Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SITRONGRESS  

SITRONGRESS
Cymbopogon citratus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Vestindisk sitrongress, sitrongras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Cymbopogon citratus (DC. ex Nees) Stapf.
Andropogon citratus DC. ex Nees.

Østindisk sitrongress, Cymbopogon flexuosus, har lignede egenskaper som vestindisk sitrongress.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Citrongräs, Vestindisk citrongräs.
DANSK:  Citrongræs, Lemongræs.
FINSK:  Sitruunaruoho, Sitruunaheinä.
ENGELSK:  Lemon grass, West indian lemongrass, Madagascar lemongrass, Guatemala lemongrass.
TYSK:  Zitronengras, Lemongras.
FRANSK:  Lemongrass de l'Amerique Centrale.
SPANSK:  Pasto limon, Cedron paja, Citronel.
KINESISK:  Mao Hsiang.
 
FAMILIE
Grasfamilien (Poaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av sitrongress

BOTANISK BESKRIVELSE
Et flerårig gras som normalt blir omkring 1,5 m høyt. Det vokser fort og utvikler et rotsystem som både tørker ut jorden og tapper jorden for næringsstoffer. Bladene er smale, blågrønne, inntil 90 cm lange, glatte på begge sider og med tydelig midtnerve. Blomstene er brunrøde og sitter i et løst, nikkende aks. Blomstring skjer sjelden i kultur. Planten formeres derfor oftest ved deling av rotklumpen eller ved utplanting av små rotbiter.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Antas å være opprinnelig viltvoksende i det sørlige India og på Sri Lanka. I våre dager finnes arten bare dyrket, foruten i Asia (Thailand, Vietnam, Taiwan, Malaysia, Indonesia) også i Vestindia (Haiti, Jamaica), Sør-Amerika og Afrika (Angola, Madagaskar). Hovedmengden av den eteriske oljen av sitrongress kommer fra Guatemala, men det produseres også en del i India.

Sitrongress må ha en næringsrik jord med høy fuktighet for å trives. Plantene må gjødsles mye eller pottes om ofte, ellers får man ikke dannet de tykke stenglene som brukes i matlagingen. Urten er for lite hardfør til å klare seg utendørs i Norge, men den kan dyrkes i veksthus, og krever da en minimumstemperatur på 13 °C. De dyrkede plantene blomstrer sjelden, og sitrongress formeres derfor oftest ved deling av rotklumpen eller ved utplanting av små rotbiter. Sitrongress kan ofte kjøpes i tørket tilstand i innvandrerbutikker og spesialforretninger.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
I matlaging brukes det indre av de nederste delene av bladstilkene. Den eteriske oljen fremstilles ved dampdestillasjon av friskt eller delvis tørket gress som er finhakket. Oljen har en gul eller honningaktig farge, og en frisk sitronduft. Det finnes flere kjemotyper av den eteriske oljen. Etter at den eteriske oljen er destillert fra, brukes gresset som dyrefôr. 

Sitrongress er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Den eteriske oljen av sitrongress inneholder bl.a. citral (65-85 %), myrcen (12-25 %), citronellal, citronellol, geraniol, geranyl-acetat, dipenten, metylheptenon, linalol, nerol og farnesol.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Aromatisk, bitter, avkjølende, astringerende, generelt stimulerende og styrkende, oppkvikkende og energigivende, appetittstimulerende, fordøyelsesstyrkende, slimløsende, antiseptisk, bakteriehemmende, sopphemmende, muskelavslappende, svettedrivende, febernedsettende, psykisk beroligende og nervestyrkende, antidepressiv, krampeløsende, smertestillende, rensende, urindrivende, luftdrivende, lukthemmende, menstruasjonsfremmende, melkedrivende og insektbekjempende. Fungerer ellers som en antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fordøyelsesplager, magekramper, kolikk, luft i magen, tarmkatarr, muskelsmerter, trette muskler, dårlig sirkulasjon, leddbetennelser, forstuvinger, kroniske revmatiske plager, lumbago, infeksjonssykdommer, feber, forkjølelse, influensa, ringorm, fotsopp og andre sopplidelser, åreknuter, frostknuter, lus, skabb, sår, fet hud, slapp og trett hud med åpne porer, kviser, overdreven svetting, feber, dårlig kroppslukt, hodepine, tannverk, astma, kramper, blodspytting, jetlag, stress, nervøs utmattelse, overtretthet, nedtrykthet og apati.
 
OMTALE AV SITRONGRESS

Innledning

Planteslekta Cymbopogon inneholder 56 arter av for det meste flerårige gress, og er utbredt i tropiske og varme tempererte områder i Asia og Europa. Det spesielle med plantene i denne slekta er at bladene dufter. Mange av artene har et høyt innhold av eteriske oljer som består av en stor andel citral (som har sitronduft) og geraniol (som dufter som rose). I de områdene hvor sitrongress dyrkes, blir planter høstet opptil fire ganger i året.

En urt med fin sitronsmak

Sitrongress inneholder ikke sitronsyre, og kan derfor brukes i matretter som skal smake sitron uten å være syrlige. Urten er mye brukt i matlaging i Thailand, Vietnam og Sri Lanka, og da er det den innerste hvite delen av de oppsvulmede bladstilkene som benyttes. Denne delen finhakkes og kokes eller stekes sammen med varm mat. Man kan bruke sitrongress for eksempel til fisk og skalldyr, i salater, supper, småretter, eller andre retter der man ellers ville brukt sitron. De tykke bladskjedene av sitrongress kan knuses og brukes som små børster til pensling av fisk, som derved får sitronsmak. En te som lages av plantens blad er en populær drikk i tropiske land.

Sitrongress som medisin

Medisinsk brukes sitrongress først og fremst som en fordøyelsesfremmende te. Det er et mildt astringerende middel som virker avslappende på muskler i mage og tarm, lindrer smerter fra magekrampe og reduserer gassdannelsen i mage og tarmer.

I Karibia betraktes sitrongress primært som en feberstillende plante. Den benyttes utvortes som omslag eller i form av en fortynnet eterisk olje til å lindre smerte og leddbetennelse. I India brukes sitrongress mot infeksjonssykdommer og som febernedsettende middel, og en pasta av bladene smøres på flekker med ringorm. I orientalske land tilsettes bladene til badevannet for å dempe dårlig kroppslukt, redusere opphovninger, bedre blodsirkulasjonen og for å behandle blæreplager, sår, spedalskhet, hudplager og skader. Der brukes den også ved astma, kramper, blodspytting, nedtrykthet, forstuvinger og tannverk. Latinamerikanere tygger rhizomene av planten til de blir oppfliset, og bruker dem som tannbørster.

Både mennesker og dyr har nytte av plantens insektavskrekkende egenskap, og mange steder brukes urten som et middel mot mygg og fluer. Den er også parasittbekjempende, og kan drepe lus, skabb og midd.

En sitronduftende eterisk olje

Den eteriske oljen, som utvinnes fra gresset ved dampdestillasjon, dufter som grønn sitron. Oljen har sitronens forfriskende og antiseptiske egenskaper, men er mer varmende enn sitronoljen. Sitrongress virker styrkende på vev, slik som muskler og hud, og er bra ved trette muskler, slapp og trett hud med åpne porer, samt ved svetting. Den kan også brukes ved fet hud og akner.

Den eteriske oljen av sitrongress virker, på samme måten som hele planten, gassdrivende og styrkende på fordøyelsen. Oljen bidrar til å stimulere appetitten og utskillelsen av fordøyelsesvæsker, og kan på den måten styrke en treg fordøyelse. På grunn av de antiseptiske egenskapene er den nyttig mot tarmkatarr og andre infeksjoner i fordøyelsessystemet.

Utvortes bruk av sitrongressolje

Sitrongressolje har en styrkende, bakteriedrepende og astringerende virkning på huden. Den kan brukes mot tilstoppede porer og akner, og kan tilsettes et ansiktsdampbad for å dyprense huden. Den stimulerer også blodtilførselen til huden og kan brukes ved kroniske revmatiske plager, lumbago og forstuvinger. De styrkende egenskapene til sitrongressolje gjør den fin ved dårlig muskelstyrke og slapp hud som er forårsaket av sterkt vekttap. Oljen bidrar til å fjerne urinsyre, den virker styrkende og bedrer blodomløpet i støle og verkende muskler. Den er derfor en utmerket bestanddel i oljeblandinger som brukes i forbindelse med idrett. Blandet i en baseolje er den fin til massasje både før treningsøkten og mot verkende muskler eller muskelforstrekninger etter idrettsutøvelse. Sitrongressoljen må fortynnes godt, og bør ikke brukes i sterkere konsentrasjon enn 2 % når den anvendes i massasjeoljer.

Oljen kan være til hjelp ved fotsopp og andre sopplidelser, og den kan virke lindrende ved åreknuter og frostknuter. De sterke antiseptiske egenskapene gjør den fin å bruke i værelser hvor syke personer oppholder seg, særlig når vedkommende plages av halsbetennelse, sår hals, feber eller en annen infeksjonssykdom. Oljen kan ellers hjelpe mot jetlag, overtretthet og hodepine som skyldes varme.

Virkning på psyken

Eterisk olje av sitrongress er også et mildt antidepressivt middel, og virker lindrende ved stress, nervøs utmattelse og apati. Den passer godt hvis du føler at du er blitt et offer for omstendighetene. Bruker du sitrongress, vil du bli klar over at det fins andre måter å reagere på i slike situasjoner, og nye muligheter vil kunne åpne seg. Oljen gir godt humør, og da den er stimulerende, oppkvikkende og energigivende, kan den virke godt som en igangsetter. Den stimulerer det parasympatiske nervesystemet og er et godt styrkemiddel etter sykdom.

Anvendelsesområder for den eteriske oljen

Det er rapportert at den eteriske oljen har antioksidantegenskaper. Oljen brukes i kremer, lotions, såper, vaskemidler, kosmetikk og parfymer i konsentrasjoner opp til 0,7 %, og anvendes også som smaksstoff i mange typer matvarer og drikker. Oljen er en fin kilde for syntetisk fiolduft (iononer), som brukes i parfymerte såper, badesalt og kosmetikk. Sitrongress blir av og til benyttet til å lage forfalskning av sitronmelisseolje, som er en svært kostbar olje.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Sitrongress er en sikker urt å bruke, både innvortes og utvortes. Den eteriske oljen regnes som ugiftig, og kontaktallergi på grunn av oljen ses sjelden. Bruk den imidlertid ikke på overfølsom eller skadet hud, og aldri i sterkere konsentrasjon enn 2 %. Innvortes må oljen brukes terapeutisk bare under kyndig veiledning.

Urtete laget av 4 g sitrongress ga ingen negative effekter etter daglig bruk i to uker. Inntak av større mengder sitrongress kan imidlertid gi oppblåst mage og diaré. Sitrongress har en hormonell virkning og skal derfor ikke brukes av gravide eller av kvinner som ønsker å bli gravide.

 
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Duke, James A.: CRC Handbook of Medicinal Spices. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Olesen, Anemette: Østens urter i danske haver og køkkener.  Højbjerg, Forlaget Hovedland 1999.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.01.2011