Et homeopatisk middel som kalles Senega lages av denne planten. Til det benyttes roten, som graves opp om høsten, tørkes, pulveriseres og trekkes i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

Senega er oppkalt etter Senega-folket i Nord-Amerika, som brukte urten som middel mot bitt av klapperslanger. Det gjenspeiles i det amerikanske navnet på urten, rattlesnake root. De tygde den treaktige roten og påførte den fuktige massen på bittet, men det finnes ingen dokumentasjon på at behandlingen virket. Indianerne lagde også te på roten for å dempe feber og lette hjerteproblemer og astma.

Senegarot ved luftveisplager

Den nåværende bruken av senegarot ble oppdaget omkring 1735 av den skotske legen John Tennent, som observerte at symptomene på slangebitt lignet de man hadde ved plevritt (brysthinnebetennelse) og sene stadier av lungebetennelse. Forsøk med å bruke urten ved åndedrettssykdommer var så vellykket at fra 1740 ble urten dyrket i Europa for dette formålet. Senega og arten kinesisk senega (Polygala tenuifolia) inneholder lignende innholdsstoffer, men brukes forskjellig i europeisk og kinesisk urtemedisin. De viltvoksende norske artene bitterblåfjær (Polygala amarella) og storblåfjær (Polygala vulgaris) brukes på tilsvarende måte som senega.

I nordamerikansk og europeisk urtemedisin brukes senega som et slimløsende middel ved hoste, kronisk bronkitt, astma, krupp og kikhoste. Roten virker stimulerende på bronkienes slimhinner og hjelper til med å få opp slim fra lungene. Virkningsmekanismen er ikke studert i detalj, men det synes som om den betennelseshemmende, hostedempende og slimløsende virkningen skyldes saponinene og metylsalisylat. Urten har en generell evne til å stimulere sekresjonen, noe som også gjelder spytt- og svettesekresjonen. Uttrekk av senegarot kan brukes som gurglevann og munnvask ved behandling av halskatarr. Senegarot er et av de mest brukte og mest populære slimløsende midlene og benyttes i urteteer, halspastiller og ulike hostesafter. Det lages også et homeoptaisk preparat av urten som kalles Senega. På samme måte som urten, brukes homeopatmiddelet primært ved plager knyttet til luftveiene, som hoste, bronkitt og tuberkulose, og da særlig hos eldre.

Anvendelse og dosering

Tinktur (1:5 i 60 % alkohol) inntas i doser på 1-2 ml tre ganger daglig. Avkok lages ved å bruke en kopp vann til ½ teskje tørket rot, og la det småkoke i 5-10 minutter. Av dette drikkes én kopp tre ganger daglig. Commission E anbefaler 1½-3 g rot per dag, 1½-3 ml av flytende ekstrakt, eller 2½ -7½ ml av tinkturen daglig.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen bivirkninger er rapportert ved bruk av anbefalte doser. Inntak av store doser vil kunne irritere slimhinnene i magesekken og forårsake oppkast eller diaré. Urten skal generelt ikke brukes over lang tid. Inntil det foreligger mer forskning som viser at urten er trygg, bør den ikke brukes av gravide og ammende, og heller ikke av barn. Personer med magesår eller sår på tolvfingertarmen bør heller ikke bruke denne urten.

Senega kan øke blødningstiden hvis den brukes sammen med antikoagulerende midler, og den kan minske effekten av antidiabetiske medisiner, derfor må samtidig bruk av senega og slike medisiner unngås. Samtidig bruk av senega med antidepressive midler bør også unngås.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.