Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BASILIKUM   

BASILIKUM
Ocimum basilicum
 
ANDRE NORSKE NAVN
Basilik, kongeurt. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Ocimum basilicum L.

En lavtvoksende form av basilikum, Ocimum minimum, er skilt ut som egen art, men er sannsynligvis en variant av vanlig basilikum. Mye av det som dyrkes som basilikum kan være krysninger og tilhører da et hybridkompleks dannet av Ocimum basilicum x Ocimum americanum. Det finnes en rekke kultivarer av basilikum som har fått egne sortsnavn.


 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Basilika, Söt basilika, Basilikum, Basilikört, Kungsört.
DANSK:  Basilikum.
FINSK:  Basilika.
ENGELSK:  Sweet basil, Basil, Common basil, Garden basil, St. Joseph's wort, Basilicon, Joy of the mountain.
TYSK:  Basilikum, Basilienkraut, Kleine Bergmünze, Königskraut.
FRANSK:  Basilic, Basilique.
SPANSK:  Albahaca.
KINESISK:  Lo-le, Hsiang-ts'ai.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av basilikum

BOTANISK BESKRIVELSE
Basilikum er en ettårig plante som normalt blir 20-50 cm høy. Planten har en opprett, firkantet stengel med mange sidegreiner. Bladene sitter parvis oppover stengelen. De er stilkete, bredt ovale og med en spiss. Bladene er vanligvis lyst grønne, men purpurfargede kultivarer finnes. Blomstene, som kommer på ettersommeren, er hvite og sitter i lange, grisne spir.
 
UTBREDELSE
Basilikum hører naturlig hjemme i India, Midt-Østen og på noen øyer i Stillehavet. Planten dyrkes over store deler av verden der det er varmt eller temperert klima. I middelhavsområdet har basilikum vært dyrket i tusenvis av år. Til Vest-Europa kom ikke urten før i det 16. århundre, og europeiske nybyggere hadde den med til Amerika og Australia.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Basilici herba (syn. Ocimi herba): Basilikum. Bladene, eller hele den overjordiske delen av urten benyttes. Planten skjæres når blomstringen tar til, men hvis man ønsker at planten skal komme med nye skudd må man ikke skjære høyere de nederste vekstpunktene. Drogen har en aromatisk duft og en kraftig kryddersmak. Urten bør helst brukes frisk, da den taper mye av sin aroma når den tørkes. Basilikum kan gjerne legges på olje eller eddik.

Basilikum er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Hele planten inneholder 0,2-1 % eterisk olje med varierende sammensetning, avhengig av opprinnelsesstedet for drogen. Viktigst er estragol (metylavikol), eugenol, linalol og linylacetat. Andre innholdsstoffer inkluderer garvestoffer, monoterpener (som cineol, ocimene, garaniol og camfor), seskviterpener, fenylpropaner (som metylcinnamat), beta-karoten og vitamin C.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En svært aromatisk urt, som i tillegg til å brukes i matlagingen også har medisinske egenskaper (gjelder både urten og den eteriske oljen som utvinnes fra den). Basilikum er varmende, krampeløsende, urindrivende, slimløsende, svettedrivende, appetittvekkende, fordøyelsesregulerende, magestyrkende, luftdrivende, avføringsregulerende, blodrensende, melkedrivende, menstruasjonsfremkallende, febersenkende, smertestillende, avgiftende, antiseptisk, bakteriehemmende og insektavvisende. Den kan også bidra til å drive ut innvollsorm. Urten har en beroligende, nervestyrkende og antidepressiv virkning, og regnes som generelt styrkende. Basilikum har ry for å være afrodisierende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Dårlig fordøyelse, magekramper, kolikk, magekatarr, tarmkatarr, tarmgass, forstoppelse, kvalme, oppkast, vorter, akner, sår, utslett, hudinfeksjoner, ringorm, kløe, feber knyttet til forkjølelse og influensa, hoste, kikhoste, sår hals, dårlig ånde, leddbetennelser, revmatisme, urinveisplager, hodepine, migrene, depresjoner, nervøse spenninger, søvnløshet, slangebitt og insektstikk.
 
OMTALE AV BASILIKUM

Litt om navn og kulturhistorie

Planteslekta Ocimum består av omkring 35 arter med aromatiske urter og busker. Navnet basilikum kan komme av det greske ordet "basilikos", som betyr "kongelig", og man mener at planten kan ha blitt brukt i en olje til salving av konger. Det vitenskapelig slektsnavnet Ocimum stammer fra et gammelt gresk ord for "lukt".

I indisk folketro er basilikum viet til gudene Krishna og Vishnu, og dyrkes ofte rundt templene. Bladene blir lagt på brystet til de døde for å beskytte sjelene deres. Siden inderne ser på basilikum som en hellig plante, spiser de den ikke.

Ifølge en legende fant man basilikum rundt Jesu grav etter oppstandelsen og i greskortodokse kirker lager man fremdeles vievann med basilikum. I Vest-Europa ble urten i lange tider imidlertid betraktet som djevelens urt og den kunne være et middel mot hekser. I Hellas ser man ofte basilikum plantet utenfor husene, da man der tror at urten bringer lykke. Liksom inderne, spiser visstnok ikke grekerne basilikum.

Basilikum brukes mye i ayurvedisk (indisk) medisin, bl.a. på grunn av sine antiseptiske egenskaper. Urten anvendes der ved plager som øreverk, leddgikt, anoreksi (appetittmangel), kløe, menstruasjonsforstyrrelser og malaria. I Kina brukes også basilikum medisinsk, hovedsakelig for å fremme en god blodsirkulasjon etter fødsler og til å behandle nyreplager, magekramper og munnsår. I mange århundrer har basilikum i enkelte kulturer vært betraktet som et afrodisiakum.

Basilikum har mange medisinske egenskaper

Som medisin, har basilikum gjennom århundrene hatt et blandet rykte. Noen har lovprist den som en helbredende urt, andre har sett på den som en gift. I våre dager har man mest fokus på nytteverdien og rundt om i verden drikker mange sin basilikumte mot så ulike plager som innvollsparasitter, hjerteproblemer, alkoholisme og depresjon. Ellers regnes basilikum som et urindrivende middel og et middel som kan styrke kroppens motstandskraft mot forkjølelser og nervøs utmattelse. Brukt som te eller munnskyllevann, kan basilikum hjelpe mot hoste og sår hals, og friske blad kan tygges for å få en friskere ånde.

Basilikum virker først og fremst på fordøyelses- og nervesystemet, og da som et middel til å lindre plager som luft i magen, magekramper, kolikk og dårlig fordøyelse. Den kan også brukes til å forhindre kvalme og oppkast, og til å drepe innvollsorm. Basilikum har en mild, beroligende effekt som kan være nyttig ved behandling av nervøs irritabilitet, depresjon, angst og søvnbesvær. Den kan også anvendes mot epilepsi, migrene og kikhoste. Planten er tradisjonelt blitt brukt for å øke produksjonen av morsmelk.

Basilikum som blodsukkersenkende middel

Basilikum kan senke sukkerverdiene i både blod og urin. En studie som omfattet 62 pasienter, og som ble publisert i 1997, viste at inntak av basilikum reduserte mengden blodsukker med 17 % sammenlignet med en kontrollgruppe som fikk narremedisin. Mengden kolesterol og sukker i urinen ble også redusert, men ikke signifikant. Det trengs flere og større undersøkelser for å fastslå om basilikum kan ha verdi som et blodsukkersenkende middel for diabetespasienter. Da basilikum kan forsterke virkningen av blodsukkersenkende medisiner bør samtidig bruk av basilikum og slike medisiner unngås. Urten må i det hele tatt brukes med forsiktighet av diabetespasienter.

Utvortes bruk av basilikum

Ved å gni seg inn med friske blad av basilikum kan man skremme vekk insekter, og saften fra bladene lindrer ubehaget av insektbitt og –stikk når den dryppes på de angrepne stedene. Alternativt kan man legge på et omslag av knuste basilikumblad på insektstikket. Dette bør sitte på i 15-20 minutter, og eventuelt gjentas til kløen og hevelsen er dempet.

I folkemedisinen har man brukt basilikumblad for å fjerne vorter og akner. Det er både enkelt og behagelig. Man legger friske, knuste blad på det aktuelle området og binder et lite stykke gassbind omkring. Slike omslag skal sitte på noen dager, men urten bør skiftes ut minst én gang daglig. Basilikum inneholder mange virushemmende stoffer, noe som uten tvil er grunnen til at urten kan brukes mot vorter. Andre innholdsstoffer kan redusere plakkdannelse på tennene.

Mange kulturer betrakter basilikum som et menstruasjonsfremmende middel og et middel for å sette i gang fødsler, selv om det ikke finnes noen indikasjoner i litteraturen på at disse reaksjonene oppstår eller at urten på noen måte stimulerer livmoren.

Anvendelse og dosering

For å lage te av basilikumblad til innvortes bruk mot for eksempel kvalme, dårlig fordøyelse eller feber, brukes to spiseskjeer friske blad til en kopp kokende vann. Dette får trekke i 15 min. før bladene siles fra. Av denne teen kan man drikke 1-2 kopper daglig. En urtete laget av basilikumblad og tre knuste pepperkorn per kopp skal være effektivt ved feber.

Eterisk olje av basilikum

Det finnes to hovedtyper basilikumolje. En mild, europeisk (søt linaloltype) og en orientalsk, svært hudirriterende (karvikoltype). Bare den første er rimelig trygg å bruke på huden. Olje av den søte linaloltypen fremstilles i det sørlige Europa, Nord-Afrika, Asia og USA. Den skarpe karvikoltypen fremstilles i Afrika. Basilikumolje er enten fargeløs, lysegul eller lysegrønn.

Den eterisk oljen av basilikum er svært flyktig og har en lett og frisk, krydret og søt urteduft med innslag av kamfer. Den passer sammen med andre eteriske oljer med urteaktige dufter og sitrus-oljer av ulik slag. Brukt i aromaterapi virker oljen smertestillende og krampeløsende ved massering av verkende muskler, leddverk, gikt og leddbetennelser, noe som kommer av at oljen bl.a. kan bidra til å senke urinsyreinnholdet i kroppen. Eterisk olje av basilikum er utmerket å bruke i oljeblandinger til å massere magen ved fordøyelsesplager som kramper, kolikk og gassdannelser. Man skal da massere i samme retning som tarmbevegelsene går.

Oljen kan ellers brukes i et beroligende og styrkende bad ved stress, men ikke i større konsentrasjon enn 3-5 dråper i et fullt badekar. Den er et ypperlig nervetonikum som klarner tankene, bedrer konsentrasjonen og styrker nervene ved frykt, angst, tretthet og nedstemthet. Den kan lindre stresshodepine og migrene, men brukt i for store konsentrasjoner kan den dempe humøret. Oljen virker styrkende på immunforsvaret og kan være bra ved feber med verk i kroppen, astma, bronkitt og andre luftveisbesvær.

Eterisk olje av basilikum brukes i hudpleiemidler mot opphovninger, blåmerker og andre bloduttredelser, og er allment hudstimulerende. Duften av basilikum skremmer bort insekter, og den eteriske oljen kan brukes ufortynnet på mygg- og vepsestikk, noe som virker kløestillende og betennelseshemmende. Den eteriske oljen har også blitt brukt til å ta bort vorter.

Basilikum som krydder

Som krydder har basilikum en kompleks, varm, søt og krydret aroma med et preg av kryddernellik og anis. Urten er særlig velegnet til tomatretter og kan brukes i salater, sauser eller supper der tomater inngår. Urten er uunnværlig i pesto, en saus som brukes på pastaretter og som er laget av basilikumblad, hvitløk, pinjekjerner, parmesanost og olivenolje. Basilikum passer ellers godt til auberginer, hagebønner, kremoster, squash, egg, sitron, oliven, erter, pizza, poteter, ris og mais.

Basilikumblad kan rives og drysses over grønne salater eller tomatskiver. Urten passer svært godt sammen med hvitløk. Til fiskeretter kan man gjerne bruke sitronbasilikum som får en skarp sitronsmak når den varmes opp. Basilikum passer ikke særlig godt til viltkjøtt og andre kjøttslag med kraftig smak. Når man bruker basilikum i matlagingen, må man være forsiktig slik at den ikke kveler all annen smak. Den er en av de urtene som får sterkere smak når den varmes opp, og når den brukes blir resultatet best hvis urten tilsettes mot slutten av koketiden.

Dyrking av basilikum

Basilikum er enkel å formere fra frø. Disse sås innendørs tidlig på våren og plantene settes ut når det er blitt varmt i været, og det ikke lenger er fare for nattefrost. Basilikum mistrives hvis temperaturen over lengre tid er under +10 °C, så plant denne urten på det varmeste stedet i hagen. For å få frodige planter er det tryggest å dyrke basilikum i drivhus, alternativt i store potter på en balkong eller veranda, slik at de kan tas inn hvis det blir kaldt vær.

Basilikum trenger forholdsvis mye vann for at urten ikke skal bli bitter. Husk å vanne på jorden og ikke på bladene, og bruk helst temperert vann. Hvis man vil ha nye skudd på en basilikumplante, må man ikke skjære under det nederste vekstpunktet når man høster planten. Basilikumblad kan plukkes gjennom hele vekstsesongen, og man bør knipe toppene slik at plantene ikke blomstrer.

Urten er svært utsatt for soppsykdommen rotbrann, som kan komme av at plantene står for tett og fuktig i såbrettene. Plantene kan også angripes av bladlus og mellus (kvitfly).

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Basilikum kan forsterke virkningen av insulin og blodsukkersenkende medisiner, og samtidig bruk av basilikum i terapeutiske doser og slike medisiner bør derfor unngås. Urten må i det hele tatt brukes med forsiktighet av diabetespasienter. Brukt i kulinariske mengder er det sjelden problemer knyttet til basilikum, men man kan kanskje unnlate å bruke store mengder over lang tid.

Basilikum inneholder omkring 0,5 % eterisk olje med opptil 85 % estragol. Estragol har, etter å ha blitt aktivert gjennom metabolismen, vist seg å ha mutagen effekt. Dyreforsøk indikerer en kreftfremkallende virkning, men dette krever videre studier for å kunne verifiseres. På grunn av det høye innholdet av estragol i den eteriske oljen, bør oljen (eller urten i medisinske doser) ikke brukes under graviditet og amming, og heller ikke gis til spedbarn og mindreårige.

Brukt utvortes kan den eteriske oljen irritere huden og den bør ikke brukes ufortynnet annet enn lokalt på vorter og insektstikk. Det finnes imidlertid flere typer av basilikumolje, og det er kjemotypen med mye linalol (kalt søt basilikumolje) som er den mest anvendelige. En annen kjemotype, kalt karvikolbasilikum (orientalsk basilikum), bør brukes med stor forsiktighet. Den er noe giftig og svært hudirriterende. Da bare et fåtall distributører av eteriske oljer skiller mellom disse typene, bør eterisk olje av basilikum doseres varsomt for å unngå eventuelle skadevirkninger.

 

Flere bilder av basilikum
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion Books Limited 2003.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gladstar, Rosemary: Rosemary Gladstars's Medicinal Herbs: A Beginner's Guide.  North Adams, MA, Storey Publishing 2012.
Hafskjold, Unni: Våre friske krydderurter.  Landbruksforlaget 1996.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Karalliedde, Lakshman & Indika Gawarammane: Traditional Herbal Medicines, a guide to their safer use.  London, Hammersmith Press Ltd. 2008.
Lawless, Julia: The Illustrated Encyclopedia of Essential Oils.  Shaftesbury, Element Books 1995.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk. Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 23.10.2016