger, mm.) og øvre luftveier (sår hals, luftrørskatarr, bronkitt, irritasjonshoste, kikhoste), revmatiske lidelser og stive ledd. Utvortes brukes bladene som uttrekk eller avkok til munnvask og gurglevann mot tannkjøttbetennelser og andre betennelser i munnens slimhinner og halsen.

Bach-midlet Sweet chestnut kan brukes ved følelse av fortvilelse, oppgitthet, hjelpeløshet, å være forlatt og ved indre smerte.

 
OMTALE AV EDELKASTANJE

Medisinsk anvendelse av blad og bark av edelkastanje

Dioskorides noterte seg at dette treet, i tillegg til å gi mat, også var en rik kilde for medisiner. Bladene, greinene, barken og til og med blomsterklasene og de tornete frøhamsene virker astringerende (sammentrekkende) og kan brukes til å stanse blødninger, bidra til sårheling og stoppe diaréer. Den astringerende virkningen skyldes det høye innholdet av garvestoffer som får hud og slimhinner til å trekke seg sammen. Siden bladene også inneholder stoffer som virker mykgjørende og lindrende på slimhinnene, har de vært brukt i form av urtete for å dempe symptomene ved forkjølelse, kikhoste, bronkitt og enhver hoste som skyldes irritasjoner.

Uttrekk av bladene kan ellers brukes til behandling av revmatiske tilstander, og for å lindre lumbago og stive ledd og muskler. Avkok av blad eller bark er videre fint å bruke som gurglevann mot sår hals, tannkjøttbetennelser og andre betennelser i munnens slimhinner. Avkoket kan også drikkes som middel mot diaré eller dysenteri.

Edelkastanje i Bachs blomstermedisin

Dr. Edward Bach brukte edelkastanje til å lage blomstermedisinen Sweet Chestnut. Dette middelet kan brukes av personer som opplever dyp fortvilelse. De som trenger Sweet Chestnut er kommet til det punktet hvor de føler at grensene er nådd. De føler seg fullstendig oppgitt, hjelpeløse og forlatt, og er uten håp for morgendagen og fremtiden. Det er som om de står med ryggen mot veggen, ute av stand til å gjøre noe som helst for å bedre situasjonen. Utad viser de ikke hvor fortvilte de er, selv ikke når de føler at det er rett før de bryter sammen. Sweet Chestnut kan gis til barn som har fått store problemer etter tapet av en av foreldrene, etter foreldrenes skilsmisse og lignende situasjoner. Generelt kan man si at Sweet Chestnut kan hjelpe oss å bryte grenser, og vise oss at det kan være utviklende. Du kan lese mer om blomstermedisin generelt ved å klikke her.

Kastanjer som mat

I eldre tider var kastanjer en viktig matkilde for de fattige på landsbygda i Sør-Europa, hvor det fantes tette skoger av edelkastanje. Også i våre dager selges ristede kastanjer gatelangs i Europa. Mesteparten av nøttene som er i handelen, kommer fra kulturformer (kultivarer) av edelkastanje som dyrkes i Frankrike, Italia og Spania. Kastanjer er næringsrik føde, da de er rike på stivelse (dobbelt som mye som i poteter), olje, B-vitaminer og C-vitamin.

Kastanjer kan spises rå, ristet, bakt eller kokt, eller de kan males til et mel som kan brukes som fortykningsmiddel i supper eller til å bake kaker og brød. De kan kokes uten skall i 20-30 minutter, og for å gi dem bedre smak kan kokevannet tilsettes aromatiske urter som spisskummen, fennikel og timian. Kastanjer kan ristes med skallet på, men det er hensiktsmessig å lage et hakk i skallet som utløp for trykket. Ristede kastanjer er svært smakfulle, og de har vært brukt som kaffeerstatning.

Kastanjepuré lages ved at man moser kokte kastanjer i en morter til det blir en jevn masse. Man kan tilsette honning eller brunt sukker, eller massen blandes med melk. Kastanjepuré blir brukt til å smaksette iskrem, krem i kaker og fromasjer. Nougat var opprinnelig laget av kastanjer, honning og sukker.

Kastanjenes medisinske effekt

Kastanjer har også en medisinsk virkning. De virker styrkende på musklene og gir en følelse av energi og velvære. Kastanjer kan derfor spises ved fysisk tretthet som følge av intens muskelaktivitet (f.eks. av idrettsutøvere og kroppsarbeidere), eller som følge av underernæring. De er også fine å innta i vekstperioden, da de er en god kilde til energi, vitaminer og mineraler som er nødvendig for utviklingen av muskler og skjellet hos tenåringer.

Kastanjer, særlig i form av puré, er velegnet å innta ved diaré, da de har en mildt sammentrekkende virkning og virker regulerende på tarmfunksjonen. De er også et anbefalt næringsmiddel ved nyresvikt, ettersom de har en basedannende virkning som delvis kompenserer for overskudd av syre i blodet. Kastanjer kan videre bidra til å øke produksjonen av morsmelk og gir samtidig næring til mødrene.

Andre anvendelsesområder for edelkastanje

Edelkastanje kan gi et verdifullt tømmer. Veden er hard og holdbar, og spesielt motstandsdyktig mot fuktighet. Selv om den splintres lett på langs, har den en lang rekke anvendelsesområder, f.eks. til bygningstømmer, møbelvirke, vintønner, redskaper og husgeråd, gjerdepåler, støtteverk for andre nytteplanter som vinranker og humle, samt til trekull og fyringsved.

På grunn av det høye garvestoffinnholdet, kan barken brukes til garving av lær. Ekstrakter av de astringerende bladene blir brukt i skjønnhetsmidler, og sjampo som er laget med uttrekk av blad og frøhamser av edelkastanje gjør håret gyllent. Et varmtvannsuttrekk av bladene, gjerne kombinert med andre astringerende urter, sies å kunne være et effektivt hårskyllemiddel mot flass. Blomstene til edelkastanje er aromatiske, og tilsettes noen ganger som smaksstoff i tobakk.

Anvendelse og dosering

En te lages ved å la 2-4 g knuste blad trekke i kokende vann i 5-10 minutter, eller man lager et avkok av den samme mengden av blad ved å koke dem en kort stund. Uttrekk og avkok kan brukes både innvortes og utvortes.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når edelkastanje brukes forskriftsmessig, noe som gjelder både blad- og barkdrogen. Kastanjer er næringsrik føde som kan inntas av de fleste uten problemer.

 

Flere bilder av edelkastanje
LITTERATUR
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Fremstad, Eli: Kastanje.  Blyttia 41 (1983) s. 33-36.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Könemann: Matvareguiden.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Planter i folkemedisinen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag A/S 1977.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin.  Røyse, Norsk Bokforlag AS 2006.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Scheffer, Mechthild: Bachs Blomsterterapi, teori og praksis.  København. Strubes 1994.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Thomson, William A.R.: Medisinske urter.  Oslo, Teknologisk Forlag A/S 1982.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 16.04.2017