Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > REINROSE   

REINROSE
Dryas octopetala
 
ANDRE NORSKE NAVN
Reinblom, kvitkari, fjellbrud.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Dryas octopetala L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Noarsa, Nuorsá, Golka.
SVENSK:  Fjällsippa, Fjällvippa.
DANSK:  Rypelyng, Almindelig Rypelyng, Kirtel-Fjeldsimmer.
ISLANDSK:  Holtasóley.
FINSK:  Lapinvuokko.
ENGELSK:  Mountain avens, Eightpetal mountain avens.
TYSK:  Weisse Silberwurz, Bergnymphe.
FRANSK:  Dryade à huit pétales.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av reinrose

BOTANISK BESKRIVELSE
Reinrose er en lav, teppedannende, alltidgrønn dvergbusk med kraftig rot og krypende, inntil 1 cm tykke, forvedete greiner. Plantene kan bli svært gamle, en alder på minst 100 år er konstatert. Reinrose har små, avlange og læraktige blad med kort stilk, oversiden er oftest mørkegrønn og rynket med innsunkne nerver, undersiden hvitfiltet. Bladkanten er innbøyd og regelmessig rundtannet. Reinrose har store, hvite, skålformede blomster, vanligvis med åtte kronblad, og tallrike nøttefrukter med lang, håret griffel.
 
UTBREDELSE
Vokser på kalkholdig grunn i alle norske fjellstrøk, inkludert Svalbard. I Nord-Norge finner man reinrose helt ned til havets nivå. Reinrose forekommer også i Alpene og i andre høyfjellsområder i Europa.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Bladene brukes, friske eller tørkede, til te. Saft fra bladene kan brukes på vorter. Unge blad kan spises.

Reinrose er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder 7-14 % garvestoffer, dessuten mineraler som kalsium og silisium (kiselsyre).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, sårhelende, blodrensende, appetittvekkende, magestyrkende og fordøyelsesfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Diaré, dårlig appetitt, betennelser i munn og svelg, tannkjøttbetennelser, halsbetennelse, såre slimhinner og vorter.
 
OMTALE AV REINROSE

Bladene av reinrose har medisinsk virkning

Det er liten tradisjon knyttet til å bruke av reinrose som medisinplante i Sør-Norge, men samene i nord har til en viss grad visst å utnytte plantens astringerende og fordøyelsesfremmende egenskaper. Også på Island er reinrose brukt, særlig som et blodrensende og styrkende middel. Der er reinrose også blitt anvendt mot hoste og snue.

Det er bladene som benyttes, og de brukes normalt i form av urtete. I fjellstrøk sørover i Europa, som i Alpene og Pyreneene, har reinrose-te vært brukt ved lungesykdommer og betennelser i munn og hals. Te av reinrose virker appetittvekkende og stimulerende på fordøyelsen, og kan bidra til å lindre kolikk. Unge reinroseblad kan spises. Saften av friske blad kan brukes som middel til å fjerne vorter.

Garvestoffene i reinrose forklarer bruken av urten ved diaré og såre slimhinner. I tillegg til garvestoffer, inneholder planten også en rekke viktige mineraler, som kalsium og silisium (kiselsyre), som bidrar til å styrke slimhinnenes motstandskraft mot betennelser.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen advarsler eller kontraindikasjoner er registrert i tilgjengelig litteratur.

 

Flere bilder av reinrose
LITTERATUR
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.03.2016