Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MASTIKSTRE  

MASTIKSTRE
Pistacia lentiscus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Pistasietre.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pistacia lentiscus L. 
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mastixträd, Mastixbuske, Mastix, Mastiche.
DANSK:  Mastiktræ, Mastikstræ.
FINSK:  Mastiksipistaasi.
ENGELSK:  Mastic tree, Mastic, Chios mastictree, Lentisc.
TYSK:  Mastixbaum, Mastix-Pistazie.
FRANSK:  Pistachier, Lentisque, Arbre au mastic.
SPANSK:  Almaciga, Lentisco.
 
FAMILIE
Sumakfamilien (Anacardiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av mastikstre

BOTANISK BESKRIVELSE

Mastikstre er en eviggrønn, sterkt forgreinet busk eller et lite tre som blir opptil 3 m høyt. Planten har små elliptiske, læraktige og hårløse blad, rødlige blomster, og runde frukter på størrelse med en ert. Fruktene er først skarlagensrøde, men blir svarte når de modnes. Hannblomster og hunnblomster sitter på forskjellige trær, så hvis man ønsker å få trær med frukter, må man ved dyrking sørge for å ha både hanntrær og hunntrær. Mastikstrær har en kraftig og aromatisk duft. En egen variant av mastikstreet som kalles chios har vært drevet fram på øya Khios, og blir dyrket i store mengder der.

 
UTBREDELSE

Mastikstreet er hjemmehørende i Middelhavsområdet. Den greske øya Khios (Chios), som ligger mellom Rhodos og det tyrkiske fastlandet, er hovedprodusent av mastiksharpiks, og kalles derfor gjerne for Mastiksøya.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av mastikstreet er det primært mastiksharpiksen (også kalt mastikgummi) som anvendes. Harpiksen skilles ut når man skjærer vertikale snitt i barken på treet, og den samles opp etter at den har hardnet. Den er lysegul med en tydelig og eiendommelig lukt og smak. Ett tre kan gi 4-5 kilo harpiks hvert år. Fra harpiksen kan det destilleres en eterisk olje, mastiksolje (Oleum destillatum Mastichinum). Bladene og greinene av mastikstreet blir til en viss grad også anvendt som medisin.

Mastikstre er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Mastiksharpiks inneholder triterpenene mastiksyre, isomastiksyre, oleanolsyre og tirucallol som hovedkomponenter, men også en eterisk olje med over 69 ulike komponenter. De viktigste stoffene i den eteriske oljen er alfa-pinen, myrcen, linalool, caryophyllen og germacren-D, men innholdsstoffene i oljen kan variere ganske mye. Videre finnes garvestoffer og et bitterstoff.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Harpiksen som utvinnes fra mastikstreet er svært aromatisk og har antimikrobiell virkning mot en rekke bakterier og sopper. Den virker videre astringerende, antiseptisk, stimulerende, urindrivende, slimløsende, hostedempende, blodstillende, smertestillende, magestyrkende, tarmgassdempende og blodtrykkssenkende. Mastiks kan virke beskyttende mot og helende på magesår og sår på tolvfingertarmen.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Harpiksen brukes innvortes mot fordøyelsesplager (svak fordøyelse, smerter i øvre del av fordøyelsessystemet, mindre magesår og sår på tolvfingertarmen, og diaré hos barn), betennelsestilstander i urinveiene og kjønnsorganene (blærekatarr, urinrørskatarr, utflod), bronkitt og hoste. Utvortes brukes harpiksen som munnvask ved tannkjøttbetennelser (gingivitt) og tannløsning (periodontitt), som plaster på sår, byller, hudinfeksjoner, ringorm og ved muskelstivhet.

Mastiks er også en ingrediens i midlertidige tannfyllinger, lakk, fernisser, lim, drikkevarer (både med og uten alkohol), røkelse, parfymer mm. Harpiksen kan tygges som tyggegummi, og brukes til å smaksette kaker, desserter og godteri. Olje fra frøene, kjent som shinaolje, brukes bl.a. i matlaging.

 
OMTALE AV MASTIKSTRE

En gammel nyttevekst

Mastiks har fra gammel tid vært anvendt som medisin og til fremstilling av lakk. Allerede Dioskorides (1. århundre e.Kr.) anbefalte mastiks for å styrke tannkjøttet og for å få friskere pust. De gamle egypterne brukte harpiks fra mastikstreet i balsamering. I de områdene hvor planten vokser vilt, blir den fremdeles brukt som et folkemedisinsk middel mot hoste, bronkitt, mageplager og diaré.

Innvortes bruk av mastiks

Mastikstreets harpiks brukes lite i dag, selv om den kan foreskrives som slimløsende middel ved hoste og problemer i bronkiene og som middel mot diaré hos barn. Harpiksen kan brukes innvortes mot fordøyelsesplager (dårlig fordøyelse, smerter i øvre del av fordøyelsessystemet, mindre magesår, diaré) og betennelsestilstander i urinveiene og kjønnsorganene (blærekatarr, urinrørskatarr, utflod). For å bedre virkningen ved plager i urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive urteteer) være på mer enn to liter i døgnet. Harpiksen har beskyttende virkning mot magesår og sår på tolvfingertarmen.

Mastiks ved plager i munnen

Når harpiksen fra mastikstreet tygges, blir den myk som voks og kleber seg til tennene. På grunn av den betennelsesdempende og bakteriedrepende egenskapen har den god effekt på periodontitt (tannløsning) og gingivitt (tannkjøttbetennelse). Mastiks gir dessuten en følelse av frisk og ren pust. I våre dager er mastiks ofte en ingrediens i tannkremer og tyggegummi. Harpiksen blir, blandet sammen med andre stoffer, brukt som midlertidig fyllmateriale ved hull i tennene.

Annen utvortes anvendelse av mastiks

Den eteriske oljen i mastikstreet er rik på stoffet pinen og har antimikrobiell virkning mot en rekke bakterier og sopper. Derfor er mastiks brukt utvortes som plaster ved mange hudplager, som sår, byller og ringorm, og dessuten ved muskelstivhet.

Bruk av mastikstreets blad og stengler

De unge bladene og stenglene til mastikstreet inneholder mindre mengder av de aktive virkestoffene som finnes i harpiksen, men større mengder garvestoffer. Disse kan brukes som avkok til munnvann mot betennelser i tannkjøttet og for å styrke tennene. Munnvannet lages av 100 g unge stengler og blad per liter vann og anvendes opptil fem ganger daglig. Det blir ellers sagt at bladene kan bidra til å senke blodtrykket.

Annen anvendelse av mastiks

Mastiks kan brukes som smakstilsetning i brød, kaker, desserter og i likøren Mastiche. Mastiks anvendes også i røkelse, lim, lakk, fernisser og som fiksativ i parfymer. En olje som utvinnes fra frøene, kjent som shinaolje, brukes som lampeolje, til såpeproduksjon eller i matlaging.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når mastiks brukes forskriftsmessig i terapeutiske doser. Det er en viss mulighet for at små barn kan få diaré hvis de inntar mastiks.

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Hensel, Wolfgang: Medicinal Plants of Britain and Europe.  London, A&C Black Publishers Ltd. 2008.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Vedel. Helge: Trær og busker ved Middelhavet. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 1977.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 21.11.2010