Grønnmynte er en buskaktig, flerårig urt som blir fra 30 cm til 1 m høy. Den har en krypende jordstengel og underjordiske utløpere. Planten har grønne eller rødbrune opprette stengler som er snaue eller nesten snaue, noe som er uvanlig blant mynter. De blankt grønne bladene er eggrunde og tilspissede, med tenner i kanten og kraftige nerver. De mangler bladskaft (i motsetning til bladene hos peppermynte). I toppen av stengelen dannes det fra juli til september små rosa eller lilla blomster i 3-10 cm lange aks. Det finnes mange varianter, former og sorter av grønnmynte, bl.a. krusemynte (Mentha spicata var. crispa). Grønnmynte kan variere i smak og bladfarge, avhengig av sorten og kvaliteten på jorden den dyrkes i.

Grønnmynte har sin opprinnelse i Middelhavsområdet, men har i århundrer vært dyrket i områder med temperert klima verden over. I England er det den mest dyrkede mynten. Mynter formeres helst ved rotdeling. Frøformering er lite gunstig da myntearter har lett for å krysse seg med hverandre og gi frøplanter av mindreverdig kvalitet. Grønnmynte er hardfør og kan dyrkes over det meste av landet. Den foretrekker en fuktig og næringsrik jord og trives i sol eller halvskygge. Plantene bruker etter hvert opp næringen i jorda og bør flyttes til ny jord minst hvert fjerde år for at frodigheten skal opprettholdes.

Grønnmynte inneholder en eterisk olje med variabel sammensetning, men der carvon er hovedingrediensen (50-70 %). Oljen inneholder ellers dihydrocarvon, limonen og fellandren, og i mindre mengder menton, mentol, pulegon, mentofuran og mange andre stoffer. Grønnmynte inneholder langt mindre mentol enn peppermynte. Videre inneholder grønnmynte flavonoider (diosmin og diosmetin), rosmarinsyre, garvestoffer, vitamin C og provitamin A.

Grønnmynte er aromatisk, fordøyelsesfremmende, stimulerende, magestyrkende, kvalmedempende, tarmgassdempende, krampeløsende, urindrivende og svakt menstruasjonsfremmende. Den eteriske oljen virker bl.a. avkjølende, oppfriskende, bedøvende, appetittvekkende, stimulerende, antibiotisk og slimhinnesammentrekkende. 

Grønnmynte kan brukes ved fordøyelsessykdommer, kvalme, diaré, tarmsykdommer, mye tarmgass, magesmerter, kolikk, kramper, forkjølelse, betennelsessykdommer, hodepine, hoste, halsbetennelse, munnsår, dårlig ånde, hikke, kløe etter insektstikk, depresjon og feber. Den eteriske oljen av grønnmynte kan brukes ved solbrenthet og andre brannsår, blåmerker, eksem, åreknuter, hemoroider, spenningshodepine, migrene, ansiktsnevralgi, nervesmerter, revmatiske smerter, muskelverk, leddsmerter, kvalme, tarmgass, dårlig ånde, forkjølelse og influensa. 

Grønnmynte brukes først og fremst som en smaksingrediens i ulike nærings- og nytelsesmidler. Planten har kvaliteter som ligner de vi finner hos peppermynte (Mentha x piperita), men grønnmynte har jevnt over en svakere medisinsk virkning enn peppermynten. En urtete laget av bladene har tradisjonelt blitt brukt til behandling av diaré, kolikk og andre fordøyelsesplager, feber, betennelsessykdommer, hodepine, hikke, halsbetennelse, forkjølelse og hoste. På fordøyelsessystemet virker urten kvalmedempende, krampeløsende, tarmgassdempende og magestyrkende.

Siden urten virker mildere enn peppermynte, er grønnmynte å foretrekke når mynter skal brukes til behandling av barn. Når man skal lage urtete av grønnmynte, er en fornuftig dosering 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp varmt vann, som får trekke i ca. 5 minutter før urten siles fra. Slik urtete kan inntas flere ganger daglig.

Har man sprukken hud på hendene, kan man vaske dem med et sterkt avkok av grønnmynteblad. Å tygge på friske grønnmynteblad er et fint middel mot dårlig ånde, samtidig som det kan gjøre tennene hvitere og lindre munnsår. Man kan gni friske blad av grønnmynte på insektstikk for å dempe smerten.

Eterisk olje av grønnmynte

Den eteriske oljen som finnes i grønnmynte utvinnes ved vanndampdestillering av de overjordiske delene av planten, og målt opp mot vekten av friske planter kan man få 0,7-2 % eterisk olje. Grønnmynteoljen er tyntflytende, klar, fargeløs (evt. lysegul eller gulgrønn), men mørkner og blir tykkere med tiden. Den er en toppnote olje som fordamper allerede ved svak varme. Oljen virker stimulerende, oppfriskende og avkjølende, men er mindre skarp enn peppermynteoljen.

I hudpleiemidler virker oljen sammentrekkende på huden, noe som kan være nyttig ved solbrenthet og andre brannsår, blåmerker, eksem, åreknuter og hemoroider. Brukt i massasjeoljer gir den en friskhet uten å gi isende kulde, og en slik oljeblanding kan masseres inn i huden ved spenningshodepine, migrene, ansiktsnevralgi, revmatiske smerter og muskelverk. Den avkjølende og lokalbedøvende virkningen gjør at oljen også kan benyttes i et avkjølende liniment ved revmatisme, nerve-, muskel- og leddsmerter. I slike linimenter kan oljen brukes i opptil 10 % styrke.

Oljen kan være virksom ved mageknipe, kvalme, tarmgasser og dårlig åndedrett, samt at den virker appetittvekkende. Den er slimløsende og antiseptisk, og fortynnet i en baseolje kan den, når masseres på bryst og hals, åpne luftveiene ved starten av en forkjølelse eller influensa. Man kan også dryppe noen dråper grønnmynteolje på et lommetørkle og puste inn dampen.

På grunn av sin gode smak og antiseptiske virkning, brukes grønnmynteolje svært ofte i munnvann og tannkremer. I såper anvendes den vanligvis sammen med andre eteriske oljer. Oljen brukes ellers mye industrielt som smaksstoff i tyggegummi, godteri, desserter, bakverk og drikker, og kan også være et smaksstoff i tobakk og snus.

Grønnmynte i matlagingen

Grønnmynte er mer velegnet enn peppermynte til bruk i mat. Bladene kan spises, rå eller kokt, og med sin sterke myntesmak kan de brukes til å sette smak på salater eller kokte matretter. Bladene brukes ofte i sauser, og i England er myntesaus fast tilbehør til matretter med lam. I kulinarisk sammenheng kan grønnmynte ellers brukes til å lage myntegelé, mynteeddik og mint julep (en drikk).

En urtete kan lages av friske eller tørkede blad. Den har en svært behagelig og forfriskende smak av mynte, og gir en følelse av renhet i munnen og fordøyelsessystemet.

Annen bruk av grønnmynte

Grønnmynte og andre myntearter virker avskrekkende på insekter, og ble tidligere brukt som en strøurt i hus. Rotter og mus misliker sterkt duften av mynte, og planten har også blitt strødd ut i kornlagre for å holde smågnagere borte fra kornet.

Det er ingen advarsler, bivirkninger eller kontraindikasjoner knyttet til normal bruk av urten grønnmynte. I sjeldne tilfeller kan personer reagere med en allergisk hudreaksjon på fysisk kontakt med urten. Det er også rapportert om et tilfelle av allergisk reaksjon på tannkrem som inneholdt eterisk olje av grønnmynte, og der stoffet L-carvon ble antatt å være årsaken til reaksjonen. Personer som plages mye med halsbrann må være forsiktig med inntak av mynter (gjelder både grønnmynte og peppermynte), da det kan forverre plagen.

Den eteriske oljen av grønnmynte regnes for ikke hudirriterende, men kan i høye doser virke avkjølende og gi kløe. Selv om oljen ikke er giftig, skal den ikke brukes under graviditet og amming, ved feber, epilepsi eller hjerteproblemer. Grønnmynteolje er svakere enn peppermynteolje og tryggere å bruke til barn, men skal ikke gis til barn under to år, og doseres forsiktig til barn under seks år.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.