Marigras er et flerårig gras med enkle strå fra krypende jordstengler, matter eller tuer. Stråene har leddknuter nær grunnen, og kan bli opptil 60 cm høye. De lange grunnbladene er flate, men har stort sett visnet når stråene med blomsteraks dannes. Det hjerteformete bladet som sitter på strået er svært kort, noe som gjør at stråene ser bladløse ut. Planten blomstrer i mai-juni. Aksene er ganske åpne med runde, noe flattrykte småaks som er glinsende gyllenbrune. Småaksene er treblomstret med to hannlige sideblomster og en tokjønna midtblomst. De mangler snerp, eller har en svært kort snerp i spissen av hannblomstenes ytteragner. Den tokjønnete blomstens ytteragn er tiltrykt hårete. Planten har en god myskeduft som blir kraftigere når graset tørkes, og som kommer av kumarinet som finnes i planten.

Marigras er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å betrakte som legemiddel.

Bruk av marigras i Europa

Marigras har en sirkumboreal utbredelse, det vil si at arten finnes i de nordlige områdene av både Europa, Asia og Nord-Amerika. Det er bare en beskjeden tradisjon knyttet til bruk av marigras i Norden, men Linné beretter i ”Västgötaresa” at bondepikene plukket små kvaster av graset og solgte dem i Göteborg for 1 øre stykket til ”at hänga upp i husen, för behagelig lukt, eller och för handquastar, at lukta på”. Man kalte det amurgras, og gjorde også små fletter av det som ble lagt blant klærne som parfyme. I det nordlige Europa var det også tradisjon å strø marigras foran kirkene på helgendagene, sannsynligvis fordi det avga en søt duft når folk tråkket på det. Det vitenskapelige slektsnavnet Hierochloe er gresk og betyr ”hellig gras”, og i følge en legende ble det brukt i Jesusbarnets krybbe. Artsnavnet odorata kommer fra det latinske ordet odor (lukt), og betyr velluktende.

I Europa har marigras ellers vært brukt til å smaksette tobakk, søtsaker og alkoholholdige drikker. Mest kjent i så måte er den polske vodkaen Zubrowka. Den består av 40 % alkohol som har fått sin smak ved at det brukes 1-2 kg marigras per 1000 liter vodka under fremstillingsprosessen, og ved at et strå av graset blir lagt i hver flaske.

Tradisjonell bruk av marigras i Nord-Amerika

Det er særlig blant nordamerikanske indianere at det finnes tradisjoner for å bruke marigras. Der kalles marigras for sweetgrass, og anvendes primært som røykelse i seremonier, men graset brukes også til en viss grad medisinsk. Røyken av glødende sweetgrass kan innåndes mot forkjølelse, og hjelper også til å holde skadeinsekter på avstand. Te av urten har vært brukt mot hoste, sår hals, forkjølelse, feber og veneriske sykdommer, men er også brukt til øyenvask. Urten er videre blitt anvendt til å stanse livmorblødninger og for å støte ut etterbyrden etter fødsler.

Uttrekk eller avkok av sweetgrass er blitt brukt til kropps- og hårvask, eller graset kunne gnis på kroppen eller flettes inn i håret, noe som gir det en duft som er forskjellig fra alt annet. Det velduftende graset ble også brukt som fyll i puter og madrasser. Fletter av marigrasblad ble videre lagt sammen med tøyet for å gi det god lukt. Lange blad av marigras blir av amerikanske indianere brukt til å flette kurver og matter, som beholder den spesielle kumarinduften i flere år.

Sweetgrass som røykelse

Sweetgrass er en hellig plante for de innfødte i Nord-Amerika, og blir tradisjonelt brukt i røykelsesritualer (smudging-seremonier). Det sies at bølger av den søtduftende røyken renser energiene og bringer hellige beskjeder til himmelen. Indianerne tror at ”Wakan Tanka” (naturen) bedre forstår beskjeder som gis med røyk enn de som sies med ord. Man lager fletter av det tørkede graset og brenner dem for å få den rensende røyken. Bladene kan også røykes sammen med tobakk.

Røyk av sweetgrass er en av de viktigste komponentene i mange hellige seremonier, renselsesprosesser, helbredelsesritualer, fredsseremonier og initieringer blant innfødte indianere i Nord-Amerika. Tradisjonen med å bruke sweetgrass som røkelse ligner den som er knyttet til anvendelse av amerikansk malurt (Artemisia tridentata), som i Amerika kalles sagebrush. Mens sagebrush i form av smudging primært brukes for å drive bort negative påvirkninger, vil sweetgrass tiltrekke de gode og kjærlige kreftene og bringe positive energier til det hellige stedet. Sweetgrass jager også bort negative tanker og frykt for det ukjente. I svettehytte-seremonier gnir man kroppen med de velduftende bladene. Graset blir også tygd for å oppnå større utholdenhet i seremonier som omfatter langvarig faste.

Sweetgrass og kontakt med åndeverdenen

Sweetgrass kan ha en svakt søvndyssende virkning, og er for mange et brukbart redskap for å nå en meditativ tilstand. Kumarin er ikke spesielt kjent for å frembringe en psykotropisk virkning, men det er et vanlig stoff i mange urter som brukes rituelt.

Hver gang folk møttes for å diskutere krig eller fred, og når enhver annen viktig avgjørelse skal tas, vil røyken fra sweetgrass være et signal til aktuelle representanter fra åndeverdenen om å komme og dele sin ubegrensede visdom om saken og gi rettferd basert på guddommelige prinsipper, i stedet for at beslutninger skal være basert på gjengjeldelse, egoistiske tanker og individuelle antagelser. Smudging med sweetgrass vil alltid gi den rette og respektfulle atmosfæren som trengs for å løse de konfliktene som måtte oppstå i enhver familie eller ethvert samfunn, i tillegg til at det sikrer spirituell velsignelse til enhver ny avgjørelse. Smudging-seremonier praktiseres fremdeles blant de innfødte i Nord-Amerika.

Det er altså en sjamanistisk tradisjon å brenne sweetgrass for lettere å få kontakt med åndeverdenen. Indianerne mener at når vi tilkaller visdommer fra åndeverdenen, er det viktig at vi er så fri som mulig fra enhver mental, følelsesmessig og spirituell forurensning. De åndene som tiltrekkes har nemlig som oppgave å bringe fram gjemte svakheter i vår karakter, slik at vi blir oppmerksomme på dem og kan få gjort noe med dem. Mange mennesker tror imidlertid at ved å tilkalle de ”gode åndene” vil livet bli ”vasket rent” for enhver negativ følelse som måtte ligge dypt i psyken, men dette er dessverre bare ønsketenkning. Det finnes nemlig ingen magisk flette vi kan vifte rundt med som vasker bort våre synder. Hvis det på vårt livs reise på jorden er et arbeid som må gjøres, og som vi ennå ikke har innsett, vil åndene sørge for at det på en kjærlighetsfull måte blir åpenbart for oss. Sjamanene mener at vi må være rede til å ta ansvar for våre ord og handlinger, og kanskje utføre et hardt arbeid for å bli et mer spirituelt vesen i den fysiske verden vi lever i.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Kumarinet som gir marigras den behagelige duften, er giftig. Inntatt i større doser eller over lang tid kan marigras forårsake leverskader og blødninger. Kumariner er også kjent for å kunne være kreftfremkallende. Det er neppe noen helsefare knyttet til seremoniell bruk av marigras (sweetgrass) i form av røkelse.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.