Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STJERNEANIS  

STJERNEANIS
Illicium verum
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Illicium verum Hook. f.
Illicium stellatum L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stjärnanis.
DANSK:  Stjerneanis.
FINSK:  Rusotähtianis.
ENGELSK:  Star anise / Chinese star anise / Badiane.
TYSK:  Sternanis / Echter Sternanis / Badian / Chinesischer Anis, Indischer Anis.
FRANSK:  Badiane / Anis étoilé / Badianier (de Chine) / Anis de la Chine.
SPANSK:  Anis estrellado / Anís estrella / Badiana / Badiana de China.
KINESISK:  Ba jiao hui xian.
 
FAMILIE
Stjerneanis er nå ført til schisandrafamilien (Schisandraceae), men var tidligere plassert i stjerneanisfamilien (Illiciaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av stjerneanis

BOTANISK BESKRIVELSE

Krydderet stjerneanis er fruktene på et alltidgrønt tre som er nært beslektet med magnolia. Treet blir 8-15 meter høyt og har en høy, slank stamme med glatt, gråhvit bark. Bladene er læraktige, mørkegrønne, glinsende, elliptiske til lansettformede, tilspissede med hel bladkant. De blir opptil 12 cm lange og 3-4 cm brede. De magnolialignende, 1-1,5 cm store, hvite, lyst rosa eller grønngule blomstene er radiærsymmetriske, tokjønnete og sitter enkeltvis eller 2-3 sammen i bladhjørnene. Blomsterbladene er tallrike, vanligvis 12-30 stykker og oftest ikke differensiert i beger og krone, men sprialstilte med en gradvis overgang fra de ytre begerbladlignende til de indre kronbladlignende. Blomstene etterfølges av en stjerneformet, treaktig og rustfarget frøkapsel som er ca. 3 cm i diameter og består av åtte fliker med ett frø i hvert segment av stjernen. Frøet er brunt og skinnende blankt. Fruktbladene er mer aromatiske enn frøene. Trærne får frukter fra de er seks år gamle og fortsetter å blomstre og sette frukt hvert år i opptil hundre år. Fruktene plukkes helst før de modner, De soltørkes, noe som gjør fruktbladene hardere og mørkere, og utvikler fruktenes aromatiske innholdsstoffer. Hele stjerneanisfrukter er svært dekorative.

Det finnes flere arter i slekta stjerneanis (Illicium). Japansk stjerneanis (Illicium anisatum, = I. religiosum) inneholder de giftige stoffene shikimitoksin og anisatin, og må ikke forveksles med ekte stjerneanis. Artene kambodsja stjerneanis (Illicium cambodianum), florida stjerneanis (I. floridanum) og gul stjerneanis (I. parviflorum) brukes først og fremst til framstilling av anisolje.

 
UTBREDELSE

Stjerneanistreet er trolig opprinnelig hjemmehørende i det sørvestlige Kina, men er i våre dager bare kjent som dyrket plante. Hovedområder for dyrking er tropiske og subtropiske områder i Kina, Vietnam, Kambodsja, Laos, India, Japan og Filippinene. Stjerneanisplanten foretrekker en solrik og beskyttet vokseplass med veldrenert, men samtidig fuktig jord. Kina er hovedeksportlandet for både krydderet og den eteriske oljen.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Anisi stellati fructus: Frukter av stjerneanis. Fruktene samles umodne hvis de skal brukes til å tygge på, og modne for oljedestillasjon eller for bruk i avkok og pulver. Smaken sitter i selve frøkapselen og stjerneanis bør kjøpes hel eller i biter. Stjerneanis har en anislignende, svakt brennende, søt, krydderaktig og litt lakrislignende smak. Hel stjerneanis kan lagres i flere år, mens malt stjerneanis raskt mister sin aroma. Krydderet bør lagres i lufttett emballasje på et kjølig sted beskyttet mot lys og fuktighet.

Anisi stellati aetheroleum: Eterisk olje av stjerneanis. Den eteriske oljen utvinnes ved dampdestillasjon av friske eller delvis tørkede frukter. Oljen er en blekt gul væske med varm, krydret, lakrisaktig og ekstremt søt duft. Produksjon av den eteriske oljen foregår hovedsakelig i Kina og India. Små mengder eterisk olje produseres også fra bladene. Eterisk olje av stjerneanis er en god erstatter for den dyre anisoljen og brukes mye i kommersielle produkter som skal ha anissmak.

Stjerneanis er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Stjerneanis er rik på eterisk olje som kan finnes i konsentrasjoner på 5-9,5 % i fruktskallet og omkring 2,5 % i frøene. Oljen domineres av en hovedkomponent, trans-anetol (80-90 %), men inneholder også små mengder av cis-anetol, metylchavikol, foeniculin, linalool, limonen, anisaldehyd og alfa-pinen. I stjerneanisfrukter finnes dessuten små mengder seskviterpener (med cis- og trans-bergamoten og beta-bisabolen), seskviterpendilaktoner, flavonoider (med rutin som hovedkomponent), hydroksycinnaminsyrederivater, shikiminsyre (3,4-8,5 %), garvestoffer av katekintype, sukker, harpiks og fet olje (omkring 20 % i frøene).

Japansk stjerneanis (Illicium anisatum) inneholder myristicin (som ikke finnes i ekte stjerneanis) og seskviterpenlaktoner som anisatin, neoanisatin og pseudoanisatin, i tillegg til shikiminsyre (18 %) og de giftige stoffene shikimotoksin og shikimin.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Stjerneanis er et aromatisk krydder som virker appetittstimulerende, øker spyttsekresjonen og har stimulerende, urindrivende, magestyrkende, fordøyelsesfremmende, tarmgassdempende, sopphemmende og antibakterielle egenskaper, i tillegg til å virke smertedempede, slimløsende, slimutdrivende og krampeløsende (særlig i bronkiene).

Den eteriske oljen virker stimulerende, antiseptisk, fordøyelsesfremmende, slimløsende og insektavskrekkende. 

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Stjerneanis brukes i både østlig og vestlig urtemedisin, særlig ved appetittløshet, dårlig fordøyelse, kvalme, raping, hikke, mye tarmgass, tarmkramper, kolikk i magetarmkanalen og galleveiene, forstoppelse, hodepine med utspring i fordøyelsen, betennelser i de øvre luftveier, tette bihuler, forkjølelse, bronkitt, hoste, luftrørskatarr, muskelsmerter, ryggsmerter, revmatisme, gikt, brokk, blærekatarr, oliguri, premenstruelle spenninger, smertefull menstruasjon, dårlig ånde og tannpine.

 
OMTALE AV STJERNEANIS

Bruk av stjerneanis i kinesisk urtemedisin

Stjerneanis ble kjent i Europa først i 1588, da prøver av urten ble brakt fra Filippinene til London. Planten ble beskrevet i 1601, men urten ble lite brukt som krydder i Europa før på 1700-tallet. I Østen er det imidlertid årtusen lange tradisjoner for å bruke stjerneanis både som krydder og medisin. 

Det kinesiske navnet på frukten, ba jiao hui xiang, betyr "åttehornet fennikel", og stjerneanis har i kinesisk urtemedisin blitt brukt for sin stimulerende virkning på fordøyelsessystemet, ved at den øker appetitten og demper raping og dannelsen av tarmgass. I Østen brukes den dessuten som et middel ved revmatiske plager som artritt. Leger som praktiserer tradisjonell kinesisk medisin har brukt dette lakrissmakende krydderet for å rense ut slim fra luftveiene (krydderet er et typisk slimløsende middel som fortynner slimet slik at det kan hostes opp), og er således til nytte og ved luftveisplager som bronkitt og uproduktiv hoste.

Stjerneanis som medisin i vestlige land

I Vesten blir tørkede frukter av stjerneanis hovedsakelig brukt som et anissmakende krydder og anvendes på tilsvarende måte som anisfrø (Pimpinella anisum), men også i Europa og USA har de en viss medisinsk anvendelse. De virker stimulerende på fordøyelsen ved å øke styrken på sammentrekningene av glatt muskulatur i tarmene og kan derfor være til nytte ved forstoppelse. Videre lindrer urten smerter, virker mildt slimløsende og har sopphemmende og antibakteriell virkning. Man kan drikke te av stjerneanis ved fordøyelsesbesvær, kvalme, luftplager og kolikk. Urtens urindrivende egenskaper kan være til hjelp ved blæreproblemer, særlig blærekatarr og oliguri (lav diurese).

Det sies at stjerneanis, på grunn av innholdet av stoffet anetol, fremmer produksjonen av østrogen og således kan være til nytte ved premenstruelle spenninger, smertefull menstruasjon og virke som en regulator på menstruasjonen.

Den slimløsende effekten gjør at stjerneanis kan brukes til å behandle luftveisplager, særlig betennelser i de øvre luftveier, og urten er ofte en ingrediens i hostemiksturer. Stjerneanis brukes også mot tannpine.

Eterisk olje av stjerneanis

Den eteriske oljen i stjerneanisfrukter utvinnes ved vanndampdestillasjon av ferske eller delvis tørkede frukter. Fortynnet i en baseolje kan den brukes terapeutisk i aromaterapi eller til inhalasjon. Oljen bør ikke brukes i sterkere konsentrasjoner enn 2 % og ikke av mennesker med svært sensitiv eller skadet hud, eller på barn under to år. Stjerneanis er en beroligende olje som kan anvendes for å lindre både psykiske og fysiske spenninger. Oljen har en slimløsende virkning som bidrar til å rense lungene for slim, og kombinert med eukalyptusolje er den fin til dampinhalasjon f.eks. ved bronkitt, en begynnende forkjølelse eller hvis forkjølelsen setter seg i brystet. Stjerneanis bidrar også til å styrke lungene, og de krampeløsende egenskapene gjør den nyttig til behandling av hoste.

På samme måte som man bruker stjerneanis som krydder, kan den eteriske oljen brukes i ulike kombinasjonsprodukter som inntas. Den skilles da delvis ut gjennom lungene der den selv i små mengder stimulerer flimmerhårenes aktivitet i luftveiene og dermed har en slimløsende og slimutdrivende virkning. Dessuten har den en god krampeløsende og luftfordelende effekt i magetarmkanalen. Videre stimulerer den appetitten, spyttutsondringen og kjertelvirksomheten i magetarmkanalen, og lindrer hikke, dårlig fordøyelse med krampelignende smerter, luftspenninger, kolikk i magetarmkanalen og galleveiene, og hodepine med utspring i fordøyelsen.

Til behandling av fordøyelsesbesvær bør stjerneanisolje fortynnes godt i en baseolje og masseres inn på magen. Stjerneanisens krampeløsende egenskaper er også nyttige når det gjelder å lindre menstruasjonssmerter, og oljen kan blandes med andre oljer og brukes på verkende muskler og revmatisme.

Av frøene fra urten anis (Pimpinella anisum) destilleres det en anisduftende eterisk olje som har mange av de samme egenskapene som stjerneanis, men siden disse oljene kan forårsake hudbetennelse hos følsomme personer, brukes de ikke særlig mye i aromaterapien.

Stjerneanisolje anvendes av den farmasøytiske industrien i hostemiksturer, sugetabletter og lignende, og for å maskere uønsket smak og duft av medisiner. Oljen brukes også som duftkomponent i såper, tannpasta og rensemidler, i tillegg til i kosmetikk og orientalsk parfyme. Den anvendes dessuten mye til å smaksette mat og drikkevarer, særlig konfekt, alkohol og leskedrikker. Det høyeste tillatte nivået av stjerneanisolje i næringsmidler er 0,07 %.

Stjerneanis bekjemper mikroorganismer

I våre dager brukes et stoff i stjerneanis som en "startingrediens" for oseltamivir (Tamiflu), den mest foreskrevne medisinen for å behandle influensa. Ved utbruddet av fugleinfluensa i 2005 og svineinfluensa-"pandemien" i 2009, gikk salget av Tamiflu til værs, og prisen på stjerneanis økte kraftig, fordi det var begrenset tilgang på frukter, noe som skyldes at treet vokser sakte og fremstillingsprosessen er langvarig og komplisert. Stoffet som brukes er shikiminsyre, som forekommer rikelig i krydderet. Man må ha 30 g stjerneanis for å få 1 gram shikiminsyre.

Men shikiminsyre er bare en av mange interessante forbindelser som vitenskapen har funnet (og fortsetter å finne) i stjerneanis. På samme måte som shikiminsyre, kan disse stoffene spille en rolle i å bekjempe infeksjoner av virus, bakterier og sopp, og betennelser som slike infeksjoner etterlater seg. Det viktigste blant disse stoffene er anetol, som gir krydderet den lakrisaktige smaken (og som er det samme stoffet som finnes i anisfrø, selv om de to plantene botanisk ikke er i slekt med hverandre). I laboratorieforsøk har man funnet at stoffer i stjerneanis bl.a. kan hemme veksten av Epstein-Barr virus (som forårsaker mononukleose), Herpes simplex 1 virus (som gir forkjølelsessår) og viruset som forårsaker HIV / AIDS. Stoffer i stjerneanis kunne videre redusere dødeligheten av septisk sjokk (en ofte dødelig, systembred bakterieinfeksjon), og kinesiske forskere har funnet stoffer som kan bekjempe hepatitt B-viruset (som forårsaker leverinfeksjon).

Stjerneanis som krydder

Dette særegne, stjerneformede krydderet dufter sterkt av anis og lakris. Det brukes mye i kinesisk og vietnamesisk matlaging, særlig til and og svin. Stjerneanis er en av ingrediensene i et kinesisk "fem krydder pulver" (en blanding av stjerneanis, kanel, nellik, fennikel og pepper) og som brukes mye til kjøtt, fisk og søte retter. Ofte blir hele stjerneanis tilsatt retter med kjøtt eller fjærfe. De kan fjernes før servering, men i Østen lar man som regel hele krydder som stjerneanis og hel kanel være i maten ved servering, så får hver enkelt gjest heller legge dem til side på tallerkenen. Umodne stjerneanisfrukter tygges etter måltider som et fordøyelsesmiddel og for å ta bort dårlig ånde.

I den vestlige delen av verden brukes stjerneanis først og fremst til fisk og skalldyr, hermetisk frukt, kompotter, fruktsalater og bakverk som for eksempel vørterbrød og julekaker. Kommersielt blir stjerneanis importert til Vesten som en billigere erstatning for anis til bruk i alkoholholdige drikker, inklusive Pernod, Anisette og Pastis, og som smaksstoff i kaffe, te, konfekt, tyggegummi, hostesaft og tobakk.

Stjerneanis er søt, noe som skyldes de store mengdene anetol, som er 13 ganger søtere enn sukker. Smaken er sterk, så man må bruke lite. Anvender man for mye blir maten bitter. For å få best smak, bør fruktene og frøene støtes i en morter eller males i en kjøkkenmikser umiddelbar før de brukes. Hele stjerneanisfrukter er ikke spiselige som sådan, men mange kokker bruker dem som garnityr. Frøene er imidlertid spiselige og har en interessant nøttesmak.

For å teste om stjerneaniskrydderet er noenlunde ferskt, kan man knuse en frukt mellom fingrene. Da bør man kjenne lukten umiddelbart, for hvis man ikke gjør det har krydderet "gått ut på dato". Stjerneanis har lang holdbarhet og kan lagres i inntil fem år i et tett glass. Malt stjerneanis holder i et år når det lagres i lufttett emballasje.

Te av stjerneanis

Man kan lage stjerneanis-te ved å putte 2-3 av stjernene i en kopp og helle på kokende vann. Dekk koppen med et lokk og la det trekke i 10 minutter før teen siles og drikkes varm mellom måltidene, 2-4 ganger daglig. Stjerneanis-te kan brukes ved dårlig fordøyelse, tette bihuler, nesekatarr og revmatisme.

Japansk stjerneanis, en giftig dobbeltgjenger

For noen år siden ble stjerneanis fjernet fra hyllene i mange land etter at helsepersonell i USA, Italia, Spania og Nederland fikk fortvilte telefoner fra foreldre om at småbarn og babyer hadde blitt syke når te av stjerneanis ble brukt som et husråd for å lindre luftveissykdommer og dempe kolikk. 70 tilfeller ble rapportert og symptomene var alvorlige, med bl.a. svimmelhet. Symptomene forsvant alltid etter 2-3 dager og det var ingen rapporter om langtidssykdom. En internasjonal undersøkelse fant fram til årsaken, at japansk stjerneanis (Illicium anisatum), som er en giftig dobbeltgjenger til stjerneanis, hadde forgiftet et parti med stjerneanis-te. Den ekte urten ble frikjent og man kunne på ny fastslå at stjerneanis er trygg å bruke av mennesker.

Japansk stjerneanis forekommer i Japan, Korea og sørlig Kina. For buddhistene er det et hellig tre, ofte plantet ved deres templer og gravplasser. Fruktene av denne arten selges normalt ikke på det åpne marked, men det har som nevnt forekommet at partier med stjerneanis har vært forurenset med den japanske varianten. Har man hele frukter, er det imidlertid enkelt å se forskjell på de to. Ekte stjerneanis har alltid åtte delfrukter, mens japansk stjerneanis har 10 eller flere. Og i stedet for å lukte lakris, har japansk stjerneanis en svært skarp, kamferlignende lukt. Et av giftstoffene i fruktene heter anisatin og forårsaker brekninger og diaré. Frukter av japansk stjerneanis har imidlertid vært brukt innen folkemedisinen og som fisk- og insektgift.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Basert på eksisterende data er det ingen akutt eller kronisk giftighet knyttet til normal bruk av stjerneanis og eterisk olje av stjerneanis når de brukes som krydder. Stjerneanis bør unngås under svangerskap, og amerikanske helsemyndigheter advarer også ammende mødre mot å drikke stjerneanis-te for å unngå kolikk hos barnet. Hvis man er hypersensitiv for stoffet anetol, kan urten i sjeldne tilfeller forårsake allergiske reaksjoner. Ellers er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig som medisin eller som krydder. Man må imidlertid være sikker på at stjerneanis ikke er forfalsket med japansk stjerneanis, som er giftig.

Når stjerneanisolje er fortynnet, er den verken irriterende eller sensibiliserende (allergen), men oljen må ikke brukes i sterkere konsentrasjon enn 2 %. Det er en kraftig olje som kan virke overstimulerende på nervesystemet, og det er derfor best å unngå denne oljen for personer som har allergier, men sjansen for en allergisk reaksjon på den eteriske oljen av stjerneanis er lav. Oljen er ikke særlig mye brukt i aromaterapi, og det er kanskje like greit å unngå den helt. Stjerneanisolje må ikke inneholde cis-anetol, som er giftig. Cis-anetol finnes i oljer som er lagret ubeskyttet for lys, og særlig i kunstig produserte oljer. 

 

Flere bilder av stjerneanis
LITTERATUR
Aggarwal, Bharat B.: Healing Spices. How to Use 50 Everyday and Exotic Spices to Boost Health and Beat Disease.  New York, Sterling 2011.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Kitchen Medicine. Household remedies for commom ailments and domestic emergencies.  Shropshire, Merlin Unwin Books Ltd. 2010.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Eriksen, Dahl, Neuendorf, Tind: Nyttoväxter från hela världen, J-Z.  Sävedale, Warne Förlag 2013.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Sellar, Wanda: The Directory of Essential Oils.  London, Vermilion 2005.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices, Spice Mixtures and Their Essential Oils.  Stuttgart, Medpharm GmbH Scientific Publisher 2006.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. An illustrated guide to important medicinal plants and their uses.  CABI Publishing 2017.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 03.05.2018