Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > PRIKKPERIKUM  

PRIKKPERIKUM
Hypericum perforatum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Johannesurt er et svensk navn på prikkperikum som er i vanlig bruk også i Norge, og innen urtemedisinen er arten best kjent under dette navnet. Arten har dessuten ulike dialektnavn rundt om i landet, som f.eks. pirkum, pirikum, perkum, spirkum, pirkopp, hardbein, hardhaus, groblome, manneblod, brennevinsgras, ølkong og Kristi blodsdråpe.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Hypericum perforatum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Dearbmeleagga.
SVENSK:  Johannesört / Äkta johannesört / Johannesblöda / Mansblod / Äkta mannablod / Randpirk.
DANSK:  Prikbladet perikon / Prikbladet perikum / Mandeblod / Mandskraft / Kirsti blodståre / Johannesurt / Hekseurt / Jordhumle / Perikon / Perikum / Prikket perikon / Prikket perikum.
ISLANDSK:  Doppugullrunni / Johannesarjurt.
FINSK:  Mäkikuisma / Läpikuisma.
ENGELSK:  St. John's wort / Perforate St. John's wort / Common St. John's wort / Hypericum / Aron's bread / Hardhay / Amber / Goatweed / Klamathweed.
TYSK:  Johanniskraut / Echtes Johanniskraut / Gemeines Johanniskraut / Blutkraut / Johannisblut / Kristi Kreuzblut / Kreuzkraut / Hartheu / Tüpfel-Hartheu / Tüpfel-Johanniskraut / Unserer Frauen Bettstroh / Sonnenwendkraut.
FRANSK:  Herbe de la St-Jean / Millepertuis perforé / Herb de millepertuis / Millepertuis / Casse-diable.
SPANSK:  Hipérico / Hipericón.
 
FAMILIE
Perikumfamilien (Hypericaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av prikkperikum
Tegninger av prikkperikum

BOTANISK BESKRIVELSE
Prikkperikum er en 30-80 cm høy, flerårig urt. Planten har snaue stengler med to langsgående lister (firkantperikum har fire slike lister og således et firkantet stengeltverrsnitt) og greiner seg ut øverst. Bladene sitter motsatt og er små, smalt eggrunde eller elliptiske, og med mange gjennomskinnelige prikker (kjertler). Blomstene er mørkt gule, 18-22 mm og sitter i brede, klaseformede kvaster. Begerbladene er spisse, oftest med svarte kjertler innenfor kanten. De gule kronbladene, som er dobbelt så lange som begerbladene, har svarte kjertler som prikker og striper. Hvis man gnir blomstene mellom fingrene, kommer det ut et rødt fargestoff fra de mørke kjertlene i kronbladene. Blomstringen skjer i Norge fra juli til september. Blomstene produserer ikke nektar og kan være selvpollinerende. 
 
UTBREDELSE

Prikkperikum er hjemmehørende i Europa, Nord-Afrika og vestlige Asia, og er naturalisert i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Afrika, Asia og Australia. I Norge er planten vanligst på Østlandet, hvor den finnes nordover til Oppland. Ellers spredt i fjord- og dalstrøk langs kysten fra Agder til Nordland, men er sjelden ytterst på kysten. Vokser oftest på noe tørre steder på nøytral eller noe kalkrik grunn, gjerne på sand- eller grusjord. Ved dyrking foretrekker prikkperikum et voksested i full sol og en jord som er veldrenert og heller tørr. Formeres med frø eller ved deling av roten. 

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele den overjordiske delen av planten (Hyperici herba), eller bare blomstene og blomsterknoppene (Hyperici flores), samles når planten står i blomst og tørkes så raskt som mulig. Friske perikumblomster brukes når man lager perikumolje (Hyperici oleum) ved at de får trekke i jomfru olivenolje eller en annen nøytral olje. Perikumdrogen er luktfri, men smaker noe bittert.

Det homeopatisk middelet Hypericum lages av prikkperikum ved at hele den friske planten finhakkes, trekkes i alkohol og potenseres.

 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffene i prikkperikum er ofte oppgitt til å være hypericin, pseudohypericin, hyperforin, flavonoider, garvestoffer og eterisk olje.

Her er en mer detaljert oversikt over innholdsstoffene:
- Antrakinonderivater (naphthodianthroner): Hypericin, pseudohypericin og isohypericin. Hypericininnholdet (omkring 0,1-0,15%) omfatter både hypericin og pseudohypericin, og blir ofte omtalt som ”hypericiner” eller “totalt hypericin”.
- Flavonoider: Flavonoler (kaempferol, quercetin), flavoner (luteolin) og glykosider (hyperosid, isoquercitrin, quercitrin, rutin), bioflavonoider inkl. biapigenin (et flavon), amentoflavon (et biapigeninderivat) og katekiner (flavonoider ofte assosiert med kondenserte tanniner). Konsentrasjonen av av rutin, hyperosid og isoquercitirn er angitt å være henholdsvis 1,6%, 0,9  og 0,3%.
- Prenylerte floroglukinoler: Hyperforin (2,0-4,5%) og adhyperforin (0,2-1,9%). Det angis at mengde hyperforin er en kritisk markør for effekten av prikkperikumprodukter ved depresjoner.
- Garvestoffer.
- Andre fenoler: Kaffesyre, klorogensyre, p-kumarinsyre, ferulinsyre, p-hydroksybenzosyre og vanilinsyre.
- Eterisk olje (0,05-0,9%): Hovedkomponent er metyl-2-oktan.
- Andre stoffer: Syrer (isovaleriansyre, nikotinsyre, myristinsyre, palmitinsyre, stearinsyre), karotenoider, kolin, nikotinamid, pektin, betasitosterol, hydrokarboner og alkoholer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Antidepressiv, nerveberoligende, beroligende, avslappende, smertestillende, krampeløsende, betennelseshemmende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, antiseptisk, antibiotisk, bakteriedrepende, virushemmende, sopphemmende, slimløsende, urindrivende, innvollsormdrepende, lett galledrivende og antioksidant.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes ved depresjoner, nervøsitet, nervøs uro, spenninger, angst, irritabilitet, søvnforstyrrelser, tretthet, kronisk tretthetssyndrom, utmattelse, nedtrykthet, tristhet, motløshet, tiltaksløshet, nevralgier (nervesmerter), migrene (især spenningsmigrene), fordøyelsesbesvær, appetittløshet, leversykdommer, gallesykdommer, magekatarr, magesår, forstoppelse, dysenteri, premenstruelle syndrom (PMS), manglende menstruasjon, klimakterieplager, nyresmerter, nyrestein, blærekatarr, sengevæting, candida, influensa, hoste, bronkitt, snue, malaria, hiv, kyssesyke, mareritt og stamming hos barn.

Utvortes ved hudsykdommer (dermatoser), ringorm, kronisk eksem, betennelser, sår (leggsår, liggesår, brannsår), solbrenthet, bloduttredelser, byller, rynker, åreknuter, hemoroider, helvetesild, forkjølelsessår (herpes simplex), isjias, fibrositt, hoftesmerter, hekseskudd, revmatisme, gikt, leddgikt, leddsmerter, trette og ømme muskler, nervesmerter, forstuvinger, klemskader, slagskader, blåmerker, kløe ved insektstikk og bitt.

Det homeopatiske middelet HYPERICUM brukes ved nerveskader, nevralgiske smerter, ryggsmerter, ettervirkninger av hodeskader, knuste fingre eller tær, stikksår, astma, tannpine, kvalme, forstoppelse, diaré, blødende og smertefulle hemoroider, depresjon, døsighet og forsinket menstruasjon fulgt av hodepine.

 

 
PRIKKPERIKUM / JOHANNESURT

Planteslekta Hypericum inneholder omkring 400 arter av ettårige urter, flerårige urter og alltidgrønne busker. I Norge har vi fem viltvoksende perikumarter, men bare to av dem, firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum), er forholdsvis vanlige. Det er disse to artene som har blitt brukt i folkemedisinen her i landet, og da ofte om hverandre. Den arten som i våre dager regnes som den store medisinplanten, er prikkperikum. I store deler av Norge er imidlertid firkantperikum en vanligere plante enn prikkperikum og den har også en videre utbredelse.

I eldre tid var det nok langt vanligere å bruke firkantperikum enn prikkperikum når man skulle lage tinktur, olje eller salve. Selv om begge artene er blitt brukt medisinsk, blir prikkperikum regnet for mer virksom enn firkantperikum, men jeg har ikke funnet at dette er bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.

Magisk bruk av prikkperikum

Prikkperikum har nytt stor anseelse i folketroen og ble mye brukt i magiske ritualer for beskyttelse. Man måtte plukke planten med venstre hånd, etter at man hadde spurt den om tillatelse. Hvis man bar prikkperikum på seg beskyttet det mot feber og forkjølelse, gjorde soldater usynlige og man tiltrakk seg kjærlighet. Planter som ble samlet på midtsommeraften eller på en fredag og båret på kroppen, holdt mentale sykdommer på avstand og kurerte melankoli. Når prikkperikum ble plassert i et vindu, beskyttet den mot lynnedslag, brann og onde ånder. Både blomstene og bladene kunne brukes til dette formålet. Urten kunne også tørkes over midtsommerbålet og henges nær et vindu for å holde spøkelser, trollmenn og andre som vil en vondt borte fra huset, og den kunne brennes for å forvise ånder og demoner.

Hvis planten ble lagt under hodeputen til en ugift kvinne, ville hun drømme om sin tilkommende mann. Urten kunne brukes i ritualer eller bæres for å oppdage andre magikere, og en gang i tiden ble den holdt mot munnen på anklagde hekser i et forsøk på å tvinge dem til tilståelse.

Folkemedisinsk bruk av prikkperikum

Blomsterknoppene og de gullgule blomstene inneholder pigmentet hypericin som farger huden sterkt rød når man gnir dem mellom fingrene. I vår folkemedisin ble blomstene brukt en del til urtete, men helst ble de lagt på brennevin som da fikk rød farge. Perikumbrennevin var et vanlig husråd over hele landet til langt inn på 1900-tallet. Selv om smaken er temmelig stram og bitter, var perikumbrennevinet betraktet som et universalmiddel ved innvortes bruk. Både urtete og tinktur ble regnet for ypperlige midler ved bl.a. fordøyelsesbesvær, kolikk, dysenteri, lever- og gallesykdommer, sykdommer i urinveiene, sengevæting hos barn og visse kvinnesykdommer. Perikum-te ble også drukket mot snue, blærekatarr og sengevæting. Når perikum-te kan hjelpe ved sengevæting, skyldes nok dette at denne plagen ofte har psykiske årsaker.

Som gromiddel på sår var det vanlig å smøre på perikumolje, som er et uttrekk av stoffene i de blomstrende toppene av planten i olivenolje, mandelolje eller en annen baseolje. Det ble også laget salve av denne perikumoljen.

Prikkperikum som et antidepressivt middel

I våre dager er det som et antidepressivt middel at prikkperikum har størst anvendelse. I Tyskland, som er et foregangsland både når det gjelder forskning på og bruk av urtemedisiner, er prikkperikum det foretrukne medikamentet mot vanlige depresjoner. Der selges det mer av det enn alle andre antidepressive midler til sammen, og over syv ganger mer enn av Prozac (som tilsvarer Fontex i Norge). Bare i 1993 ordinerte tyske leger perikum mot lettere depresjon i mer enn 2,7 millioner tilfeller.

Prikkperikum er like effektiv som de beste av de moderne legemidlene til behandling av milde former for depresjon, påstår Jonathan Zuess i boka: "Hyperikum - den grønne lykkepille". Han skriver også at planten dessuten er effektiv til behandling av premenstruelt syndrom (PMS), angst, kronisk søvnløshet og en mengde andre lidelser.

Mange studier viser at prikkperikum har god effekt ved depresjoner

Prikkperikum er en av de vitenskapelig best dokumenterte urtemedisinene og er nå godkjent som et naturlegemiddel i Norge. Strengt gjennomførte undersøkelser viser at mellom 60 og 80 % av deprimerte personer blir bedre når de bruker prikkperikum, og dette tilsvarer omtrent det som forventes av konvensjonelle syntetiske antidepressiva.

I en tysk undersøkelse der 3250 depresjonspasienter deltok, kunne 80 % melde om bedring eller symptomfrihet etter å ha tatt prikkperikum i fire uker. En annen undersøkelse av 39 pasienter viste at 70 % ble befridd for depresjoner etter én måned. De symptomene som best lot seg behandle, var tiltaksløshet, tretthet, utmattelse og søvnforstyrrelser.

I en randomisert studie som gikk over seks uker og som omfattet 240 pasienter med milde til moderate depresjoner, fant man at prikkperikum (500 mg daglig) var like effektiv som 20 mg av fluoxetine (Prozac). Det var langt færre bivirkninger av prikkperikum (noen tilfeller av mildt fordøyelsesbesvær) enn med Prozac (hvor bivirkningene omfattet oppkast, svimmelhet, angst og erektil dysfunksjon). Studien ble finansiert at et medisinsk forsikringssystem i Tyskland.

Prikkperikum anses som lite egnet til behandling av alvorlige depresjoner (pasienter med tunge psykiatriske lidelser), men hvis det skal gjøres må urten gis i høyere doser enn det som er vanlig, f.eks. 1800 mg daglig i 6-12 uker. I en studie hvor pasienter med alvorlig depresjon ble gitt prikkperikum i doser på 900 - 1200 mg daglig, og sammenlignet med pasienter som ble gitt 50-100 mg sertraline (Zoloft) daglig, virket ingen av midlene bedre enn placebo, noe som skyldtes at doseringen av begge midlene var for lav, og at pasientgruppen var lite egnet til å bli behandlet med prikkperikum. Denne studien er blitt brukt for å vise at prikkperikum ikke har bedre virkning enn placebo ved depresjoner, men når denne studien ble referert i ulike medier ble det ikke nevnt at heller ikke Zoloft i de anvendte dosene hadde noen effekt.

Hvilke stoffer er det som virker?

Til forskjell fra syntetiske legemidler, inneholder prikkperikum mer enn ett aktivt stoff som har medisinsk virkning på mennesker. Det er minst ti forskjellige aktive ingredienser i planten. Forskere har oppdaget at det fascinerende ved planten er nettopp at det ikke er en enkelt bestanddel som er ansvarlig for hele den medisinske virkningen, men i stedet de mange forskjellige kjemiske forbindelsene som til sammen gir en synergivirkning. Effekten av et helplantepreparat av perikum gir kraftigere virkning enn å bruke de enkelte innholdsstoffene hver for seg. Samtidig er dette også den viktigste grunnen til at perikum ikke gir mange av de bivirkningene som man kjenner fra de syntetiske legemidlene. Til forskjell fra konvensjonelle legemidler som anvendes til behandling av depresjoner og angst, fører ikke prikkperikum til svimmelhet eller manglende konsentrasjonsevne, slik at midlet også kan inntas av mennesker som kjører bil. Prikkperikum er dessuten ikke vanedannende, noe som også er en stor fordel.

Prikkperikum for fordøyelsen

Prikkperikum kan med fordel også brukes innvortes ved "dårlig mage" og mage-tarmkatarrer. Til og med langvarig forstoppelse kan løsne gjennom å innta prikkperikumolje, da oljen bidrar til å gjøre det harde tarminnholdet mykt og smidig. Ved irriterte slimhinner i magen eller tolvfingertarmen har oljen i mange tilfeller bevist sin legende og smertestillende evne. Er oljen laget med olivenolje som base, har slik olje ofte en temmelig egenartet lukt og smak, og etter at man har inntatt den skjevis kan man oppleve å få oppstøt med ubehagelig smak. Derfor kan det være en fordel å prøve å få tak i kapsler med prikkperikumolje som ikke løser seg opp før de har kommet ned i tynntarmen. På den måten slipper man smaken og oppstøtene.

Utvortes bruk av prikkperikum

Prikkperikum er en vel ansett urt også for utvortes bruk. Da kan man bruke omslag av den friske urten, men mer vanlig er det å anvende en tinktur eller en olje hvor man har trukket ut de aktive virkestoffene i urten. Slik perikumolje har tradisjonelt blitt brukt som sårhelende middel ved de forskjelligste typer sår, betennelser og irritasjoner, samt eksemer og allergier. Den lindrer både lette brannskader og en lett solbrenthet, og har vist seg å være et utmerket middel for utvortes behandling av hudsykdommer (dermatoser), ringorm og kronisk eksem som reagerer positivt på solstråling. Det virker som johannesurt er en bærer og formidler av sollys. Kliniske undersøkelser i USA har stadfestet at selv andre og tredje grads forbrenninger ble leget minst tre ganger så raskt med perikumolje som ved konvensjonell behandling, og med langt mindre arrdannelse.

Mange har også hatt utmerkede erfaringer med varme omslag med prikkperikumolje ved kronisk muskelsammentrekking og harde muskler, isjias og hekseskudd. Også ved nervebetennelser og senestrekk i nakken lindres plagene svært raskt gjennom en innpakning. Varm noen spiseskjeer perikumolje i en liten kasserolle (må ikke koke), dynk en bomullsdott med den varme oljen og legg den på det onde stedet etter at den er blitt noe avkjølt. Hold stedet varmt ved for eksempel å legge på et frottéhåndkle over bomullen.

Antibiotisk virkning

Det er nå også kjent at prikkperikum besitter egenskaper som et naturlig antibiotikum, dvs. som en naturlig bakteriedreper. Planten inneholder minst to antibiotiske forbindelser, hyperforin og novoimanin. Til forskjell fra vanlig anvendte antibiotika, ikke bare dreper prikkperikum bakteriene, planten stimulerer også pasientens eget immunforsvar slik at det bedre kan bekjempe infeksjonen.

For pasienter som er hiv-positive, vil prikkperikum kunne hemme bindingen til og tilgangen for hiv-viruset til vertsceller, og bedre sinnsstemningen. Urten har i flere forsøk vist seg å bedre allmenntilstanden til enkelte aids-pasienter. Denne planten inneholder flere verdifulle stoffer, bl.a. hypericin og pseudohypericin, som har antiviral virkning. Begge stoffene har man vist kan drepe hiv, i hvert fall i reagensglassforsøk. Faktisk har man patentert en blanding av hypericin og nedbrytningsprodukter av hypericin som en behandling mot cytomegalovirus, som er et annet virus som hyppig opptrer i forbindelse med aids.

Anvendelse og dosering av prikkperikum

Prikkperikum kan anvendes på ulike måter, både utvortes og innvortes. Her følger anvisninger for tilberedning og forslag til doseringer:

Tabletter eller kapsler med prikkperikum fås kjøpt på apotek. Preparatet bør ha et standardisert innhold av virkestoffer. Følg doseringsanvisningen på forpakningen.

Til te bruker man 1-2 teskjeer tørket urt som overhelles med en stor kopp kokende vann. Dette får stå og trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra. Dosering kan være 2-3 kopper daglig i minst to uker. Teen styrker immunforsvaret og forebygger at hverdagens utfordringer får en negativ virkning på humør og overskudd.

Til tinktur (perikumbrennevin, også kalt "hirkum-pirkum") fyller man et glass halvfullt med friske blomster og blomsterknopper (tørkede blomster kan brukes, hvis man ikke har friske), og fyller opp glasset med 60 % sprit. Dette skal stå i romtemperatur i minst to uker før tinkturen siles gjennom filterpapir. Som medisin kan denne tinkturen benyttes innvortes i en dose på 1-2 ml i litt vann to til tre ganger daglig i minst to uker, eller den brukes som salveingrediens. Skal "hirkum pirkum" brukes som dram, bør sprituttrekket være mindre konsentrert og ha et alkoholinnhold på rundt 35 %. Perikumbrennevin kan brukes som erstatning for akevitt og blir tradisjonelt gjerne brukt til måltider med kreps, reker eller andre skalldyr.

Perikumolje lager man ved å legge friske (men ikke fuktige) blomster eller halvåpne blomsterknopper i et glass og helle på kaldpresset mandelolje (som er luktfri) eller olivenolje. Still glasset med lokk i en solrik vinduskarm, rist det daglig og la blandingen trekke i seks uker til oljen har fått en kraftig rødfarge. Sil fra blomstene og tilsett litt E-vitamin for å forebygge harskning. Hvis blomstene er fuktige når de legges på glasset, vil oljen kunne begynne å gjære og blir da ødelagt. Oljen kan brukes direkte på huden, eller som en ingrediens i en salve. Den er god til sår, eksem, helvetesild og andre hudproblemer.

Perikumsalve kan lages av 2 g bivoks, 30 g lanolin og 30 ml perikumolje. Smelt bivoks i en gryte ved svak varme, tilsett lanolin og la også det smelte. Tilsett perikumoljen og rør det hele sammen. Hell salven i en krukke og la den stivne. Bruk salven mot tørre lepper, sprukken hud, solforbrenning, forkjølelsessår, betennelser og nervesmerter i huden, og på ømme muskler.

Kompress lages ved å knuse den friske planten i en morter eller lignende, legge massen på det aktuelle hudområdet og dekke til med en bandasje. Slike kompresser bør skiftes to til tre ganger daglig.

Man kan lage seg et beroligende urtebad ved å ha perikumblomster, lavendelblomster og sitronmelisseblad i en pose av gas og henge på vannkranen når man tapper i badekaret slik at vannet renner gjennom urteblandingen. Badet er beroligende og styrkende. Blomstene fra perikum gjør vannet lett rosafarget, en farge som ifølge fargeterapien er forbundet med romantikk!

Prikkperikum som homeopatisk middel

Hovedanvendelsen for det homeopatiske middelet Hypericum er ved skader på nerver med tilhørende smerter, og bør være et av de første midlene å tenke på ved skader i nerverike områder som ryggraden, øynene og fingrene, for eksempel etter en operasjon eller en ulykke.

Det er videre et utmerket førstehjelpsmiddel for alle typer stikksår, for eksempel fra nåler, splinter, insektstikk og dyrebitt, eller hvis fingrer eller tær blir knust. Andre lidelser som middelet brukes mot, er astma som forsterkes i tåkete vær, tannpine med bankende eller rivende smerter, og ubehag etter tannbehandling. Hypericum brukes også mot kvalme, forstoppelse, diaré, blødende og smertefulle hemoroider, nevralgiske smerter i endetarmen og ved forsinket menstruasjon fulgt av hodepine. Det virker også bra i behandling av depresjon, redsel og sjokk etter en ulykke.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er aldri påvist at prikkperikum har noen form for giftige egenskaper, verken etter kortvarig eller langsiktig bruk. Langvarig bruk fører heller ikke til avhengighet. Bivirkninger ved bruk av prikkperikum opptrer ytterst sjelden. Hvis det hadde vært fare for alvorlige bivirkninger, ville det vært kjent, tatt i betraktning den utstrakte bruken av prikkperikum. For eksempel ble det i Tyskland i 1997 solgt 111 millioner dagsdoser med prikkperikum. I enkelte svært sjeldne tilfeller kan urten imidlertid gi lette fordøyelsesproblemer, tretthet, rastløshet eller allergiske reaksjoner. Alle bivirkninger forsvinner raskt når man slutter å ta urten og det er ikke meldt om varige skader. I en undersøkelse av 3250 pasienter som tok prikkperikum, opplevde bare 2,4 % noen som helst bivirkninger, så sammenlignet med urtens verdi ved depresjon er bivirkningene av urten ubetydelige. Overdosering av prikkperikum hos mennesker er ikke rapportert. Det angis imidlertid at prikkperikum kan utløse mani hos personer med bipolar lidelse.

I urtelitteraturen blir det ofte advart mot fotosensitivitet (lysømfintlighet) ved bruk av prikkperikum i store doser. Denne advarselen er for folk flest lite relevant, da denne bivirkningen aldri er blitt rapportert i medisinske undersøkelser med mennesker som tok perikum mot depresjon. Personer med svært ømfintlig hud kan imidlertid avstå fra sterk soling eller bruk av kunstig sol hvis de inntar svært høye doser med prikkperikum. Det er rapportert at aids-pasienter som har inntatt store doser med prikkperikum har utviklet fotosensitivitet. Hvis man vet at man skal gjennomgå laserbehandling eller en annen form for lysterapi, er det lurt å avstå fra prikkperikum i en periode før behandlingen for å gardere seg mot en fototoksisk reaksjon.

Personer som bruker syntetiske antidepressive midler, eller som lider av alvorlige depresjoner med psykotiske symptomer eller selvmordstanker, bør bare ta prikkperikum etter råd fra og under overvåkning av lege. Man kan ikke forvente at prikkperikum har god nok effekt ved slike alvorlige tilfeller, men prikkperikum kan være et verdifullt tilskudd til andre terapier, som medisinering og psykoterapi. Depresjon kan være en alvorlig sykdom, og selvdiagnose og egenbehandling kan være risikabelt. Fullgod virkning av prikkperikum mot lett til middels depresjon kan ikke forventes før etter flere ukers bruk, men hvis man etter seks til åtte uker ikke har oppnådd noen signifikant bedring, er det lite trolig at man har nytte av urten, og annen behandling bør eventuelt vurderes.

Selv om det ikke er påvist noen økning i antall misdannelser eller andre skadelig effekter på fosteret etter begrenset bruk av urten hos gravide kvinner, bør prikkperikum ikke brukes under graviditet eller amming (enkelte kilder oppgir imidlertid at urten uten problemer kan brukes under amming). Selv om prikkperikum er blitt brukt med suksess og uten bivirkninger til behandling av depresjon og psykovegetative forstyrrelser hos barn under 12 år, bør middelet ikke gis til denne gruppen hvis det ikke er foreskrevet av lege. Inntak av prikkperikum sammen med reseptpliktige antidepressiva bør bare skje under medisinsk overvåkning. Overgang fra syntetisk medisin til prikkperikum bør skje gradvis og helst under oppsyn av lege.

Siden prikkperikum kan påvirke nedbrytningen og opptaket av mer enn 50 % av alle medisiner, er bruk av urten kontraindikert ved samtidig bruk av mange ulike medisiner, som f.eks. cyclosporin, digoxin, indinavir (en proteasehemmer som brukes til behandling av hiv-infeksjoner), statiner, theophyllin og warfarin (Marevan). Det er særlig personer som bruker hjertemedisiner eller immunundertrykkende medisiner som bør være forsiktige med preparater som inneholder prikkperikum. Les mer om dette på hjemmesiden til Direktoratet for medisinske produkter (tidligere Legemiddelverket): Biverknader og råd om bruk av plantebaserte legemiddel.

Hvis man vet at man skal til medisinsk behandling som krever bedøvelse eller narkose, må man slutte å bruke prikkperikum minst tre dager i forveien, da middelet kan forsinke oppvåkningen fra narkosen. Man bør også slutte å bruke prikkperikum to til tre uker før en planlagt operasjon, da urten kan påvirke hjerterytmen og blodtrykket under narkose. Det er blitt påstått at prikkperikum kan redusere virkningen av p-piller, men noen slik effekt er ikke dokumentert. Det er lite trolig at denne påstanden er riktig, sett i lys av at millioner av tyske kvinner gjennom flere tiår har brukt johannesurt og p-piller samtidig, uten at det har oppstått en rekke uønskede svangerskap av den grunn.

 
Les også artikkelen Johannesurt - mot depresjoner, skrevet av Rolv Hjelmstad
 
Prikkperikum (Hypericum perforatum) Firkantperikum (Hypericum maculatum)
Flere bilder av prikkperikum
KILDER
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International Ltd. 2006.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bloomfield, Harold H., M. Nordfors og P. McWilliams: Perikum. Et naturlig middel mot angst og depresjon.  Oslo, Ex Libris Forlag 1999.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bratman, Steven: Beat Depression with St. John's Wort.  Rocklin, Prima Publishing 1997.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Brown, Richard P., Patricia L. Goldberg & Philip R. Muskin: How to Use Herbs, Nutrients & Yoga in Mental Health.  New York / London, W. W. Norton & Company 2009.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
Cunningham, Scott: Cunningham's Encyclopedia of Magical Herbs.  St. Paul, Llewellyn Publications 2000.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Faarlund, Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.  NKS-Forlaget 1981.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Goerlich, Rikke: Urt! Din helbredende have. København, DR 2007.
Gregg, Susan: The Complete Illustrated Encyclopedia of Magical Plants.  Beverly, Massachusetts, Fair Winds Press 2008.
Heino, Raimo: Naturlegeboka.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1985.
Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Høiland, Klaus: Naturens legende planter.  Hjemmets Bokforlag 1978.
Kuhn, Merrily A. & David Winston: Winston & Kuhn's Herbal Therapy & Supplements. A Scientific & Traditional Approach. 2nd. edition.  Wolters Kluwe / Lippincott Williams & Wilkins 2008.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medicinal Plants.  Rocklin, Prima Health 1995 (2.ed).
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Santelmann, Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Zuess, Jonathan: Hyperikum - den grønne lykkepille.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Øvrum, Rolf: Fra urter til akevitt. Akevitt av egen avl. - En bok om brennevinskrydring.  Oslo, N.W.Damm & Søn AS - Allehånde, 1999. 
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 19.03.2024
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn