Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BITTERAPPELSIN  

BITTERAPPELSIN
Citrus aurantium
 
ANDRE NORSKE NAVN
Pomerans, Sevilla-appelsin. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Citrus x aurantium L.
Citrus aurantium L. ssp. aurantium
Citrus aurantium L. ssp. amara Engl.
Citrus bigaradia Risso et Poit. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Pomerans.
DANSK:  Pomerans.
ISLANDSK:  Beiskjuappelsína.
FINSK:  Hapanappelsiini / Pomeranssipuu.
ENGELSK:  Bitter orange / Seville orange / Seville bitter orange / Sour orange / Bigarade / Orange bigarade.
TYSK:  Bitter-Orange / Bittere Orange / Pomeranze / Bigarade.
FRANSK:  Orange amère / Bigaradier.
SPANSK:  Naranjo amargo / Naranjo agrio.
KINESISK:  Cheng / Suan cheng / Jin qiu / Taitai / Zhi shi (umoden frukt).
 
FAMILIE
Rutefamilien (Rutaceae). 
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen

BOTANISK BESKRIVELSE

Bitterappelsin er et alltidgrønt, opptil 8 m høyt tre med kompakt, kuleformet krone og tornete greiner. Stammen og greinene har en glatt, grålig bark. De ovale eller avlange, blankt læraktige bladene sitter spredt. De er spisse og helrandete, ca. 8 cm lange og har bladstilker med brede vinger. Bladene dufter kraftig og behagelig når de knuses. Blomstene er også duftende, vanligvis helt hvite, og sitter enkeltvis eller få sammen i bladhjørnene. Blomstringstiden er fra mars til mai. Frukten er omkring 7,5 cm i diameter, kulerund og med et surt og bittert fruktkjøtt. Som hos andre Citrus-arter, er frukten til bitterappelsin et bær som er delt i 10-12 rom (kløfter) og beskyttet av et hvitt, mykt innerskall (albedo) og læraktig ytterskall (flavedo). Fruktskallet er tykt, litt knudrete, kraftig oransjefarget eller rødlig og smaker bittert, men er svært aromatisk. Bitterappelsin minner utseendemessig mye om vanlig appelsin, men fruktene er mindre og mørkere.

 
UTBREDELSE

Bitterappelsin oppsto i det sørøstlig Kina og nordlige Myanmar, hvorfra det spredte seg til India og Japan. Treet ble tidlig introdusert til Sør-Europa hvor det har naturalisert seg (særlig i middelhavsområdet), og dyrkes i våre dager også i Florida og California i USA, i Egypt, Tunis, Algerie og Marokko i Afrika, og i Australia, Paraguay og mange andre steder med tropisk eller subtropisk klima. Bitterappelsin dyrkes særlig mye på plantasjer rundt Sevilla i Spania (fruktene kalles derfor ofte Sevilla-appelsin) og i Portugal og Italia. Trærne formeres enkelt fra frø, og siden røttene har høy motstandskraft mot råte, anvendes arten mye som grunnstamme for andre Citrus-arter, som appelsin, sitron og grapefrukt.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Aurantii fructus: Frukter av bitterappelsin. Fruktene høstes når de er fullt utvokste, men ikke helt modne, til bruk i bl.a. marmelade.

Aurantii pericarpium / Aurantii cortex: Fruktskall av bitterappelsin, som også kalles pomeransskall. Fruktskallet brukes til framstilling av en eterisk olje som kalles bitterappelsinolje. Denne oljen utvinnes ved kaldpressing av skallene, enten med maskiner eller for hånd. Ved oljeproduksjon skal ideelt sett bare den duftende rødgule delen (flavedo) brukes, og ikke den beske hvite delen (albedo) av skallet.

Aurantii flos: Blomster av bitterappelsin. Blomstene samles når de er i ferd med å springe ut og det er bare kronbladene som tas vare på. Et tre kan årlig gi opptil 30 kilo blomster. Den eteriske oljen fra blomstene utvinnes ved fettdestilasjon. Denne oljen kalles neroli eller appelsinblomstolje (Oleum neroli) og er en svært kostbar eterisk olje. Appelsinblomstvann er et biprodukt av nerolidestillasjon og dufter som dessert og kaker. Det produseres også en konkret og en absolutt ved løsemiddelutvinning. Neroliolje kan også produseres ved hjelp av enfleurage.

Aurantii folium: Blad (og kvister) av bitterappelsintreet, som høstes av treet tidlig på sommeren og brukes til destillering av en eterisk olje som i parfymeindustrien er kjent som petitgrain (Oleum petitgrain). Petitgrain har mange av de samme egenskapene som neroli, men er ikke like raffinert. Det er en mildt astringerende olje som brukes på huden, og anvendes i badet eller blandet i en bæreolje til massasje.

Bitterappelsin er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

De eteriske oljene i blad, blomst og fruktskall har temmelig forskjellig sammensetning. Linlylacetat (50 %) er viktigste stoff i eterisk olje fra bladene (petitgrain), og linlool (35 %) i eterisk olje fra blomstene (neroli). Frukt og fruktskall inneholder en eterisk olje med opptil 90 % limonen. Videre finnes kumariner, triterpener, C-vitamin, karoten og mye pektin. Skallet inneholder også neohesperidin og naringin, hvorav sukkerkomponenten (neohesperidin) gir den bitre smaken. Dessuten finnes flavonoider uten bitter smak (bl.a. hesperidin, rutosid, sinensetin, nobiletin og tangeretin).

Bitterappelsinolje (fra fruktskallet) inneholder over 90 % monoterpener (hovedsakelig limonen, myrcen, camfen, oinen, ocimen, cymen), små mengder alkoholer, aldehyder og ketoner. Oljen finnes i mange ulike kvaliteter, og den fra Spania og Guinea anses å ha best kvalitet.

Neroliolje (fra blomstene) inneholder en syre (fenyleddiksyre), alkoholer (nerol, geraniol, linalool, nerolidol, terpineol), estere (linalylacetat, metylantranilat, nerylacetat), keton (jasmon) og terpener (kamfen, limonen). Hovedprodusenter av neroliolje er Italia, Tunis, Marokko, Algeri, Egypt, USA og særlig Frankrike.

Petitgrainolje (fra blad og kvister) inneholder alkoholer (farnesol, linalool, nerol, nerolidol, geraniol, terpineol), aldehyd (citral), estere (linalylacetat, geranylacetat) og terpener (kamfen, limonen). Petitgrainolje av best kvalitet kommer fra Frankrike, men olje av god kvalitet lages også i Nord-Afrika, Paraguay og Haiti.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Fruktene og fruktskallet er bittert, aromatisk, appetittvekkende, fordøyelsesstimulerende, galledrivende, krampeløsende, beroligende, svettedrivende, mildt urindrivende, blodtrykkssenkende og styrker kapillærårenes vegger.

Bitterappelsinoljen er en mørkt gul eller brungul væske med frisk, tørr, blomsteraktig duft med en rik og søt undertone. Oljen virker astringerende, betennelseshemmende, antiseptisk, bakteriedrepende, sopphemmende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, galledrivende, mildt beroligende og generelt styrkende.

Nerolioljen har en intensiv, søt og lett blomsterduft, og virker nerveberoligende, antidepressiv, lett søvndyssende, oppkvikkende, afrodisierende, antiseptisk, bakteriehemmende, sopphemmende, betennelseshemmende, rensende, fordøyelsesfremmende, hjertestyrkende, krampeløsende, luftdrivende, lukthemmende, psykisk stimulerende, styrkende for hjerte og kretsløp, bløtgjørende, fremmer nydannelsen av hudceller, foryngende på moden hud, forebygger strekkmerker og sprukne blodårer.

Peptitgrainoljen har en behagelig, frisk, blomstrende og søt lukt med en urteaktig og litt treaktig undertone. Oljen har både oppløftende og beroligende egenskaper, og virker mildt antiseptisk, krampeløsende, astringerende, fordøyelsesfremmende, nervestyrkende, balanserende på talgproduksjonen og er et styrkende og revitaliserende middel for huden.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Fruktskallet og det syreholdige fruktkjøttet brukes ved appetittmangel, fordøyelsesplager, kolikk, tarmgass, hodepine, hjertebank og feber.

Bitterappelsinolje kan brukes ved uro, apati, nedstemthet, søvnproblemer, dårlig fordøyelse og forstoppelse.

Neroliolje brukes ved depresjon, søvnproblemer, kronisk angst, stressrelaterte tilstander, hysteri, panikk, sjokk, traumatiske hendelser, tretthet, nervøs utmattelse, anoreksi, hjertebank, dårlig blodsirkulasjon, hudproblemer som aldrende og sensitiv hud, skrammer, strekkmerker, betennelser, bakterieinfeksjoner, soppinfeksjoner, tarmgass, dårlig fordøyelse, nervøs dyspepsi, diaré, tarmkramper, kolikk hos småbarn og hardnakket hoste.

Petitgrainolje virker beroligende og brukes ved stress, nervøs utmattelse, søvnproblemer, uro, tristhet, irritasjon, angst, sjokk og panikkfølelse. Ellers ved fordøyelsesproblemer som dyspepsi og tarmgass, lettere luftveisirritasjoner, forkjølelse, influensa, stressrelaterte smerter og krampetilstander i musklene, premenstruelle smerter (PMS), plager i overgangsalderen, akner, overdreven svetting, fet hud og fett hår.

 
OMTALE AV BITTERAPPELSIN

Bitterappelsin eller pomerans (Citrus x aurantium) er en hybrid mellom pompelmus (Citrus maxima) og mandarin (Citrus reticulata). De samme foreldreartene er opphavet til appelsinen, som bitterappelsin ligner på. Bitterappelsin er imidlertid noe mørkere og har surt og bittert fruktkjøtt. Bitterstoffet er neohesperidin.

Treet kommer opprinnelig fra Indokina og ble ført til Europa av araberne. De kalte frukten for naranji, et navn som gjenfinnes i det spanske ordet naranja, som betyr oransje. Bitterappelsin var kjent for de tidlige grekere og var trolig den første appelsinen som ble dyrket i Europa, omkring 1100-tallet. Den søte appelsinen var ikke kjent før midt på 1400-tallet. Bitterappelsinen ble tidligere bare brukt i mat- og parfymeindustrien.

Bitterappelsin tåler kulde bedre enn de fleste andre Citrus-arter og brukes derfor gjerne som prydtre. Arten brukes ofte som grunnstamme til mange podete Citrus-sorter.

Anvendelse av bitterappelsin i mat og drikke

Det sure og bitre fruktkjøttet til bitterappelsin er nærmest uspiselig, men blir sammen med appelsin brukt til marmelade. Den beske Sevilla-marmeladen er en engelsk favoritt. Fruktskallet kan kandiseres (pomeransskall) og brukes i bakverk og som smaksingrediens i gløgg. Siden man bare bruker små mengder med pomeransskall i mat, er næringsverdien ubetydelig. Tørkede blomster av bitterappelsin kan anvendes i beroligende teer, enten alene eller i blanding med andre urter.

Ekstrakter av fruktene brukes til å smaksette leskedrikker, og den aromatiske oljen fra fruktskallet anvendes ved destillering av kjente likører som Curacao, Cointreau og Grand Mariner. Eterisk olje fra bitterappelsin er en bestanddel i mange velkjente parfymer.

De hvite appelsinblomstene brukes ofte i brudebuketter og er et symbol på renhet, samtidig som de har evne til å roe ned brudens nerver.

Medisinsk bruk av bitterappelsin

Skallet og det syreholdige fruktkjøttet til bitterappelsin regnes blant de klassiske, aromatiske bittermidlene som brukes til å øke appetitten, fremme produksjonen av fordøyelsesvæsker og hjelpe kroppen å fjerne avfallsstoffer. Av den grunn anvendes bitterappelsin ved appetittmangel, fordøyelsesplager, kolikk og mye luft i tarmene. Uttrekk av frukten skal også kunne øke metabolismen og forbrenningen av fett, lindre hodepine, dempe hjertebank og senke feber. For å utnytte drogens generelt styrkende effekt, kan tinktur av bitterappelsin bli tilsatt ulike legemidler.

Eteriske oljer fra bitterappelsintreet

Tre forskjellige eteriske oljer blir utvunnet fra bitterappelsintreet, fra fruktskallet (bitterappelsin), fra blomstene (neroli) og fra blad, greiner og umodne frukter (petitgrain).

Bitterappelsinolje

Den eteriske oljen som kalles bitterappelsin har en søt og litt bitter appelsinduft. Oljen utvinnes av skallet ved pressing og er en mørkt gul eller brungul væske. Oljen har både en avslappende og oppløftende effekt, og virker lindrende ved uro, apati og nedstemthet. Den er også fin å bruke ved søvnplager, da gjerne sammen med andre eteriske oljer. Bitterappelsinolje brukes også i ulike magestyrkende midler, og da den påvirker tarmbevegelsene kan den være bra ved forstoppelse.

Oljen anvendes som duftkomponent i såper, kosmetikk, parfymer og rensemidler. Huden kan også få et løft av denne oljen, da den stimulerer og balanserer tørr, trett og moden hud. Den kan dessuten brukes ved akner.

Bitterappelsinolje brukes mye som smaksstoff, særlig i likører og leskedrikker. Den anvendes også som utgangsmateriale for utvinning av naturlig limonen.

Neroli

Neroliolje kommer fra blomstene på bitterappelsintreet og produseres særlig i Tunis, Italia og Nord-Amerika. Navnet skal være avledet fra prinsesse Anna Maria av Nerola i Italia, som elsket å bruke denne oljen som parfyme. Som et biprodukt ved destillasjon av neroliolje får man appelsinvann.

Neroli har en fantastisk duft som virker både beroligende og oppløftende, selv om virkningen i det lange løp er avslappende. Siden den virker beroligende, bør den ikke brukes når man har behov for å være årvåken. Ved sin positive virkning på det sympatiske nervesystemet har neroli en antidepressiv effekt, den lindrer angst, nevralgiske smerter og hodepine. Hvis man føler seg utmattet, deprimert, engstelig eller forvirret, vil man kunne ha glede av neroli, da den fremmer søvn og avslapning, og bidrar til å klargjøre hodet og løfte sinnet. Neroli er ideell til personer med ustabile følelser og som lett blir opphisset. Disse blir lett følelsesmessig utmattet, noe som igjen kan føre til depresjon. Oljen kan hjelpe til med å forløse undertrykte følelser, og kan være et greit førstehjelpsmiddel ved sjokk og hysteri. Neroli kan også lindre premenstruelt ubehag og uro, og hjelper på plager knyttet til overgangsalderen.

Den avslappende virkningen til neroli kan også være til hjelp ved hjerteproblemer som skyldes anspenthet, f.eks. ved unormalt raske hjerteslag og hjertebank. Da kan oljen brukes i et avslappende bad eller i en massasjeolje.

Neroli har krampeløsende egenskaper, noe som gjør den fin mot fordøyelseskramper, særlig plager av nervøs opprinnelse. Den kan også være nyttig mot diaré som er knyttet til stress. Da kan man massere magen med en blanding av neroli og geranium fortynnet i en nøytral bæreolje, f.eks. mandelolje. Andre eteriske oljer som neroli passer spesielt godt sammen med, er sitrusoljer, muskatsalvie, sjasmin, lavendel og rosmarin.

Et annet hovedområde for bruken av neroli, er huden. Oljen er ikke giftig, og de foryngende egenskapene gjør den nyttig mot tørr, følsom og aldrende hud, og ved rynker, sprengte blodkar og arr etter akner. Neroli stimulerer celledelingen i huden slik at ny fin hud kommer opp til overflaten. Påføres den under graviditeten, bidrar den til å hindre strekkmerker og brukes da gjerne sammen med lavendel. Neroli er fin å bruke i et rensende bad. Man kan bruke oljen i en duftlampe i et rom før meditasjon eller healing eller bare inhalere den fra en vattdott eller tøystykke med en dråpe eller to av oljen på.

Neroliolje er, sammen med bergamott, sitron, lavendel og rosmarin, en av ingrediensene i det opprinnelige Kølnervannet (eau-de-cologne), som ble brukt mot melankoli. Duften av neroli har en erotisk stimulerende (afrodisierende) virkning, og er fin å bruke for de som nervøse for seksuelt nærvær. Å inhalere den bittersøte aromaen av neroli kan bringe oss i kontakt med vårt høyere selv, og det er kanskje en av grunnene til at den virker så beroligende og avstressende på alle plan.

Appelsinblomstvann, som er et biprodukt fra destillasjon av neroliolje, brukes i parfymeprodukter, som smakstilsetning i søtsaker og kjeks, og er et velkjent middel mot tørr og voksen hud.

Petitgrain

Navnet petitgrain er fransk og betyr ”lite korn”, og kommer av at oljen tidligere ble ekstrahert fra grønne, umodne appelsiner på størrelse med kirsebær. Da denne fremstillingsmåten reduserte avlingen av bitterappelsin frukter, begynte man i stedet å bruke bladene, ofte blandet med kvister. Petitgrainolje har en behagelig, frisk, blomstrende og søt lukt med en urteaktig og litt treaktig undertone. Oljen har omtrent samme egenskaper som neroliolje, men den er mindre raffinert i duften, virker ikke så beroligende og er en billigere olje enn neroli. Petitgrain er mye brukt duftkomponent i såper, kosmetikk og parfymer, særlig cologner (noen ganger brukt som erstatter for appelsinblomst), og som smakstilsetning i mat og drikkevarer. Oljen fungerer utmerket som fiksativ i massasjeblandinger og parfymer.

I likhet med neroli, har petitgrain både oppløftende og avslappende egenskaper, men er snarere balanserende enn beroligende. Den er bra ved stress og søvnproblemer, og virker beroligende ved uro, irritasjon, angst, sjokk og panikkfølelse. Den kan også være til stor hjelp for å mildne tristhet og følelser av ensomhet. Oljen kan være til hjelp hvis man er avkreftet etter en sykdom, da den synes å virke mildt immunstimulerende og fremmer den generelle motstandskraften mot sykdom.

Oljens mildt antiseptiske og krampeløsende egenskaper gjør den svært anvendbar ved ulike fordøyelsesproblemer og lettere luftveisirritasjoner, forkjølelse og influensa. Den kan brukes ved stressrelaterte smerter og krampetilstander i musklene, og kan virke lindrende ved premenstruelle smerter (PMS) og plager i overgangsalderen.

Oljen er et bra styrkemiddel for huden. Peptitgrain virker litt mer astringerende enn neroli, og ettersom den balanserer talgproduksjonen kan den brukes mot fet hud og akner, og som et stimulerende tonikum for hårbunnen. I parfymeindustrien brukes oljen i parfymer, eau-de-cologner, deodoranter og luftrensere.

Anvendelse og dosering av bitterappelsin

Blomster av bitterappelsin (Aurantii flos): Til urtete brukes 1-2 teskjeer (1-2 g) tørkede blomster til en kopp varmt vann, som får trekke under lokk og siles etter 5 minutter. Drikk 1-2 kopper på kvelden som et mildt beroligende middel. Finhakket pomeransskall (Aurantii pericarpium): Til uttrekk brukes en teskje (2-3 g) til en kopp kokende vann, som trekkes under lokk og siles etter 10-15 minutter. Drikk en kopp av teen en halv time før hvert måltid for å stimulere appetitten, eller mellom måltidene ved fordøyelsesplager. Av en tinktur av bitterappelsin (Tinctura aurantii) brukes 25 dråper i vann før måltidene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Inntak av større mengder skall av bitterappelsin er rapportert å kunne ha en giftig effekt på barn. Spiser man for mye bitterappelsin, kan det også gi for mye syre i kroppen og således forverre leddgikt. Bruk av pomeransskall som smaksingrediens i mat og drikkevarer anses imidlertid som trygt. De eteriske oljene som framstilles fra treet (bitterappelsin, neroli og petitgrain) er verken giftige, irriterende eller sensibiliserende (ikke allergen). Brukt i for store konsentrasjoner i massasjeoljer kan de imidlertid irritere huden. Husk at konsentrerte eteriske oljer aldri skal brukes innvortes. 

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Kitchen Medicine. Household remedies for commom ailments and domestic emergencies.  Shropshire, Merlin Unwin Books Ltd. 2010.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, J-Z.  Sävedale, Warne Förlag 2013.
Farrer-Halls, Gill: The Aromatherapy Bible.  London, Godsfield Press 2009.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Podlech, Dieter: Legeplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A.S 1991.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Salvesen, Anna: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande, Del 2.  Artaromaförlaget AB 2002.
Sellar, Wanda: The Directory of Essential Oils.  London, Vermilion 2005.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices, Spice Mixtures and Their Essential Oils.  Stuttgart, Medpharm GmbH Scientific Publisher 2006.
van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2006.
Vasshaug, Jørgen: Nyttevekster i farger.  Oslo, Aschehoug & Co. 1957.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa.  Köln, Könemann 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 10.04.2018