Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RUNDSOLDOGG   

RUNDSOLDOGG
Drosera rotundifolia

I tillegg til rundsoldogg, finnes det i Norge to andre soldoggarter, smalsoldogg (Drosera longifolia) og dikesoldogg (Drosera intermedia). Disse artene er sjelden omtalt i urtemedisinsk litteratur, men har trolig samme medisinske virkning som rundsoldogg.


ANDRE NORSKE NAVN PÅ RUNDSOLDOGG
Soldugg, ringormgras, vortegras, Jesu svettegras, Maria tåregras, augnegras, sprenggras, tettgubbe, doggblom.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Drosera rotundifolia L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Jorbačurolasta.
SVENSK:  Rundsileshår, Sileshår, Daggört.
DANSK:  Rundbladet Soldug, Soldug, Jomfru Marias Tårer.
ISLANDSK:  Sóldögg.
FINSK:  Pyöreälehtikihokki, Kihokki, Pyöreälehtinen kihokki.
ENGELSK:  Sundew, Dew plant, Lustwort, Round-leaved sundew, Youthwort, Round leaf, Flytrap.
TYSK:  Sonnentau, Rundblättriger Sonnentau.
FRANSK:  Rossolis à feuilles rondes.
SPANSK:  Atrapamoscas, Drosera.
 
FAMILIE
Soldoggfamilien  (Droseraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rundsoldogg
Bilder av smalsoldogg

BOTANISK BESKRIVELSE

Rundsoldogg er en flerårig plante med en nedliggende bladrosett. Bladene har lange stilker og runde bladplater, og langs kanten og på hele bladoversiden er de kledd med mange langstilkete og purpurrøde kjertelhår. Hvert kjertelhår ender i en seig, glinsende slimdråpe som ikke fordamper i solskinn. Fra bladrosetten skyter det opp en eller flere, 6-15 cm høye blomsterstengler som bærer en ensidig kvast av små, hvite 5-tallsblomster. Bare en blomst på hver stengel er åpen om gangen. Rundsoldogg blomstrer normalt i juli måned. Frukten er en kapsel med tallrike, lette frø.

Smalsoldogg (Drosera longifolia) har opprette blad med langstrakte bladplater. Blomsterstenglene, som vokser opp fra midten av bladrosetten, er ofte dobbelt så lange som bladene og bærer 3-6 blomster. Dikesoldogg (Drosera intermedia) ligner smalsoldogg, men er mindre. Bladene hos denne arten er skrått opprette, og blomsterstengelen bøyer seg ut fra undersida av bladrosetten.

 
UTBREDELSE

Rundsoldogg vokser i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge er arten vanlig på torvmosemyrer og våt sandjord over det meste av landet, men mangler lengst nord i Finnmark og i høyfjellsområdene i Sør-Norge. Smalsoldogg har i Norge tilsvarende utbredelse, men vokser på våtere steder enn rundsoldogg, gjerne på hengemyr og steder med gjørmebunn. Dikesoldogg er sjeldnere enn de to andre artene, og finnes i Norge bare på Østlandet og langs kysten i Sør-Norge nord til Sogn.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Droserae herba: Soldoggurt. Den overjordiske delen av planten benyttes. Drogen mangler lukt, men har en bitter, litt snerpende smak.

Et homeopatisk middel som kalles Drosera blir laget av rundsoldogg. Ved fremstilling av preparatet bruker man hele den friske planten når den står i blomst, og man lar urten få trekke i alkohol før væsken filtreres og potenseres.

Rundsoldogg er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt. Den soldoggarten som brukes mest i kommersielle urtemedisinske preparater, er Drosera ramentacea fra Øst-Afrika og Madagaskar.

 
INNHOLDSSTOFFER
Drogen inneholder ca. 0,25-0,5 % naftakinonderivater (bl.a. plumbagin, ramentaceon og biramentaceon), flavonoider, garvestoffer, sitronsyre og malinsyre. Kjertelhårenes sekret inneholder proteinoppløsende enzymer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, hostestillende, slimløsende, bløtgjørende, betennelseshemmende (ved å hemme biosyntesen av porstaglandiner), styrkende, blodrensende, urindrivende, beroligende, blodsukkersenkende, antibiotisk, sopphemmende, antibakteriell (mot stafylokokker og streptokokker) og immunstimulerende. Har fra gammel tid hatt ry for å være foryngende og afrodisierende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, kikhoste, astma, bronkitt, strupekatarr, lungebetennelse, magesår, kvalme, dysenteri, forkjølelsessår, såre lepper, helvetesild, ringorm, fregner, liktorner, vorter, hodepine, høyt blodtrykk og åreforkalkning.

Homeopatmiddelet DROSERA kan brukes ved krampaktig hoste, kikhoste, vekstsmerter, bensmerter, stivhet i kroppen, stive ankler, rastløshet og stahet.

 
OMTALE AV RUNDSOLDOGG

En insektfangende plante

Soldogg er en insektfangende plante. De lange fanghårene med slimdråper i spissen er følsomme og reagerer på berøring med en langsom bøying innover bladet. Hvis de blir pirret av noe som inneholder nitrogen, for eksempel et insekt, vil bladet krølle seg rundt dyret og skille ut maursyre og enzymet proteinase som løser opp bløtdelene av insektet. Disse nitrogenrike stoffene suges deretter opp i planten gjennom kjertelhårene, mens de ufordøyde restene blir liggende igjen på bladet. Dette næringstilskuddet gjør at soldoggplanter kan vokse på steder med lite nitrogen, særlig på næringsfattige torvmosemyrer.

Tradisjonell bruk og overtro

Gjennom tidene har soldoggplanter vært ansett for å ha helt spesielle egenskaper. Man mente at de skinnende dråpene kunne ha mirakuløs virkning. I Tyskland ble soldoggblad lagt på sprit, og brennevinet, som ble kalt Aqua vitæ roris solis, ble hver morgen skjenket til kundene på apotekene. Apotekene hadde i tidligere tider skjenkebevilgning, da de ikke kunne leve av bare å tilberede og selge medisin.

Et sagn forteller at da Maria sto og gråt ved Jesu kors, falt hennes tårer ned på en soldoggplante. Der ble de liggende uten å tørke bort, selv om solen skinte på dem. Det vannklare og seige slimet som skilles ut fra kjertelhårene på bladene ble derfor kalt for "Jomfru Marias tårer". Soldogg var lenge en plante som alkymistene viste stor interesse for, idet de håpet at bladenes gullglinsende kjertelsekret kunne være et aktuelt råstoff for å lage gulltinktur, eller alternativt en eliksir for udødelighet.

I folkemedisinen ble soldoggblad brukt mot flere forskjellige lidelser. Bladene kunne strykes på øynene for å få bedre syn, eller de kunne brukes mot vorter, fregner, liktorner, helvetesild og ringorm. Innvortes var de middel mot kikhoste, bronkitt, astma og malaria. Urten ble regnet som et godt middel mot forkjølelsessår og såre lepper.

Rundsoldogg i dagens urtemedisin

Rundsoldogg er en skarp, varmende, lindrende urt som har krampeløsende, slimløsende og urindrivende virkning. Et av hovedvirkestoffene i soldogg er plumbagin som virker antibiotisk på et bredt spekter av sykdomsfremkallende bakterier, sopp og virus, inklusive streptokokker, stafylokokker og pneumokokker. Urten brukes innvortes i form av urtete eller som ferdigpreparater ved astma, kikhoste, bronkitt, influensa, dårlig fordøyelse og magesår. Ved å virke avslappende på den glatte muskulaturen i åndedrettssystemet, vil soldogg kunne minske krampene ved astma, kraftig hoste og kikhoste. Særlig blandet med timian (Thymus vulgaris) kan soldogg være nyttig mot hoste, en blanding som også er godt egnet for barn. Selv med bare et lite innslag av soldogg vil en slik blanding være mye mer effektiv enn bruk av timian alene.

Soldogg ordineres også mot magesår, åreforkalkning og sykdommer i urinorganene. Vanlig dosering ved bruk som urtete er 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp kokende vann som får trekke i 10-15 min før urten siles fra. Teen drikkes mellom måltidene tre til fire ganger daglig. Det synes som tørket urt har noe svakere virkning enn den friske planten. Av tinktur tar man 1-2 ml tre ganger daglig.

På grunn av de proteinnedbrytende enzymene i bladsaften, kan soldogg også i våre dager være verdt å forsøke til behandling av vorter, treller og liktorner.

Homeopatmiddelet Drosera

Rundsoldogg brukes også i homeopatien, i form av det homeopatiske middelet Drosera. Det ble observert at når sauer spiste av den friske planten, kunne de få en sterk, bjeffende hoste som lignet kikhoste, og dette var grunnlaget for den homeopatiske utprøvingen og bruken som hostemiddel. Derfor er homeopatmiddelet Drosera mest brukt til behandling av krampaktig hoste, og det regnes som spesifikt for kikhoste. Det som starter hosten er en følelse av å ha en fjær eller en smule i strupehodet.

Det finnes indikasjoner på at Drosera også kan være nyttig til å behandle adferdsproblemer, særlig hos barn. Middelet passer best for barn som er rastløse, engstelige, gretne og mistroiske. Drosera kan videre gis for voksesmerter i barndommen, særlig hvis de ledsages av følelsesmessig ubalanse. Symptomene kan omfatte stive ankler og smerter i ledd og ben som særlig rammer hofter og lår.

Innsamling av soldogg

Rundsoldogg for kommersielt bruk høstes hovedsakelig i Finland, hvor det angis at 20-25 millioner planter årlig blir samlet i naturen. Siden arten er temmelig vanlig også i store deler av Norge, kan kommersiell innsamling være aktuelt også her. Også tettegras (Pinguicula vulgaris) har mange av de samme medisinske egenskapene som soldogg-artene.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Personer med lavt blodtrykk må advares mot bruk av drogen. Om man inntar soldogg over lengre tid, kan man få smerter som minner om revmatisme. Innvortes bruk av rundsoldogg kan gi en harmløs farging av urinen. Brukt utvortes må plantesaften bare smøres på der det trengs, da den ellers kan virke irriterende på huden.

 

Flere bilder av rundsoldogg
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hermansen, Pål: Vakre vekster i skog og eng.  Oslo, Universitetsforlaget 1988.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Príhoda, Antonin; Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.03.2016