Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > SMALKJEMPE   

SMALKJEMPE
Plantago lanceolata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Jonsokgras, spågras, hårkall.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Plantago lanceolata L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Čáhppesskážir.
SVENSK:  Svartkämpar, Spetsgroblad.
DANSK:  Lancetbladet Vejbred, Lancet-Vejbred.
ISLANDSK:  Selgresi.
FINSK:  Heinäratamo.
ENGELSK:  Ribwort plantain, English plantain, Lanceleaf plantain, Narrowleaf plantain, Buckhorn plantain, Small plantain, Small waybread, Ribgrass.
TYSK:  Spitzwegerich, Wegreich.
FRANSK:  Plantain lancéole, Petit plantain.
SPANSK:  Llantén menor.
 
FAMILIE
Kjempefamilien (Plantaginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av smalkjempe

BOTANISK BESKRIVELSE
Smalkjempe er en flerårig urt som blir 10-40 cm høy. Planten har opprette, femkantete, bladløse blomsterstengler med uanselige gulbrune blomster samlet i et aks i toppen. Lange gulhvite støvbærere stikker ut som en liten sky fra aksene. Bladene er langsmale og spisse, og ligner litt på liljekonvallblad. De sitter i en rosett ved bakken og har ikke tydelige bladskaft. Bladene er ofte litt lodne og har tydelige langsgående nerver. Frukten er en kapsel som åpner seg med et lokk.
 
UTBREDELSE
Smalkjempe er viltvoksende i Europa fra Island og Norge sørover til Spania, dessuten i nordlige og midtre Asia. Planten har naturalisert seg i Amerika og Australia slik at den i våre dager har en nesten verdensomspennende utbredelse. I Norge er smalkjempe vanlig på Østlandet og langs kysten nordover til Nordland, men også med noen forekomster i Troms. Smalkjempe vokser i eng og på beitemark, og arten er tydelig bundet til menneskelig kultur. Pollenanalyser viser at den kom til Norden sammen med åkerbruket i yngre steinalder.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Plantaginis lanceolatae herba: Smalkjempe urt. Plantaginis lanceolatae folium: Smalkjempe blad. Drogene er luktløse og har en svakt bitter, lett snerpende smak. Rene og feilfrie blad plukkes straks etter blomstringen. De tørkes raskt ved opptil 40 °C. Bladene må ikke vendes under tørking, da de lett kan bli brune eller svarte. Blad som misfarges under tørkingen må ikke benyttes.

Smalkjempe er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Iridoidglykosider (opp til 2,5 % av tørrvekten) der hovedkomponenten er aukubin, sammen med catalpol og asperulosid. Videre finnes slimstoffer, garvestoffer, fenolsyrer (chlorogensyre og kaffeinsyre), uidentifiserte saponiner og flavonoider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Slimdannende, slimløsende, mykgjørende, slimhinnebeskyttende, lindrer irriterte slimhinner, bronkieavslappende, hostedempende, antibiotisk, bakteriehemmende, astringerende (sammentrekkende), desinfiserende, betennelseshemmende, blodtrykksenkende, blodstillende, sårhelende, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, stimulere tarmbevegelsene (peristaltikken), mildt avførende og leverbeskyttende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Irriterte slimhinner, luftveiskatarr, hoste, astma, bronkitt, kikhoste, lungebetennelse og tuberkulose. Videre ved sår, byller og betennelser i munn og svelg, tannpine, urinveisinfeksjoner, magekatarr, magesår, irritabel tykktarm, diaré, gallesykdommer, leversykdommer, forstoppelse (frøene), hemoroider, saktegroende sår, blødende sår, rifter, svie etter kontakt med brennesler, stikk fra giftige insekter, hevelser, hudbetennelser og trette føtter.
 
OMTALE AV SMALKJEMPE

Innledning

Smalkjempe har omtrent samme anvendelsesområder som groblad (Plantago major), men med den forskjellen at smalkjempe brukes mest innvortes. Urten anvendes først og fremst ved plager knyttet til luftveiene. Friske eller tørkede blad av smalkjempe har ry for å kunne lindre hoste, men blir også mye brukt ved andre luftveislidelser som bronkitt, astma, kikhoste, lungebetennelse og tuberkulose. Særlig effektiv blir smalkjempe hvis den kombineres med andre urter som f.eks. hagetimian (Thymus vulgaris), som har krampeløsende egenskaper.

Smalkjempe ved luftveisplager

Smalkjempens mange ulike egenskaper gjør urten til et effektivt remedium for lungene. Bladene inneholder bl.a. slimstoffer, garvestoffer, bitterstoffer, enzymer og kiselsyre. Slimet beskytter irriterte slimhinner og letter smertene ved hosting og pusting, garvestoffene virker astringerende (sammentrekkende) og styrker slimhinnene, kiselsyre styrker lungevevet, og antibakterielle stoffer bekjemper patologiske bakterier uten å svekke kroppen. Urten inneholder også vitamin C og kanskje andre viktige ingredienser som ennå ikke er kartlagt. Røykere og personer som har sluttet å røyke kan bruke smalkjempe til å styrke lungene. Ved luftveisplager brukes helst en urtete som er laget av friske eller tørkede blad.

Hosting kan også lettes ved å bruke en hostesaft som lages av smalkjempeblad og søtes med honning. Hostesaft med smalkjempe er særlig anvendelig til barn. Denne hjemmelagede hostesaften uten konserveringsmiddel mugner sjelden, dette til tross for at den inneholder sukker og ofte blir lagret lenge. Grunnen til det er at smalkjempe har antibiotiske innholdsstoffer. Mengden av disse stoffene er ikke stor nok til å sammenlignes med penicillin eller andre antibiotika utvunnet fra sopper, men kraftig nok til å hindre at hostesaften mugner, og stoffene bidrar uten tvil også til den medisinske virkningen.

Virkning på fordøyelsen

Smalkjempe inneholder forbindelser som stimulerer appetitten og fordøyelsen. Innvortes kan urten brukes i behandling av en rekke plager, inklusive diaré, magekatarr, magesår, irritabel tykktarm, blødninger, hemoroider og blærekatarr. På samme måte som frøene av andre Plantago-arter, som loppekjempe (Plantago psyllium) og groblad (Plantago major), inneholder frø av smalkjempe mye slim som svulmer opp i tarmene. Det øker volumet av tarminnholdet, samtidig som slimet har en smørende effekt på tarmenes slimhinner, noe som gjør at smalkjempefrø kan brukes som et mildt og ufarlig avføringsmiddel. Urten har ellers vist en leverbeskyttende og blodtrykkssenkende virkning, men mekanismene her er ennå ukjent.

Smalkjempe som sårhelende middel

Sår og byller i munnen kan behandles ved å tygge på noen smalkjempeblad flere ganger daglig. Smalkjempe brukes også i gurglevann ved betennelsestilstander i munnhulen og til behandling av ulike hudbetennelser. Urtens virkning ved de sistnevnte tilstandene skyldes delvis sliminnholdet, men i tillegg spiller iridoidglykosidene helt sikkert også en rolle. Når plantesaften presses ut av friske blad, blir glykosidene hydrolysert, og aglykonene som oppstår har en kraftig antibiotisk virkning. Dette forklarer den folkemedisinske bruken av friske og knuste blad som et betennelseshemmende og sårhelende middel. De samme antibakterielle forbindelsene finnes ikke i de uttrekkene som brukes til å lette hoste, da tørking og behandling med kokende vann inaktiverer de hydrolyserende enzymene.

Knuste friske blad kan påføres utvortes på opphovninger, skrammer og infiserte sår, og plantesaften lindrer den sviende smerten fra brennesler eller insektstikk. Et vannuttrekk av smalkjempe kan brukes som en kompress på saktegroende sår, da urten styrker bindevevet og har desinfiserende egenskaper. Smalkjempe er en trygg og effektiv behandling av blødninger, den stanser raskt blodstrømmen og fremmer repareringen av skadet vev. Urten virker også mykgjørende på hard hud.

Annen folkemedisinsk anvendelse

I tillegg til utstrakt anvendelse ved luftveislidelser, har smalkjempe i folkemedisinen også blitt brukt mot andre lidelser. Et tøystykke som var dyppet i en te laget av bladene ble viklet rundt hodet mot hodepine. Saften av friske planter ble brukt mot tannverk, byller og ørebetennelse, og destillert vann med smalkjempe er angitt å være en utmerket lotion for øynene. Et råd mot trette føtter var å gni hele foten inn med friske blad. For å unngå gnagsår på lange turer, kunne man legge noen blad av smalkjempe eller groblad i skoene.

Den tyske Commission E har godkjent smalkjempe som et trygt og effektivt mykgjørende, astringerende og antibakterielt middel. Normalt anvendes urten i form av te laget av 3-4 teskjeer tørket urt som får trekke i 150 ml kokende vann.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger er kjent ved bruk i anbefalte doser. Allergiske reaksjoner på planten kan forekomme.

 

Flere bilder av smalkjempe
LITTERATUR
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Faarlund, Thorbjørn & Elfrune Wendelberger: Naturguide, Legeplanter.  NKS-Forlaget 1981.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
Robbers, James E. & Varro E. Tyler: Tyler's Herbs of Choice. The Therapeutic Use of Phytomedicinals.  New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Østen, Sverre: Kjerringråd og overtro.  Oslo, Orion Forlag A/S 1994.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 30.08.2016