Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SAFRAN  

SAFRAN
Crocus sativus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Safrankrokus.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Crocus sativus L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Saffran, Saffranskrokus.
DANSK:  Safran, Safran-Krokus.
FINSK:  Maustesahrami, Sahrami.
ENGELSK:  Saffron, Saffron crocus, Asian saffron, Indian saffron, Bulgarian saffron, Greek saffron, Italian saffron, Persian saffron, True saffron.
TYSK:  Safran, Echte Safran, Krokus.
FRANSK:  Safran.
SPANSK:  Azafran.
JAPANSK:  Safuran.
KINESISK:  Fan hung hua.
 
FAMILIE
Sverdliljefamilien  (Iridaceae).
Se bilde av krydderet safran

BOTANISK BESKRIVELSE
Safrankrokus er en flerårig, høstblomstrende plante som minner mye om den giftige arten tidløs (Colchicum autumnale), som også er høstblomstrende. Safrankrokusen har trådsmale blad, mens tidløs mangler blad om høsten når den blomstrer, men får brede blad om våren. Safrankrokus blir 10-15 cm høy, og har en flat rotknoll som visner etter avblomstring, men nye knoller dannes rundt den gamle. Planten har lilla til blåfiolette blomster med 6 kronblad og med en griffel som ender i tre røde, trådlignende arr som stikker ut av blomstene. Det er disse arrene som høstes og som utgjør krydderet safran.
 
UTBREDELSE
Safran var muligens opprinnelig viltvoksende i Hellas, men ble seinere spredt mot øst til India og mot vest til Spania. Safran dyrkes nå primært i Spania, Frankrike, Italia, Hellas, Tyrkia, Iran og Vest-India.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blomstene samles inn når planten blomstrer om høsten. De 20-40 mm lange griffelspissene med arrene frigjøres og tørkes over svak varme. Drogen kalles Croci stigma. Den har en gjennomtrengende søtlig krydderduft og en aromatisk bitter smak. Safran skal oppbevares på et sted som verken er for varmt eller for kaldt, og der luftfuktigheten ikke overstiger 57 %. Det bør derfor ikke lagres i kjøleskap eller fryser. Ved riktig lagring er safran holdbart i omkring tre år. Safran inntas medisinsk i form av te, tinktur eller kapsler. Utvortes brukes safran som fargestoff i kosmetikk og i form av kompresser.

Safran brukes i homeopatien i form av et middel som kalles Crocus. Det lages ved å trekke de tørkede arrene i alkohol, før væsken siles og potenseres.

Safran er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. Turister som tror at de gjør en god handel når de kjøper billig "safran” på sine turer til Syden, blir ofte lurt og kommer hjem med gurkemeie gurkemeie (Curcuma longa) eller fargetistel (Carthamus tinctorius).

 
INNHOLDSSTOFFER
Det vannløselige pigmentet som danner den orasjerøde fargen er alfa-crocin, som er dannet av et karotenoid som kalles crocetin bundet til glukose. Den bitre smaken skyldes picrocrocin. Duften av den eteriske oljen skyldes 47-60 % safranal, som frigjøres fra picrocrocin under tørkingen. Safranal, crocin og picocrocin har vist seg å hemme veksten av kreftceller hos mus. Safran er rik på riboflavin (vitamin B2).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Safran er en skarp, bittersøt og varmende droge som virker appetittvekkende, fordøyelsesfremmende, hjertestyrkede, sirkulasjonsfremmende, blodtrykksenkende, kolesterolsenkende, blodrensende, menstruasjonsregulerende, abortfremkallende, svettedrivende, krampeløsende, smertestillende, beroligende, sårhelende, avførende, slimløsende, stimulerende, foryngende, afrodisierende og svakt narkotisk. Safranblomstens griffelspisser og arr brukes som krydder og fargestoff i matlagingen.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
I urtemedisinen kan safran brukes ved dårlig fordøyelse, diaré, kolikk, leverforstørrelse, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, rask puls, hjertebank, anemi, gikt, artritt, revmatisme, nevralgier, muskelkramper, astma, hoste, menstruasjonsproblemer, plager ved menopausen, livmorblødning, kreft, depresjoner, sjokk, hysteri, frigiditet og impotens.
 
OMTALE AV SAFRAN

Hva er safran?

Krydderet, fargeplanten og medisinen safran får man av de tørkede arrene i blomsten til safrankrokusen. Det trengs visstnok ca. 150 000 arrfliker og 400 timers arbeidsinnsats for å få ett kg tørket safran og derfor er safran verdens dyreste krydder. De største safranproduserende landene er Spania, Iran og India. Spania anses å ha den beste kvaliteten og er den ledende eksportøren med ca. 30 tonn per år. De aromatiske egenskapene varierer litt etter hvor safranen er dyrket. På turistmarkeder rundt om i verden blir gurkemeie (Curcuma longa) og kronblad av fargetistel (Carthamus tinctorius) og ringblomst (Calendula officinalis) ofte solgt som safran. For å sikre seg mot å kjøpe forfalskninger er det derfor best å kjøpe hel safran, og ikke safranpulver, for da kan man visuelt fastslå om det er ekte vare eller en forfalskning.

Safran har vært dyrket som medisin-, farge- og krydderplante så lenge at man ikke lenger kjenner plantens opprinnelige voksested. Safran ble antagelig først kultivert i Lilleasia. Både greske og romerske forfattere har levende beskrevet hvilken rolle safranens farge og lukt spilte.

Historisk bruk av safran

Som krydder, medisin og fargestoff har safran vært brukt fra antikkens tid, i tidligere tider i langt større grad enn nå. I det gamle Egypt og Hellas ble det sagt at safran hadde stor helbredende kraft, og i islamsk medisin ble den ansett for å ha varme og tørre kvaliteter. Hos de romerske legene ble den et ansett middel mot sykdommer både i bryst, mage, nyrer, lever og lunger. Den var også bra som sårrensende middel. Plinius anbefalte safran for å redusere vinens berusende effekt, samtidig som den ble anbefalt som sovemiddel. De rike i oldtidens Rom sov på puter som var fylt med safran i den tro at det ville lindre bakrus. I gamle norske legebøker var safran et råd mot både skjørbuk, pest og drukkenskap. Det gule safranbrennevinet var verdifullt til behandling av gulsott. I Europa hadde urten sin glanstid som legeplante i middelalderen. Urtespesialisten Christopher Catton ga dette eksemplet på bruken: ”Safran har kraft til å gjøre ånden kvikkere, en effekt som gradvis trenger inn i hjertet og utløser latter og glede”.

Safran i urtemedisinen

Det blir hevdet at te laget av safran virker varmende og hjertestyrkede. Den kan inntas for å bedre fordøyelsen, få i gang menstruasjonen eller drive ut svette. Safran virker ellers krampeløsende og beroligende, og brukes som et middel ved kramper og astma. De påståtte medisinske effektene av safran er ikke vitenskapelig dokumentert, og til tross for sin lange historie som legeplante er urten lite brukt i urtemedisinen i våre dager. Det er nemlig lett å finne andre og billigere planter med samme evne til å fremkalle menstruasjon, behandle menstruasjonssmerter, kronisk livmorblødning, og som virker beroligende ved dårlig fordøyelse og kolikk. Safran er en av ingrediensene i urteblandingen til svenskdråper (Swedish Bitters), et bittermiddel som kan ha god effekt ved fordøyelsesplager. Urten virker også fremmende på proteinfordøyelsen fordi den stimulerer enzymaktiviteten. Safran har det høyeste riboflavininnholdet som er funnet i noen plante, og virker derfor kolesterolsenkende.

Safran er giftig i større doser og egner seg derfor ikke til selvmedisinering. Urten var tidligere en del brukt som et abortfremkallende middel. Det kan tenkes at safran i framtida vil få fornyet aktualitet som medisinplante, da ekstrakter av urten har vist seg å ha krefthemmende egenskaper i cellekulturer og hos mus. Også i enkelte afrodisierende midler er safran fremdeles i bruk.

Bruk i kinesisk urtemedisin

Innen kinesisk urtemedisin er safran et av de mest effektive midlene mot menstruasjonsforstyrrelser og andre plager knyttet til reproduksjonssystemet, inklusive frigiditet og manglende libido. Safran anbefales spesielt som et middel for å gjenskape blod etter aborter. På grunn av urtens kraftige virkning på blodsirkulasjonen, blir den i kinesiske urtebøker også anbefalt ved depresjoner og humørsvingninger som skyldes stagnert blod og dårlig blodsirkulasjon.

Safran i homeopatien

Nøkkelsymptomer for bruk av det homeopatiske middelet Crocus er nervøs opprømthet, humørsvingninger, en følelse av at noe rører seg i magen, og blødninger med svart, klumpete og seigt blod, vanligvis i form av neseblod eller livmorblødning. Crocus tas for raskt vekslende fysiske og psykiske tilstander. Nervesystemet er overopprømt, noe som gir humørsvingninger og hysterisk, opphisset atferd. Middelet brukes primært til behandling av kvinner og barn.

Safran som krydder

Safran har en mild, men meget aromatisk og eiendommelig, medisinlignende aroma som ikke minner om noe annet krydder. Smaken er særlig god til fisk og annen sjømat. Den franske fiskesuppen bouillabaisse, spansk paella, milanesisk risotto og svenske ”lussekatter” er alle retter som er farget og krydret med safran. Man bruker safran også til farging av ost, smør, bakverk og konfekt. Brennevin og likører kan gjøres vakkert gullgule med tilsetning av litt safran, og slike drikker bidrar til å stimulere appetitten. Safran har en utstrakt anvendelse i det asiatiske kjøkken, men fordi safran er så dyrt anvendes gurkemeie nå ofte som erstatning.

Annen bruk av safran

I India brukes safran seremonielt. Stoffet som gir safran den spesielle fargen er løselig i vann, og brukes i kosmetikk og som et hellig fargestoff. I Asia kalles gurkemeie ofte feilaktig for safran. Til tross for sin giftighet i store doser har safran vært utnyttet som et afrodisierende middel. Safran sies å styrke sexlysten hos unge menn. Tidligere ble safran foreskrevet i små doser for å styrke livmoren og for å behandle menstruasjonsforstyrrelser, og de gamle grekerne trodde at safran stimulerte de sensuelle lystene hos kvinner. Planten har også blitt brukt i stedet for opium, da den har en eterisk olje med psykoaktiv og stimulerende virkning. I høye doser kan den eteriske oljen imidlertid ha abortfremkallende og giftige egenskaper. Safran ble brukt av oldtidens fønikere som et kjærlighetskrydder. Det satte smak på måneformede kaker som ble spist for å ære Ashtoreth, fertilitetens gudinne. Safran var ellers et spesielt bryllupskrydder og ble brukt for å sette en vakker gylden farge på maten. Det er også blitt brukt i parfymer og som et toningsmiddel for hår.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er til nå ikke dokumentert noen risiko ved bruk av safran som krydder og fargestoff i matlagingen i daglige doser opp til 1,5 g. Inntak av 5 g daglig kan gi forgiftning, 10 g kan være abortfremkallende mens 20 g daglig angis som en dødelig dose. Safran er kontraindikert under graviditet på grunn av faren for spontan abort. Urten bør også unngås i terapeutiske doser under amming, da effekten er ukjent. Overdreven bruk av safran kan skade nyrene og sentralnervesystemet. Store doser kan ellers forårsake hoste og hodepine, i tillegg til at urten har narkotiske egenskaper. Bortsett fra i tradisjonell kinesisk medisin, brukes safran svært lite i urtemedisinen i våre dager.

 
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Aronson, J. K. (ed.): Meyler's Side Effects of Herbal Medicine.  San Diego, California, Elsevier 2009.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
De Luca, Diana: Botanica Erotica.  Rochester, Healing Arts Press 1998.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Fægri, Knut: Krydder. På kjøkkenet og i verdenshistorien.  Oslo, J.W. Cappelens forlag 1996.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Lee, William H. & Lynn Lee: Herbal Love Potions.  New Canaan, Keats Publishing Inc. 1991.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Neuendorf, Magnus: Kryddor. Göteborg, Göteborgs botaniska trädgård 1991.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Rätsch, Christian: Plants of Love. Aphrodisiacs in History and a Guide to Their Identification.  Berkeley, Ten Speed Press 1997.
Rätsch, Christian: The Encyclopedia of Psychoactive Plants. Ethnopharmacology and its Applications.  Rochester, Vermont, Park Street Press 2005.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 17.12.2016