Smalkjempe har omtrent samme anvendelsesområder som groblad (Plantago major), men med den forskjellen at smalkjempe brukes mest innvortes. Urten anvendes først og fremst ved plager knyttet til luftveiene. Friske eller tørkede blad av smalkjempe har ry for å kunne lindre hoste, men blir også mye brukt ved andre luftveislidelser som bronkitt, astma, kikhoste, lungebetennelse og tuberkulose. Særlig effektiv blir smalkjempe hvis den kombineres med andre urter som f.eks. hagetimian (Thymus vulgaris), som har krampeløsende egenskaper.

Smalkjempe ved luftveisplager

Smalkjempens mange ulike egenskaper gjør urten til et effektivt remedium for lungene. Bladene inneholder bl.a. slimstoffer, garvestoffer, bitterstoffer, enzymer og kiselsyre. Slimet beskytter irriterte slimhinner og letter smertene ved hosting og pusting, garvestoffene virker astringerende (sammentrekkende) og styrker slimhinnene, kiselsyre styrker lungevevet, og antibakterielle stoffer bekjemper patologiske bakterier uten å svekke kroppen. Urten inneholder også vitamin C og kanskje andre viktige ingredienser som ennå ikke er kartlagt. Røykere og personer som har sluttet å røyke kan bruke smalkjempe til å styrke lungene. Ved luftveisplager brukes helst en urtete som er laget av friske eller tørkede blad.

Hosting kan også lettes ved å bruke en hostesaft som lages av smalkjempeblad og søtes med honning. Hostesaft med smalkjempe er særlig anvendelig til barn. Denne hjemmelagede hostesaften uten konserveringsmiddel mugner sjelden, dette til tross for at den inneholder sukker og ofte blir lagret lenge. Grunnen til det er at smalkjempe har antibiotiske innholdsstoffer. Mengden av disse stoffene er ikke stor nok til å sammenlignes med penicillin eller andre antibiotika utvunnet fra sopper, men kraftig nok til å hindre at hostesaften mugner, og stoffene bidrar uten tvil også til den medisinske virkningen.

Virkning på fordøyelsen

Smalkjempe inneholder forbindelser som stimulerer appetitten og fordøyelsen. Innvortes kan urten brukes i behandling av en rekke plager, inklusive diaré, magekatarr, magesår, irritabel tykktarm, blødninger, hemoroider og blærekatarr. På samme måte som frøene av andre Plantago-arter, som loppekjempe (Plantago psyllium) og groblad (Plantago major), inneholder frø av smalkjempe mye slim som svulmer opp i tarmene. Det øker volumet av tarminnholdet, samtidig som slimet har en smørende effekt på tarmenes slimhinner, noe som gjør at smalkjempefrø kan brukes som et mildt og ufarlig avføringsmiddel. Urten har ellers vist en leverbeskyttende og blodtrykkssenkende virkning, men mekanismene her er ennå ukjent.

Smalkjempe som sårhelende middel

Sår og byller i munnen kan behandles ved å tygge på noen smalkjempeblad flere ganger daglig. Smalkjempe brukes også i gurglevann ved betennelsestilstander i munnhulen og til behandling av ulike hudbetennelser. Urtens virkning ved de sistnevnte tilstandene skyldes delvis sliminnholdet, men i tillegg spiller iridoidglykosidene helt sikkert også en rolle. Når plantesaften presses ut av friske blad, blir glykosidene hydrolysert, og aglykonene som oppstår har en kraftig antibiotisk virkning. Dette forklarer den folkemedisinske bruken av friske og knuste blad som et betennelseshemmende og sårhelende middel. De samme antibakterielle forbindelsene finnes ikke i de uttrekkene som brukes til å lette hoste, da tørking og behandling med kokende vann inaktiverer de hydrolyserende enzymene.

Knuste friske blad kan påføres utvortes på opphovninger, skrammer og infiserte sår, og plantesaften lindrer den sviende smerten fra brennesler eller insektstikk. Et vannuttrekk av smalkjempe kan brukes som en kompress på saktegroende sår, da urten styrker bindevevet og har desinfiserende egenskaper. Smalkjempe er en trygg og effektiv behandling av blødninger, den stanser raskt blodstrømmen og fremmer repareringen av skadet vev. Urten virker også mykgjørende på hard hud.

Annen folkemedisinsk anvendelse

I tillegg til utstrakt anvendelse ved luftveislidelser, har smalkjempe i folkemedisinen også blitt brukt mot andre lidelser. Et tøystykke som var dyppet i en te laget av bladene ble viklet rundt hodet mot hodepine. Saften av friske planter ble brukt mot tannverk, byller og ørebetennelse, og destillert vann med smalkjempe er angitt å være en utmerket lotion for øynene. Et råd mot trette føtter var å gni hele foten inn med friske blad. For å unngå gnagsår på lange turer, kunne man legge noen blad av smalkjempe eller groblad i skoene.

Den tyske Commission E har godkjent smalkjempe som et trygt og effektivt mykgjørende, astringerende og antibakterielt middel. Normalt anvendes urten i form av te laget av 3-4 teskjeer tørket urt som får trekke i 150 ml kokende vann.