Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GYLLENLAKK  

GYLLENLAKK
Erysimum cheiri
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Erysimum cheiri (L.) Crantz.
Cheiranthus cheiri L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gyllenlack, Lackviol.
DANSK:  Gyldenlak.
FINSK:  Tavallinen kultulakka.
ENGELSK:  Wallflower, Common wallflower, Aegean wallflower.
TYSK:  Goldlack, Wilder Goldlack.
FRANSK:  Giroflée, Revenelle, Vélard, Violier.
SPANSK:  Alhelí, Alhelí amarillo.
 
FAMILIE
Korsblomstfamilien (Brassicaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gyllenlakk

BOTANISK BESKRIVELSE

Gyllenlakk er en toårig eller flerårig, alltidgrønn urt som kan bli omkring ½ m høy. Stilken er opprett, ofte noe forvedet ved basis, og har togreinete hår. Bladene er mørkegrønne, avlangt lansettformede, spisse og har oftest hel kant. Gyllenlakk blomstrer i mai-juni med store, sterkt duftende 4-tallsblomster som sitter i tette klaser. Arret er togreinet. Skulpen er firkantet, flattrykt, fint håret og opptil 6 cm lang. De lysebrune frøene sitter i en rad i hvert rom. Arten har en rekke kulturformer med blomsterfarge som varierer fra hvitt, gult, oransje, skarlagen, høyrød og purpur. Gyllenlakk kan knapt forveksles med andre arter. 

 
UTBREDELSE

Gyllenlakk kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa, men dyrkes mye som prydplante og til snittblomst i hele Europa. Den vokser på klipper og gamle murer, og er naturalisert i bl.a. Nederland, Belgia, Tyskland, Frankrike og Storbritannia. 

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blad og blomster benyttes. Blomstene inneholder eterisk olje som har en behagelig aroma hvis den fortynnes, og som derfor brukes noe i parfymeindustrien.

Gyllenlakk er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER

Planten inneholder bl.a. cheirantin og andre hjerteaktive glykosider, i størst mengde i frøene, noe mindre i blomst og blad, og bare lite i stengelen. Blomstene inneholder 0,06 % eterisk olje. Frøene inneholder 20 % fet olje og sennepsoljeglykosid.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Hjertestyrkende, urindrivende og menstruasjonsdrivende. Ellers er urten angitt å virke antirevmatisk, krampeløsende, sårrengjørende, nervestyrkende, avførende (purgativ) og oppløsende. Frøene er angitt å virke afrodisierende, urindrivende, slimløsnede, magestyrkende og generelt styrkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kan brukes ved svak hjertefunksjon. I tradisjonell urtemedisin er urten også blitt brukt ved bl.a. revmatisme, impotens og paralyse. Frøene har vært brukt til behandling av tørr bronkitt, feber og skader i øynene.
 
OMTALE AV GYLLENLAKK

En vakker og duftende prydplante

Gyllenlakk dyrkes først og fremst for sin fantastiske duft. Det vitenskapelige navnet påstås å komme fra det arabiske ordet cheire, som betyr ”velduftende”. Planten kommer opprinnelig fra Middelhavsområdet, men har i mange år blitt dyrket som prydplante i hager rundt om i Europa. Det er framstilt en masse moderne navnesorter med blomster i alle nyanser fra dypt rustrødt til lyst gulhvit. Det finnes også lave varianter som passer i steinbed og som kantplante. Gyllenlakk er en flerårig halvbusk, men dyrkes vanligvis som toårig. Man sår frøene på seinsommeren og setter ut de blomstrende plantene våren etterpå.

Medisinsk bruk av gyllenlakk

Den irske urtebokforfatteren K'Eogh beskrev i 1735 gyldenlakk slik: "Den fremkaller vannlating og menstruasjon og utstøter et dødfødt barn samt etterbyrden hvis et avkok av de tørkede blomster eller litt frø drikkes i vin". Dette gjenspeiler tidligere tiders bruk av urten som et vanndrivende og menstruasjonsdrivende middel. Nyere forskning har vist at gyllenlakk kan ha verdi som hjertemedisin. I små doser er urten et hjertestyrkende middel som støtter et sviktende hjerte på samme måte som revebjelle (Digitalis purpurea). Planten inneholder stoffet cheirantin, som faktisk har sterkere hjertestyrkende virkning enn digitalis. Hvis urten inntas i store doser, er den svært giftig, så gyllenlakk skal ikke brukes medisinsk annet enn under overvåkning av kvalifisert personell.

I litteraturen er det angitt at blomstene og stenglene av gyllenlakk virker antirevmatisk, krampeløsende, hjertestyrkende, sårrengjørende, menstruasjonsdrivende, nervestyrkende, avførende (purgativ) og oppløsende, og at urten kan brukes til behandling av impotens og paralyse. Gyllenlakk blir i våre dager sjelden brukt som medisin.

En velduftende eterisk olje som brukes i kosmetikkindustrien blir utvunnet fra planten. Den må imidlertid anvendes med forsiktighet, da den er giftig i større doser. Frøene angis å være afrodisierende, urindrivende, slimløsnede, magestyrkende og generelt styrkende. De skal kunne brukes til behandling av tørr bronkitt, feber og skader i øynene. Bortsett fra som et hjertestyrkende middel, har jeg ikke funnet opplysninger om at gyllenlakk brukes mot noen av de angitte plagene i moderne urtemedisin.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Gyllenlakk har virkning på hjertet, og skal bare brukes under kyndig medisinsk veiledning. Urten må ikke brukes av gravide. Til tross for at gyllenlakk mange steder er en vanlig hageplante, er det ikke registrert alvorlig forgiftninger. Dyr kan imidlertid finne på å spise planten, noe som vil medføre en typisk digitalisforgiftning.

 

Flere bilder av gyllenlakk
LITTERATUR
Atha, Anthony: Prismas stora örtabok. Stockholm. Bokförlaget Prisma 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972. 
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 26.05.2017