Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KASSAVA  

KASSAVA
Manihot esculenta
 
ANDRE NORSKE NAVN
Maniok, Tapiok, Tapioca. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Manihot esculenta Crantz
Janipha manihot (L.) Kunth.
Jatropha manihot L.
Jatropha dulcis J. F. Gmel.
Manihot aipi Pohl
Manihot flabellifolia Pohl.
Manihot dulcis (J. F. Gmelin) Pax
Manihot manihot (L.) Cockerell
Manihot melanobasis Muell. Arg.
Manihot palmata Mull. Arg.
Manihot utilissima Pohl.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Tapioka, Maniok, Brasiliansk arrowrot.
DANSK:  Maniok.
FINSK:  Maniokki, Kassava.
ENGELSK:  Manioc, Cassava, Tapioca, Brazilian arrowroot, Sweet brazilian arrowroot, Bitter brazilian arrowroot, Bitter tapioca meal, Sweet cassava, Sweet tapioca meal.
TYSK:  Maniok, Kassave, Cassava.
FRANSK:  Manioc, Maniok, Tapioca.
SPANSK:  Yuca, Caxamote, Farinha, Guacamote, Huacamote, Mandioca, Mañoco.
 
FAMILIE
Vortemelkfamilien (Euphorbiaceae).
Illustrasjonen er hentet fra Köhler's Medizinal-Pflanzen

BOTANISK BESKRIVELSE

Kassava er en busk som blir ca. 2 m høy. Planten har kjøttfulle rotstokker, vedaktig stengel og store blad. 

 
UTBREDELSE

Kassava dyrkes som en viktig matplante i mange land med tropisk klima, men kommer opprinnelig fra tropiske Mellom- og Sør-Amerika, hvor den først og fremst vokser i Brasil og på østsiden av Andesfjellene.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Rotknollene brukes som mat og medisin, bladene som medisin.

Kassava regnes som mat og er derfor ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk.

 
INNHOLDSSTOFFER

Rotknollene inneholder stivelse og cyanogene glykosider (0,02-0,3 % i bitre røtter, 0,007 % i søte røtter). Cyanogene glykosider finnes i mer enn 800 plantearter i 80 ulike plantefamilier. De vanligste plantene som inneholder giftige cyanogene glykosider finnes i rosefamilien og ertefamilien, i planteslekta Sorghum i grasfamilien, og altså i kassava, som tilhører vortemelkfamilien. Dannelsen av cyanogene glykosider i planter mener man er en beskyttelse mot skader fra tørke. Ved hydrolyse av disse glykosidene i kroppen frigjøres sukkerstoffer og blåsyre.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Kassava er primært et næringsmiddel. Har en stoppende virkning ved diaré. De cyanogene glykosidene kan drepe skabb. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Bladene brukes mot feber og hodepine. Varianten med bitre rotknoller kan brukes til å behandle skabb, diaré og dysenteri. Kassavamel kan anvendes til å tørke ut væskende eksem. Bladene mot feber og hodepine.

 
OMTALE AV KASSAVA

Kassava som mat

Man skiller mellom to dyrkede varianter av kassava, som i Sør-Amerika kalles yuca, nemlig en søt variant (yuca dulce) og en bitter og mer giftig variant (yuca brava). Varianten med bitre rotknoller blir hovedsakelig dyrket i Mellom- og Sør-Amerika og på de Vestindiske øyer. Hos denne varianten er roten giftig når den er rå. Den må rives opp og presses for å fjerne de cyanogene glykosidene som finnes i plantesaften, og som danner blåsyre. Det faste stoffet som blir igjen, kjent som kassava, blir kokt og tørket. Det kan så blandes med vann eller melk og spises.

Saften som er presset ut gir en stivelse som felles ut på bunnen av karet som væsken oppbevares i. Denne stivelsen viderebehandles til det som kalles tapiok og som brukes i supper og puddinger, eller som fortykningsmiddel i matvareindustrien. Kassavamel er lett fordøyelig, men har et lavt proteininnhold og er en skånsom mat for rekonvalesenter.

Hos den søte varianten av kassava, som hovedsakelig dyrkes i Asia og Afrika, er roten søt og spiselig uten behandling. Den kan spises rå, men blir vanligvis kokt, enten for seg selv eller i sauser. Den har en mild, behagelig smak. Roten blir også tørket og malt til et mel, skåret i skiver og stekt som chips, eller brukt til å lage en alkoholholdig drikk. Unge skudd og blad av maniok kan spises når de er kokt. De er en viktig grønnsak i Afrika, hvor de brukes sammen med lokale kornslag eller ris.

Kassava i folkemedisinen

Vannet som ble samlet opp etter utvasking av giften fra den oppmalte kassavaroten ble i tidligere tider brukt som fiskegift av de innfødte i Sør-Amerika. En medisinsk anvendelse av kassava hos Tikuna-stammen gikk ut på å blande saften fra de knuste rotknollene med like deler vann, og en kopp av denne blandingen ble gitt mot diaré. Makunas-stammen brukte vannet som ble presset ut av røttene til hodevask ved behandling av skabb. Kassavamel kan brukes til å tørke væskende eksem. I Kina lages et omslag av kassava, hvetemel og ingefær til å trekke ut puss med. Bladene av kassava er tradisjonelt blitt brukt mot feber og hodepine.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Rå, bitter kassava er giftig og har forårsaket mange dødsfall (blåsyreforgiftning). Rotknoller av den bitre varianten må derfor behandles før de kan brukes som mat (se over). Den søte varianten kan spises rå uten særlig stor fare. I et tilfelle døde en mann i løpet av 6 minutter med krampeaktige smerter etter inntak av 36 dråper av saften fra bitter kassava.

 
LITTERATUR
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Coupnal, Francois: The Encyclopedia of Edible Plants of North America.  New Canaan, Keats Publishing 1998.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Schultes, Richard Evans and Robert F. Raffauf: The Healing Forest. Medicinal and Toxic Plants of the Northwest Amazonia.  Portland, Dioscorides Press 1990.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 16.12.2010