TYRKERDRAKEHODE |
Dracocephalum moldavicum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Tyrkermynte, moldoviansk sitronmelisse. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Dracocephalum
moldavicum L. |
Dracocephalum moldavica
L. |
Moldavica moldavica (L.) Britt. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Turkisk
drakblomma / Turkisk meliss. |
DANSK: Moldavisk
hjertensfryd / Moldavisk citronmelisse / Dragehoved. |
FINSK: Tuoksuampiaisyrtti. |
ENGELSK: Moldavian
dragonhead / Dragonhead / Moldavian balm. |
TYSK: Türkischer
Drachenkopf / Türkische Melisse / Moldavische Melisse. |
|
FAMILIE |
Leppeblomstfamilien
(Lamiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Tyrkerdrakehode er
en ettårig, velduftende urt. Stenglene er rette, 30-60 cm lange, med
motsatte, tannete blad. Blomstene er blå (sjelden hvite) og sitter
i aks i toppen av stengelen. Blomstrer i juli-august. Blomstene er
tokjønnete og blir bestøvet av insekter. Planten er nært beslektet
med drakehode (Dracocephalum ruyschiana), som er viltvoksende
i Norge. |
|
|
UTBREDELSE |
Tyrkerdrakehode er
naturlig viltvoksende i Sentral-Asia (ved Svartehavet), Øst-Europa
og Mellom-Europa. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Av tyrkerdrakehode
anvender man frisk eller tørket urt, og en eterisk olje som utvinnes
ved vanndampdestillasjon. Fra frøene kan det presses ut en fet olje
som kan brukes i hudpleieprodukter og i kosttilskudd.
Tyrkerdrakehode lukter og smaker som sitronmelisse (Melissa officinalis), men beholder både
lukt og smak lengre enn denne. Duften av sitron blir sterkere når
planten tørkes. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Tyrkerdrakehode er
rik på eterisk olje (0,83 % er målt i urten). Hovedbestanddelene i
den eteriske oljen er geraniol, nerol, geranial, neral,
geranylacetat og nerylacetat, med geraniol og geranylacetat som de
viktigste. Urten inneholder videre flavonoider (bl.a. kaffeinsyre og
rosmarinsyre) og garvestoffer. Fra frøene kan det presses en fet
olje som er rik på linolensyre, en essensiell fettsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Urten, og den
eteriske oljen som utvinnes av den, har lignende egenskaper som
sitronmelisse, og virker astringerende, antiseptisk,
betennelseshemmende, sårhelende, krampeløsende, beroligende,
styrkende og lindrende. Frøene virker astringerende,
fordøyelsesfremmende, styrkende og slimhinnebeskyttende, og er en
rik kilde for linolensyre. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Urten eller den
eteriske oljen kan brukes ved sår, betennelser, gikt, revmatisme,
forkjølelse, nyrebetennelser, leverplager, mageplager, høyt
blodtrykk, nervøse spenninger, svimmelhet, hjertebank, migrene og
søvnløshet. |
|
|
|
TYRKERDRAKEHODE |
Tyrkerdrakehode er en
aromatisk urt som i lange tider har vært brukt i folkemedisinen i de
områdene hvor planten er viltvoksende. I den seinere tid er det startet
dyrking av urten for utvinning av en eterisk olje fra de overjordiske
delene av urten, og for å presse ut en fet olje fra frøene.
Folkemedisinsk bruk av
tyrkerdrakehode
I folkemedisinen har
tyrkerdrakehode vært brukt som et antiseptisk, styrkende og sårhelende
middel. Urten har vært anvendt bl.a. ved sår, betennelser, lever- og
mageplager. Frøene virker astringerende, fordøyelsesfremmende og
styrkende, og har vært brukt som et slimhinnebeskyttende middel ved
feber.
Tyrkerdrakehode som krydder og urtete
Tørket eller frisk urt
kan brukes i salater og fiskeretter. Videre er sitronduftende urter fine
å bruke i urteteer. Som eksempel vet vi at urtete av
sitronmelisse (Melissa officinalis)
løfter stemningen og gir mot, samtidig som den virker beroligende. Den
medisinske virkningen av urten har man imidlertid bare så lenge drogen
dufter sitron, og denne duften taper sitronmelissen raskt. Hvis
sitronmelissen du har bare lukter som tørt høy, har den mistet
mesteparten av sin virkning. Som erstatning for sitronmelisse kan man
bruke tyrkerdrakehode. Urten dufter som sitronmelisse og har lignende
egenskaper, men tørket tyrkerdrakehode beholder både duft og smak mye
lenger enn sitronmelissen.
Eterisk olje av tyrkerdrakehode
Den eteriske oljen fra
tyrkerdrakehode kan brukes på samme måte som oljen fra sitronmelisse.
Til utvortes anvendelse kan man bruke 10-20 dråper i 100 ml baseolje og
smøre denne oljeblandingen på huden for å oppnå en lindrende,
krampeløsende og beroligende virkning ved for eksempel gikt, revmatisme,
vanlig forkjølelse, nyrebetennelser, høyt blodtrykk, nervøse spenninger
og søvnløshet. Oljen virker også betennelseshemmende og sårhelende.
Innvortes kan man dryppe 1-2 dråper av den eteriske oljen på en
sukkerbit som får smelte i munnen. Det kan virke bra ved nervøse
spenninger, svimmelhet, hjertebank og migrene. I stedet for å innta
oljen på en sukkerbit, kan man innånde dampen fra 2-4 dråper eterisk
olje i en bolle med varmt vann. Oljens friske duft av sitron gjør at den
er anvendelig både til parfyme og krydder.
Frø som er rike på fet olje
I tillegg til den
eteriske oljen, er en fet olje som kan presses fra frøene i ferd med å
bli et viktig produkt fra tyrkerdrakehode. Mens anvendelse av de
overjordiske delene av den blomstrende planten (til urtete og utvinning
av eterisk olje) har vært praktisert lenge, er utvinning og bruk av den
fete oljen i frøene av heller ny dato. Ved kaldpressing og filtrering av
kald olje, får man jomfruolje, som er av høy kvalitet og rik på den
essensielle fettsyren linolensyre. Daglig inntak av essensielle
fettsyrer er nødvendig for at kroppen skal fungere skikkelig.
Totalsammensetningen av oljen er i det hele tatt svært gunstig med tanke
på forholdet mellom umettede og mettede fettsyrer. Oljen egner seg godt
til bruk i kosmetiske preparater og kosttilskudd.
Dyrking av tyrkerdrakehode
Urten er grei å dyrke, også i Norge. Planten er
ettårig og kan sås direkte på vokseplassen. Med forkultur i veksthus får
man planter som blomstrer tidligere, men bladavlingen kan bli dårligere.
Det tar normalt 70-80 døgn fra såing til blomstring. Foretrekker en
vokseplass med god jord og mye lys. Tyrkerdrakehode er en dekorativ
prydplante og en god honningplante. For å få en mer forgreinet plante,
kan man knipe av toppskuddene. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er i tilgjengelige kilder ikke funnet noen advarsler knyttet til bruk av
tyrkerdrakehode. |
|
 |
Flere bilder av
tyrkerdrakehode |
|
KILDER |
Galambosi,
Bertalan: Økologisk urtedyrking i Norden.
Ås, Forskningsparken i Ås. Infosenteret 1994. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 06.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|