Planteslekta Perilla inneholder seks arter som alle er hjemmehørende i Asia, fra India til Japan. Den mest kjente arten er Perilla frutescens, der en purpurfarget variant på norsk har fått navnet purpurnesle. Ellers kan det vitenskapelige slektsnavnet Perilla også brukes som norsk navn, og dette navnet dekker alle variantene av arten. Perilla frutescens har sin hovedutbredelse i Øst-Asia, men planten er vanlig også i de østlige delene av USA. Der er den ikke opprinnelig viltvoksende, men har spredt seg fra hager og finnes stedvis i så store mengder at planten betraktes som et ugras.

Perilla kan gjerne dyrkes som en ettårig hageplante også i Norge. De mest attraktive typene i hagesammenheng er sorter med purpurfargede blad. Disse passer godt som kantbeplanting, og bør dessuten være selvskrevne planter i en urtehage.

Perilla er lett å dyrke fra frø. Selvsådde frø kan spire i hagen hvis fjorårsplantene har fått lov til å stå til frøene er blitt modne. Perilla kan enten sås på voksestedet i midten av mai, eller innendørs litt seint på våren for utplanting når faren for nattefrost er over. For å få tette og fine planter kan man knipe av spissen på hovedskuddet når plantene er ca. 10 cm høye. Perilla trives i full sol eller halvskygge, og selv om plantene klarer seg på mange ulike jordtyper, vil de utvikle seg best i en næringsrik og veldrenert hagejord.

Perilla i kinesisk og japansk urtemedisin

Perilla har høy anseelse som legeplante i Østen, og både blad, stilker og frø benyttes. Frøene er verdsatt først og fremst som et antiastmatisk og slimløsende middel som brukes i urteresepter ved hoste, kronisk bronkitt, astma,  mye slim, forstoppelse, hikke og blokkering av vitalenergien. Bladene brukes ved forkjølelse som skyldes "vind og kulde", hodepine, hoste, astma, tett nese, for raske tarmbevegelser, brystbetennelse med smerter og opphovning, skader, slangebitt og forgiftning etter å ha spist for mye fisk eller skalldyr. I tillegg til å tas innvortes, blir de friske bladene knust og brukt som omslag på sår, brystbetennelser og slangebitt. Stilker av perilla er et tradisjonelt kinesisk middel mot morgenkvalme.

En klinisk studie utført i Kina viser til bruk av friske perillablad for behandling av vorter. Bladene ble gnidd på vortene i 10-15 minutter, etterfulgt av et omslag av de knuste bladene som fikk sitte på resten av dagen. Behandlingen ble gjentatt fra to til seks dager. Vortene forsvant raskt hos alle de 20 pasientene som var med i studien.

Også i den japanske legekunsten som kalles KAMPO er perilla mye brukt. Den japanske urtelegen Todo Yoshimasu beskriver perilla som en mild, varmende regulator av livsenergien (qi). Den letter plager knyttet til mage og bryst, og bladene hjelper immunforsvaret under de tidligste stadiene av en infeksjon. Brukes frøene, vil de kunne styre energien nedover i kroppen og på den måten bidra til å dempe hosting, oppkast, bihulebetennelser og hodepine.

Perilla som allergimedisin

I Finland ble det i 1993 lansert et produkt som kalles Alleramin og som inneholder perilla. Middelet har fått en del oppmerksomhet for sin helbredende virkning på enkelte allergiske reaksjoner, uten at det har noen bivirkninger. Alleramin påstås å kunne lindre allergiske reaksjoner som snue og plutselig irritasjonseksem forårsaket av bl.a. husstøv, pollen og soppsporer. Man tror at virkningen skyldes en mekanisme som reduserer frigjøringen av allergifremkallende transmitter (overføringsstoffer) fra celler som deltar i kroppens forsvarssystem. Erfaringer gjort i mange land (også i Norge) viser at en eventuell virkning av Alleramin oftest kommer i løpet av ½ - 1 time. Man kan enten begynne å bruke middelet et par uker før pollensesongen, eller når symptomene begynner å vise seg. Lindring av reaksjoner fra for eksempel husstøv og soppsporer kan ta lengre tid, det kan gå opp til 4-5 uker før virkningen merkes. Alleramin har kunnet kjøpes som dråper, kapsler, munnspray og tyggegummi.

Perilla i matlagingen

I japansk matlaging brukes perilla som et krydder til sjømat. Urten hjelper til å forhindre fordøyelsesplager og hudproblemer som skyldes allergiske reaksjoner mot fisk og skalldyr. Derfor er det vanlig å innta perilla sammen med den japanske retten sushi, som hovedsakelig består av rå fisk og andre ingredienser fra sjøen. I Japan blir perillablad, som der kalles shiso, like mye brukt som basilikum brukes i det italienske kjøkken.

Friske blad av perilla kan spises i salater eller brukes som garnityr. Frøene kan spires og brukes i salater, og i Japan blir blomsterstandene stekt og brukt som grønnsak.

Annen bruk av perilla

Fra frøene presses en olje (yegoma) som brukes til å impregnere tøy, og dessuten i papir-, trykke- og malingsindustrien. En eterisk olje som utvinnes fra bladene brukes i sauser, tobakk, konditorvarer og tannpleieprodukter. Denne eteriske oljen inneholder bl.a. perillaldehyd, et stoff som angis å være 2000 ganger søtere enn sukker og opp til åtte ganger søtere enn sakkarin. Studier av den eteriske oljen i perilla har imidlertid brakt på det rene at ulike kjemotyper av planten kan ha store forskjeller i mengden av de ulike innholdsstoffene.

Gravide og ammende bør unngå perilla. Likeså blir barn frarådd å bruke urten. Langvarig hudkontakt med perilla kan gi utslett. I Japan får 20-50 % av arbeiderne som jobber mye med urten hudutslett på hendene, noe som skyldes kontakt med stoffet perillaldehyd.

I kinesisk urtemedisin er man opptatt av at perillablad ikke skal brukes av de som har sykdommer hvor de allerede svetter, eller av de som har lidelser som kjennetegnes av "fuktig varme", for eksempel diaré. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.