Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BUKKEBLAD   

BUKKEBLAD
Menyanthes trifoliata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Geitklauv, iglegras, stunggras, bukkegras, saltgras, saltblekkje, triblekkje, triblad, tristiklar, myrkong, myrkløver, beskekløver, blekk, groblokka.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Menyanthes trifoliata L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Muosskáš.
SVENSK:  Vattenklöver.
DANSK:  Bukkeblad, Bitterkløver, Treblad.
ISLANDSK:  Horblaðka, Reiðingsgras.
FINSK:  Raate.
ENGELSK:  Bogbean, Buckbean, Beckbean, March trefoil, Marsh clover, Water shamrock,  Bog myrtle.
TYSK:  Bitterklee, Fieberklee, Biberklee, Dreiblättriger Fieberklee.
FRANSK:  Trefle des marais, Trèfle-d'eau, Ményanthe trifolié.
SPANSK:  Trébol de agua
KINESISK:  Ming-ts'ai.
 
FAMILIE
Bukkebladfamilien (Menyanthaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av bukkeblad
Bukkeblad avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Bukkeblad er en flerårig urt som blir 15-30 cm høy (over vannet). Jordstengelen er tykk og krypende, festet i bakken eller flytende i vann. Stengelen ender i en oppadstigende blomster- og bladbærende stilk. Bladene er samlet ved stengelens grunn. De er grove og saftige med slire nederst, og har en lang og tykk stilk. Bladplaten er trekoblet med omvendt eggformede avsnitt. De femtallige blomstene er traktformede, de har hvit krone som er skjegghåret innvendig og lyserød utvendig. Frukten er en rund, eggformet kapsel som sprekker opp i to halvdeler.
 
UTBREDELSE
Bukkeblad er viltvoksende i Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge finnes bukkeblad vanlig over hele landet, både på næringsrike og næringsfattige steder, i fjellet opp til 1150 moh. Planten vokser på våte steder, ofte i vann, og kan finnes i tette bestand langs bredden av tjern og stilleflytende elver.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er bladene av bukkebladplanten (Trifolii fibrini folia, eller Menyanthidis folia) som benyttes som medisin. Drogen er luktfri, men har en svært bitter smak. Bladene plukkes uten bladstilk, helst i tiden omkring blomstring. De tørkes ved ca. 40 ºC, og til tross for at de virker saftfulle og læraktige, tørker de raskt. Tørket urt må ikke presses sammen.

Bukkeblad er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bukkeblad er en anerkjent bitterstoffdroge med menyantin (i bladene) og loganin (i jordstengelen), dessuten flavonglykosidene rutasid, hyperosid og trifoloisid. Den kjemiske sammensetningen i planten forandres i løpet av vekstsesongen.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bittermiddel, appetittvekkende, galledrivende, krampeløsende, avførende, urindrivende, øker blodets koaguleringsevne, sårhelende, blodrensende, styrkende, betennelseshemmende, bakteriehemmende, sopphemmende og parasitthemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig appetitt, dårlig fordøyelse, gjæring i tarmen, leversykdommer, halsbrann, kvalme, feber, uregelmessig menstruasjon, forkjølelse, influensa, tørr hoste, sår, eksem, gikt, revmatisme, leddbetennelse (revmatisk artritt), ødemer og skabb.
 
OMTALE AV BUKKEBLAD

En svært bitter urt

Bukkeblad ble svært tidlig tatt i bruk i folkemedisinen. Planten er sterkt bitter, og te som lages av bladene styrker appetitten, øker utskillingen av fordøyelsesvæsker og fremmer næringsopptaket. Den fremskynder tømming av magesekken og motvirker gjæring i tarmene.

Bukkeblad er relativt nært beslektet med gulsøte, og inneholder lignende bitterglykosider som denne mer kjente bitterdrogen. Bukkeblad har en bitterfaktor på omkring 1:1500, noe som er langt svakere enn det vi finner hos både gulsøte (Gentiana lutea) og skjermgylden (Centaurium erythraea).

Til forskjell fra gulsøte, inneholder bukkeblad også ulike garvestoffer og flavonoider i tillegg til bitterglykosidene. Den er derfor ikke en "ren bitterdroge" og må brukes med forsiktighet for å unngå irritasjoner i magetarmkanalen. Av den grunn anvendes bukkeblad vanligvis i blanding med andre medisinplanter. Alt i alt har planten langt mindre betydning, og er mindre brukt, enn gulsøte og skjermgylden som fordøyelsesbefordrende middel. Det er imidlertid en urt som er vanlig viltvoksende i Norge og som av den grunn gjerne kan samles og brukes som en erstatningsurt for gulsøte og skjermgylden når man trenger et styrkemiddel for fordøyelsen.

Bukkeblad kan brukes mot mange plager

Bukkeblad-te lages av bladene, og i tillegg til å brukes mot appetittløshet og fordøyelsesproblemer, har den funnet anvendelse mot plager som tørr hoste, feber, migrene, gikt, leddgikt, revmatisme og muskelsvakhet i forbindelse med kronisk tretthetssyndrom. Utvortes er den blitt brukt på sår, mot utslett, betennelser, skabb og ødemer. Fra Vesterålen kjenner vi navnet groblokka, og her ble bladet lagt direkte på såret som et sårhelende middel. Ellers er bukkeblad blitt regnet som blodrensende og allment styrkende.

Anvendelse og dosering av bukkeblad

I faglitteraturen anbefales følgende dosering av bukkeblad: Man kan lage urtete av 1-2 g av den tørkede urten til en stor kopp kokende vann, og la dette trekke i 5-10 minutter. En slik kopp kan drikkes tre ganger daglig. Av et flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol) inntas 1-2 ml tre ganger daglig. Av tinktur (1:5 i 45 % alkohol) brukes 1-3 ml tre ganger daglig.

"Trollkjerringdrikk"

Et kjerringråd er å bruke te av bukkeblad mot kvalme og omgangssyke. Ta en spiseskje i ny og ne, og kvalmen gir seg. Man kan også drikke bukkeblad-te når man kjenner at en forkjølelse eller influensa er på gang. Fra ei "trollkjerring" i Nord-Norge har jeg fått følgende råd ved begynnende influensa: Drikk en urtete laget av like deler bukkeblad, ryllik (Achillea millefolium) og peppermynte (Mentha x piperita) så ofte du klarer det når du kjenner at influensaen kommer, og du kan bli kvitt sykdommen i løpet av et døgn eller to. Vær oppmerksom på at denne urteblandingen har en svært bitter smak. Drikken blir populært kalt "trollkjerringdrikk", og du kan lese mer om den her.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Store doser av bukkeblad kan virke irriterende på fordøyelseskanalen og ha en avførende virkning. Ved alt for store doser kan urten også gi krampaktige buksmerter, kvalme og oppkast. Bruk ikke bukkeblad hvis du sliter med diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse eller har sår i fordøyelsessystemet. Sikkerheten ved bruk av bukkeblad er ikke særlig godt undersøkt, og i lys av mangelen på data omkring en eventuell giftvirkning av urten (noe som er lite sannsynlig) og det faktum at bukkeblad kan virke avførende, blir urten frarådd under graviditet. Inntil sikrere data om mulige bivirkninger foreligger, frarådes det også at barn og ammende bruker urten. Siden bukkeblad har en urindrivende virkning, bør man drikke mye vann når man bruker urten i terapeutiske doser.

 

Flere bilder av bukkeblad
LITTERATUR
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition.  London, Pharmaceutical Press 2002.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.11.2016