Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > RØRHESTEMYNTE  

RØRHESTEMYNTE
Monarda fistulosa
 
ANDRE NORSKE NAVN
Røretasjeblomst, lav etasjeblomst.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Monarda fistulosa L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Lila temynta.
DANSK:  Hestemynte / Lyslilla hestemynte / Vild heste-mynte.
ENGELSK:  Wild bergamot / Wild bergamot beebalm / Horsemint / Purple beebalm / Purple bergamot.
TYSK:  Wilde bergamotte / Wilde goldmelisse / Wilde indianernessel / Wilde monarde.
FRANSK:  Monarde fistuleuse / Thé d'oswego.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rørhestemynte

BOTANISK BESKRIVELSE

Rørhestemynte er en flerårig, aromatisk urt som blir over en meter høy. Planten har krypende rotstokker, motsatte blad som sitter på firkantete stengler som kan være litt forgreinet i toppen. Bladene er 2-12 cm lange og 0,8-3,8 cm brede, ovale eller lansettformede og har sagtannet bladkant. De rørformede blomstene er lyse, lavendel- til purpurfargete og springer ut i en sirkel rundt det kuleformede blomsterhodet slik at blomstene ser ut som en krone. Overleppen på blomstene er svakt bøyd, underleppen tilbakebøyd, kronbladene hårete, og hver blomst har to støvbærere. Begerbladene som sitter under blomstene er lansettformede og vanligvis litt rødfargete. Rørhestemynte blomstrer i juli og august. Det finnes ulike varianter av rørhestemynte.

 
UTBREDELSE

Rørhestemynte har en vid utbredelse i det sentrale og østlige Nord-Amerika og i Canada. Den forekommer fra Ontario til Alberta i nord, til Hidalgo, Mexico og Georgia i sør.

Rørhestemynte vokser på solåpne eller lett skyggefulle steder i en veldrenert jord, og plantene tåler tørke ganske godt.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Både blomster, stengler og blad av rørhestemynte blir brukt. Urten er like god frisk som tørket. Plantene høstes når de står i blomst og klippes ned til omkring 20 cm over bakken. Tørk hele planten for bruk til urtete. Ved feber lages en urtete av blomstertoppene, ved mage- og nerveproblemer brukes stenglene. Man kan også lage tinktur av planten.

Smak, lukt og egenskaper til rørhestemynte varierer mye, og er avhengig av voksested, høstingstidspunkt og hvilken variant av planten man bruker. Smaken varierer fra svært varm og skarp til heller søt. Man skal også være oppmerksom på at innholdet og kvaliteten av den eteriske oljen i urten endrer seg raskt, og at planten kan ta opp stoffer fra voksestedet som kan endre eller ødelegge urtens medisinske egenskaper.

Hestemyntearter er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Hovedvirkestoffet i rørhestemynte er en eterisk olje. Det finnes fem varianter av arten og innholdet i den eteriske oljen er forskjellig i de ulike variantene. Oljen inneholder større eller mindre mengder av stoffene tymol, carvacrol, para-cymen, alfa-terpinen, gamma-terpinen, metylcarvacrol, 1,8-cineol og geraniol. Noen stoffer finnes bare i enkelte av variantene. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Aromatisk, bittert styrkemiddel, fordøyelsesfremmende, urindrivende, svettedrivende, slimløsende, beroligende, søvndyssende, stimulerende, nervestyrkende, krampeløsende, menstruasjonsdrivende, betennelseshemmende, antimikrobiell, sopphemmende og sårhelende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Fordøyelsesplager (som "nervøs mage", tarmgass, kvalme, tarmkramper, kronisk diaré, forstoppelse og lekk tarm syndrom), gallesteinskolikk, blindtarmbetennelse, mindre betennelser og krampetilstander i de øvre luftveiene (lungebetennelse, bronkitt, halskatarr, hoste som skyldes tykt sekret fra bronkiene), forkjølelse, febertilstander, smertefull menstruasjon, akutte og kroniske urinveisinfeksjoner, gjærsoppinfeksjon (candida), herpes, høyt blodtrykk, angst, nervøsitet, tinnitus, Ménières sykdom, betennelser i munnen, revmatiske smerter, tannpine, sår, kutt, skader, utslett og forbrenninger.

 
OMTALE AV RØRHESTEMYNTE

Tradisjonell bruk av rørhestemynte blant nordamerikanske indianere

Rørhestemynte er et eksempel på en plante som fremdeles brukes mye av healere i ulike stammer av innfødte amerikanere, men som er lite kjent av urteleger som ikke er indianere. Selv om rørhestemynte blir lite brukt i europeisk urtemedisin, er det i følge den amerikanske urtelegen Matthew Wood en utmerket medisinplante.

Med bakgrunn i at noen varianter av arten inneholder ganske mye av det kraftig antiseptiske stoffet tymol, blir urtete av planten av indianere brukt mot hoste, forkjølelse, bronkieplager og lungebetennelse. Som fordøyelsesmiddel anvender de urten ved kolikk, tarmgass og buksmerter, ellers ved hjerteproblemer og som et urindrivende og svettedrivende middel ved feber, særlig for å "svette ut influensa og meslinger". Teen kan også drikkes som et søvndyssende middel.

Utvortes er urten blitt brukt av indianere som omslag på kutt og skader, og ved hodepine og forkjølelse. Mot såre øyne ble urtete av rørhestemynte brukt som øyevask, eller man fuktet et omslag med teen og la dette på øyelokkene. Uttrekk av rørhestemynte ble ellers brukt på verkende nyrer, og ved tannpine.

Rørhestemynte som medisinplante

Matthew Wood [1997 og 2009] gir en grundig beskrivelse av virkningen til rørhestemynte: Det er en nervestyrkende urt (på samme måte som de mange myntearter), men den varme og skarpe smaken indikerer at den også virker stimulerende. Urten vil drive varme ut til kroppens overflate og holde tilbake væskene på innsiden for å kjøle og smøre, og på den måten dempe feber og tilstander karakterisert av kjølig og klam hud. Rørhestemynte virker spesielt på nyrer og blære, og bringer varme til overflaten ved betennelsestilstander i urinveiene. Urten har også en kraftig virkning på innvollene, ikke bare ved å kjøle ned, men ved å korrigere den innvendige økologien, og den skal være et utmerket middel ved candida. Her virker den på samme måte som sin slektning bergmynte (Origanum vulgare).

Rørhestemynte kan brukes ved fordøyelsesplager (f.eks. ved "nervøs mage", tarmgass, kvalme, tarmkramper, kronisk diaré, forstoppelse og lekk tarm syndrom), gallesteinskolikk og blindtarmbetennelse. Urten kan også brukes ved mindre betennelser og krampetilstander i de øvre luftveier (bronkitt, halskatarr og hoste som skyldes tykt sekret fra bronkiene), som en svettedrivende varm te laget på de blomstrende toppene ved forkjølelse og febertilstander, og for smertefulle menstruasjoner der det ikke foreligger en sykdomsårsak. Videre anbefales rørhestemynte ved både akutte og kroniske urinveisinfeksjoner, gjærsoppinfeksjon med kjølig og klam hud, herpes, og ved høyt blodtrykk som er knyttet til angst og nervøsitet. Da urten har en reparerende virkning på nervesystemet, kan den være nyttig ved dype nervøse forstyrrelser. Stenglene er den delen av planten som skal brukes ved nerveproblemer. I følge Wood er rørhestemynte en av få urter som kan kurere enkel tinnitus og Ménières sykdom (som er anfall av illebefinnende, brekninger, svimmelhet, øresus og, ofte ensidig, hørselsnedsettelse ved skade i de indre øret).

Utvortes kan en te av rørhestemynte brukes som munnvask eller gurglemiddel ved betennelser i munnen og halsen, og som liniment eller omslag ved revmatiske smerter. Ved utslett og forbrenninger (også solbrenthet) tygger man på blomstene og bruker spyttet på brannskaden.

Rørhestemynte i matlagingen

Rørhestemynte er også en kulinarisk urt og har lignende egenskaper som bergmynte (Origanum vulgare). Bladene kan anvendes for å sette smak på kjøtt og bønner, og de er fine å kombinere med merian (Origanum majorana) i matlagingen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Ingen hestemyntearter bør brukes under svangerskap og amming, eller som middel ved menstruasjonsplager før det gynekologiske problemet er utredet av kvalifisert helsepersonell. Ellers er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig.

 

Flere bilder av rørhestemynte
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Foster, Steven and Christopher Hobbs: A Field Guide to Western Medicinal Plants and Herbs. New York, Houghton Mifflin Company 2002.
Langeland, Knut: Stauder i norske hager.  Oslo, Tun Forlag 2009.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Moerman, Daniel E.: Native American Medicinal Plants. An Ethnobotanical Dictionary.  Portland OR, Timber Press 2009.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Tucker, Arthur O. & Thomas DeBaggio: The Encyclopedia of Herbs.  Portland, Timber Press 2009.
Wood, Matthew: The Book of Herbal Wisdom. Using Plants as Medicines.  Berkeley, North Atlantic Books 1997.
Wood, Matthew: The Earthwise Herbal. A Complete Guide to New World Medicinal Plants.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2009.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.10.2018