Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > GULSØTE  

GULSØTE
Gentiana lutea
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Gentiana lutea L.
Swertia lutea Vest.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gullgentiana.
DANSK:  Gul Ensian.
FINSK:  Keltakatkero.
ENGELSK:  Yellow gentian, Great yellow gentian, Gentian, Gentiana, Bitter root, Bitterwort.
TYSK:  Gelber Enzian, Enzian, Gemeiner Enzian, Grosser Enzian, Bitterwurzel, Schnapswurzel.
FRANSK:  Gentiane jaune, Gentiane.
SPANSK:  Genciana.
 
FAMILIE
Søterotfamilien  (Gentianaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av gulsøte

BOTANISK BESKRIVELSE

Gulsøte er en flerårig urt med tykk rotstokk og en basisrosett med store, elliptiske, blågrønne blad med kraftige nerver. Blomstene sitter på en ca. 1 m høy, ugreinet, innhul stengel med motsatte, sittende, ovale blad. De vakre gule blomstene sitter i klaser ved bladfestene til de øverste bladparene. Støvbærerne er nesten like lange som kronbladene. Frukten er en kapsel, og frøene er utstyrt med vinger. Frøformerte planter blomstrer normalt ikke før de er 3-7 år gammel. Gulsøte er den største arten i søterotfamilien.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Gulsøte er hjemmehørende i høyereliggende områder i Mellom- og Sør-Europa og i vestlige Asia, oftest i høyder mellom 1000 og 2500 moh. I Sør-Europa finnes den i områdene mellom Spania og Balkan. I mange land er gulsøte nå fredet, da urten har vært utsatt for utstrakt innsamling over lang tid for bruk som brennevinskrydder og medisin. Planten dyrkes som en vakker prydplante i hager i tempererte strøk av verden, og kommersiell dyrking for å skaffe røtter til farmasøytisk industri skjer i Øst-Europa og USA.

Gulsøte er en vakker prydplante som blomstrer tidligst tre år etter såing. Ved frøformering bør frøene først fuktes godt i noen dager før de kaldstratifiseres i 5-6 uker ved en temperatur mellom 0 °C til - 5 °C. Frøene dekkes med svært lite jord etter såing, og siden de krever mørke for å spire, bør såpottene dekkes med avispapir eller lignende. Frøplantene vokser sakte i starten, og bør overvintres inne første vinteren. Vær oppmerksom på at frø av gulsøte raskt mister spireevnen når de lagres. Plantene kan også formeres med rotskudd som deles fra seint på våren. Gulsøte trives best i fuktig, noe leirholdig jord på en solrik og lun vokseplass. Gulsøte har dyptgående røtter og tåler dårlig å bli flyttet. Plantene kan bli gamle, kanskje 50 år eller mer.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Gentianae radix: Gulsøterot. Drogen består av tørkede røtter og rhizomer av Gentiana lutea. Røttene graves opp tidlig på høsten og tørkes. De er gamle nok til å høstes etter 7-10 år i jorda. Materiale for kommersielt bruk fås både fra viltvoksende planter i fjellene i Sør-Europa, eller fra dyrkede planter. Viltvoksende gulsøte er nesten utryddet fra mange lokaliteter og er nå fredet i Tyskland, tidligere Jugoslavia og mange andre land. Mindre mengder er under dyrking i Frankrike og Tyskland, men Tyskland importerer mesteparten av sitt behov fra tidligere Jugoslavia, Frankrike og Romania.

Gulsøte er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

Gentianarot inneholder de secoridoide bitterstoffene gentiopikrosid (2-4 %) og amarogentin (0,025-0,084 %). Videre oligosakkaridene gentianose og gentiobiose (2,5-8,0 %), fenolsyrer, fytosteroler, polysakkaridene inulin og pektin, garvestoff, lupeol og beta-amyrin triterpener, xanthoner (hovedsaklig gentisin, isogentisin, gentisein og gentiosid) og spor av eterisk olje. Commission E angir at det er bitterstoffene i urten som er hovedvirkestoffene.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Gulsøte er en bitter urt som fungerer som et godt styrkemiddel for hele mennesket. Urten styrker fordøyelsessystemet ved å virke appetittstimulerende, øke produksjonen og utsondringen av spytt og andre fordøyelsesvæsker, stimulere sekresjonen fra bukspyttkjertelen, leveren og galleblæren, øke blodsirkulasjonen i slimhinnene, påskynde tømmingen av magesekken og fremme opptaket av næringsstoffer. Videre er urten immunstyrkende, betennelseshemmende, antiseptisk, menstruasjonsfremmende, avkjølende, feberdempende og generelt styrkende. Urten kan også bidra til å fjerne innvollsorm, og regnes som en bra antioksidant.

I følge kinesisk medisinsk filosofi er gulsøte en bitter og kald urt som påvirker meridianene Lever og Galleblære.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Fordøyelsesplager som dårlig appetitt, generell svakhet i fordøyelsen, dårlig magesyreproduksjon, løs mage, tarmgass, magesmerter, kolikk, magekatarr, tarmkatarr, dårlig næringsopptak, anoreksi, leversykdommer som gulsott, diabetes, utmattelse etter kroniske sykdommer, hikke, feber, diabetesretinopati, hudsykdommer som eksem, seborré, betennelser og sår som ikke vil gro. 

 
OMTALE AV GULSØTE

Innledning

Slektsnavnet Gentiana skal visstnok komme av Gentius, som var konge i oldtidens Illyria (180-167 f.Kr.). Ifølge Plinius (23-79 e.Kr.) og Dioskorides (forfatter av De Materia Medica i det første århundret e.Kr.), var det Gentius som oppdaget den terapeutiske verdien av gulsøte. Våre dagers kunnskap om bruken av urten stammer fra oldtidens romerske og greske medisin.

Gentiana-arter som bitterdroger

Intenst bitre Gentiana-arter har i ulike kulturer vært brukt i minst 3000 år for å behandle fordøyelsesproblemer og for å stimulere appetitten. I Mellom- og Sør-Europa er det Gentiana lutea som er brukt, i Norge brukte man tidligere søterot (Gentiana purpurea), mens det er kinesisk søterot (Gentiana scabra) som er den mest brukte arten i tradisjonell kinesisk urtemedisin. Nært beslektet er også de indiske artene Gentiana chirata og Gentiana chirayita, som i ayurvedisk medisin brukes ved anoreksi, svekket fordøyelse og svakhet i fordøyelsessystemet. I India klassifiseres disse urtene som bitre, fordøyelsesstimulerende, spyttdrivende og galledrivende. Gentiana-artene inneholder noen av de bitreste stoffene man kjenner, og er brukt for å styrke fordøyelsessystemet, hindre dannelsen av tarmgass, og stimulerer leveren og galleblæren. På samme måte som tusengyllen (Centaurium littorale) og skjermgylden (Centaurium erythrae), sikori (Cichorium intybus), bukkeblad (Menyanthes trifoliata) og borremynte (Marrubium vulgare), er gulsøte en av de klassiske bitterstoffdrogene (ofte kalt amara-droger). Disse plantene er i motsetning til mange andre bitre planter praktisk talt ugiftige og kan derfor doseres relativt høyt.

Gulsøte ved fordøyelsesplager

Blant innholdsstoffene i roten til gulsøte finner vi bitre glykosider (for eksempel gentiopikrosider), et flavonoid-derivativ (gentisin), alkaloider, sukker og pektin. Disse innholdsstoffene gir gulsøte en markert bitter smak og virker som et styrkemiddel for hele fordøyelsessystemet. Når urten inntas en halv time før et måltid, vil bitterstoffene bidra til å stimulere appetitten, øke spyttutsondringen, produksjonen av fordøyelsesvæsker og aktiviteten til skjoldbruskkjertelen. Videre stimuleres blodtilførselen til slimhinnene i fordøyelseskanalen og tarmene, tømmingen av magesekken påskyndes og opptaket av næringsstoffene i maten forbedres. Urten er særlig verdifull i forbindelse med fordøyelsen av fett og proteiner. Gulsøte stimulerer gallen og normalisere leverfunksjonen, og kan derfor fungere som et godt middel ved leversykdommer som gulsott. Siden urten stimulerer bukspyttkjertelsekresjonen kan den også være verdifull for diabetikere.

Urten anvendes terapeutisk til personer med svekket fordøyelse, kronisk magetarmkatarr, kolikk, magekramper, dårlig saltsyreproduksjon og gassdannelser i tarmene. Den brukes også som et allment styrkende middel til eldre mennesker med svekket fordøyelse, og av anoreksipasienter. Gulsøte virker godt som magemedisin da innholdet av garvestoffer i urten er lite, noe som gjør at uønskede irritasjoner av mage og tarmer unngås.

Skal man bruke gulsøte ved plager i fordøyelsessystemet må man imidlertid vite hvilke problemer som foreligger. Ved for lite magesyre, løs mage og dårlig næringsopptak er roten et utmerket middel. Man bør derimot ikke bruke drogen ved overskudd av magesyre eller nervøs mage. Da passer det bedre å anvende sitronmelisse (Melissa officinalis), kamille (Matricaria recutita), karve (Carum carvi) eller anis (Pimpinella anisum).

Urteleger anbefaler ofte at man inntar gulsøte før et kraftig måltid. I mange land i Europa, men særlig i Tyskland, blir bitterremedier med gulsøte inntatt før fete måltider for å hjelpe fordøyelsen. Få vitenskapelige studier av urtens virkning på mennesker er utført, men én undersøkelse viste at urten har en galledrivende virkning. Århundrers bruk har imidlertid vist at dette er en verdifull urt ved fordøyelsesplager.

Annen bruk av gulsøte

Gulsøte er angitt å kunne fjerne hikke, særlig hvis den skyldes inntak av alkohol. Urten er videre en effektiv antioksidant som hjelper til å beskytte mot aldersrelaterte problemer med synet. Laboratoriestudier har bekreftet verdien av gulsøte ved behandling av øyensykdommer, særlig til å beskytte mot diabetesretinopati og ved å redusere produksjonen av giftstoffer som kan lede til grå stær. Urten er videre brukt som feberstillende middel, og planten er blitt omtalt som europeisk kinabark. Gulsøte øker antall hvite blodlegemer og styrker dermed immunforsvaret, noe som gir bedre motstandkraft mot infeksjoner.

Noen ganger brukes et avkok av roten til omslag ved hudsykdommer som eksem, seborré og sår som ikke vil gro. Også friske, knuste blad kan brukes som et kjølende og desinfiserende grøtomslag på sår og betennelser.

Gentiana-arter til røykeavvenning

I 1865 ble det solgt en patentert medisin som ble kalt ”tobakksantidot”. Den var laget av gulsøte og lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), og skulle tygges for å dempe trangen til tobakk. Dette kan ha kommet av en folkemedisinsk tro på gulsøte som antidot mot giftstoffer, men kan også ha sammenheng med at røyken smaker vondt etter at man har hatt gulsøte i munnen. Jeg har gjort forsøk med tinktur av en annen Gentiana-art, nemlig snøsøte (Gentiana nivalis) [se bilde av arten her] som røykeavvenningsmiddel, og de som har prøvd det har erfart at tobakksrøyk ”smaker pyton” i noen timer etter at man har dryppet noen dråper av tinkturen under tunga. Det er mulig at flere Gentiana-arter kan brukes til dette, men her må man ha større erfaringsgrunnlag enn det jeg har til nå for å kunne fastslå om dette kan være et effektivt middel ved røykeavvenning.

Gulsøte til bitre drikker

Roten av gulsøte ble, før man begynte å anvende humle (Humulus lupulus), brukt til smaksetting av øl. Den gjærede roten brukes ellers i fremstillingen av bitre mat- og drikkevarer. Før gjæringen blir roten tørket sakte inntil den får en rødbrun farge. Velkjent er anvendelsen av gulsøte ved fremstilling av bitterbrenneviner og aperitiffer. Røtter som skal brukes medisinsk, tørkes imidlertid raskt så de beholder sin gule farge.

Anvendelse og dosering av gulsøte

Det vanligste er å innta gulsøte flytende i form som tinktur. Man kan også bruke de flytende og alkoholholdige bittermidlene Svenskdråper og Bitterstern, som inneholder uttrekk av gulsøte sammen med en rekke andre urter. Ved anvendelse av disse midlene følger man anvisningen på flasken. Bruker man ren gulsøtetinktur mot dårlig appetitt og svak fordøyelse, tas 1-4 ml tinktur (1:5 i 45 % alkohol) i vann en halv time før måltidene.

Man kan også lage urtete av tørket gulsøterot. Da bruker man 1-2 g grovt pulverisert rot til en stor kopp kokende vann, og siler fra urten etter ca. 5 minutters trekketid. Dette kan i en viss periode drikkes 3-5 ganger daglig, men det er en meget bitter drikk som man inntar for virkningen, og ikke for smakens skyld.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Hvis du er gravid eller har høyt blodtrykk eller kroniske fordøyelsesproblemer, bør du bruke gulsøte bare etter anvisning fra en lege eller terapeut. Du bør unngå gulsøte helt hvis du har for mye magesyre, magesår eller sår på tolvfingertarmen. Personer over 65 år bør bruke preparater med lav styrke. Gulsøte må ikke gis til barn under 2 år. (Det er blitt sagt at hvis et barn får gulsøterot kan det bli epileptiker, men dette er vel helst bare overtro).

Ingen bivirkninger kan forventes ved bruk av gulsøte i normale doser. Inntak av store mengder kan irritere magetarmkanalen og gi kvalme med oppkast, for stor magesyreproduksjon og en oppblåst mage. Urten kan gi hodepine hos særlig følsomme personer. Urten er angitt å være trygg å bruke under graviditet og amming. På grunn av bitterstoffene kan imidlertid gravide oppleve at de ikke liker å innta urten. Ingen interaksjoner mellom gulsøte og legemidler er kjent.

Hvis man skal samle sin egen gulsøte må man være sikker på at man ikke forveksler den med nyserot (Veratrum album), som har blad som er temmelig lik gulsøtens blad, men nyserot er en temmelig giftig plante [se bilde av nyserot her].

 

Flere bilder av gulsøte
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Dragland, Steinar & Bertalan Galambosi: Produksjon og første-foredling av medisinplanter.  Ås, Forskningsparken i Ås 1996.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter. Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 24.10.2016