Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > EINER   

EINER
Juniperus communis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Brisk, bresk, brakje, bruse, ene, ener, eini, sprakje.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Juniperus communis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK: Gaskas, Reatká, Gasngesh.
SVENSK:  En, Vanlig en, Enbuske.
DANSK:  Ene, Almindelig Ene, Enebærtræ.
ISLANDSK:  Einir.
FINSK:  Kataja, Tavallinen kataja, Kotikataja, Metsäkataja.
ENGELSK:  Juniper, Common juniper, Ground juniper.
TYSK:  Wacholder, Gemeiner Wacholder, Gewöhnlicher Wacholder, Heide-Wacholder.
FRANSK:  Genévrier, Genévrier commun.
SPANSK:  Enebro común, Junípro.
KINESISK:  Kuli.
 
FAMILIE
Sypressfamilien (Cupressaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av einer

BOTANISK BESKRIVELSE
Einer er en busk eller et tre som kan bli opp til 17 m høyt. Planten kan vokse opprett med en stamme, eller være nedliggende og danne kratt. Einer har stikkende nåler i tretallige kranser. Det er vanligvis egne hann- og hunnplanter av einer, men det finnes busker med begge kjønn på samme planten. Hannblomsten består av 12-16 gule pollenbærere som sitter tett sammen. På hunnbusken utgjøres blomsten av tre nakne frøemner som sitter bak hvert sitt skjell, og som til sammen danner et einerbær. I botanisk forstand er ikke dette et bær, men en kongle med myke kongleskjell, en såkalt bærkongle med 1-2 harde frø. Denne er først grønn, seinere blådugget, og etter to år blåsvart. På samme einerbusk vil man kunne finne både umodne grønne og modne, blåsvarte bær. Einer er svært formrik, men med glidende overganger mellom de ulike formene, slik at det er vanskelig å klassifisere de ulike vekstformene som egne underarter eller varianter.
 
UTBREDELSE
Einer er utbredt i Nord-Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika, og er det bartreet som har størst utbredelse i verden. Man finner einer i nesten hele Norge, og i Jotunheimen går den opp til 1700 moh. Einer vokser helst på tørre bakker og i skog.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Juniperi fructus: Einerbær (egentlig bærkongle). Juniperi lignum: Einerved. Juniperi aetheroleum: Eterisk olje av einer.

Man samler einerbær lettest ved å legge et laken eller lignende på bakken under einerbusken og så slå på greinene med en stokk. Da vil de modne bærene falle ned på lakenet og kan lett samles opp. Bærene tørkes ved romtemperatur og oppbevares i lystette krukker. De knuses før man bruker dem som krydder eller medisin.

Veden tas fra stammen eller grovere greiner. Den skrelles og deles opp i småbiter. Eterisk olje utvinnes ved vanndampdestillasjon av modne bær, nåler eller ved. Einerbær, einerolje og einertjære var frem til 1963 oppført i norske farmakopéer, men er i våre dager ikke offisinell i Norge.

Av de friske, finhakkede bærkonglene til einer lages det et homeopatisk middel som kalles Juniper.

Frukter og nåler av einer brukt som krydder er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, alle andre deler og anvendelser kommer i kategorien legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bærkongler og bar inneholder flyktig olje med nærmere hundre forskjellige mono-, di- og seskviterpener. I norsk olje er det størst mengde av monoterpen-hydrokarbonene sabinen (ca. 22 %), alfa-pinen (ca. 34 %) og p-cymen (ca. 11 %), samt monoterpenalkoholen terpinen-4-ol (opptil 15-20 %). Terpinen-4-ol virker antiseptisk. I bærene er det organiske syrer (eple-, vin-, og maursyre), ca. 30 % invertsukker og vitamin C. I tillegg inneholder einer flavonglykosider (quercetin, rutin, m.fl.), steroler, garvestoff, harpiks og gummi.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Einerbær og eterisk olje av einer har antiseptiske og urindrivende egenskaper, i tillegg til å være astringerende (sammentrekkende), avgiftende og blodrensende. De øker sammentrekningene i glatt muskulatur og gir bedre appetitt og fordøyelse. Oljen virker både beroligende og oppkvikkende, er luftdrivende, blodtrykksenkende, svettedrivende, magestyrkende og stoffskiftestimulerende. Den er sterkt irriterende på hud og slimhinner.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Einerbær og eterisk olje av einer kan brukes ved nyrestein, urinveisinfeksjoner, blærekatarr, urinsyregikt, appetittmangel, muskelsmerter, leddbetennelser, gikt, revmatisme, væskeansamlinger, diabetes, influensa, astma, kikhoste, bronkitt, herpes, hjerteplager, høyt blodtrykk, dårlig fordøyelse, tarmgass, kolikk, halsbrann, infeksjoner, godartet prostataforstørring, ytre skader som slag, forstuvninger o.l. Dessuten ved forgiftninger, utflod, sparsom eller uregelmessig menstruasjon, hemoroider, åreknuter, cellulitt, leverproblemer, og til forbinding på byller, sår og frostskader. Kan virke mot kviser, fet hud, fett hår, flass, seborré i hodebunnen, eksem og hudbetennelser. Psykisk kan oljen anvendes ved angst, nervøs uro, søvnløshet, utbrenthet og stress.
 
OMTALE AV EINER

Historisk bruk og folketradisjon

Bruken av einer som medisin har tradisjoner flere tusen år tilbake i historien. Om lag 3000 år før vår tidsregning skrev den kinesiske filosofen og keiseren Shen Nung en bok om medisinalplanter som omtaler mer enn tusen arter, og blant dem finnes einer. I de gammelegyptiske manuskriptene som ble funnet i 1875, og som kalles Papyrus Ebers, omtales også eineren som legeplante. Antikkens leger og naturvitenskapsmenn, slike som Hippokrates, Dioskorides og Plinius anbefaler einerbær mot en lang rekke sykdommer.

I oldtiden ble einer brukt både som røkelse for å drive bort onde ånder, og som desinfeksjonsmiddel under pestepidemier. Egypterne gned dessuten einerbærolje sammen med andre ingredienser inn i huden på døde personer som et ledd i balsameringen. De brukte også bærene til forskjellige medisinske formål, bl.a. mot tarmgass og dårlig fordøyelse. Riktignok kjente ikke de gamle kulturfolkene til den samme einerarten som vokser hos oss, men vår einer regnes å ha tilsvarende egenskaper som de einerartene som er omtalt i oldtidens skrifter.

Einerens historie som medisinplante er altså lang, og planten har beholdt sitt ry som en effektiv medisin mot mange plager helt til våre dager. I Norge har ingen annen planteart hatt så mangesidig og utstrakt bruk som eineren. I folketroen kan det tredelte korsmerket på bærene ha økt tiltroen til dens legende og vernende kraft mot onde makter.

Bruk av einer i Norge

Siden alle delene av einerbusken inneholder en eterisk olje med en særegen og frisk duft, var det tidligere vanlig å strø einerbar på gulvet ved festlige og høytidelige anledninger. Einerlåg (avkok av einerbar med bær) er blitt brukt til vask av kopper og kar som skal brukes til oppbevaring av lett bedervelige matvarer. Det ga frisk duft, men viktigere var det at eineren hadde rensende og desinfiserende egenskaper. Aromaen fra einer har vært utnyttet som smakstilsetning i mat og brennevin (særlig i gin og genever), og har dessuten vært brukt ved ølbrygging og som tobakks- og kaffeerstatning. Treak er et spesielt produkt i Norge som blir laget ved å koke inn låg av einerbær, eventuelt med tilsetning av sukker, til den blir så konsentrert at den stivner ved avkjøling. Massen ble formet som stenger, og fungerte både som godteri og medisin.

Einerlågen ble regnet som fin å bruke til hårvask, og skulle være bra mot håravfall, flass og utslett. Et godt middel mot gikt var bad i varm einerlåg. Dette ble også brukt ved lungesykdommer og lammelser hos barn. Einerlåg skulle ellers virke legende på utslett av ulike slag, mot skabb og verkende sår som ikke ville gro. Til dette ble også bærene benyttet. De ble tørket, finmalt og strødd på sår, eller blandet med olje, tjære eller fløte. Det har vært vanlig mange steder i landet å lage en sårsalve ved å koke einerbær og andre urter med fløte. Knuste einerbær i vann ble i form av et omslag brukt mot hodeverk.

Når eineren ble brent, kunne røyken bidra til å drive bort onde makter som kunne påføre menneskene smittsomme sykdommer, en skikk som stammer fra gammel trolldomsmedisin. Eineren har således vært en universalplante i folkemedisinen, brukt mot nær sagt alle slags sykdommer, både innvortes og utvortes. Og dens innhold av antiseptiske, urindrivende, hudirriterende og appetittstimulerende stoffer, kan forklare denne utstrakte bruken. Produkter av einer var offisinelle (ble solgt gjennom apotekene) i Norge frem til 1963.

Einer i urtemedisinen

Einer er et godt urindrivende antiseptikum som kan være til hjelp ved urinveisinfeksjoner. Å drikke einerbær-te eller einerlåg er dessuten et vanlig husråd også mot plager som forkjølelse, nyrestein, revmatisme, gikt, podagra og blærekatarr, og har i tillegg vært brukt mot astma, kikhoste, vatersott, diaré og luft i magen. Einerbær-te lages ved å helle ¼ liter kokende vann over 2-3 teskjeer knuste bær, og etter at blandingen har fått trekke i 10-20 minutter, siler man teen og drikker den varm. Når teen skal brukes mot f.eks. blærekatarr og revmatisme, kan en fornuftig dosering være én kopp te hver morgen og kveld i 1-2 uker.

Einerbær som krydder

Det gir en pikant smak hvis man bruker knuste einerbær i sauser til vilt og annet dyrekjøtt. Likeså kan knuste einerbær brukes i marinader til kjøtt, og de gir en spesiell smak hvis de blandes inn i surkålen. Også tyttebærsyltetøy kan gjerne krydres med noen knuste einerbær.

Eterisk olje av einer

Den eteriske oljen i einer utvinnes ved tørrdestillasjon av enten bærene, nålene eller veden. I Norge foregikk slik destillasjon i ganske stor stil i Hedmark, Oppland og Telemark, men det var særlig i Gudbrandsdalen at denne produksjonen var så omfattende at de kunne selge einerolje over hele Østlandet. Oljen er fargeløs eller blekgul rett etter destillasjonen, men blir mørkere og tykkere med tiden. Den friske duften ligner sypress, men er skarpere og mer pepperaktig. Einerolje er hovedsakelig sammensatt av en blanding av monoterpener, og brukes i aromaterapien ved ulike hudplager og urinveisproblemer, og til en stimulerende og styrkende massasje. Oljen er effektiv til å rense ut giftstoffer som er lagret i kroppen, og er spesielt gunstig mot gikt som skyldes oppbygging av urinsyre i leddene.

Eterisk olje av einerbær er særlig kjent for sin urindrivende egenskap og sin antiseptiske virkning på urinveiene. Den kan ha en gunstig virkning ved tallrike plager, f.eks. forgiftninger, væskeansamlinger, blærekatarr, nyrestein, utflod, sparsom eller uregelmessig menstruasjon, hemoroider, kviser, dårlig appetitt, revmatisme, podagra og artritt. I tillegg til bruken i oljeblandinger for massasje, kan einerolje også brukes i bad, hudmasker, kompresser og duftlamper.

Psykisk kan einerolje virke både beroligende og oppkvikkende. Den kan anvendes mot angst, nervøs uro, søvnløshet, tretthet og stressrelaterte plager. Brukt i hudmidler virker oljen astringerende og rensende, og kan derfor være anvendbar mot kviser, hudbetennelser, fet hud, fett hår, flass, hårtap og fuktig eksem. Einerolje virker sterkt irriterende på hud og slimhinner. Utvortes kan dette bidra til å lindre revmatiske plager og muskelsmerter ved å øke blodtilstrømningen til det aktuelle området. På muskler og blodårer virker oljen styrkende og stimulerende. Den virker også styrkende på immunforsvaret, og kan være med å bekjempe infeksjoner, forkjølelse og influensa.

Einerolje kan være nyttig ved fordøyelsesbesvær. På mage- og tarmsystemet virker den antiseptisk og luftdrivende, og brukes derfor ved fordøyelsesbesvær generelt, luft i magen, diaré, kolikk og innvollsorm.

Einer som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Juniper blir laget av bærkonglene til einer. Dette middelet er kjent for å øke urinproduksjonen, og brukes til å behandle væskeopphopninger (ødemer), eventuelt ved fremskreden nyresykdom. Urinen kan inneholde blod og ha en rar lukt av fioler, og det kan føles en tyngde rundt nyrene. Juniper anvendes også for å stimulere livmormusklene og for å lindre menstruasjonssmerter. Middelet gis vanligvis i form av tinktur.

Andre anvendelser

Einerolje blir ofte brukt som et duftstoff i såper, kosmetikk og parfymer, særlig i krydrede dufter og aftershave. Den anvendes dessuten mye i nærings- og nytelsesmidler, særlig i alkoholholdige drikker som gin og genever. Innholdet av einerolje i slike drikker er imidlertid lavt, bare ca. 0,006 %, og man kan derfor ikke forvente terapeutisk effekt av et glass genever.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Dessverre virker noen av innholdsstoffene i einer sterkt irriterende på nyrene, så all bruk av einer frarådes ved nyresykdommer. Dette gjelder også den kjente tyske sogneprest Kneipps einerbærkur mot revmatisme, der man begynner med å spise ett einerbær tre ganger daglig, for så å øke med ett bær om dagen til man når en dose på 30 til 40 bær tre ganger daglig. Kuren trappes så ned ved å minske dosene tilsvarende. Selv om denne kuren beviselig har en gunstig virkning på revmatisme, må den bare gjennomføres av helt nyrefriske pasienter. Dersom man ønsker å gjennomføre en slik kur, anbefales det imidlertid å snu ved en dose på 15 bær tre ganger daglig.

Einerolje kan gi betennelser i huden ved langvarig utvortes bruk. De stoffene som virker urindrivende, kan virke sterkt irriterende på nyrene, selv i små doser. Einerbær og produkter fremstilt av dem, må derfor ikke brukes, eller brukes med stor forsiktighet av personer med nyreproblemer. Det samme gjelder for personer med diabetes og fordøyelsesplager. Ikke innta einer sammenhengende i mer enn 4-6 uker.

Siden einer er et abortfremkallende middel, må planten ikke brukes under graviditet eller ved tendens til kraftig menstruasjonsblødning. Inntil mer forskning er tilgjengelig, bør einer heller ikke brukes under amming, og må ikke gis til barn under 2 år.

 
Les også artikkelen Bruk einer mot muggsopp, skrevet av Rolv Hjelmstad
 

Flere bilder av einer
LITTERATUR
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Høeg, Ove Arbo: Eineren i norsk natur og tradisjon. Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 5, Elverum, Norsk Skogbruksmuseum 1981.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Price, Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Torkelsen, Anna-Elise: I den grønne gryte.  Landbruksforlaget 1992.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 09.09.2016