Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STANKSTORKENEBB  

STANKSTORKENEBB
Geranium robertianum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Urakatt, urdekall, raudegras, tevgras, fiseblom, blodgras, sveitesottgras, gråsigras.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Geranium robertianum L.
Robertiella robertiana (L.) Hanks

Stankstorkenebb opptrer med to varianter i Norge, vanlig stankstorkenebb (Geranium robertianum var. robertianum), og en krypende og kraftig rød variant som finnes på havstrandsvoller og som kalles strandstankstorkenebb (Geranium robertianum var. rubricaulis). I urtemedisinen blir det ikke skilt mellom disse variantene.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stinknäva, Stinknäbba.
DANSK:  Stinkende Storkenæb.
ISLANDSK:  Rauðgresi.
FINSK:  Haisukurjenpolvi.
ENGELSK:  Herb Robert, Robert geranium, Mountain geranium, Dragon's blood, Storkbill, Wild crane's-bill, Herb robin, Red shank.
TYSK:  Ruprechtskraut, Ruprechts-Storchschnabel, Stinkender Storchenschnabel, Germe Robert.
FRANSK:  Herbe à Robert, Geranium robertin.
SPANSK:  Hierba de San Roberto, Geranio.
 
FAMILIE
Storkenebbfamilien (Geraniaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av stankstorkenebb

BOTANISK BESKRIVELSE

Stankstorkenebb er en 15-40 cm høy, håret urt. Arten skiller seg fra andre storkenebbarter ved at den er klebrig og har en meget ubehagelig lukt. Den er vanligvis ettårig, men kan spire om høsten og således opptre som toårig. Stenglene er gaffeldelte, rødfarget, oppsvulmet ved bladfestene og har utstående hår. Bladene er også ofte noe rødfarget. De har et femkantet omriss og er oppdelt i 3-5 dypt innskårne hovedfliker der midtfliken er tydelig skaftet. Blomstene sitter helst parvis. De er rosa til røde med tre hvite striper på hvert kronblad. Kronbladene er langskaftete, runde i toppen og 8-14 mm lange. De 6 mm lange begerbladene er lansettformede, broddspisse og kjertelhårete. Støvknappene er brune, mens pollenet er oransjefarget. Den langstrakte frukten ser ut som et storkenebb og ved modning kløyver fruktknuten og nebbet seg nedenfra og oppover. Delfruktene er mørkebrune, nettmønstret med hårete ribber, mens frøene er glatte. Stankstorkenebb kan blomstre fra mai til september.

 
UTBREDELSE

Stankstorkenebb har en utbredelse som strekker seg fra Europa til Kina og Japan, i Afrika sørover til Uganda, langs Atlanterhavskysten i Nord-Amerika og i tempererte områder av Sør-Amerika. I Norge er stankstorkenebb vanlig i lavlandet på Østlandet og i kyst- og fjordstrøk nordover til det sørlige Nordland, sjeldnere nord til Troms. Plantene finnes primært på berg og murer, i steinete løvskog, på bålplasser, jordhauger og rullesteinstrender. Stankstorkenebb vokser på frisk, næringsrik jord og tåler temmelig dyp skygge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Geranii robertiani herba: Stankstorkenebb urt. Både de overjordiske skuddene og roten benyttes, og planten samles i blomstringstiden. Urten anvendes helst frisk, men den kan også tørkes for bruk i avkok, uttrekk, flytende ekstrakter, pulver, tabletter og tinkturer.

Geranium-arter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Tørket urt inneholder et bitterstoff, opptil 30 % garvestoffer (geraniin, isogeraniin, beta-penta-O-galloylglukose), eterisk olje med ubehagelig lukt (som inneholder geraniol, germacren D, limonen, linalool og terpeniol) og flavonoider (inklusive rutin, quercetin-3-O-rhamnogalactosid, kaempferol-3-O-rhamnoglukosid og hyperosid). I roten finnes det dessuten slim og stivelse.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Bitter, astringerende (sammentrekkende), stoppende, blodstillende, sårhelende, betennelseshemmende, svakt urindrivende, antibakteriell, antiviral, beroligende, blodtrykksenkende, blodfortynnende og mildt hypoglykemisk (blodsukkersenkende).

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved diaré, magesår, magetarmkatarr, irritabel tarm syndrom, gulsott, galleblærebetennelse, nyreplager, blæreplager, urinveisinfeksjoner, nyrestein, livmorbetennelse, kraftige menstruasjonsblødninger, blødninger i lungene, nervesmerter, gikt, revmatisme, ødemer (opphopning av væske) og diabetes.

Utvortes som kompresser eller liniment ved hudutslett, eksem, rosen, herpes, helvetesild, blødninger, neseblødning, urene og saktehelende sår, revmatiske leddsmerter og smertefulle bryst. Som gurglevann ved betennelser i munnens slimhinner (stomatitt), tannkjøttbetennelse (gingivitt), tannpine, halsbetennelser og betente mandler. Som varmt omslag av kokte blad ved blæreplager. En fortynnet te kan brukes som til øyenvask ved tørre øyne, øyeirritasjon og øyenbetennelser (konjunktivitt).

 
OMTALE AV STANKSTORKENEBB

Folkemedisinsk anvendelse av stankstorkenebb

Stankstorkenebb har vært brukt som medisinplante i århundrer. Det var som et astringerende (sammentrekkende) middel at urten hadde størst anvendelse i tidligere tider, og den ble brukt på både folk og dyr. Knust frisk urt eller avkok av urten ble brukt utvortes som omslag eller kompress på sår, hudirritasjoner, langvarige utslett (særlig når andre helbredelsesmetoder ikke var effektive), skrammer, blødninger og såre kvinnebryst. Et varmt omslag av kokte blad ble sagt å være godt for blæreplager.

Innvortes ble det brukt en ekstrakt eller et avkok av urten mot blødninger og blodsykdommer, og bakgrunnen for disse anvendelsene var kanskje knyttet til plantens røde farge. Lokalnavnet "raudegras" viser til anvendelse mot "rauda", som er en lokal betegnelse for blod i urinen hos kyr. Det advares nå mot denne tidligere bruken av urten mot blod i urinen, da dette er et symptom som man må ha hjelp av medisinsk sakkyndige for å finne årsaken til. Både i Sverige og Norge har stankstorkenebb vært brukt som middel mot veggdyr, antageligvis på grunn av den ubehagelige lukten.

Ved de fleste av de folkemedisinske anvendelsesområdene er ikke effekten av urten vitenskapelig bekreftet, men det synes klart at stankstorkenebb og beslektede storkenebbarter har blodstillende, urindrivende og til en viss grad antiseptisk virkning.

Medisinsk bruk av urten i våre dager

Stankstorkenebb brukes lite i dagens urtemedisin, men kan anvendes som en sammentrekkende og sårhelende urt på samme måte som skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) og den amerikanske arten flekkstorkenebb (Geranium maculatum). Dette skyldes at urten har et høyt innhold av garvestoffer.

Utvortes anvendelse

Et nøye filtrert avkok av stankstorkenebb (40 g frisk urt per liter vann) kan brukes utvortes til behandling av konjunktivitt og irriterte eller trette øyne. Som gurglevann kan et avkok av urten brukes ved betennelser i munnens slimhinner (stomatitt), blødende og betent tannkjøtt (gingivitt), halsbetennelse, betente mandler og tannpine. Kompresser med et slikt uttrekk kan videre brukes på herpessår, helvetesild, rosen (akutt betennelse i huden, særlig på ansiktet og bena, fremkalt særlig av gruppe A streptokokker), saktehelende sår, revmatiske leddsmerter og smertefulle bryst. Ved alle typer utslett og hudurenheter, også væskende eksem, kan bad i en te av stankstorkenebb, eventuelt blandet med åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense), gi gode resultater. Garvestoffene i urten bidrar til å danne et beskyttende lag på hud og slimhinner, samtidig som de har en sammentrekkende effekt på de tynneste blodårene. Dermed reduseres væsketapet fra huden.

Innvortes bruk av stankstorkenebb

Innvortes kan urten brukes som urtete ved diaré og magetarmkatarr, funksjonssvekkelse i lever og galleblære, gulsott, betennelsestilstander i galleblære, galleganger, nyrer og blære, ved steiner i urinveiene, ødemer (opphopning av væske), blødninger i lungene, gikt og revmatisme. Når den brukes innvortes, virker urten sammentrekkende, vanndrivende og blodfortynnende. Det er også vist at stankstorkenebb kan ha en mildt blodsukkersenkende virkning, og urten kan dermed være til nytte ved diabetes.

Anvendelse og dosering

Man bruker hele planten med rot, og helst helt friske planter, da de er mer virksomme enn tørket urt. Urten kan samles fra tidlig på våren til utpå høstparten. På de tidene av året man ikke finner frisk urt, kan man benytte seg av tørket plantemateriale.

Urtete av stankstorkenebb lages som uttrekk av 1 teskje tørket og finskåret urt til 2 dl kokende vann. Dette får trekke noen minutter før urten siles fra og teen drikkes. Drikk 2-3 kopper av uttrekket daglig, helst mellom måltidene. Det sies at man kan gni friske blad på kroppen for å skremme bort insekter, hvis man da står ut med den heller ubehagelige lukten av planten.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ikke registrert noen bivirkninger eller farer knyttet til forskriftsmessig bruk av stankstorkenebb i anbefalte doser. Vær oppmerksom på at langvarige diaréer (særlig hos barn) kan føre til uttørking. Ved slike tilstander må man oppsøke lege og ikke stole på at urter som stankstorkenebb er effektive nok til å stanse diaréen.

 

Flere bilder av stankstorkenebb
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.  Washington D.C., National Geographic 2006.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Jensen, Cecilie: Urter. Krydder, Medisin, Duft og smak. Ås, Statens fagtjeneste for landbruket 1993.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Lindt, Inge: Lægeplanter i folkemedicinen.  Forlaget Hamlet.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Lust, John: The Herb Book.  New York, Bantam Books 1974.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Ryvarden, Leif (fagredaktrør): Norges planter 2.  Oslo. J.W. Cappelens Forlag AS 1993.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Turner, Nancy J. and Adam F. Szczawinski: Common Poisonus Plants and Mushrooms of North America.  Portland, Timber Press 1997.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Vogel, A.: Cancer, Skæbne eller civilisationssygdom.  Balling, Forlaget Sund og Rask 1988.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.02.2016