Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SITRON   

SITRON
Citrus limon
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Citrus limon (L.) Burm. f.
Citrus limonum Risso
Citrus limonia Osbeck
Citrus medica subsp. limon L.
Citrus medica var. limon L.
Citrus medica var. limonum Risso.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Citron.
DANSK:  Citron.
FINSK:  Sitruunapuu.
ENGELSK:  Lemon, Limon.
TYSK:  Citron, Zitrone, Limone.
FRANSK:  Citron, Limon.
SPANSK:  Limón.
 
FAMILIE
Rutefamilien (Rutaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sitron

BOTANISK BESKRIVELSE
Sitron er et opp til 10 meter høyt, alltidgrønt tre med kule- eller kjegleformet, uregelmessig krone, og kraftige, tornete greiner. Bladene er glatte, tilspissede og ovale eller elliptiske, opp til 15 cm lange og med små tenner i bladkanten. Også bladene har sitronduft. Blomstene har fem hvitrosa kronblad, og treet blomstrer og setter frukt nesten hele året. Frukter dannes fra treet er ca. 15 år gammelt. Sitronfrukten danner vortelignende spisser i begge ender, og fruktkjøttet er syrlig og oppdelt i 8-10 båtformede skiver. Fruktene høstes normalt grønne og får ettermodne i importlandet, eller hurtigmodnes med etylengass. Lysegule frukter er vanligvis surere enn de med mørkere gulfarge.
 
UTBREDELSE
Sitron er opprinnelig hjemmehørende i Himalaya, men korsfarere brakte arten til Europa allerede på 1100-tallet. På 1600- og 1700-tallet bredte dyrkingen seg til alle tropiske og subtropiske strøk hvor klimaet var gunstig. I våre dager dyrkes det sitron i store mengder i middelhavsområdet og i subtropiske strøk over hele verden, med de største plantasjene i Italia, Sør-Afrika, Brasil, California og Florida.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Fersk frukt (Citrus fructus) høstes vanligvis om vinteren når C-vitamininnholdet er størst. I tillegg til hele frukten, brukes fruktskallet (Citri pericarpium) separat. En eteriske olje (Citri oleum eller Citri aetheroleum) utvinnes ved kaldpressing av det ytterste fruktskallet. Oljen er en gjennomsiktig væske med en frisk, søt, grønn sitrussmak som minner om det modne skallet, og oljen har topp note.
 
INNHOLDSSTOFFER
Sitronfrukten er rik på mineraler og vitaminer, inklusive vitamin B1, B2, B3, karoten (pro-vitamin A), og vitamin C (opp til 50 mg per 100 g av frukten). Sitronsaften inneholder bl.a. ca. 7 % sitronsyre, hesperidin og andre flavonglykosider. Sitronskall inneholder ca. 0,4 % eterisk olje, bioflavonoider og vitamin C.

Den eteriske oljen som utvinnes av skallet på sitronen består hovedsakelig av monoterpener, der limonen (55-90 %) er den viktigste komponenten. Andre innholdsstoffer er beta-pinen, gamma-terpinen, terpinen-4-ol og fellandren. I tillegg finnes alkoholer som alfa-terpineol, linalol og geraniol, organiske syrer som linalylacetat, geranylacetat, og aldehyder som citronellal, C8, C9 og citral, samt kumariner.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Sitronfrukten, og/eller den eteriske oljen som utvinnes av sitronskallet, er angitt å virke generelt styrkende, astringerende, blodstillende, antiseptisk, desinfiserende, bakteriehemmende, virushemmende, febersenkende, betennelseshemmende, antirevmatisk, styrker åreveggene og det perifere blodomløpet, neglestyrkende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, leverstyrkende, avgiftende, rensende, avførende, urindrivende, urinsyredrivende, drepende på innvollsorm, blodrensende, immunstyrkende, blodsukkersenkende, blodtrykkssenkende, avkjølende, krampeløsende, bløtgjørende, insektbekjempende, kløestillende, konsentrasjonsøkende og  prestasjonsfremmende. Sitron er en god antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sitronsaft, eller den eteriske oljen av sitron, brukes utvortes ved utslett, eksem, ringorm, forbrenninger, solbrenthet, soleksem, vorter, fotvorter, kviser, byller, betennelser, frostknuter, fet hud, cellulitt, kløe etter stikk og bitt av insekter eller andre giftige dyr, kutt, sår, neseblødninger, fotsopp, såre hender, herpesblemmer, munnsår og som et gurglemiddel ved blødende tannkjøtt og sår hals. I aromaterapi ved leddbetennelser, revmatisme, gikt, dårlig konsentrasjon, hodepine, migrene, redsel, nedstemthet, premenstruelt syndrom (PMS) og stress.

Sitron, eller eterisk olje av sitron, brukes innvortes ved kretsløpslidelser som dårlig blodomløp, skadete blodkar, åreforkalkning, åreknuter og hemoroider, nyrestein, gallestein, infeksjoner i mage og tarm, diaré, milde febertilstander, bronkitt, astma, katarrer, bihulebetennelse, forkjølelse og influensa. Ellers ved skjørbuk, anemi, dårlig appetitt, sure oppstøt, halsbrann, magesyreoverskudd, magesår, hikke, og ved svakhet i funksjonen til leveren, galleblæren og bukspyttkjertlen. Kan også brukes ved nervesmerter, revmatiske smerter, artritt, gikt, podagra, høyt blodtrykk, åreforkalkning og nedsatt immunforsvar.

 
OMTALE AV SITRON

Sitronsaft kan brukes mot en rekke plager

Sitron er en velkjent frukt som er mye brukt, både i matlaging og som naturmiddel mot en rekke plager. Både sitronsaft og den eteriske oljen som utvinnes fra skallet av sitronen kan anvendes. Varm sitronsaft, eller eterisk olje fortynnet i vann, er et godt gurglemiddel når man har sår hals og brukes ellers i folkemedisinske kurer mot forkjølelse, influensa, mageinfeksjoner og kretsløpslidelser som forkalkning i blodårene. Sitronsaft kan også brukes til å stimulere appetitten og fremme fordøyelsen, og til å lindre revmatiske smerter og gikt.

Sitron har også vært brukt til å forebygge eller behandle nyrestein og gallestein. En sitronkur som er blitt brukt med hell av mange med revmatiske plager, nyrestein eller gallestein, går ut på følgende: Første dagen drikker man usøtet saft av én sitron, blandet med like deler vann. Den andre dagen drikker man saften av to sitroner, og så videre opp til 8-10 sitroner. Deretter minsker man dosen med en sitron hver dag til man er tilbake til én sitron. Man avslutter kuren med å drikke saften av én sitron i ytterligere 10-15 dager.

Utvortes bruk av sitron

Utvortes kan sitronsaft brukes for å lindre plager som solbrenthet, soleksem, kløe av insektstikk, hudutslett og nervesmerter. Man kan f.eks. dele en sitron i to og stryke snittflatene over huden, og svien forsvinner raskt. Som et blodstillende middel kan man ha bomullsdotter med sitronsaft i neseborene for å stoppe neseblod, og saften kan i nødssituasjoner også brukes som et antiseptisk middel til å vaske sår. Sitronsaft er både rensende og stimulerende, og anvendes i midler som smøres på verkende ledd og revmatisme, særlig når det i området er dårlig blodsirkulasjon eller en betennelsestilstand. Sitron er et populært middel i tradisjonell skjønnhetspleie for å gjøre hud og tenner hvite, og som blekemiddel på fregner og nikotinflekker på neglene. Blandet med like deler glyserin og eau de Cologne, vil sitronsaft kunne brukes som en lindrende og mykgjørende håndlotion.

Sitron ble i romertiden ansett for å være en motgift mot mange giftstoffer. I Spania og andre europeiske land har frukten vært betraktet som et universalmiddel, særlig ved infeksjonssykdommer. Den er blitt brukt mot febertilstander som malaria og tyfus, og hadde stor anvendelse som middel mot skjørbuk på engelske skip.

Eterisk olje av sitron

Den eteriske oljen lages ved kaldpressing av fruktskallet fra modne sitroner. Jo mindre av det hvite i skallet som kommer med, jo bedre anses oljen å bli. Ved dyrking av sitrontrær brukes det normalt mye plantevernmidler, så dersom sitronene ikke er økologisk dyrket, kan oljen være forurenset med sprøytemidler. Dette er det viktig å huske på når man anskaffer sitronolje, slik at man får tak i olje av god kvalitet. Fra skallet kan man utvinne 0,4-0,8 % eterisk olje, noe som betyr at man kan få én milliliter olje av tre sitroner. Oljen produseres hovedsakelig i middelhavsland som Spania, Portugal, Italia og Kypros, men også i Amerika.

Oljens medisinske egenskaper

Sitron er først og fremst en forfriskende, rensende og styrkende olje. Sitronolje virker betennelseshemmende og fremmende på blodsirkulasjonen, og er en av de viktigste bakteriedrepende oljene ved en hvilken som helst infeksjon eller forråtnelse. Den er en mangesidig olje som kan brukes i massasje- og badeoljeblandinger, på omslag, til inhalasjon og duftlamper, og den går godt sammen med nesten alle andre eteriske oljer og gir en toppnote som "løfter" mange duftblandinger.

En fin olje for blodomløpet og luftveiene

Sitronolje virker styrkende på hjerte og kretsløp, og den kan senke blodtrykket. Regelmessig bruk av oljen gjør at blodplatene klumper seg mindre og den bidrar til å bryte ned sklerotiske tilstander. Videre styrker oljen immunforsvaret og stimulerer produksjonen av både hvite og røde blodlegemer, noe som gjør at den kan hjelpe mot anemi (blodfattighet). Oljen er meget velgjørende for blodårene ved at den stimulerer blodsirkulasjonen, trekker sammen blodårene, styrker åreveggene og virker blodstillende. Den brukes derfor til massasje ved skadde blodkar, åreknuter, hemoroider, frostknuter og cellulitt. Da oljen fremmer legingen av sår som har vanskelig for å gro, brukes den ofte i sårsalver og midler mot eksem. Oljens blodstillende og åresammentrekkende effekt gjør den også effektiv i munnvann ved blødende eller betent tannkjøtt.

Eterisk olje av sitron vil kunne lindre mange åndedrettsplager ved å bekjempe infeksjoner og bidra til å fjerne slim. Oljen kan da brukes til dampinhalasjon, eller i en massasjeblanding som gnis på halsen og brystet ved forkjølelse, influensa, bronkitt, halsbetennelse, bihulebetennelse og astma. Den er et godt forebyggende middel ved smittsomme epidemier, og da kan den gjerne brukes i en oljebrenner eller en spruteflaske.

Sitronolje i hudpleie

Sitronoljens antiseptiske og astringerende egenskaper gjør den videre fin mot fet hud og hudinfeksjoner som byller, akne, sår og utslett. Lag en sitronoljekompress og bruk den mot byller, skabb og andre parasitter. Den er også en virusbekjempende olje, og kan bidra til å fjerne vorter og vortevev hvis den påføres ufortynnet. Den gjør matt hud klarere, da den bidrar til å fjerne døde hudceller. Bruker du sitronolje, hjelper den til med å stramme opp vevet og får deg til å føle deg sunnere, renere og tryggere på deg selv. En dråpe ufortynnet sitronolje kan også brukes på herpesblemmer og for å ta bort kløen og opphovningen etter insektstikk. Sitronolje virker også avskrekkende på insekter og hvis den brukes ufortynnet på en bomullsdott i klesskapet, kan den holde møll borte. Brukes oljen på neglene, hevdes det at den gjør dem sterkere. I sjampo og balsam brukes også sitronolje, men ikke i høyere konsentrasjon enn 1-2 %. Sitron vil også kunne virke lindrende ved gikt, leddbetennelser og revmatisme.

God for fordøyelsessystemet

Sitronoljen brukt innvortes renser og stimulerer fordøyelsesorganene, og oljen er brukbar ved dårlig appetitt, tarminfeksjoner, diaré, magesår og ved svakhet i funksjonen til leveren, galleblæren og bukspyttkjertlen. En spesiell massasje som brukes i aromaterapien, er sitrusmassasje for å styrke lever- og galleblærefunksjonen. Man masserer da leverregionen før måltidene, og i massasjeoljen brukes sitronoljen i en konsentrasjon på 1-2 %. Et annet godt råd er å spraye med litt sitronolje, eller bruker oljen i en duftlampe på kjøkkenet før et måltid. Det vil øke spyttproduksjonen, stimulere appetitten, og ta bort matosen i rommet. For å spraye i rommet, kan man bruke 5-15 dråper per desiliter vann. I matlagingen kan sitronolje brukes i nesten alle typer mat, men anvendes særlig i søte matvarer og drikker. Fungerer også som et smaks- og duftstoff i legemidler og snus. Sitronolje anvendes ellers i rengjøringsmidler, kremer og parfymer, og brukes når det er ønskelig med sitronduft.

En god olje for psyken

Oljen har en sterkt desinfiserende virkning, særlig sammen med oljer av eukalyptus, timian, peppermynte eller furubar, og brukes av den grunn på sykehus. Den har også evne til å nøytralisere ubehagelig lukt, og medisinsk forskning har påvist at den har en psykisk styrkende virkning på skremte eller deprimerte pasienter. Sitron virker både stimulerende og beroligende på sentralnervesystemet. Oljen kan bedre konsentrasjonen og innæringsevnen, og i følge japanske studier virker den prestasjonsfremmende. Den kan gjøre at man blir klarere i hodet og oppkvikket, og kan derfor være nyttig ved apati og mental forvirring. Dette bør med andre ord være en olje for arbeidsrommet og lesesalen. Den kan dessuten lindre hodepine, migrene, redsel og nedstemthet, og er fin mot premenstruelle spenninger (PMS) og stress.

Kjerringråd med sitron

Her tar vi også med noen kjerringråd der man bruker sitron. Har du såre hender, kan du gni hendene med ren sitronsaft. Det svir med det samme, men huden blir raskt leget. En hardnakket hikke kan i mange tilfeller kureres med en kopp sitronte. Plages man med overskudd av magesyre, bør man tygge en sitronbåt før hvert måltid, det kan lindre halsbrann. Mot fotvorter kan man legge litt fruktkjøtt fra en sitron på fotvorta og lage en stødig forbinding som holder det på plass. Dette må sitte på noen dager. Sitronsaft kan dessuten være et effektivt pussemiddel for messing, sølv og marmor, og er et fint middel for å fjerne rust.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Sitron er en frukt som brukes mye i matlagingen, og slik bruk regnes som helt uproblematisk. Drikker man sitronsaft ofte, kan det skade emaljen på tennene. Eterisk olje av sitron kan virke fotosensibiliserende og må ikke brukes utvortes i store mengder (ikke mer enn 2 % i en massasjeolje) hvis man samtidig eksponeres for sollys. Oljen kan også forårsake hudirritasjoner (allergiske reaksjoner) hos spesielt sensitive personer og bør av den grunn brukes i moderate menger på huden. Oljen regnes ellers som ugiftig.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.  Köln, Kömemann 2000.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 05.01.2013