Hassel er løvfellende busker eller små trær som normalt blir 3-6 m høye, men eksemplarer på opptil 12 m er funnet i Norge. Det er en skyggetålende plante som krever næringsrik jord. Hvert individ har normalt tallrike skudd fra rothalsen. Stammene er opprette og har glatt, brungrå bark med hvite porer. Knoppene er korte og avrundete, og bladene er runde med utdratt spiss, hjerteformet grunn og grovt dobbelt tannet kant. Årsskudd, bladskaft og bladunderside har kjertelhår. De hengende hannraklene er brune eller gule av farge, hunnblomstene er ørsmå og knoppliknende, med røde grifler. Hasselen blomstrer i mars og april, og har vindpollinering. Fruktene er spiselige nøtter som sitter en eller flere sammen, og hver nøtt omgitt av en frynsete hams.

100 g hasselnøtter inneholder 16 g proteiner, 60 g fett, 20 g karbohydrater, 4 g fiber og 2,8 g aske. Videre 250 mg kalsium, 400 mg fosfor, 4 mg jern, 2,1 mg natrium, 900 mg kalium, 0,3 mg thiamin, 0,5 mg riboflavin, 5,3 mg niacin og 6 mg vitamin C. Dette gir 650 kcal. Hasselnøttolje har følgende fettsyresammensetning: Oljesyre (72-85 %), linolsyre (7-20 %), palmitinsyre (4-6 %), stearinsyre (1-3 %) og palmitolsyre (0,5 %).

Hassel er et tre som finnes viltvoksende i lavereliggende strøk over store deler av landet, men mangler lengst nord. Det er et varmekjært treslag som etablerte seg relativt raskt under varmetiden etter siste istid og hadde sin største utbredelse her i landet for omkring 2500-5000 år siden. Da det er funnet mye hasselnøttskall rundt steinalderboplasser antar man at nøtter var en del av kosten, og man kan lure på om trærne på den tiden også ble dyrket.

Hasselnøtten er i grunnen ganske eiendommelig. Nøtteskallet er egentlig en slags stengeldannelse, og det vokser mye fortere enn kjernen. Dette gjør at når nøttene utpå ettersommeren ser fullvoksne ut, blir man sørgelig skuffet om man knekker dem. Inni er det bare et slags løst vev. Men ser man nærmere etter finner man en streng som ender oppe i toppen av skallet, og på den strengen sitter frøanleggene. De begynner omsider å vokse, og frøet fortrenger det løse vevet og fyller i løpet av høsten hele skallet. Karstrengen blir liggende inntørket langsetter kjernen, noe man ser når man knekker nøtten. "Den som kan knytte en knute på denne strengen, får den kjæresteten han eller hun helst vil ha", forteller Fægri i Norges planter. Å få til den kunsten er ikke lett, noe enhver som prøver vil erfare. Og pass på at dere ikke overdriver, for jenta som forsøkte å lage tre knuter på den, ble tullete innen hun var ferdig!

Overtro og folkemedisinske råd

Det ble sagt at hvis en gravid kvinne spiste en hasselnøtt med to kjerner, ville hun få tvillinger. Og hvis man delte en slik "dobbeltnøtt" med sin kjære, kunne man være sikker på at relasjonen ville vare. Fra 1800-tallet er det kjent et råd fra Eiker som gikk ut på at om man spiste hasselnøtter på fastende hjerte om morgenen, ville man ikke bli full den dagen, samme hvor mye man drakk.

Hassel ble ansett som et magisk tre, og ble ofte brukt som en talisman, altså en gjenstand som man antok hadde en magisk virkende kraft og som vernet mot ulykke og trolldom. Å gå med en hasselnøtt i lomma, ble i Irland sagt å kunne lindre revmatisme og lumbago, og i Devon i England sa man at det kunne hindre tannverk. En dobbel hasselnøtt kunne brukes som amulett for å beskytte seg mot det "onde øye". Det sies at hasselkvister, på samme måte som kvister av ask (Fraxinus excelsior), kan holde orm borte. Greinklufter av hassel anses å gi de beste ønskekvistene når man skal lete etter vann.

Noen trodde at hvis man spiste umodne hasselnøtter, ville man bli forkjølet, mens et kjerringråd sier at knuste nøttekjerner blandet med honning kan inntas mot hoste. Å spise hasselnøtter skal kunne ha kvalmestillende effekt både ved svangerskapskvalme og kvalme forårsaket av strålebehandling eller narkose. Et avkok laget fra bladene kan inntas ved for kraftige menstruasjonsblødninger. I Romania blir en ekstrakt som er laget av barken og bladene brukt mot herpessår, ringorm og eksem.

Hassel i urtemedisinen

Hassel blir lite brukt i urtemedisinen. Bladene og barken har tilsvarende virkning som trollhassel (Hamamelis virginiana), men brukes langt mindre enn denne kjente astringerende urten. Hassel virker først og fremst sammentrekkende, blodstillende, febersenkende og svettehemmende. Hovedinnholdsstoffene i bladene er eterisk olje, glykosider og sukker, i barken hovedsakelig garvestoffer og organiske syrer. Disse stoffene virker krampeløsende i fordøyelseskanalen, og kan dempe tarmgass og diaré. Te laget av bladene har dessuten en mildt urindrivende virkning.

En ekstrakt laget av bladene kan påføres pussfylte og saktehelende sår, hemoroider og åreknuter. Lignende medisinske egenskaper er knyttet til barken. Utvortes har blad og bark ellers blitt anvendt i badepreparater, samt til munnskylling og gurgling ved betennelser i munn og svelg.

Vanlig dosering er å bruke 2 teskjeer finhakkede hasselblad per kopp kokende vann, som får trekke i 10 minutter før bladene siles fra. En kopp av denne teen kan inntas mellom måltidene 2-3 ganger om dagen. Samme uttrekk kan brukes utvortes til munnskylling, omslag osv.

Annen bruk av hassel

Hasselnøtter inneholder 40-50 % fet olje, pluss proteiner, sukkerstoffer og vitaminer. De spises helst rå og brukes mye i konfekt, kaker og likører.

Hasselnøttolje utvinnes ved kaldpressing av nøttene. Oljen har en mørkegul farge og en typisk smak og duft av hasselnøtter. I Norden er kulinarisk bruk hasselnøttolje relativt uvanlig, men i Sør-Europa brukes den i matlagingen. Det lages også en raffinert hasselnøttolje som brukes i kosmetikk, parfyme, massasjeolje, såpe og smøremidler. Med sin dominans av oljesyre, minner hasselnøttoljen om andre nøtteoljer. Det er en holdbar, halvfet olje som gjør huden myk og smidig, og den passer til både tørr og normal hud. Oljen brukes i hånd- og kroppskremer, leppebalsam og i massasje- og hudoljer, og kan dessuten fungere bra som en hårolje. Studier har vist at den kan gi en viss beskyttelse av huden mot solens skadelige stråler.

De renningene som kommer opp når man hogger ned et hasseltre er lange, seige og bøyelige, og er derfor blitt mye brukt til tønnebånd og til fletting av korger, korgstoler, fisketeiner, flettegjerder og gjorder. Når hasselkjeppene var blitt 2 - 4 cm tykke ble de splittet etter margen, og av de to halvkløyvningene lagde man tønnebånd. Slikt virke ble eksportert til bl.a. Danmark og Holland som de to viktigste avtagerne. Når rotskuddene ble høstet om lag hvert sjuende år, ble det jevn tilgang på lange hasselskudd. Ønsker man å vite mer om den etnobotaniske bruken av hassel, kan man lese mer i bøkene til Høeg (1974) og Skard (2002).

Ingen bivirkninger er registrert ved bruk av anbefalte mengder blad og bark av hassel. Personer som reagerer allergisk på hasselnøtter må selvsagt ikke spise slike. De som har nøtteallergi skal heller ikke bruke hasselnøttolje innvortes, og bør også være forsiktig med utvortes bruk. De allergifremkallende stoffene i nøtten er vannløselige, og de bør derfor ikke finnes i oljen, men spor kan likevel henge igjen.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.