Patchouliplanten er en tropisk, flerårig og alltidgrønn aromatisk urt som blir ca. 1 m høy. Planten har håret, firkantet stengel og blad som sitter parvis oppover stengelen. Bladene er fløyelsaktig hårete, ovale eller trekantete, og blir opptil 12 cm lange. Hårene inneholder mikroskopiske sekker med eterisk olje, og ved å gni på bladet får man en svært sterk lukt på fingrene. De rørformede blomstene er hvite eller rosa med fiolette tegninger, og sitter i opptil 14 cm lange aks. Indisk patchouli eller javapatchouli (Pogostemon heyneanus) er en annen art som også er en kilde for kommersiell utvinning av eterisk olje. Denne planten skiller seg fra Pogostemon cablin ved den glatte stammen og ved at den blomstrer ofte.

Patchouliplanten er opprinnelig hjemmehørende i India, Burma, Malaysia og Filippinene. Nå dyrkes planten også mange andre steder med varmt klima, bl.a. på Sumatra, Seychellene, Reunion, Mauritius, Madagaskar og i Brasil. Patchouli vokser best i sol eller halvskygge, og må ha næringsrik, fuktig og veldrenert jord. Plantene skjæres tilbake om våren for å fremme en buskaktig vekst. Formeres med frø som sås når de er modne, men planten setter sjelden frø, så det er mer vanlig å formere plantene med stiklinger seint på våren, eller ved deling av roten om våren eller høsten.

Patchouli folium: Bladene av patchouliplanten, brukes friske eller tørket. Patchoulia aetheroleum: Eterisk olje av patchouli, som utvinnes ved dampdestillasjon av bladene. I patchouliplantasjer står plantene i rekker med 90 cm mellomrom. Innsamling av blad begynner omkring 6 måneder etter plantingen og fortsetter med 4-6 måneders intervaller. De unge delene av planten skjæres av, tørkes i solen og sendes til fabrikker for viderebehandling. Bladene inneholder 1,5-4 % eterisk olje, men i Østen blir bladene gjæret litt etter at de er samlet, noe som gir mer eterisk olje. Den tyktflytende og gyllenbrune oljen utvinnes av de tørkede, fermenterte bladene. Det produseres også en resinoid som hovedsakelig brukes som fiksativ. Mesteparten av oljen som selges kommer fra Indonesia (Java og Sumatra), men land som India, Kina og Malaysia produserer og eksporterer også patchouliolje.

Patchoulioljen har en fyldig, moskusaktig, orientalsk aroma som etter hvert utvikler krydrede skogsaktige eller jordaktige søte toner. Duften er en typisk moteduft, og den anvendes som fiksatur i parfymeblandinger, for å gi andre dufter en eksotisk note. Oljen fordamper svært langsomt, slik at duften er vedvarende, og det spesielle med patchoulioljen er at den blir bedre jo lengre den blir lagret. Som alle eteriske oljer bør patchouliolje oppbevares mørkt, kjølig og lufttett.

Bladene av patchouliplanten kan brukes som te (selv om det skjer sjelden), eller anvendes utvortes som omslag. Bladene brukes også til røkelse.

Bladenes duft minner om sandeltre eller moskus. Dens treaktige, kamferlignende duften kommer fra den eteriske oljen. Mengder og typer av de enkelte innholdsstoffene i oljen avhenger av dyrkingsstedet, men oljen består hovedsakelig av benzaldehyd, kanelaldehyd, eugenol, patchoulol, bulnesen, cadinen, azulen, guajen, patchoulen og dhelwangin.

Urten patchouli, og den eteriske oljen som utvinnes fra planten, er varmende og med en gjennomtrengende lukt. Den virker urindrivende, febersenkende, astringerende, avgiftende, antiseptisk, desinfiserende, bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende, insektfordrivende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, brekningshemmende, oppløftende og antidepressiv. Den har ellers både en styrkende og beroligende virkning på nervesystemet, i tillegg til at den har ry for å fremme sensualitet og virke som et afrodisiakum. Oljen fremmer nydannelsen av hud.

Bladene av patchouli brukes i Østen innvortes som te ved forkjølelse, hodepine, feber, kvalme, forstoppelse, tarmgass, oppkast, magesmerter og diaré. Den eteriske oljen virker utvortes pleiende og legende ved flere hudproblemer som skadet, fet, trett, sprukken og aldrende hud, åpne porer, rynker, strekkmerker, ødemer, cellulitt, sår, fuktig eksem, soppinfeksjoner på huden som fotsopp og neglesopp (gjerne sammen med myrra og tetre-olje), akner, flass, arr, impetigo (fellesbetegnelse for en rekke hudsykdommer som er fremkalt av stafylokokker og streptokokker), virussykdommer, luftbårne infeksjoner, insekt- og slangebitt. Innen aromaterapi brukes patchouliolje ellers ved nervøs utmattelse, apati, depresjoner, stressrelaterte plager, lav libido, impotens og frigiditet.

Pogostemon er ei slekt med omkring 70 arter av flerårige urter og halvbusker som er hjemmehørende i India og Malaysia. Pogostemon cablin og ulike andre arter blir dyrket i stort omfang i India og Den fjerne Østen for utvinning av en eterisk olje som kalles patchouli. Oljen var fasjonabel i Europa på 1860-tallet. Både oljen og røkelse av patchouli gjenvant sin popularitet i hippietiden på 1960- og 1970-tallet gjennom tilhengere av fri kjærlighet, bl.a. fordi de kunne skjule lukten av marihuana. Hare Krishna-bevegelsen kan også ha vært ansvarlig for dette oppsvinget, da patchouliplanten sies å være bebodd av guden Krishna.

Bruk av bladene til patchouli

Bladene legges mellom klærne for å holde insekter unna, og de gir indiske sjal en karakteristisk lukt. I Sørøst-Asia blir hele planten betraktet som antiseptisk, stimulerende, antidepressiv, insektfrastøtende og et middel mot giftige slange- og insektstikk. Den gis ved forkjølelse og influensa, hodepine, tarmluft, oppkast, diaré og feber. I Japan og Malaysia bruker man en te av bladene (alene, eller sammen med andre urter) som munnvann mot dårlig åndedrett.

Urten kan påføres utvortes for å skremme bort insekter, for å lindre kløende og betent hud, og for å hjelpe til ved helingen av forbrenninger. I Østen brukes patchouli forebyggende for å unngå spredning av smittsomme sykdommer, dette på bakgrunn av urtens mikrobedrepende og antiseptiske egenskaper. Urten brukes også som motgift ved insekt- og slangebitt.

Eterisk olje av patchouli

Patchouli er en moskusduftende, mild, sensuell olje som har ry for å stimulere kjønnsdriften. Den sederaktige duften er gjennomtrengende, og kan dekke over uønskede lukter, selv om mange mennesker synes at også patchouliduften er påtrengende. Oljen er et utmerket duftfiksativ som gir parfymene friskhet og øker oppfattelsen av de andre duftene.

Patchouli har en kraftig virkning på nervesystemet og virker antidepressivt. Den virker både forankrende (jordende), avstressende og balanserende, og kan brukes til å roe nervene. Oljen virker dempende på matlysten og er derfor fin hvis man vil gå ned i vekt (må kun brukes utvortes!). Andre tilstander hvor det kan være aktuelt å bruke oljen er ved nervøs utmattelse, lette depresjoner, stress, angst og mangel på seksuell interesse. Lukten passer imidlertid ikke alle, og oljen vil bare være gunstig for de som liker lukten. Patchouli har hatt en tradisjonell rolle som afrodisiakum og som et middel mot frigiditet. Virkningen på kjønnsdriften kan komme av den balanserende effekten på indresekresjonen.

Oljens psykiske profil

De som nok har størst glede av patchouli er mennesker som mangler energi og pågangsmot. Disse personene er kanskje litt svake, lett påvirkelige og overfølsomme, og synes det er vanskelig å konsentrere seg om hverdagens krav. Bruker man patchouli vil man få varme og energi som stimulerer en til å styre oppmerksomheten, og føle seg mer "jordet", slik at man ikke ”svever for mye i det blå”. Patchouli er ideell til mentalt aktive og anspente personer som lett føler seg atskilt fra både sanselig glede og kreative uttrykk. Oljen gir kraft til å gå egne, og kanskje utradisjonelle veier.

En desinfiserende olje

Patchouli har mange av de samme egenskapene som myrra (Commiphora myrrha), og kan brukes i dampinhalasjoner når det produseres for mye slim. Den hemmer både bakterier, virus og sopp, og kan kombineres med andre egnede eteriske oljer ved behandlingen av ulike virussykdommer eller infeksjoner, f.eks. neglesopp og fotsopp. Selv om de farmakologiske egenskapene til urten og den eteriske oljen er relativt dårlig studert, kan de observerte antimikrobielle egenskapene forklares gjennom tilstedeværelsen av seskviterpener og stoffet eugenol.

De astringerende og styrkende egenskapene til pachoulioljen gjør den fin mot diaré. Man kan f.eks. kombinere den med geranium (Pelargonium graveolens) og massere den inn på magen. De stimulerende egenskapene kan også bidra til å lindre forstoppelse som kommer av treg peristaltikk og mangel på muskelstyrke. Oljen virker urindrivende, og kan derfor være til hjelp ved cellulitt og ødemer, f.eks. opphovnede ben ved graviditet.

Patchouli i hudpleie

De astringerende og antiseptiske egenskapene til patchouli gjør at oljen egner seg i behandlingen av hudplager, som væskende sår, brennkopper, kviser, utslett, eksem, psoriasis og hodebunnsproblemer som flass. Den kan bidra til at hudcellene fornyer seg, og kan brukes for å bedre arr og strekkmerker. Oljen er velegnet til behandling av aldrende hud, og den kan bidra til å redusere rynker. Den kan videre hjelpe mot fett hår, fet hud og fotsvette. Som hudpleieolje går patchouli spesielt godt sammen med rose.

Annen bruk av patchouli

Eterisk olje av patchouli er viktig som komponent og fiksativ i mange såper og parfymer, inkludert over halvparten av parfymene for menn. Oljen benyttes også for å sette duft på produkter som papirhåndklær, tøyvaskemidler, toalettartikler, kosmetikk, munnsprayer, insektmidler og luftrensere. Oljen brukes også i næringsmiddelindustrien, bl.a. som smaksstoff i alkoholholdige drikker og leskedrikker. Den er god til å maskere uønskede smaker og lukter. Tradisjonelt har patchouli blitt brukt på tepper og vevde stoffer for å gi dem en spesiell duft, og urten har i India vært brukt mot møll på tilsvarende måte som lavendel i Europa. Patchouli er ofte en viktig ingrediens i øst-asiatisk røkelse.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Den eteriske oljen av patchouli regnes som ugiftig, ikke-irriterende og ikke-sensibiliserende (ikke-allergen). Oljen virker beroligende i små mengder, men stimulerende i større mengder. Den kraftige lukten passer ikke for alle personer, og hvis du synes at oljen lukter ubehagelig, bør du ikke bruke den. Lukten av patchouli kan gjøre at man mister matlysten. Vær oppmerksom på at eteriske oljer generelt ikke skal brukes innvortes.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.