|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Patchouliplanten er en tropisk, flerårig og alltidgrønn aromatisk
urt som blir ca. 1 m høy. Planten har håret, firkantet stengel og
blad som sitter parvis oppover stengelen. Bladene er fløyelsaktig
hårete, ovale eller trekantete, og blir opptil 12 cm lange. Hårene
inneholder mikroskopiske sekker med eterisk olje, og ved å gni på
bladet får man en svært sterk lukt på fingrene. De rørformede
blomstene er hvite eller rosa med fiolette tegninger, og sitter i
opptil 14 cm lange aks. Indisk patchouli eller javapatchouli (Pogostemon
heyneanus) er en annen art som også er en kilde for kommersiell
utvinning av eterisk olje. Denne planten skiller seg fra
Pogostemon cablin ved den glatte stammen og ved at den blomstrer
ofte. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Patchouliplanten er
opprinnelig hjemmehørende i India, Burma, Malaysia og Filippinene.
Nå dyrkes planten også mange andre steder med varmt klima, bl.a. på
Sumatra, Seychellene, Reunion, Mauritius, Madagaskar og i Brasil.
Patchouli vokser best i sol eller halvskygge, og må ha næringsrik,
fuktig og veldrenert jord. Plantene skjæres tilbake om våren for å
fremme en buskaktig vekst. Formeres med frø som sås når de er modne,
men planten setter sjelden frø, så det er mer vanlig å formere
plantene med stiklinger seint på våren, eller ved deling av roten om
våren eller høsten. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Patchouli
folium: Bladene av patchouliplanten,
brukes friske eller tørket. Patchoulia aetheroleum: Eterisk
olje av patchouli, som utvinnes ved dampdestillasjon av bladene. I
patchouliplantasjer står plantene i rekker med 90 cm mellomrom.
Innsamling av blad begynner omkring 6 måneder etter plantingen og
fortsetter med 4-6 måneders intervaller. De unge delene av planten
skjæres av, tørkes i solen og sendes til fabrikker for
viderebehandling. Bladene inneholder 1,5-4 % eterisk olje, men i Østen blir
bladene gjæret litt etter at de er samlet, noe som gir mer eterisk
olje. Den tyktflytende og gyllenbrune oljen utvinnes av de tørkede,
fermenterte bladene. Det produseres også en resinoid som
hovedsakelig brukes som fiksativ. Mesteparten av oljen som selges
kommer fra Indonesia (Java og Sumatra), men land som India, Kina og
Malaysia produserer og eksporterer også patchouliolje.
Patchoulioljen har
en fyldig, moskusaktig, orientalsk aroma som etter hvert utvikler
krydrede skogsaktige eller jordaktige søte toner. Duften er en
typisk moteduft, og den anvendes som fiksatur i parfymeblandinger,
for å gi andre dufter en eksotisk note. Oljen fordamper svært
langsomt, slik at duften er vedvarende, og det spesielle med
patchoulioljen er at den blir bedre jo lengre den blir lagret. Som
alle eteriske oljer bør patchouliolje oppbevares mørkt, kjølig og
lufttett.
Bladene av
patchouliplanten kan brukes som te (selv om det skjer sjelden),
eller anvendes utvortes som omslag. Bladene brukes også til røkelse. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Bladenes duft
minner om sandeltre eller moskus. Dens treaktige, kamferlignende
duften kommer fra den eteriske oljen. Mengder og typer av de enkelte
innholdsstoffene i oljen avhenger av dyrkingsstedet, men oljen
består hovedsakelig av benzaldehyd, kanelaldehyd, eugenol,
patchoulol, bulnesen, cadinen, azulen, guajen, patchoulen og
dhelwangin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Urten patchouli, og
den eteriske oljen som utvinnes fra planten, er varmende og med en
gjennomtrengende lukt. Den virker urindrivende, febersenkende,
astringerende, avgiftende, antiseptisk, desinfiserende,
bakteriehemmende, sopphemmende, virushemmende, insektfordrivende,
fordøyelsesfremmende, magestyrkende, brekningshemmende, oppløftende
og antidepressiv. Den har ellers både en styrkende og beroligende
virkning på nervesystemet, i tillegg til at den har ry for å fremme
sensualitet og virke som et afrodisiakum. Oljen fremmer nydannelsen
av hud. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Bladene av
patchouli brukes i Østen innvortes som te ved forkjølelse, hodepine,
feber, kvalme, forstoppelse, tarmgass, oppkast, magesmerter og
diaré. Den eteriske oljen virker utvortes pleiende og legende ved
flere hudproblemer som skadet, fet, trett, sprukken og aldrende hud,
åpne porer, rynker, strekkmerker, ødemer, cellulitt, sår, fuktig
eksem, soppinfeksjoner på huden som fotsopp og neglesopp (gjerne
sammen med myrra og tetre-olje), akner, flass, arr, impetigo
(fellesbetegnelse for en rekke hudsykdommer som er fremkalt av
stafylokokker og streptokokker), virussykdommer, luftbårne
infeksjoner, insekt- og slangebitt. Innen aromaterapi brukes
patchouliolje ellers ved nervøs utmattelse, apati, depresjoner,
stressrelaterte plager, lav libido, impotens og frigiditet. |
|
|
|
PATCHOULI |
Pogostemon
er ei slekt med omkring 70 arter av flerårige urter og halvbusker som er
hjemmehørende i India og Malaysia. Pogostemon cablin og ulike
andre arter blir dyrket i stort omfang i India og Den fjerne Østen for
utvinning av en eterisk olje som kalles patchouli. Oljen var fasjonabel
i Europa på 1860-tallet. Både oljen og røkelse av patchouli gjenvant sin
popularitet i hippietiden på 1960- og 1970-tallet gjennom tilhengere av
fri kjærlighet, bl.a. fordi de kunne skjule lukten av marihuana. Hare
Krishna-bevegelsen kan også ha vært ansvarlig for dette oppsvinget, da
patchouliplanten sies å være bebodd av guden Krishna.
Bruk av bladene til
patchouli
Bladene legges mellom
klærne for å holde insekter unna, og de gir indiske sjal en karakteristisk
lukt. I Sørøst-Asia blir hele planten betraktet som antiseptisk,
stimulerende, antidepressiv, insektfrastøtende og et middel mot giftige
slange- og insektstikk. Den gis ved forkjølelse og influensa, hodepine,
tarmluft, oppkast, diaré og feber. I Japan og Malaysia bruker man en te
av bladene (alene, eller sammen med andre urter) som munnvann mot dårlig
åndedrett.
Urten kan påføres
utvortes for å skremme bort insekter, for å lindre kløende og betent
hud, og for å hjelpe til ved helingen av forbrenninger. I Østen brukes
patchouli forebyggende for å unngå spredning av smittsomme sykdommer,
dette på bakgrunn av urtens mikrobedrepende og antiseptiske egenskaper.
Urten brukes også som motgift ved insekt- og slangebitt.
Eterisk olje av
patchouli
Patchouli er en
moskusduftende, mild, sensuell olje som har ry for å stimulere
kjønnsdriften. Den sederaktige duften er gjennomtrengende, og kan dekke
over uønskede lukter, selv om mange mennesker synes at også
patchouliduften er påtrengende. Oljen er et utmerket duftfiksativ som
gir parfymene friskhet og øker oppfattelsen av de andre duftene.
Patchouli har en
kraftig virkning på nervesystemet og virker antidepressivt. Den virker
både forankrende (jordende), avstressende og balanserende, og kan brukes
til å roe nervene. Oljen virker dempende på matlysten og er derfor fin
hvis man vil gå ned i vekt (må kun brukes utvortes!). Andre tilstander
hvor det kan være aktuelt å bruke oljen er ved nervøs utmattelse, lette
depresjoner, stress, angst og mangel på seksuell interesse. Lukten
passer imidlertid ikke alle, og oljen vil bare være gunstig for de som
liker lukten. Patchouli har hatt en tradisjonell rolle som afrodisiakum
og som et middel mot frigiditet. Virkningen på kjønnsdriften kan komme
av den balanserende effekten på indresekresjonen.
Oljens psykiske
profil
De som nok har størst
glede av patchouli er mennesker som mangler energi og pågangsmot. Disse
personene er kanskje litt svake, lett påvirkelige og overfølsomme, og
synes det er vanskelig å konsentrere seg om hverdagens krav. Bruker man
patchouli vil man få varme og energi som stimulerer en til å styre
oppmerksomheten, og føle seg mer "jordet", slik at man ikke ”svever for
mye i det blå”. Patchouli er ideell til mentalt aktive og anspente
personer som lett føler seg atskilt fra både sanselig glede og kreative
uttrykk. Oljen gir kraft til å gå egne, og kanskje utradisjonelle veier.
En desinfiserende
olje
Patchouli har mange av
de samme egenskapene som myrra (Commiphora myrrha), og kan brukes
i dampinhalasjoner når det produseres for mye slim. Den hemmer både
bakterier, virus og sopp, og kan kombineres med andre egnede eteriske
oljer ved behandlingen av ulike virussykdommer eller infeksjoner, f.eks.
neglesopp og fotsopp. Selv om de farmakologiske egenskapene til urten og
den eteriske oljen er relativt dårlig studert, kan de observerte
antimikrobielle egenskapene forklares gjennom tilstedeværelsen av
seskviterpener og stoffet eugenol.
De astringerende og
styrkende egenskapene til pachoulioljen gjør den fin mot diaré. Man kan
f.eks. kombinere den med geranium
(Pelargonium graveolens)
og massere den inn på
magen. De stimulerende egenskapene kan også bidra til å lindre
forstoppelse som kommer av treg peristaltikk og mangel på muskelstyrke.
Oljen virker urindrivende, og kan derfor være til hjelp ved cellulitt og
ødemer, f.eks. opphovnede ben ved graviditet.
Patchouli i hudpleie
De astringerende og
antiseptiske egenskapene til patchouli gjør at oljen egner seg i
behandlingen av hudplager, som væskende sår, brennkopper, kviser,
utslett, eksem, psoriasis og hodebunnsproblemer som flass. Den kan bidra
til at hudcellene fornyer seg, og kan brukes for å bedre arr og
strekkmerker. Oljen er velegnet til behandling av aldrende hud, og den
kan bidra til å redusere rynker. Den kan videre hjelpe mot fett hår, fet
hud og fotsvette. Som hudpleieolje går patchouli spesielt godt sammen
med rose.
Annen bruk av
patchouli
Eterisk olje av
patchouli er viktig som komponent og fiksativ i mange såper og parfymer,
inkludert over halvparten av parfymene for menn. Oljen benyttes også for
å sette duft på produkter som papirhåndklær, tøyvaskemidler,
toalettartikler, kosmetikk, munnsprayer, insektmidler og luftrensere.
Oljen brukes også i næringsmiddelindustrien, bl.a. som smaksstoff i
alkoholholdige drikker og leskedrikker. Den er god til å maskere
uønskede smaker og lukter. Tradisjonelt har patchouli blitt brukt på
tepper og vevde stoffer for å gi dem en spesiell duft, og urten har i
India vært brukt mot møll på tilsvarende måte som lavendel i Europa.
Patchouli er ofte en viktig ingrediens i øst-asiatisk røkelse. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Den eteriske oljen
av patchouli regnes som ugiftig, ikke-irriterende og
ikke-sensibiliserende (ikke-allergen). Oljen virker beroligende i
små mengder, men stimulerende i større mengder. Den kraftige lukten
passer ikke for alle personer, og hvis du synes at oljen lukter
ubehagelig, bør du ikke bruke den. Lukten av patchouli kan gjøre at
man mister matlysten. Vær oppmerksom på at eteriske oljer generelt
ikke skal brukes innvortes. |
|
|
Flere bilder av
patchouli |
|
KILDER |
Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.
Artaromaförlaget 1998 / 2005. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Curtis, Susan: Aromaterapi. Oslo,
Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998. |
Harding, Jennie:
Aromaterapi. Oslo, Spektrum Forlag 2005. |
Hepburn,
Bernie: Aromaapoteket. Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben
Energica 1994. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Lawless, Julia: The
Illustrated Encyclopedia of Essential Oils. Shaftesbury, Element Books 1995. |
Salvesen, Anna & Finn
Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för
välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
Walters, Clare: Aromaterapi.
En illustrert håndbok.
Köln,
Könemann 2001. |
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide
till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 31.10.2019 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|