Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KARDEMOMME  

KARDEMOMME
Elettaria cardamomum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ekte kardemomme, grønn kardemomme.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Elettaria cardamomum (L.) Maton
Elettaria cardamomum (L.) Maton var. minuscula Burkhill.
Amomum cardamomum L. non Roxb. nec auct. mult.
Alpinia cardamomum Roxb.
Cardamomum officinale Salisb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kardemumma.
DANSK:  Kardemomme.
FINSK:  Kardemumma.
ENGELSK:  Cardamom / True cardamom.
TYSK:  Kardamom / Cardamom.
FRANSK:  Cardamomier / Cardamome.
SPANSK:  Cardamomo.
HINDI: Elaci.
 
FAMILIE
Ingefærfamilien (Zingiberaceae). 
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kardemomme

BOTANISK BESKRIVELSE

Kardemomme er en flerårig, alltidgrønn, tropisk plante som blir opptil 5,5 m høy, men de dyrkede sortene er vanligvis betydelig lavere og har 2-3 m lange skudd. Fra en forgreinet jordstengel dannes det 10-20 opprette skudd med blad som sitter i to rader, der hvert blad består av en basal slire, et kort skaft og en 25-100 x 5-15 cm stor, lansettformet, silkemyk bladskive med lysere underside. Bladene er svært aromatiske når de knuses eller varmes opp. Blomsterstanden sitter på separate skudd som dannes fra basis av de bladrike skuddene. De blir rundt en meter høye og i store deler av året bærer de et rikt flor av orkidélignende, svakt grønnlighvite blomster med en bredere fiolett leppe i midten. Blomsten har et rørformet, opptil 2 cm langt beger med 2-3 tenner. Frukten er en elliptisk eller pæreformet, lysegrønn til gul kapsel som blir litt over 1 cm lang og har et tørt, papiraktig skall. Frukten er delt i tre kammer som maksimalt inneholder omkring 20 kantete, blanke, brune eller svarte, ca. 2 mm store frø. Det er disse frøene som utgjør selve krydderet, som har en kraftig, pikant sitronsmak. Kardemommefruktene modner ujevnt og skal helst klippes av en for en når de er kommet til det riktige stadiet.

Kardemomme formeres enten med frø, eller vegetativt med jordstengler. Den siste metoden gir en rask fruktproduksjon. Hvis man bruker vegetativ formering må flere kloner plantes på samme området for å sikre god fruktsetting, da plantene må kryssbestøves. Blomstene pollineres av bier eller maur. 

 
UTBREDELSE

Denne tropiske planten er opprinnelig viltvoksende i de vestlige Ghatsfjellene innenfor Malabarkysten i det sørvestlige India, i et område som nå kalles Cardamom Hills. Her finnes planten i fuktige skoger og i skogkledde fjellsider mellom 800 og 1500 m o.h. Planten dyrkes foruten i India også i Guatemala, Sri Lanka, Tanzania og Papua New Guinea. Største produsent og eksportør av kardemomme er India, og deres store marked er Midtøsten der man krydrer kaffe og te med kardemomme. Under hele etterkrigstiden har nesten all kardemomme som importeres til Norden blitt dyrket i Guatemala i Mellom-Amerika. Planten ble introdusert der på 1920-tallet og tradisjonelt har kardemomme fra Guatemala alltid vært billigere enn den fra India. Destillering av eterisk olje fra kardemomme foregår særlig i India, Sri Lanka, Guatemala og Frankrike.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Fruktene av kardemomme høstes kort tid før de er modne for å unngå at kapslene åpner seg. Enten blir hele klaser, eller bare enkeltfrukter, klippet av med en saks. Etterpå blir fruktene vasket og ofte lagret i hauger for ettermodning noen få dager. Tørking av fruktene foregår på matter i solen eller i spesielle ovner. De tørkede fruktene renses og sorteres etter farge og størrelse. For å unngå at de blekner under tørkingen, blir de forbehandlet med en natriumbikarbonatoppløsning. De pistasjegrønne belgene er best, mens de store, brune eller hvitblekede belgene er av dårligere kvalitet. Ved å la frøene være i frøkapslene hindrer man at den eteriske oljen fordamper under transport og lagring, og gjør det også lettere å skille mellom ulike kvaliteter. I motsetning til grønne frukter som høstes umodne, blir gule frukter alltid soltørket. Hvit kardemomme lages ved bleking med svoveldioksid eller hydrogenperoksid.

Kardemomme bør helst kjøpes som hele fyldige og grønne frukter, da hvite frøkapsler (som dominerte handelen tidligere) har mindre smak. Fruktene skal lagres i tette beholdere på et kjølig sted beskyttet mot lys. Belgene holder seg i ett år eller mer i et lufttett glass, men vil sakte miste både farge og aroma. Å lagre bare frøene er ikke å anbefale, da den eteriske oljen lett fordamper (30 % forsvinner på åtte måneder). Malt kardemomme bør brukes i løpet av et døgn. Kardemommefrø har en duft av kamfer og eukalyptus, og en bittersøt, krydret, svakt skarp og brennende smak.

Grønne frøkapsler fra Kerala anses å ha best kvalitet, men kardemomme fra Guatemala er nesten like god. Siden kardemommefruktene modner suksessivt, må plukkerne komme tilbake mange ganger for å plukke kapslene en og en til rett tidspunkt. Det gjør at kardemomme er et dyrt krydder, faktisk det dyreste etter safran (Crocus sativus).

Ekte kardemomme kommer fra Elettaria cardamomum (L.) Maton var. minuscula Burkhill cv. ‘Mysore’ og cv. ‘Malabar’. Frukter av E. cardamomum (L.) Maton var. betamajor Thwaites anses som en forfalskning. Den kommersielle varianten ‘Allepey Green’ kommer fra E. cardamomum var. minuscula cv. ‘Mysore’, og variantene ‘Coorg Green’ og ‘Coorg Bleached’ kommer fra E. cardamomum var. minuscula cv. ‘Malabar’. (var. = variant, og cv. = kultivar)

En eterisk olje (Cardamomi aetheroleum) utvinnes ved dampdestillasjon av tørkede, modne frukter (frø). Et oleoresin produseres også i små mengder.

Kardemomme er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Kardemomme er rik på eterisk olje, i fruktene 3-7,5 % (mindre innhold i den gule varianten), og i frøene 4-11 %. Over 120 innholdsstoffer er kartlagt i den eteriske oljen, og sammensetningen av oljen er svært avhengig av regionen hvor plantene dyrkes, variant av planten og modningsgrad av fruktene. Hovedkomponentene er vanligvis monoterpener: α-terpinylacetat (28-50 %), 1,8-cineol (2-44 %), sabinen (3-5 %), limonen (2-14 %), menthon (opptil 6 %), linylacetat (1,6-7,7 %), linalool (0,4-3,7 %), β-fellandren (3 %), β-terpinol (0,7-2,1 %) og mange flere stoffer. De viktigste stoffene som gir duft er α-terpinylacetat, 1,8-cineol, linylacetat og linalool. I fruktene finnes videre hydroksycinnaminsyrederivater, stivelse (20-45 %), fet olje (1-4 %, i frøene 10 %), harpiks og et gult fargestoff.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

(Gjelder både kardemomme frukter/frø og eterisk olje av kardemomme): Aromatisk, varmende, stimulerende, appetittstimulerende, spyttstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, krampeløsende, luftdrivende, lindrer magesmerter, styrkende, energigivende, øker blodsirkulasjonen, antiseptisk, slimløsende virkning på luftveiene, reduserer slimdannelsen, urindrivende, galledrivende, virushemmende, nervestyrkende og afrodisiakum (elskovsmiddel).

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Fordøyelsesproblemer, mye tarmgass, oppblåsthet, kolikk, magekramper, dårlig næringsopptak, anoreksi, kvalme, oppkast, sur mage, halsbrann, dårlig ånde (halitose), luftveislidelser (som katarrer, forkjølelse, influensa, hoste, bronkitt og bihulebetennelse), svakt immunforsvar, ufrivillig vannlating, sengevæting, candida, muskelsmerter, hodepine, sår, forstrekninger, forstuinger, insektbitt, nervøse spenninger, mental tretthet, nedstemthet og kraftløshet.

 
OMTALE AV KARDEMOMME

Tradisjonell bruk av kardemomme

Kardemomme er et av verdens eldste krydder, og frøkapslene og frøene har i århundrer vært brukt i det indiske kjøkken. Det ble ansett for å være "dronningen av krydderne" og ble solgt langs handelsrutene i Midtøsten og Europa. Kardemomme har en skarp og aromatisk smak, og en varmende effekt som gjør at den kan øke blodsirkulasjonen. Man kan erfare urtens varmende virkning ved å lage en klassisk indisk te, eller chai. 

I tradisjonell kinesisk og ayurvedisk (indisk) medisin har kardemomme blitt anvendt i over 3000 år, hovedsakelig til behandling av lungesykdommer og andre plager knyttet til luftveiene, som forkjølelse, influensa, hoste og bihulebetennelse. 1 teskje med frøkapsler kan kokes i 2,5 dl melk og inntas som en lindrende aromatisk drikk ved sengetid i vintermånedene. Videre har kardemomme vært anvendt i India ved feber og plager i fordøyelsessystemet, som magekramper og mye tarmgass. Kardemomme ble også brukt for å lindre hemoroider og gulsott i tillegg til ved urinveisplager som inkontinens. I India har urten også blitt brukt for å dempe smerter, lindre nervøse spenninger og gjenskape vitalitet. Siden kardemomme smaker behagelig, har den gjerne blitt brukt sammen med andre og mindre smakfulle fordøyelsesurter.

Kardemomme kom til Europa fra India via silkeveien og var et ettertraktet krydder hos grekerne allerede 300 år f. Kr. Hippokrates skal ha anbefalt urten ved isjias, hoste, nervøse forstyrrelser, buksmerter, kramper og tilbakeholdt urin, men også ved bitt av giftige dyr. Egyptere brukte kardemomme i parfymer og røkelse, og de tygde også på frøene for å holde tennene hvite. I Romerriket ble kardemomme dessuten brukt til krydring av vin og i hårvann. Kardemomme har ellers lange tradisjoner som et afrodisiakum og ble brukt til å behandle impotens.

Eteriske olje av kardemomme har vært framstilt siden 1500-tallet og blir brukt som en ingrediens i parfymer med orientalske dufter. Forskning utført på 1960-tallet viser at den eteriske oljen har betydelig krampeløsende effekt, noe som forklarer virkningen ved luftplager, kolikk og magekramper.

Fram til 1900-tallet ble kardemomme hovedsakelig høstet fra viltvoksende planter i India og Sri Lanka, men nå dyrkes planten i stor skala over store deler av den tropiske verden. India er fremdeles den største produsenten, men bruker det meste av krydderet selv. Guatemala er derfor den største eksportøren. Skandinavia, sammen med Midtøsten, er storforbrukere og står for omtrent halvparten av verdens kardemommeforbruk.

Kardemomme som krydder

Kardemomme er en nøkkelingrediens i indisk kokekunst og brukes mye i ris-, grønnsaks-, fiske-, kylling- og kjøttretter. Det er en viktig ingrediens i mange krydderblandinger, blant annet garam masala og karri. Kardemomme brukes som et søtt og aromatisk krydder, ofte i kombinasjon med ingefær og andre krydder som korianderfrø, svart pepper og spisskummen. Det anvendes også i krydrete teer, som smakstilsetning i indisk iskrem og desserter. I India er kardemomme mye brukt i te, mens i arabiske land smaksettes kaffe med kardemomme, ofte ved at man plasserer belgene i tuten på kaffekannen før man heller kaffen i kopper. I arabiske land tygger folk ofte kardemommefrø for å lette fordøyelsen eller som et middel mot dårlig ånde.

I Vesten anvendes kardemomme først og fremst i ulike former for bakverk, kaker og kakekremer, og det brukes også i mange risretter og ved produksjon av pølser. Med sin varme aroma og appetittvekkende egenskaper kan det være en ypperlig smakstilsetning i drinker, desserter, krydderblandinger, likører og medisiner. Det er et svært allsidig krydder som passer i en rekke retter, både søte og salte, og går godt sammen med de fleste asiatiske krydderier. I søte retter kan kardemomme kombineres med kanel, nellik, ingefær, safran og stjerneanis, og i salte retter med allehånde, svart pepper, nellik, koriander, hvitløk og løk, og sammen med muskat som krydder i fiskeretter.

Kardemomme smaker godt til bakte epler, pocherte pærer, i fruktsalater og i desserter med appelsin og kaffe, men fungerer like godt til stekt and eller kokt kylling, i marinader, pikkels og i norske hveteboller. Det forholdsvis høye forbruket av kardemomme i Norden (11-20 gram per person/år) sett i europeisk målestokk, skyldes at vi bruker kardemomme til smakssetting av kaker, en del matbrød, kjøttboller og i akevitt, noe som vi er alene om i verden. Dessuten inngår kardemomme i gløggkrydderne.

For å få tak i frøene er det greit å knuse kapslene i en morter og fjerne kapselresten. En mellomstor frøkapsel inneholder 10-12 frø, som utgjør omkring en halv teskje malt krydder. På grunn av den svært sterke smaken, bør kardemomme brukes med forsiktighet. Malt kardemomme bør tilsettes umiddelbart før retten er ferdig kokt, mens hele kardemommefrø kan tilsettes fem minutter før retten er ferdig. Kapslene kan kokes sammen med maten. For å øke den aromatiske smaken på retten, kan frøene brunes lett i en panne uten fett før bruk. Malte kardemommefrø brukes primært for å smaksette kaker og terter, særlig julebakst. Den eteriske oljen av kardemomme er en smakskomponent i kaker, butterdeig og likører.

Medisinsk bruk av kardemomme

Kardemomme inneholder en eterisk olje (opptil 4-8 % av frøvekten) som støtter urtens tradisjonelle bruk som en appetittvekker og et styrkemiddel for fordøyelsen. Urten "varmer" og stimulerer fordøyelsen, og den kan lindre kramper i tarmene ved stor tarmgassproduksjon og magesmerter. Et varmt uttrekk bidrar til å lindre kolikk, oppblåsthet, luft i magen, kvalme, oppkast, fordøyelsesbesvær og sur mage. En laboratoriestudie på dyr viste at stoffer i kardemomme hjalp til å hemme dannelsen av magesår. Kardemommefrø kan tygges etter et måltid for å hjelpe fordøyelsen og gi bedre ånde. De kan bidra til å fjerne smaken av hvitløk og løk.

Spesielt verdifull er kardemommefrøenes evne til å redusere dannelsen av slim. Man kan blande kardemomme i melkeprodukter og puddinger for å motvirke melkens slimdannende virkning. Kardemommens slimløsende og antiseptiske effekt gjør det også lettere å bli kvitt slim fra brystet ved bronkitt, og hindre at man blir tett i nesen og bihulene.

Kardemomme har godt ry som et varmende, energigivende styrkemiddel. Urten gir krefter på en vidunderlig måte, og gjør det lettere å tåle kulde og fuktighet om vinteren. Kardemomme som styrkemiddel virker også på nyrene og er et virkningsfullt middel ved ufrivillig vannlating og for barn som er sengevætere.

Eterisk olje av kardemomme

Den eteriske oljen som utvinnes av kardemommefrøene er en fargeløs til blekt gul væske med en søt, krydret, aromatisk duft med en treaktig og nesten blomstrende undertone. Kardemomme er en varmende og oppkvikkende eterisk olje som har en styrkende og beroligende virkning på nervesystemet. Den virker krampeløsende og luftfordelende, samt stimulerer appetitten og produksjonen av fordøyelsesvæsker. Innholdsstoffet cineol i den eteriske oljen stimulerer sentralnervesystemet, er antiseptisk og har en kraftig slimløsende virkning på luftveiene. Terpinen-4-ol er særlig effektivt mot Candida albicans, som forårsaker ulike soppinfeksjoner. Oljen er behagelig i massasjeblandinger og går spesielt godt sammen med bergamott, sedertre, nellik, virak, appelsin, sandeltre og ylang-ylang.

Kardemommeoljens oppkvikkende egenskaper gjør den fin ved mental tretthet, nedstemthet og kraftløshet. Den demper nervøse spenninger, og dens seksuelt stimulerende egenskaper er nyttige når stress og anspenthet kommer i veien for seksuell nytelse. Da kan oljen gjerne kombineres med andre oljer som sjasmin eller sandeltre og brukes i massasje, eller den brukes i en duftlampe i rommet. Kardemomme er ellers en fin olje for demente personer, da duften av hveteboller med kardemomme kan minne om det tapte hjemmemiljøet.

Eterisk olje av kardemomme virker først og fremst på fordøyelsessystemet ved at den har krampeløsende og luftdrivende virkning, og lindrer kvalme, oppblåsthet, dårlig fordøyelse, kolikk og halsbrann. Fortynnet i en baseolje kan den masseres inn på magen. Den kan brukes som et generelt styrkemiddel ved treg fordøyelse og bidra til bedre næringsopptak, og slik være til nytte ved behandling av anoreksi. Kardemommeolje er gunstig ved behandling av hodepine i forbindelse med fordøyelsesforstyrrelser, og brukes da i massasjeblandinger eller i badevannet.

Eterisk olje av kardemomme er slimløsende og brukes i aromaterapimassasje også for å lindre luftveisproblemer som hoste og bronkitt, og for å varme kroppen når den føles kald. Den styrker når man kjenner seg fysisk svak samt har svakt immunforsvar. Kardemomme lindrer muskelsmerter og spenninger av ulik salg, og synes også å lette følelsen av irritasjon ved premenstruelle spenninger og hodepine. Den urindrivende egenskapen kan være nyttig ved problemer med å late vannet.

Utvortes kan man bruke fortynnet kardemommeolje på sår, ved forstrekninger og forstuinger og som en motgift mot insektbitt og -stikk. Kardemommeolje er ellers mye brukt som duftstoff i såper, kosmetikk og parfymer, særlig orientalske typer. Frøene kan brukes i potpurrier for en nydelig krydderduft.

Tilberedning og bruk

Kardemommefrøene knuses i en morter rett før de skal anvendes. Man kan lage urtete ved å ta en teskje knuste frø til en kopp varmt vann som får trekke i 10-15 minutter før teen siles. Drikk en kopp en halvtime før hvert måltid for å stimulere appetitten, eller mellom måltidene ved fordøyelsesplager. Av en tinktur av kardemommefrukter kan man bruke 5-30 dråper 1-3 ganger daglig.

Man kan tygge kardemommefrø for å beskytte mot dårlig ånde, dårlig fordøyelse, kvalme og oppkast som skyldes morgenkvalme, halsbrann med mere. Pulveriserte kardemommefrø i kokt melk søtet med honning kan tas hver kveld ved svekket hukommelse, impotens og for tidlig utløsning. Det sies imidlertid at overdreven bruk av kardemomme kan forårsake impotens.

Ved magesmerter kan man blande 10 dråper av den eteriske oljen i fire teskjeer fet olje og massere blandingen på magen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Basert på tilgjengelige data er det ingen akutt eller kronisk giftighet knyttet til jevnlig bruk av kardemomme som krydder. Man bør ikke bruke kardemomme som medisin ved gallestein eller galleblæresykdommer, da det kan føre til økte smerter i galleblæren.

Den eteriske oljen som utvinnes av kardemommefruktene er verken giftig, irriterende eller sensibiliserende (allergen), men siden det er en krydderolje må den brukes med forsiktighet på sensitiv hud. 
 
Hele kardemommefrukter Malte kardemommefrø
Flere bilder av kardemomme
LITTERATUR
Balick, Michael J.: 21st Century Herbal. A Practical Guide for Healthy Living Using Nature's Most Powerful Plants.  New York, Rodale 2014.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, J-Z.  Sävedale, Warne Förlag 2013.
Farrer-Halls, Gill: The Aromatherapy Bible.  London, Godsfield Press 2009.
Fægri, Knut: Krydder. På kjøkkenet og i verdenshistorien.  Oslo, J. W. Cappelens forlag 1996.
Harding, Jennie: Urter. En komplett guide til dyrking og bruk av urter.  Oslo, Spektrum forlag 2005.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Pullaiah, T.: Encyclopedia of World Medicinal Plants. Vol I-V.  New Dehli (India), Regency Publications 2006.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Sellar, Wanda: The Directory of Essential Oils.  London, Vermilion 2005.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Swahn, Jan-Öjvind: Krydder. Historien om kryddernes opprinnelse, bruk og egenskaper.  Oslo, Teknologisk Forlag 1991.
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices, Spice Mixtures and Their Essential Oils.  Stuttgart, Medpharm GmbH Scientific Publisher 2006.
Vasshaug, Jørgen: Nyttevekster i farger.  Oslo, Aschehoug & Co. 1957.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa.  Köln, Könemann 1999.
Yoest, Helen: Plants with Benefits.  Pittsburgh, PA, St. Lynn's Press 2014.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.04.2018