Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BYGG  

BYGG
Hordeum vulgare
 
ANDRE NORSKE NAVN
Seksradsbygg, seksradet bygg.
Toradsbygg, toradet bygg.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Seksradsbygg: 
Hordeum vulgare L.
Hordeum hexastichon L.
Hordeum vulgare var. hexastichon (L.) Asch.
Hordum polystichon Haller
Toradsbygg:
Hordeum distichon L
Hordeum vulgare ssp. distichon (L.) Körn.
Seksradsbygg og toradsbygg blir i en del litteratur ansett som to separate arter, mens de i andre kilder er ansett som underarter eller varianter av arten bygg (Hordeum vulgare).
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Bivgi.
SVENSK:  Korn / Tvåradigt korn.
DANSK:  Byg / Toradet byg.
ISLANDSK:  Bygg.
FINSK:  Ohra.
ENGELSK:  Barley / Pearl bareley / Pot barley / Scotch barley.
TYSK:  Gerste.
FRANSK:  Orge / Orge commune.
SPANSK:  Cebada.
KINESISK:  Mai ya.
 
FAMILIE
Grasfamilien (Poaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bygg

BOTANISK BESKRIVELSE

Bygg tilhører en grasslekt med rundt 40 arter som er utbredt i nordlige tempererte regioner og i Sør-Amerika. Slekten omfatter ett-, to- eller flerårige gras med flate blad og der småaksene sitter tre og tre i et tett aks. Det er vanlig at småaksene inneholder en eller flere rent hannlige eller sterile blomster. Bygg er et ettårig gras med enkle opprette, innhule og ledd-delte stengler som vanligvis blir 40-90 cm høye. De smale, spisse bladene dannes fra stengelen i to rekker, med basis fra løse slirer rundt stengelen. Blomstene sitter i endestilte aks som er 4-12 cm lange og har snerp som når langt over de øverste småaksene. Bygg er selvbestøvende.

Det finnes mange kultivarer av bygg, som alle tilhører en av de to artene seksradsbygg (Hordeum vulgare) eller toradsbygg (Hordeum distichon). Disse artene blir ofte oppfattet som underarter eller varianter av hovedarten Hordeum vulgare.

Hos seksradsbygg er akset opprett eller nikkende, grågrønt, seinere hvitgult, med 6 (enkelte ganger 4) rekker småaks med korn. Alle tre småaksene i hver gruppe gir korn. Alle inneragner har opptil 18 cm lange brodder.

Toradsbygg har 6-12 cm lange, flattrykte og gulgrønne aks med småaks i to rekker. Bare det midtre av de tre småaksene i hver gruppe gir korn, og de har opptil 15 cm lang brodd.

 
UTBREDELSE

Villformen av bygg (Hordeum vulgare ssp. spontaneum) er opprinnelig viltvoksende i middelhavsområdet og Vest-Asia. Utenfor dette området opptrer denne villformen av bygg som et ugras. Bygg i ulike varianter dyrkes nå som matkorn i store deler av den tempererte verden. I Norge er både seksrads- og toradsbygg innført, og begge artene dyrkes mye. Bygg kan forekomme sporadisk forvillet i åker og eng, på vegkanter og brakkmark, mest i områder hvor det dyrkes bygg.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Det er frøene (byggkornene) som brukes, både som mat og medisin. Som mat kan byggkornene behandles og brukes på ulike måter:

Polert bygg (helkorn) er bygg hvor det ytre, ufordøyelige skallet (hamsen) og deler av kliet er fjernet ved avsliping. Etter å ha ligget i bløt, kokes kornene i en time (gjerne sammen med grønnsaker) eller det kan kokes suppe på dem.

Perlebygg er korn hvor det ytterste laget (kliet og det meste av kimen) er fjernet. Resultatet er et polert, rundt, ensartet korn som kan brukes i gryteretter eller som jevning i supper og stuinger. Det kan kokes og serveres i stedet for ris og krever 45 minutters koking.

Byggflak (valset bygg) lages av korn som har ligget i bløt, blitt dampet og presset. Det brukes i kornblandinger, i bakverk eller som jevning i supper og gryteretter.

Byggmel kan være grov- eller finmalt. Kimen er fjernet før grynene blir malt. Melet egner seg godt til flatbrød, men inneholder lite gluten og må derfor blandes med annet og mer glutenrikt mel før det brukes til gjærbakst. Byggmel brukes også som jevning.

Byggvann lages ved å koke byggkorn i vann i ca. 20 minutter, før det avkjøles og væsken siles.

Malt fremstilles av bygg som er spiret og ristet. Det brukes mye til ølbrygging og produksjon av whisky.

 
INNHOLDSSTOFFER

Byggkornene inneholder stivelse, sukkerstoffer (sukkrose, maltose, fruktose m.fl.), proteiner (hordein, som er rik på glutaminsyre), mineraler (bl.a. jern, fosfor og magnesium, i tillegg til sink, selen og andre sporstoffer), fett (hovedsakelig fettsyrene linolensyre og oleinsyre), vitaminer (B1, B2, B3, B5, B6, folsyre og, E) og andre stoffer. Små, unge planter inneholder også tyramin og gramin.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Brukt innvortes er bygg angitt å ha følgende egenskaper: Nærende, styrkende, slimholdig, mykgjørende, beroligende på fordøyelseskanalen, appetittstimulerende, lindrende på fordøyelsen, åndedrettet og urinveiene, fremmer leverfunksjonen, kolesterolsenkende, betennelseshemmende, krampeløsende, avslappende på musklene i mage og tarmer, forebygger åreforkalkning og tarmkreft.

Utvortes betennelsesdempende, lindrende på irritert vev, avkjølende, mykgjørende og rensende på huden.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes ved fordøyelsesbesvær som irritabel tarm syndrom, tykktarmsbetennelse, diaré, forstoppelse, luft i magen, kolikk, hemoroider, candida, innvollsorm, leversykdommer som hepatitt og gulsott, høyt kolesterol, ubalanse i blodsukkeret, svakt immunforsvar, sår hals hos barn, tørr og kløende hoste, forkjølelse, bronkitt, hjertesykdom og lav energi.

Utvortes på sår, brannsår, skrammer, byller, svulster, hevelser, betent og uren hud.

 
BYGG
 

Slektsnavnet Hordeum er det latinske ordet for korn og villkorn, og kan være avledet av horrere, som betyr å være stiv eller stå opprett, noe som sikter til snerpen. Villformen av bygg (Hordeum vulgare ssp. spontaneum) vokser naturlig fra Israel og Jordan til det sørlige Tyrkia, den kurdiske delen av Irak og sørvestlige Iran. Utenfor dette området opptrer den som et ugras og forekommer rundt Egeerhavet i Hellas og Tyrkia, i Iran og Sentral-Asia og i Nord-Afrika. Den ville formen er toradsbygg og skiller seg fra det dyrkede bygget gjennom å ha smalere blad, en aning mindre frukter, lengre strå og et aks som er sprøtt ved frømodningen. Sannsynligvis var de eldste dyrkede kultivarene av bygg av dette slaget, men kultivarer av seksradsbygg har nok oppstått ganske raskt etter at man begynte med aktiv dyrking av bygg.

Funn viser at bygg ble høstet i det angitt utbredelsesområdet for 11 000 år siden. Bygg er trolig den første kornarten som mennesker har dyrket og det er den eldste kornplanten i Europa. I Sentral-Asia er det ved utgravinger gjort funn som tyder på at bygg og hvete ble dyrket der for ca. 5000 år siden. I den gamle kinesiske kulturhistorien var bygg, ved siden av hirse, hvete, ris og soyabønner, en av de fem hellige grødene. Bygg er også det eldste kornslaget som har vært dyrket her til lands, helt siden yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.), og har vært det viktigste matkornet opp gjennom tidene.

Bygg finnes både som vårform og høstform, men i Norge dyrkes bare vårformen. I perioden 1665-1835 utgjorde bygg fra 14-20 % av kornarealet. Dyrkingsomfanget av bygg har endret seg lite de siste årene og det er fordelt omtrent likt mellom torads- og seksradsbygg. I våre dager dyrkes det bygg på omlag halvparten av kornarealet i Norge. Bygg er det mest hardføre av kornslagene, det har kort veksttid og rekker å modnes helt opp til polarsirkelen. Toradsbygg har i våre dager fått mindre betydning som brødkorn. Seksradsbygg tåler kulde bedre enn sorter av toradsbygg og kan derfor dyrkes lengre nord.

Bygg som næringsmiddel

Bygg er både lett fordøyelig og et svært næringsrikt kornslag. Det har ganske lik sammensetning som hvete, med noen viktige forskjeller. Byggens prosentandel av proteiner er noe høyere (12,5 %) enn hvetens (11,3 %), og bygg inneholder mindre gluten. Bygg inneholder rundt 56 % karbohydrater, som er noe mindre enn de omkring 62 % som finnes i hvete. Karbohydratene i begge kornslagene er i form av stivelse, og dette fordøyes lettest når kornet er malt til fint mel. Bygg inneholder mer vitamin B1 og B2 enn hvete, men bare halvparten så mye vitamin E. Den mangler provitamin A, vitamin C og vitamin B12, noe som gjelder for alle de viktige kornslagene. Sammensetningen av mineraler ligner de vi finner i hvete, og bygg er rik på fosfor, magnesium og jern, i tillegg til sink, selen og andre sporstoffer. Men som med hvete, har bygg et lavt kalsiuminnhold. Bygg inneholder ca. 17 g cellulosefiber per 100 g, og dette er om lag 5 g mer enn i hvete.

Som mat har bygg vært mye brukt til vassgrøt og annen grøt. Bygg-grøt har en svært mild smak og den lages ofte med melk. Brød bakt på bygg er grove og mørke i fargen. Siden bygg inneholder mindre gluten enn hvete, er byggbrød mer kompakte og mindre svampaktig enn brød laget av hvete. De har en mild smak, men det lave gluteninnholdet gjør at de har dårlig holdbarhet. Byggmel brukes ellers mye til flatbrød, særlig i det nordlige Skandinavia. Hele byggryn brukes i supper og stuinger, og i våre dager som et alternativ til ris eller poteter. Ellers er bygg mye brukt som dyrefôr.

Byggvann (barley water) er en drikk som serveres på de britiske øyene, og det lages ved at polerte byggryn kokes i vann. Når avkoket er avkjølt og silt, tilsettes det honning eller sukker, og iblant appelsin eller sitron. Denne drikken gis til små barn, syke og til tennisspillere i Wimbeldon-turneringen.

Den utstrakte ølbryggingen er basert på malt. Malt er bygg som har fått spire etter å ha vært bløtlagt og siden tørket i ovn. Under tørkingen endres kornet kjemisk og den frigjorte stivelsen omdannes til maltsukker under påvirkning av enzymet amylase. Denne prosessen avbrytes når man tørker malten. Temperaturen ved tørkingen varierer etter formålet med behandlingen, og den avgjør om ølet skal blir lyst eller mørkt. Det uttrekket som dannes når knust malt legges i vann sammen med humle, kalles for vørt. Når denne tillates å gjære, blir det til øl. Det er angitt at ett tonn bygg gir 750 kg malt og 4 000 liter øl. Bygg brukes også ved produksjon av whisky og andre alkoholholdige drikker.

Bruk av bygg som medisin

Bygg er et gammelt kornslag som trolig har vært brukt som mat og medisin like lenge. Medisinsk bruk av bygg er omtalt allerede i Papyrus Ebers (ca. 1550 f.Kr.) i resepter for avføringsmiddel for å bli kvitt innvollsparasitter, og som omslag på forbrenninger og beinbrudd. Dioskorides (1. århundre) anbefalte bygg "for å svekke og begrense alle skarpe og giftige kroppsvæsker, og mot ømme og såre halser."

I ulike former har bygg vært nyttig både for svake personer som babyer og rekonvalesenter, og for sterke personer som dagens tennisstjerner og tidligere tiders gladiatorer, som inntok produkter med bygg under treningen før kamper. Perlegryn, byggmel og små malte kron og mel tåles godt av svake mager. Disse er gunstige ved magekatarr og tykktarmsbetennelse. Byggvann og maltdrikk har også stor verdi når det gjelder fordøyelsesbesvær, men på samme måte som med hvete og rug, bør personer med cøliaki unngå bygg.

De gunstige effektene av bygg omfatter en beroligende og lindrende virkning på fordøyelsen, åndedrettet og urinveiene. Bygg bedrer fordøyelsen og appetitten, fremmer leverfunksjonen og er et godt middel for barn med fordøyelsesbesvær og tarmproblemer som skyldes candida. Bygg letter opptaket av melk og gis til spedbarn for å forhindre at det dannes melkeklumper i magesekken. Den gis også til barn med milde infeksjoner eller diaré, og anbefales spesielt ved febertilstander. I tropene er det alminnelig kjent at byggvann har god effekt på febertilstander og kan hjelpe mot leversykdommer og gulsott. Det gir en avlastning på nyrene ved feber, og også leveren har stor nytte av det. I England er det å drikke byggvann en tradisjonell måte å berolige urinveiene på. Dette har vært brukt omtrent på samme måte som inntak av tranebærjuice har vært anvendt i Nord-Amerika. Bygg og tranebær virker på forskjellig måte, men gir lignende resultater. Byggvann eller bygg-grynssuppe virker betennelseshemmende, krampeløsende og avkjølende, og kan brukes ved alle tilfeller av problemer i nyrene og urinveiene, ved lav energi, luft i magen, kolikk, irritabel tarm syndrom, gastritt, hoste, hemoroider, høyt kolesterol, ubalanse i blodsukkeret og svakt immunforsvar, og er ypperlig føde under rekonvalesens. Gjennom å virke avslappende på musklene i mage og tarmer, letter det også ubehaget ved både forstoppelse og diaré. Byggvann smører lungene, letter tørr og kløende hoste, forkjølelse og bronkitt. For å lindre sår hals hos barn, kan det gis som gurglevann søtet med honning. Å blande byggvann med melk gir et lindrende preparat for irritasjoner i mage og tarmer, og enkelte urteleger anbefaler å et friskt byggavkok som middel mot innvollsorm.

Byggvann lages ved å bruke ½ kopp byggkorn, fem kopper vann, en liten bit kanelstang og 1-2 teskjeer revet ingefær. La dette småkoke i 20 minutter før det avkjøles og siles, og tilsettes friskpresset sitronsaft. Dette byggvannet kan oppbevares i kjøleskap i inntil to dager og man drikker to til tre kopper romtemperert vann daglig. Ekstra sitronsaft kan tilsettes rett før man drikker byggvannet.

I tillegg til innholdet av B-vitaminer og E-vitamin, mange mineraler, protein og stivelse, er bygg også en god kilde for sporstoffet selen, en antioksidant som beskytter mot hjertesykdom og som trengs for normal vekst. Bygg kan derfor inngå som en del av kostholdet til personer som er disponert for koronar hjertesykdom. Å spise bygg og andre typer helkorn har vist seg å være effektivt når det gjelder å forhindre åreforkalkning.

Det ytre skallet av varianter av bygg med høyt innhold av beta-glukanfiber kan hjelpe til å hemmer produksjonen av kolesterol i leveren og redusere risikoen for tarmkreft. Kinesisk forskning antyder at bygg også kan brukes mot hepatitt.

Utvortes bruk av bygg

De mykgjørende egenskapene til kokt bygg gjør kornet brukbart for utvortes påføring på sår og svulster. Grøtomslag av byggmel var lenge et av de mest benyttede legemidler til utvortes bruk i Norge. Det er et effektivt avkjølende, mykgjørende og lindrende middel som motvirker at det oppstår betennelser i sår og opphovninger. Folk brukte grøtomslag på brannsår, hudavskrapninger, byller, betent hud og hevelser. For å øke kraften eller gi spesielle virkninger, kunne forskjellige urter eller andre stoffer tilsettes, men bygg-grøten var den viktigste av ingrediensene. Grøtomslag av bygg har en lang historie og ble omtalt allerede av Dioskorides (1. århundre). I middelalderens Europa anbefalte Hildegard av Bingen (1099-1179) at rekonvalesenspasienter badet i byggvann. Det er erfaring med at ansiktsmasker med bygg virker rensende på huden.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen helserisiko eller bivirkninger er kjent i forbindelse med fornuftig bruk av bygg som mat og i tilpassede terapeutiske doser som medisin. Det er heller ikke angitt noen kontraindikasjoner, interaksjoner med medisiner eller kosttilskudd, eller andre advarsler knyttet til inntak av bygg. Allergiske reaksjoner på bygg, inklusive anafylaktiske reaksjoner, har blitt rapportert, men er svært sjeldne.

Studier på både mennesker og dyr har vist at bygg kan påvirke glukosereguleringen. Inntak av en vannekstrakt av bygg er rapportert å senke blodsukkeret hos både mennesker og rotter, men det er ikke angitt dose og varighet av inntaket av byggvann i disse studiene. Derfor anbefales det at personer med diabetes følger med blodsukkeret og diskuterer bruken av bygg med en kvalifisert terapeut.

Spiret bygg inntatt i store doser (30-60 g, noen ganger opptil 120 g daglig) for å redusere eller stanse produksjonen av morsmelk har blitt brukt. Små doser (opptil 9 g) anses imidlertid å fremme melkeproduksjonen. Store doser med spiret bygg bør derfor ikke brukes av ammende som ønsker å fortsette å amme.

 

Flere bilder av bygg
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Kitchen Medicine. Household remedies for commom ailments and domestic emergencies.  Shropshire, Merlin Unwin Books Ltd. 2010.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, J-Z.  Sävedale, Warne Förlag 2013.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.  ISBN 87-7215-145-5
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Lust, John: The Herb Book.  Mineola, New York, Dover Publications, Inc. 2014  ISBN 978-0-486-78144-0
McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av mat. Din mat kan være din beste medisin.  Røyse, Norsk Bokforlag AS 2006.
Skard, Olav og Svein Grønvold: Jord- og hagebruksvekster - røtter i kulturhistorien.  Oslo, Tun Forlag AS 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2006.
Vogel, Alfred: Leveren som sundhedsregulator. Teufen, Verlag A. Vogel 1983.
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.  Köln, Könemann 2000.
Zevin, Igor Vilevich: A Russian Herbal. Traditional Remedies for Health and Healing.   Rochester, Healing Arts Press 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 03.03.2020