Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PARKSLIREKNE   

PARKSLIREKNE
Fallopia japonica
 
ANDRE NORSKE NAVN
Japanslirekne.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Fallopia japonica (Houtt.) Ronse Decr.
Polygonum cuspidatum Siebold & Zucc.
Reynoutria japonica Houtt.
Polygonum compactum Hook. f.
Polygonum japonicum Meissn.
Pleuropterus cuspidatus (Sieb. & Zucc.) Moldenke
Pleuropterus zuccarinii (Small) Small.

Vær oppmerksom på at i de fleste bøkene som omhandler parkslirekne som medisinplante brukes det vitenskapelige navnet Polygonum cuspidatum.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Parkslide, Rosenslide.
DANSK:  Japan-Pileurt, Japansk Pileurt.
FINSK:  Japanintatar.
ENGELSK:  Japanese knotweed, Japanese winged knotweed, Pointed knotweed, Spear knotweed, Mexican bamboo, Japanese bamboo, Crimson beauty, German sausage, Donkey rhubarb, Sally rhubarb, Japanese rhubarb, Japanese fleece flower, Peashooter plant, Kontiki bamboo.
TYSK:  Japan-Staudenknöterich, Langgespitzter Knöterich, Spitzblättriger Knöterich.
FRANSK:  Renouée du Japon.
SPANSK:  Bistorta del Japón.
JAPANSK:  Itadori, Kojo.
KINESISK:  Hu Zhang.
 
FAMILIE
Syrefamilien  (Polygonaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av parkslirekne

BOTANISK BESKRIVELSE
Parkslirekne er en busklignende, flerårig plante som vokser raskt og kan bli ca. 2,5 m høy. Fullt utvokste stilker er innhule og kan ha et karakteristisk mønster av purpurfargede prikker. Over hvert ledd på stengelen er det en hinneaktig bladslire. Bladene er vanligvis omkring 15 cm lange og 8-10 cm brede, bredt ovale eller noe trekantete, og med tydelig bladspiss. Tallrike, små, kremfargede blomster opptrer på sensommeren eller høsten. De krypende røttene (rhizomene) kan gå så dypt som 3 meter ned i jorda og opp til 7 m bortover fra morplanten, noe som gjør at planten er svært vanskelig å utrydde når den først har etablert seg.
 
UTBREDELSE
Opprinnelig viltvoksende i Øst-Asia (Japan, nordlige Kina, Taiwan og Korea), men er nå spredt over store deler av Mellom- og Nord-Europa og mesteparten av Nord-Amerika. Parkslirekne finnes også i Australia og på New Zealand. Siden plantene er så vanskelige å utrydde, regnes parkslirekne som et av de verste ugrasene i verden, og arten er "svartelistet" i Norge.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Medisinsk er det rhizomer / røtter av parkslirekne (Polygoni cuspidati rhizoma) som benyttes. Ferske bladskudd er spiselige og er brukt som mat. For utvortes bruk anvendes blad og oppmalte røtter.

Polygonum-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Parkslirekne er angitt å ha følgende innholdsstoffer (delvis engelske betegnelser): Emodin, physcion, chrysophanol, anthraglycosid A, anthraglycosid B, fallacinol, citreorosein, questin, questinol, resveratrol (3,4’,5-trihydroxystilben), transresveratrol, polydatin (resveratrol-3-O-b-D-glucosid), protocatechuicacid, catechin, 2,5-dimethyl-7-hydroxychromone, 7-hydroxyl-4-methoxy-5-methylcoumarin, torachrysone-8-O-D-glucoside, B-sitosterolglukosid, glukose, rhamnose, polysakkarider, aminosyrer, kobber, jern, mangan, sink og kalium.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Stoffet resveratrol i parkslirekne kan fungere som en østrogenerstatter. Urten er ellers angitt å være leverstyrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende, virushemmende, rensende, urindrivende, avførende, slimløsende, bløtgjørende,  astringerende (sammentrekkende), blodstillende, sårhelende, blodårebeskyttende, smertestillende, hostedempende, blodtrykksenkende, feberdempende, magestyrkende og krefthemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Uregelmessigheter og plager i overgangsalderen, som hetetokter og svingninger i sinnsstemningen. Ellers ved uregelmessig eller uteblitt menstruasjon på grunn av "hete i blodet". Videre ved hepatitt, gulsott, gallestein, gjærsoppinfeksjon, borreliose, bronkitt, lungebetennelse, urinveisinfeksjoner, arteriosklerose, høye blodfettverdier, høyt blodtrykk, leukopenia, øresus, revmatisk artritt, brannsår, byller og slangebitt.
 
OMTALE AV PARKSLIREKNE

En invaderende plante

Parkslirekne er en flerårig urt som er hjemmehørende i Asia. Planten ble i 1825 innført til England, og seint på 1800-tallet til Nord-Amerika som eksotisk og dekorativ prydplante i hager, og som mulig fôrplante for husdyr. Det ser imidlertid ut til at både husdyr og viltlevende dyr unngår denne planten. Parkslirekne er også brukt som en jordstabiliserende plante, særlig i kystområder. Den finnes først og fremst på fuktige steder, men vokser også villig på skrotemark, langs veier og andre steder der jorda er forstyrret. Når planten har etablert seg, vil den danne tette bestander som konkurrerer ut all annen vegetasjon. De overvintrende stilkene og bladene råtner sakte, og områder med parkslirekne vil etter hvert bli et skikkelig villnis.

De plantene som først kom til Europa var bare hunnplanter, og formeringen skjedde vegetativt ved at biter av roten bevisst eller ubevisst havnet på nye steder. Nye planter kan oppstå av mindre enn 5 g av roten, og planter kan vokse opp selv om rotbiten ligger mer enn en meter nede i jorda. Det er observert at skuddene kan trenge gjennom 5 cm tykk asfalt. Alt plantemateriale i et område vil normalt være en klon som er genetisk ensartet. Parkslirekne er rangert som en av de 100 mest invaderende plantene i verden og kan bli et meget plagsomt ugras, noe som også gjelder i Norge.

Navneforvirring

Det har vært en del forvirring rundt taksonomien til parkslirekne. I 1777 ble plantemateriale som var tatt med fra Japan navngitt som Reynoutria japonica. I 1846 ble nytt plantemateriale fra Asia navngitt som Polygonum cuspidatum av Siebold og Zuccarini. I 1901 oppdaget man at plantene fra begge disse innføringene var identiske. Planten er i våre dager mest kjent under det vitenskapelige navnet Polygonum cuspidatum, men artens korrekte navn skal være Fallopia japonica.

Parkslirekne som pryd- og matplante

Parkslirekne er en populær prydplante over hele verden og blir av mange ikke betraktet som ugras. De ferske skuddene, som kommer tidlig om våren, kan kokes og spises, og brukes som erstatning for asparges. De har en syrlig smak og kan derfor erstatte rabarbra i fruktsupper, paier og syltetøy. Også roten har i noen tilfeller blitt spist. Under 2. verdenskrig ble bladene brukt som tobakkserstatning. De små blomstene produserer mye nektar som honningproduserende insekter kan nyttiggjøre seg, og birøktere har gjerne plantet parkslirekne nær bigårdene.

Bruk av parkslirekne i kinesisk urtemedisin

Medisinsk har parkslirekne inntil nylig vært mest brukt i kinesisk urtemedisin. Det er jordstenglene (rhizomene) som benyttes og disse samles enten om våren eller om høsten. Urten virker styrkende på blodet og hjelper til å løse opp stagnasjoner i kroppen, for eksempel manglende menstruasjon. I Kina brukes parkslirekne ellers til behandling av blodåresykdommer som arteriosklerose og høye blodfettverdier. Den fører varme nedover, omdanner slim og stopper hosting når hosten skyldes "Lunge-hete". I tillegg har urten virus-, bakterie- og sopphemmende virkning, og dens betennelseshemmende effekt kan nyttiggjøres ved behandling av akutte infeksjoner, viral hepatitt med mer. Bl.a. er det i Kina kjent at urten er effektiv mot spiroketer i slekta Leptospira, og parkslirekne kan fungere som et antibiotikum mot bakterier som Pseudomonas aeruginosa, Staphylococcus aureus, Moraxella catarrhalis, Streptococcus og E. coli. Urten regnes som blodrensende, avgiftende og antirevmatisk. Et avkok er blitt brukt til å behandle brannskader, byller og svulster, giftige slangebitt, akutt hepatitt, blindtarmbetennelse og uregelmessigheter i menstruasjonen.

I Kina blir urten også brukt utvortes. Blad kan knuses og legges på som et omslag på svulster, kutt, hodeskurv og traumatiske skader. Det samme kan man gjøre med tørket rot som er malt til et pulver.

Parkslirekne ved forbrenninger

Ulike preparater med urten er vist å være et effektivt middel ved behandling av forbrenninger. Dannelse av en brannskorpe stimuleres, samtidig som planten gir en antibiotisk effekt. I en rapport som omtaler 60 tilfeller av andre- og tredjegradsforbrenninger, der 15 allerede var infisert, ble alt fra 10 til 71 % av den totale kroppsoverflaten behandlet med ulike preparater laget med avkok av parkslirekne. En av pasientene døde, mens andregradsforbrenninger ble helet etter 4-6 dager og tredjegradsforbrenninger ble helet etter 20-42 dager.

Behandling av leukopenia med parkslirekne

Ved behandling av leukopenia (nedsatt antall hvite blodlegemer i blodet) med rene preparater av parkslirekne, økte antall leukocytter signifikant hos pasienter med leukopenia som skyldtes stråling eller giftige kjemikalier (benzen og naftalen). En rapport refererer en studie av 67 pasienter som ble behandlet med stråleterapi for svulster, og som samtidig ble gitt piller eller granulat laget av parkslirekne. Av de 59 tilfellene som ikke hadde noe avbrudd i strålebehandlingen og tok urten i fire uker, hadde 40 en økning av hvite blodlegemer på 100/mm3. I åtte av tilfellene der det var et midlertidig avbrudd i strålebehandlingen, hadde sju en økning i hvite blodlegemer på 100/mm3 etter å ha tatt urtepreparatet.

En rik kilde til resveratrol

Røttene hos parkslirekne inneholder forbindelser som kalles stilbener. Et av disse har fått navnet resveratrol, og dette stoffet har vist seg å ha mange fysiologiske virkninger. Selv om det er røde druer (særlig Pinot noir-druer) og vinen som lages av dem som har fått mest oppmerksomhet på grunn av sitt høye innhold stoffene resveratrol og transresveratrol, er det nå vist at parkslirekne er naturens rikeste kilde til resveratrol.

Resveratrol er en kraftig antioksidant og et blodårebeskyttende middel som enkelt beveger seg gjennom slimhinnene i magetarmsystemet og dermed kan bli ført rundt i kroppen med blodstrømmen. Det er et fytoøstrogen (naturlige planteøstrogen) som har en kjemisk struktur som er temmelig lik det menneskelige østrogenet og kan derfor binde seg til østrogenreseptorene i kroppen og gi en østrogenlignende virkning. Fytoøstrogener kan bl.a. hjelpe til å dempe hetetokter og stemningssvingninger i overgangsalderen, gi større beintetthet og sikre at blodårene holder seg friske. De er dessuten kraftige antioksidanter som beskytter cellene mot angrep fra frie radikaler, noe som beskytter kroppen blant annet mot miljøforurensninger og hjelper til å motvirke for tidlig aldring. Østrogenerstatninger fra planteriket har ikke de samme bivirkningene som hormonbehandling med syntetiske østrogener, for eksempel lever- og gallesykdommer, høyt blodtrykk, slag, hjerteinfarkt og noen typer kreft. Derfor er bruk av planteøstrogener langt å foretrekke framfor bruk av syntetiske hormoner.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Parkslirekne er kontraindikert under graviditet og urten bør ikke brukes sammen med blodfortynnende medisiner. Ellers er urten svært trygg å bruke, men overdosering og langvarig bruk kan medføre nyreskader. En giftig dose for en 75 kg tung mann er angitt å være 75 g av roten av parkslirekne daglig. Mulige bivirkninger ved innvortes bruk, er tørr munn, bitter smak i munnen, kvalme, oppkast, magesmerter og diaré.

Resveratol i parkslirekne er et stoff som i struktur ligner det syntetiske østrogenet diethylstilbestrol. Siden resveratrol kan binde seg til østrogenreseptorene i kroppen og virke som østrogen, skal stoffet unngås av kvinner med brystkreft, eller som har en familiehistorie med det. Hvor mye av stoffet som trengs for at det skal bli et problem, er foreløpig ukjent.

 

Flere bilder av parkslirekne
LITTERATUR
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Storl, Wolf D.: Healing Lyme Disease Naturally. History, Analysis and Treatments.  Berkeley, CA, North Atlantic Books 2010.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 05.02.2013